onsdag 1. april 2020

Vi bygger benk ute i "hagen"!

En av dagene det var nydelig vintervær holdt vi på med veden som lå rundt huset. Stubbene fra to av de enorme grantrærne stod igjen, så hvorfor ikke lage en benk der?

I fjor høst saga Lasse til 8 tykke fjøler av ei av disse granene. To av dem har jeg allerede brukt til å lage benk ett annet sted, men de seks siste skulle vi bruke her.

Vi rydda vekk, dvs saga opp, alle vedstrengene som lå ved stubbene. Så gikk vi i gang.

Etter en times tid med saging og skruing hadde vi en prima hagebenk. Selv om det ennå er mye ved, nedsaga gran og generelt rot rundt huset, så begynner det å ta form og bli litt mer ryddig rundt huset.

Ha en super 1. april folkens!

søndag 29. mars 2020

Test av Osprey Archeon 30!

I begynnelsen av mars mottok jeg en av de helt nye sekkene fra Osprey. De har laget en serie sekker av resirkulerte materialer. Det synes jeg er helt fantastisk, spesielt siden jeg er veldig opptatt av gjenbruk.

Osprey Archeon er litt tyngre enn de andre sekkene Osprey har i samme størrelse. Stoffet er tykkere, glidelåsene grovere og hektene er av metall i stedet for plast. Dette med hekter av metall er faktisk veldig lurt, for de fryser ikke fast i kulden.

Sekken leveres med ett regntrekk, noe som er helt nødvendig når det regner. Regntrekket duger så absolutt, noe vi erfarte på siste båltur i plaskregnet.

Den har veldig gode utvendige sidelommer. Dyp nok til at ting ikke faller ut og fleksibel nok til å holde f.eks 2 drikkeflasker i hver side. Min sekk var søkklasta siste gangen jeg og hårballene var på tur i lavvoen. Det var masse greier som skulle være med ned dit. Men jeg merka ikke så mye til lasten, for sekken er veldig god å bære.

Denne sekken har justeringsmulighet i ryggen, så den kan tilpasses akkurat din rygg. Det er ikke vanlig på slike små sekker, men var veldig kjekt. Justeringen var enkel og sekken er en drøm å bruke på småturer.

Jeg må nevne at den har aqua-system, så for de som må bære med seg vann til fjells, er sekken laget for det også. Nå er ikke mangel på vann noe vi sliter med her i nord, men muligheten er nå der.

Og til slutt må jeg si noe om det jeg virkelig setter pris på med denne sekken, i tillegg til at den er av resirkulert stoff selvsagt, som er at den kan åpnes langs hele framsiden. Innholdet i sekken blir da tilgjengelig uten at jeg må grave ut alt for å få tak i det som er nederst.

I går var det Earth Hour, men i år ble ikke denne timen markert i like stor grad som tidligere. Ikke så rart, nå som de fleste er redde for å bli smittet av Covid-19, er ikke en time i mørket så veldig fristende.

Vi trenger farger og andre ting for å sette fokus på jorden. Resirkulering og gjenbruk kan vi alle sammen ha i fokus hele året. Så vil du ha en ny dagstursekk i år, en som er miljøvennlig, har de aller beste utvendige lommene, har det suverene glidelåset som gir god tilgang til alt du har med deg på tur, Ja! Da er det ingen tvil; Osprey Archeron er den sekken du bør velge.

Både Osprey Acheon og Arcane er sekker av resirkulert materiale. De finnes i mange forskjellige størrelser og til mange forskjellige bruksområder. Til og med pc-veske! Klikk på denne linken; Osprey Europe, og la deg friste av de gode tilbudene.

Ha en superfin dag alle sammen :)

torsdag 26. mars 2020

Potetlomper!

Vanlige trill runde potetlomper er noe herk. De må rulles 2 ganger rundt pølsa for å holde seg på plass. Dette måtte det da finnes en annen løsning på?

