lørdag 21. mars 2020

Coronatider!

God morgen, alle sammen 🤗

Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle engasjere meg i debatten omkring pandemien som herjer i verden, men i går kveld kjente jeg at det ble på tide å ta bladet fra munnen.

Jeg reiste fra vår trygge tilværelse på småbruket, hvor vi lever som før og ikke merker så mye til frykten og uvitenheten som råder.

Jeg kom til Mo, der jeg jobber, en levende by hvor det vanligvis er masse folk overalt. Men det var nesten ingen å se, nesten ikke trafikk og veldig få mennesker på butikken. En underlig stemning, så stille.

I helga er jeg på jobb, en jobb jeg aldri forteller noe om her på Villmarkshjerte. Jeg er sykepleier på ei avdeling som gjør seg klar til å ta imot coronapasienter. Hos oss står allerede 8 av 20 rom klare. 16 pasienter må bo på dobbeltrom som egentlig er enkeltrom. Dette er en krisesituasjon som vi aldri har opplevd før. Vi har pleiere i karantene hjemme, men heldigvis stiller alle andre opp. Det er fullstendig lukket avdeling. Ingen besøk, ingen blomster, duker, aviser eller annet som kan bli smittespredningskilder. Renholdet er på ett ekstremt høyt nivå. Vi er likevel godt rustet med oppdaterte kunnskaper, blir kurset på de nye retningslinjene og alle føler seg trygge på at dette klarer vi.

Men jeg blir både trist og frustrert over det norske folk. Selv om det  er få, er det alt for mange som gir fullstendig blaffen i forbud, påbud og anbefalinger. De skjønner ikke alvoret.

Lasse fikk denne meldinga fra kommunen han har hytte i. En hyggelig, men tydelig og bestemt melding. "Vi setter enormt stor pris på hyttefolket vårt, men...

Så leser jeg dette på Facebook og kjente at jeg blir trist. Både for "livredd mamma" og for ordlyden i det som blir skrevet. Hyttefolket er "ubudne gjester".

Enkelte av kommentarene videre var hårreisende. "Ikke velkommen"... En skrev også at han/hun hadde kjørt en tur for å se om det var folk på hyttene. Noe det var. (Jeg glemte å ta bilde av kommentaren og denne tråden er, heldigvis, nå slettet)

To ting; frekkheten i å kjøre rundt å sjekke... og idiotien i å gi blaffen i forbudet mot å dra på hytta. Det er ingen hytter på kysten som trenger å få måkt snø av taket og det er garantert noen i nærheten som kan sjekke at alt er bra med hytta hvis man blir i tvil.

Det er mange som er friske og gjerne stiller opp for de som er i karantene og de som er i risikogruppen og redde. De drar på butikken og handler for dem som trenger det. Butikker leverer på døra. Benytt deg av disse tilbudene. De som gjør dette er flotte mennesker som gjerne stiller opp for ukjente personer. De ønsker å hjelpe.

Mange kan bære smitte uten å være klar over det. De kan smitte noen som kan dø av det. "Jeg er ikke syk, jeg har ikke coronavirus!" Men er du sikker? Personen du klemte i går eller håndhilste på i dag, kunne vedkommende ha vært i kontakt med noen andre? Kunne viruset kommet på deg, du som er en av dem som ikke blir syk, men bare sprer det videre? Tenk over hvordan det vil føles å senere få vite at nettopp du var årsaken til at noen døde.

Kjære alle sammen, vær så snill; ikke forlat distriktet du bor i, ikke dra på hytta i de små kommunene som ikke har helsepersonell nok til å ta hånd om dere, ikke dra på besøk til hverandre, ikke reis unødvendig, ikke vær i nærkontakt med andre enn dem du lever sammen med, ikke undervurder situasjonen, og for guds skyld; ikke tål så indelig vel det som ikke rammer deg selv.

Kos dere hjemme, dra på tur i folketomme områder og legg planer for reiser og hytteturer når dette er over. Gled dere over livet og ta vare på hverandre.

Vi i helsevesenet skal fortsette å forberede oss på å ta hånd om dem som blir rammet. Folk som blir rammet fordi noen andre gir blaffen.

Ha en superfin dag og en oppfordring fra meg;
Hvis du kan; hjelp noen som trenger hjelp til å handle mat, medisiner eller har lyst på en flaske vin til lørdagskvelden. Vis nestekjærlighet ❤

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!