Unge lovende Olsen ble satt på prosjektet og laga en lompeutstikker som var oval, tilpassa vanlige grillpølser. Vi kokte poteter og gikk i gang.

Vi brukte ei oppskrift med poteter, salt, mel, sirup og rømme. Jeg kjevla ut deigen, trykte ut lomper og Lasse stekte. Utstikkeren fungerte utmerket.

Han laga den av noe patentbånd-lignende greier, laga håndtak og det hele.

Det ble massevis av lomper på ei lita kveldsstund. Disse ble frosset ned i pakkninger av 6, noe som pleier være det som går med for oss når vi drar på pølsebåltur. Noe vi gjorde på tirsdag kveld.

Nå er det ennå såpass med lys om kvelden, bildet er tatt ved 18-tiden, at det var så lyst som det kan bli inni granskogen. Siden det regna laga vi oss en gapahuk med ei presenning. Vi satt tørt og godt under den og det ble god fyr i bålet.

Halv åtte var det blitt rimelig mørkt, vi kosa oss med hvitvin og pølser. Det er lenge siden Lasse har vært med på bålbrenning i skogen, så det var veldig koselig. Ja, nå var han med på lavvotur for ei ukes tid siden, men da var det fyr i ovnen og ikke bål.

Om lompene med den ovale formen fungerte? Jo, selvsagt gjorde de det! Knallgode var de også. Vi var i kjellerbutikken vår og henta sylta rødløk og sylta agurk, nydelig tilbehør til pølser. Det blir nok laget mange flere slike lomper, for nå nærmer vi oss den delen av året hvor ingen vil gå inn for å lage middag og vi ender med pølsebål mange dager i uka...

Selv om det er coronatider og folk skal holde avstand til hverandre, så går det helt fint å dra på tur til steder hvor det ikke er andre mennesker. Spesielt her i våre trakter, hvor det er langt mellom husene. Vi trenger frisk luft alle sammen. Selv om påskehytteturen må utgå i år (noe som gjelder oss også), så er det fullt mulig å kose seg i skogen likevel!

Hvis du ikke er i karantene eller isolat, dra på tur om du har mulighet. Bare husk å dra til ett folketomt sted. Hvis du lager bål; slukk det godt før du forlater.

Fortsett å ta vare på hverandre og hjelp noen som trenger dagligvarer eller medisiner :)

lørdag 21. mars 2020

Coronatider!

God morgen, alle sammen 🤗

Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle engasjere meg i debatten omkring pandemien som herjer i verden, men i går kveld kjente jeg at det ble på tide å ta bladet fra munnen.

Jeg reiste fra vår trygge tilværelse på småbruket, hvor vi lever som før og ikke merker så mye til frykten og uvitenheten som råder.

Jeg kom til Mo, der jeg jobber, en levende by hvor det vanligvis er masse folk overalt. Men det var nesten ingen å se, nesten ikke trafikk og veldig få mennesker på butikken. En underlig stemning, så stille.

I helga er jeg på jobb, en jobb jeg aldri forteller noe om her på Villmarkshjerte. Jeg er sykepleier på ei avdeling som gjør seg klar til å ta imot coronapasienter. Hos oss står allerede 8 av 20 rom klare. 16 pasienter må bo på dobbeltrom som egentlig er enkeltrom. Dette er en krisesituasjon som vi aldri har opplevd før. Vi har pleiere i karantene hjemme, men heldigvis stiller alle andre opp. Det er fullstendig lukket avdeling. Ingen besøk, ingen blomster, duker, aviser eller annet som kan bli smittespredningskilder. Renholdet er på ett ekstremt høyt nivå. Vi er likevel godt rustet med oppdaterte kunnskaper, blir kurset på de nye retningslinjene og alle føler seg trygge på at dette klarer vi.

Men jeg blir både trist og frustrert over det norske folk. Selv om det  er få, er det alt for mange som gir fullstendig blaffen i forbud, påbud og anbefalinger. De skjønner ikke alvoret.

Lasse fikk denne meldinga fra kommunen han har hytte i. En hyggelig, men tydelig og bestemt melding. "Vi setter enormt stor pris på hyttefolket vårt, men...

Så leser jeg dette på Facebook og kjente at jeg blir trist. Både for "livredd mamma" og for ordlyden i det som blir skrevet. Hyttefolket er "ubudne gjester".

Enkelte av kommentarene videre var hårreisende. "Ikke velkommen"... En skrev også at han/hun hadde kjørt en tur for å se om det var folk på hyttene. Noe det var. (Jeg glemte å ta bilde av kommentaren og denne tråden er, heldigvis, nå slettet)

To ting; frekkheten i å kjøre rundt å sjekke... og idiotien i å gi blaffen i forbudet mot å dra på hytta. Det er ingen hytter på kysten som trenger å få måkt snø av taket og det er garantert noen i nærheten som kan sjekke at alt er bra med hytta hvis man blir i tvil.

Det er mange som er friske og gjerne stiller opp for de som er i karantene og de som er i risikogruppen og redde. De drar på butikken og handler for dem som trenger det. Butikker leverer på døra. Benytt deg av disse tilbudene. De som gjør dette er flotte mennesker som gjerne stiller opp for ukjente personer. De ønsker å hjelpe.

Mange kan bære smitte uten å være klar over det. De kan smitte noen som kan dø av det. "Jeg er ikke syk, jeg har ikke coronavirus!" Men er du sikker? Personen du klemte i går eller håndhilste på i dag, kunne vedkommende ha vært i kontakt med noen andre? Kunne viruset kommet på deg, du som er en av dem som ikke blir syk, men bare sprer det videre? Tenk over hvordan det vil føles å senere få vite at nettopp du var årsaken til at noen døde.

Kjære alle sammen, vær så snill; ikke forlat distriktet du bor i, ikke dra på hytta i de små kommunene som ikke har helsepersonell nok til å ta hånd om dere, ikke dra på besøk til hverandre, ikke reis unødvendig, ikke vær i nærkontakt med andre enn dem du lever sammen med, ikke undervurder situasjonen, og for guds skyld; ikke tål så indelig vel det som ikke rammer deg selv.

Kos dere hjemme, dra på tur i folketomme områder og legg planer for reiser og hytteturer når dette er over. Gled dere over livet og ta vare på hverandre.

Vi i helsevesenet skal fortsette å forberede oss på å ta hånd om dem som blir rammet. Folk som blir rammet fordi noen andre gir blaffen.

Ha en superfin dag og en oppfordring fra meg;
Hvis du kan; hjelp noen som trenger hjelp til å handle mat, medisiner eller har lyst på en flaske vin til lørdagskvelden. Vis nestekjærlighet ❤

torsdag 19. mars 2020

Hjemmelaga "lammeskinke"!

Vi har slakta de siste lammene og brukt kjøttet til å lage mange kg spekepølse. Siden elgspekepølsene ble kjempegode, laga vi både lammespekepølse og morrspekepølse. Nå henger de til modning og vi er veldig spent på resultatet.

Så var det alle lammelårene. Når vi slakta i høst laga vi fenalår av de fleste, så da bestemte vi oss for å prøve noe annet denne gangen. Hvorfor ikke lage "lammeskinke"?

Lårene ble delvis beinet ut, så ble hver av dem krydret med forskjellig krydder og litt gelatinpulver. Så ble de sydd sammen på samme måte som når man lager lammerull og lagt 3 døgn i grovsalt før de ble hengt opp til modning.

En ble krydret med "Salmorejo Canario", ett krydder vi kjøpte på kanariholmen.
En ble krydret med vårt eget "Solbakken krydder" og litt salt.
En ble krydret med "Mis Recetas Sanzonador Italia", som vi også kjøpte på kanariholmen.
En ble krydret med "Amerikansk" krydder og honning fra Lofoten.
En ble krydret med helt vanlig tacokrydder.
En ble krydret med "Milo Curry Powder", kjøpt på kanariholmen.

Nå skal de henge og modne noen måneder. Jeg er veldig spent på om dette blir like bra pålegg som fenalår og elgspekepølsa ble. I tillegg er jeg spent på om krydringa ble bra. Det blir litt  prøving og feiling, men nå har det heldigvis ikke vært så mye feiling frem til nå.

Det er utrolig gøy å være så godt selvberga som vi er. Vi lærer masse om å lage maten selv, fra slakting og sanking til ferdig produkt. I tillegg er det flott å lære at gamle lagringsmetoder fungerer godt.

Jeg ønsker dere en flott dag videre :)

lørdag 14. mars 2020

Vi har vært på mange fine turer de siste dagene!

Det veksler veldig mellom vår og vinter hos oss for tiden. Det går bare noen timer mellom masse snø og grønne åkre.

For ett par dager siden gikk vi flere km med strandlinje nord på Dønna.

Etter uværet øynet jeg håp om å finne fin rakved og andre spennende ting i fjæra. Det ble en fin tur, selv om fangsten ikke ble den helt store.

I går hadde vi planlagt å gå tur langs foten av Dønnamannen, fra Breivika til Hagen, men når vi kom dit slo uværet til. Kraftig vind og snø som kom sidelengs. Det ble en kort tur langs fjæra. Kaffe og kjeks ble spist i bilen på vei hjem.

Vi stoppa for å logge en cache i skogen siden vi var like ved. En festlig sak som krevde litt hjernetrim før vi fikk åpna den og signert loggen.

Sola som har vært lovet er uteblitt og i morres våkna vi til masse snø. Masse søkk våt snø.

Nå sitter vi ikke bare inne, men vi må inn til tørk innimellom.

I disse corona-tider er det godt å bo langt borte fra hysteriet i byen. Vi har både dopapir, fulle frysere og evne til å bake brød selv.

Min yngste sønn sitter på Mo i hjemmekarantene etter en ferie i Berlin. Han er ikke syk, men forholder seg til karantenen. På jobb i helsevesenet kan han i alle fall ikke være.

I Oslo har min elste sønn hjemmekontor og samboeren må holde seg hjemme fra universitetet. Det blir kjedelig for dem fom er vant til å være aktive hele tiden, men det virker som de har det bra likevel.

Jeg ønsker dere alle en superfin dag og håper alle holder seg friske :)

lørdag 7. mars 2020

Det ble vår, men så ble det vinter igjen!

Det har vært rolige dager på Solbakken. Vi har gått tur flere ganger hver dag og har veldig lyst til ei natt i lavvoen, men uværet har foreløpig satt en stopper for det.

Da er det bare å pusle litt inne. Jeg har fremdeles mye å lære om regnskap, ting har endret seg siden jeg lærte det for nesten 30 år siden. Da fantes ikke internett og nå er det så mange nye regler. Siden Solbakken Småbruk ANS har fått en fast ansatt, har jeg måtte lære å føre lønn og rapportere til Skatteetaten. Vi har heldigvis en tålmodig ansatt.

Nå er det ikke så ille å sitte ved det lille hjemmekontoret mitt, utsikten er nydelig og to ganger i minuttet er det pause for å kaste ball til Buffy.

I stormen var jeg ute og saget noen biter av ei seljegrein, for å lage fotoramme til bryllupsbildet. Igjen fant jeg idéen på Pinterest og det var slett ikke så komplisert å få til. Spesielt, eller hva?

Jeg har også fått sådd en del av årets frø. Tomater, agurker, purre og lilla brokkoli er sådd. I løpet av helga håper jeg å få sådd rødkål og kålrot. Men nå i dag er været så fint at jeg vi kommer til å være ute hele dagen.

Sist helg var jeg på Mo, før jeg dro var det vår. Snøklokkene stakk opp og det var 7 grader i lufta. Til og med trærne våkner til liv.

Vi gikk tur langs fjæra og storkosa oss. Ikke bare påskestemning, men skikkelig vårstemning.

Så kom jeg hjem til vinter. Ikke at det er så mye snø, men uvær og hvitt på bakken. Ett par minusgrader og mye vind gjorde at det var iskaldt å være ute.
I går ble det bedre, fremdeles overskya, men solgløtt innimellom og ett par plussgrader.

Osprey Archeon 30
Da pakket jeg sekken og vi dro på tur i skogen. Der var vi lenge, hårballene løp og leta etter mus. Jeg satt med kaffen, ei bok og flott utsikt.

Når det begynte å snø pakket vi sammen og gikk hjem. Det var slitne hårballer som krøllet seg sammen i sofaen, mens jeg vasket noe av fjorårets ull. Nei, kjede meg gjør jeg ikke, for det er alltid noe å pusle med.

Jeg ønsker dere ei super helg!

mandag 24. februar 2020

Jeg trengte ett skrivebord!

Jeg trengte altså ett skrivebord. Ett sted hvor jeg kunne ha pc, skrivesaker, notatblokk, permer og skriveren. Til nå har kjøkkenbordet fungert som "kontor", noe som har vært bare rot.

Vi har massevis av paller, i hovedsak har jeg brukt dem til å lage gjerde, men hvorfor ikke bruke en til å lage skrivebord?

Jeg søkte på Instagram og fant flere varianter av palleskrivebord. Det ene så ut som ett som var greit å lage, så hvorfor ikke prøve?

I dag var det sol og ganske så fint å holde på med ett prosjekt ute.

I garasjen fant jeg en tørr palle, saget vekk halvparten og brukte det som ble saga bort til å lage bordplate. En våtere palle, ute i gjørma, ga meg føtter og hylle under.



Det var slett ikke så komplisert. Det var jo bare litt måling, tenking, saging og skruing.

Etter pussing, vasking og to strøk maling, hadde jeg laget meg ett prima lite kontor. Jeg er veldig fornøyd. Jeg kan se på utsikten ut av vinduene og har god plass til diverse nødvendigheter.

PS! Nei, vi har ikke det grusomme gulbelegget på kjøkkenet. Det er bare male-søle-underlag.

Det er sånne prosjekter som dette som er gøy å holde på med. Utløp for kreativitet og byggetrang.

Ser dere det flotte pleddet mitt, som henger over stolen? Det har jeg strikket i egenkomponert keltisk mønster, av egenprodusert garn fra gammelnorsk spælsau som tusler rundt på Alstenøya.

Neste prosjekt? Ja, det var det da.... hmmmm....

Ha en super uke videre :)

Jeg laga ett badekarbord!

I uværet har jeg vært lite ute. Det er bare blitt små turer for å sjekke dyrene og gå tur med hårballene.

Siden vi ikke har tv, kan jeg bruke tiden til å være kreativ.

Badet vårt ser ikke helt moderne ut ut, det er orginalt 1960. Likevel er det ikke så ille at vi har prioritert å gjøre noe med det.

Men siden bare tak, lister, maling av skapdører, vaskemaskin, benk, hyller, avløp, taklys og selvfølgelig strøm, er det eneste som mangler på vaskerommet, ja, så fant jeg ut at badet kunne få en bitteliten ansiktsløftning.

På, jeg tror det var pinterest, fant jeg bildet til høyre. En sånn kan jeg lage, tenkte jeg, og gikk ut for å finne noen plankerester.

Etter litt måling, saging og 20 skruer, hadde jeg ett prima badekarbord. Materialen var skitten og våt, siden jeg fant dem på bakken ute i gjørma. Så den måtte vaskes og tørkes før den kunne få ett strøk med beis. Bordet har kanter på siden, så det kan ikke gli og falle utenfor eller oppi badekaret. Men det kan flyttes frem og tilbake etter behov.

Jeg er strålende fornøyd. Nå kan jeg ligge i badekaret og ha ett sted å legge lesestoff og andre ting som ikke bør bli våte.

Flere slike små prosjekter til badet er under planlegging. Men det er kanskje lurt å få gulv, vegger, tak, vinduskårmer, listeverk, taklys, baderomsinnredning, avløp og selvfølgelig strøm dit først. Og før jeg går i gang med det, skal vaskerommet gjøres helt ferdig.

Det er godt huset begynner å bli ferdig, det er bare badet og vaskerommet igjen. Etterpå kan vi kose oss med å bare gjøre andre ting. Kanskje til og med få rydda opp på eiendommen og drs mye mer på lange turer.

Håper dere har hatt ei fin helg i uværet!

tirsdag 18. februar 2020

Vi har hatt en flott tur til Gran Canaria!

De 8 dagene på Gran Canaria har gått så alt for fort. Det har vært godt med sol og varme, rett og slett skikkelig energipåfyll.

Vi har ikke kjørt så mye rundt som vi gjorde på forrige tur. Men en tur til øyas høyeste punkt, Pico de Las Nieves, ble det.

Vi dro også på en markedsdag i Vecindario, der var det bare lokalbefolkningen som handlet.
Det var enormt mye folk. Jeg hadde håpet å få kjøpt noe krydder, men det var det lite av, så jeg fikk nøye meg med ett glass lokalprodusert honning. Ett glass som sørgelig nok ble knust i kofferten på vei hjem. Klær, grønnsaker, frukt, bakevarer, kjøtt og alskens håndtverks varer ble solgt fra bodene.

På en av vandringene våre i Puerto Rico fikk jeg tatt bilde av ei lita firfirsle, før jeg måtte stoppe Lasse fra å stappe fingeren borti den. De biter seg skikkelig fast hvis de får sjansen.

Nest siste dagen var vi på Amadores stranda hele dagen. Vi har ikke slitt ut noen solsenger før, men denne dagen var vi strandløver hele dagen. Vi bada i havet flere ganger og lå til grilling i sola. Neste gang vi er i sydenland vil jeg ha en diger vannmelon-flytemadrass, det så gøy ut! Joda, jeg er litt mer enn middels barnslig ;)

Det ble litt geocaching på turen, men siden varmen var så intens ble det ikke noen lange fjellvandringer denne gangen, så vi endte opp med rundt 50 funn. På bildet ser dere 3 av de litt festlige cachene og det med GPS'en er funn av en mystery som var veldig vanskelig både å løse og finne. Den stoppa vi innom på vei til flyplassen, siden den er plassert i en park på østsiden av øya.

Hjemreisen gikk greit. Vi reiste med Norwegian, ett fly som til min store fornøyelse var lappa sammen med gaffatape inne i kabinen. Jepp! Du leste riktig. Ett av lyspanelene i taket var løsna - og det var brukt gaffatape til å holde det på plass. Siden vi landa ved 23:30 tiden på Gardermoen, ble det hotell der før SAS og Widerø frakta oss vel hjem til Helgeland.

Vi gleder oss allerede til neste tur, når nå enn det måtte bli.

mandag 17. februar 2020

Rundtur rundt Gran Canaria!

I Arucas er det en fabrikk som produserer veldig god rom. Så vi måtte dit for å bunkre noen liter av de forskjellige typene. Man vet jo aldri når man får sjansen igjen og disse drikkevarene får vi ikke tak i hjemme i Norge.

Derfor bestemte vi oss for å kjøre en tur rundt øya. Første stopp ble i Puerto de la Aldera, ett lite sted hvor jeg aldri har vært før. Der fikk vi logget turens flotteste geocache.

Dette var ett stille og rolig sted med en liten havn og spektakulær utsikt.

Vi fikk ikke helt forståelsen av hva som var årsaken til at det var en stor turistinformasjon der, siden det nesten ikke er bebyggelse og vi ikke møtte så mange turister. En katt passa nøye på havneområdet, så ingen gikk dit med hund eller forsøpla.

Vi hørte rykter om at det gikk ann å kjøre den gamle kystveien selv om den nye veien er åpnet. Det stemte ikke, den gamle veien er stengt, så det ble tur gjennom tunnelen. Neste stopp tok vi i Puerto de las Nieves. Jeg ønsker meg definitivt ei hytte med sånn pynt i mønet som på bildet nederst til høyre. Hulene stoppet vi innom litt øst for Agaete. Flotte huler, men de var stappfulle av søppel alle sammen.

Så la vi veien innom romfabrikken, Aruchas, i Arucas, før vi prøvde å treffe motorveien for å kjøre i retur til Puerto Rico. Jeg bomma selvsagt på ei avkjøring og havna midt inne i Las Palmas. Skrekk og gru. Trafikken der er grusom, med 4 felts motorvei i begge rettninger. Heldigvis kom vi levende fra det og kom i fin flyt i 140 km/t på GC-1 på tilbaketuren.

Vi avslutta dagen med hjemmelaga middag på verandaen i solnedgangen. Hvorfor gå ut for å spise når man kan spise i fred og ro med flott utsikt?

Det ble nok en flott dag i varmen.

lørdag 15. februar 2020

Valentines day!

Som jeg nevnte til slutt i forrige innlegg var jeg veldig spent på hva unge lovende Olsen hadde planlagt på Valentines day... det kommer jeg tilbake til.

Dagen startet med at vi bestemte oss for å ta turistbalja fra Puerto Rico til Puerto de Mogan. Vi pakka sekken og tusla ned i havna. Været var overskya, men innen vi ankom Puerto de Mogan skinte sola.

Fredag er det marked der, så det var enormt mye folk. Vi fikk etter hvert kapret ett bord på en restaurant så vi fikk spist lunsj før vi la ut på tur.

Jeg har vært utaldige ganger i Puerto de Mogan, men viste ikke at det var en arkeologisk utgravning der. Det fant jeg ut ved en tilfeldighet dagen før vi dro. Vi tusla opp dit, stedet kalles Cañada de Los Gatos og viser en liten bosettning. Utrolig hvor likt det er som folk bodde i Norge for 1000 år siden.

Etterpå tusla vi litt i gatene, fant noen geocacher og drakk Sangria på restauraten ved fyret. Vi ante ikke når siste båten gikk i retur, men heldigvis kom vi til den en halvtime før den skulle gå.

Vel tilbake i leiligheta ordna Lasse til mat på verandaen. Solnedgangen var nydelig og han hadde gjort det skikkelig romantisk med levende lys, ost, kjeks, vin og masse tilbehør. Det ble en veldig fin avsluttning på en flott dag i varmen.

fredag 14. februar 2020

Vielse på Rådhuset lørdag 8. februar!

La meg starte sånn høvelig med begynnelsen. Det blir ett litt langt innlegg, for det har vært en heller krisefyllt / festlig prosess frem til vielsen.

I november begynte planleggingen. Vi bestemte først og fremst at det skulle være hemmelig så lenge som mulig for å slippe noe oppstyr. Hvem av de 7 planlagte gjestene kunne holde på en hemmelighet i 3 måneder? Lasse tok sjansen på søstra og jeg på min yngste sønn. Så ble papirene ordnet. Vi skulle reise til sydenland, så vi kunne like greit reise fra Oslo, siden alle gjestene bortsett fra min yngste sønn bor der. Flybilletter ble ordnet.

Så skjedde ikke noe mer før i desember, da bestillte vi restaurant for middagen og ringer med innskripsjonen: "Siv Anita og Lasse 08.02.2020" Januar kom og vi burde finne antrekk. 6/1 prøvde Lasse gammeldressen, han måtte utvilsomt ha ny. Jeg bestillte heldigvis 2 kjoler, som kom frem 31/1, heldigvis, fordi det var ei uke igjen og den ene var grusom. Ei uke før hadde vi ingen blomster, så søstra til Lasse ordna det. 2 dager før fikk jeg en kompis til å kjøpe ett armbånd og smykke, det jeg hadde duget ikke.

Reisedagen kom, tåke og tvilsomt flyvær. Ved flybytte i Bodø kom det melding fra min yngste sønn. Hans fly kom ikke ned på Mo på grunn av tåka. Krise. Vi var halvveis til Oslo før neste melding kom. De ble frakta til Mosjøen og det var håp om at de fikk ett fly i lufta derfra kl 18.

Vi spiste lunsj på hotellet i Oslo, hvor vi trodde vi hadde bestillt bryllupsmiddagen. Feil sted, vi hadde tydeligvis bestillt på ett sted med nesten likt navn. Så vi måtte finne dette stedet, der var det heldigvis supert. 23 timer igjen til vielsen.

Kl 16 var vi hos søstra til Lasse, det var på tide at gjestene fikk vite om begivenheten og at vi fikk se blomster og tilbehøret til Lasse sin dress. Så videre til min elste sønn og svigerdatter, de ble informert kl 18. 21 timer igjen til vielsen.

Min yngste sønn landa omsider på Gardermoen kl 21, bare 9 timer forsinket. 18 timer igjen til vielsen.

Lasse dro til en kompis hvor de hadde en liten fest, Lasse sitt utdrikkningslag, hvor ingen av de 3 andre viste at de deltok på ett utdrikkningslag.

Så gikk det greit. Dagen kom og vi fikk pynta oss og dro ned til sentrum, parkerte ved Slottet og gikk til Oslo Rådhus. Mine 3 var på plass der, men hvor var jentene til Lasse? De var ved tinghuset. Help!!! 30 minutter igjen til vielsen.

Så ble vi viet i en sermiomi som tok 6 minutter og 30 sekunder, men likevel var veldig fin.

Så dro vi innom en bar før vi la kursen mot Holmenkollen Resturant. Det ble vi veldig godt mottat. Champanje ved peisen, så en 3 retters middag, som var helt utrolig god.

Blide og hyggelige servitører. Det ble en liten fest av dette, så brøt vi opp, ungdommen dro på byen og vi i retur til hotellet.

Det ble en knallfin dag og kveld, etter ett døgn med "kriser".

Vi hadde bestemt oss for å ta bilder under mandeltrærne som skulle vært i full blomst nå, men de var avblomstret og blitt grønne. Så bildene ble tatt i den nydelige Barranco de Las Vagas. Vi dro med oss dress, kjole og tilbehør og la i vei gjennom dalen, strippa og kledde oss om blandt turistene. Så spurte vi rett og slett ei av de andre turistene som var der, ei tysk jente, om hun ville fotografere. Hun tok bilder som en proff og fortalte etterpå at hun var hobbyfotograf. Vi ble selvsagt også fotografert av de andre turistene.



Min kjære kompis klarte å fotoshoppe hele bryllupsfølget inn i ett bilde fra Gran Canarias høyeste punkt, Pico de Las Nieves. Det bildet synes vi er fantastisk flott. (Det første bildet i innlegget). Det ble litt krise med bildene, for ingen tenkte på å ta skikkelige bilder i løpet av bryllupsdagen.

Nå nyter vi varmen og jeg er spent på hva unge lovende Olsen har planlagt på Valentines day ;)

Få varsel ved kommentaroppdateringer!