torsdag 31. desember 2020

2021 slår snart opp døren!


Jeg fikk ikke tid til å skrive noe julebrev i år. Tiden løper bare fra meg, men her kommer ett nyttårsbrev. En liten oppsummering av 2020 og litt om planene for 2021.

Januar og februar: Vinterkulde, men lite snø. Vi holdt på med annekset og gjorde oss klar til sydentur. 

Så var det tid for sydentur, men først årets høydepunkt; Vi giftet oss på Oslo Rådhus lørdag 8. februar. 

Etter ei kjempefin feiring sammen med mine sønner, svigerdatter, Lasse sin søster og hennes tre døtre.

Så var det endelig ei uke med sol og varme.



Mars og april: Mens naturen ikke klarte å bestemme seg for om det var vinter eller vår slo pandemien oss. Verden ble snudd på hodet og mens folk i ti-tusen-vis døde rundt om i verden, mange mistet jobben og var redde, ja, så sutret nordmenn over at vi ikke fikk være på hytta i påsken. 

Som alle andre hadde vi hjemmepåske, men siden vi begge har samfunnskritiske jobber, ble vi ikke rammet like hardt som mange andre. Vi dro på turer i snøfritt landskap og i hvitt landskap.

Siden vi unngikk å reise med kollektivtransport annet enn når vi skulle på jobb, så dro vi på turer på Herøy og Dønna.


Mai: Snøen var borte og vi dro på telttur på Helgelandskysten. Vi hadde flotte dager og gikk mange km med strandlinje på jakt etter "skatter". Man skal ikke så langt hjemmefra for å være på tur i fantastiske omgivelser når man er så heldig å bo på Helgeland.

Juni og juli: Etter saueklipping, lamming, setting av poteter, såing av grønnsaker og salg av vårens produksjon av hønekyllinger, så dro vi på årets "Road Trip". 

Denne gangen dro vi sørover. Dønna - Snåsa - Steinkjer - Stiklestad - Dovrefjell - Skjåk - Geiranger - Molde - Atlanterhavsveien - Kristiansund - Kyrksæterøra - Orkanger - Bogn - Namskogan - Mosjøen - Store Svenningvatn - Dønna.

Siden Lasse måtte gå med krykker ble det til at jeg og hårballene dro på fjellturer alene, blant annet i Dovrefjell og i Skjåk. 


August og September: Vi dro på fisketurer rett utenfor stuedøra. Dermed skaffet vi oss torsk, makrell og sei til noen middager fremover. 

Skogen var full av sopp, så i løpet av noen få turer hadde jeg plukket sopp så det skal holde til neste høst. Kantarell, traktkantarell, steinsopp, piggsopp, rød og brunskrubb. De var overalt i skogen.

I tillegg plukket jeg litt blåbær og bringebær, men multene ble "plukket" på Rema 1000 i år....


Midt i august bestemte vi oss for å kjøpe Fredheim. Ei lita hytte på Mo. Den ble raskt ei lita leilighet som jeg kunne bo i når jeg er på jobb. Siden vi overtok har vi ikke gjort så mye med den, men de siste dagene har jeg flytta kjøkkenet slik at det gamle kjøkkenet kan bli bad.


Oktober: Vi dro på lavvotur til Forvik og Esøya. Det ble noen fine dager med geocaching og masse flott natur. Man kan vel ikke ha det bedre?

November: Pandemien økte igjen i omfang. Smittetrykket ble større og større. I helsevesenet er vi på jobb med munnbind, noe som er helt forferdelig, men helt nødvendig. Jeg har valgt å jobbe en del mer enn vanlig årets to siste måneder. Mangelen på helsepersonell er stort og det utdannes alt for få til å dekke behovet.

Desember og julefeiring: Julen feiret vi sammen med mine to sønner, svigerdatter og foreldrene mine. Vi har vært på mange fine turer i desember. Ingen med telt, bare korte dagsturer. I løpet av desember har jeg besøkt 2 av turmålene til "Fjelltrimmen Dønna 2021" og 6 av turmålene i Ranatrasken 2021.

Ranatraskensesongen 2020 endte med 10 klipp, dvs. 10 flotte turer. I 2021 håper jeg å rekke over alle 34, samt de 10 Fjelltrimmen turene.


Planene for det nye året?

Jo, vi hadde håpet på den årlige vintersydenturen, men den utgår på grunn av pandemien. Det ser også ille ut for reisen til GIGA-eventet i Praha i mai. Den har jeg gleda meg så enormt til, men.... Så da antar jeg at det blir Norgesferie i år også. Det er ikke så dumt, for vi har ett flott land å feriere i. Lofoten frister selvsagt.

Driften av Solbakken Småbruk er i skrivende stund satt litt på vent. En telefon like før jul om at vi kanskje ikke fikk tilskudd siden vi ikke sender lammene våre til slakting, gjør at vi avventer til vi vet. Siden vi allerede har lagt inn alt for mye penger i driften og ikke ønsker å ta mer av egen lomme for å investere, ligger produksjon av lammeskinn, ull/ullgarn og kyllinger på is. Uten tilskudd er det helt umulig å få driften over på plussiden. Kiipt, men sånn er det i norsk landbruk.

Vi har også holdt på med Sjølvelivet den siste tiden. Litt motortrøbbel, lekkasje og vindusviskere som måtte skiftes har gjort at den har vært lite i bruk. Nå er alt snart i orden igjen og da blir det nye turer på kysten. Det gleder vi oss veldig til. 

Kort oppsummert; 2020 har vært ett flott år for oss selv om pandemien har lagt en demper på det meste. Vi gleder oss over alle de små tingene og alle turene vi drar på. At 2021 blir ett like flott år er jeg ikke i tvil om.

Jeg ønsker dere ett Godt Nytt År og håper dere holder dere friske og koser dere masse i kveld!


tirsdag 29. desember 2020

Fjelltrimmen Dønna 2021 ~2/10~ #Hågjåfjellet!


I romjula var det mye vind, dermed utgikk alle planene om å ha pølsebål i fjæra eller skogen. Vi bestemte oss for å prøve å finne frem til ett av turmålene i Fjelltrimmen Dønna; Hågjåfjellet. 

I følge beskrivelsen skulle vi parkere ved Fallosen på Glein, gå veien gjennom gårdstun og fortsette gjennom skogen opp mot fjellet. Det gikk fint og vi gikk bare noen få meter feil før vi fant stien opp. Langs veien fikk vi følge av en stor, fargerik flokk med gammelnorsk sau. 

Sønn og svigerdatter ble med og på toppen fant vi turpostkassen og hadde flott utsikt over Helgelandskysten. Vi var godt kledd for den guffne vinden. Etter signering av turboka og en liten fotoseanse var strålende fornøyd med å ha besøkt turmål nr 2 av 10. 

mandag 28. desember 2020

Fjelltrimmen Dønna 2021 ~1/10~ #Dønnesfjellet


Sesongen 2021 har jeg bestemt meg for at jeg skal besøke alle postene i "Fjelltrimmen Dønna". Totalt 10 turmål skal besøkes mellom 15/10-20 og 15/10-21. Det er så absolutt overkommelig, bare jeg finner ut hvor turmålene er. 

Jeg prøvde halvhjerta for ett par år siden, men ga opp når jeg ikke fant ut hvor flere av stedene var. Turmålene er beskrevet, men ikke med koordinater, så det krever litt forarbeide å finne ut hvilket område og ca hvor turpostkassen er plassert. 


Lille julaften dro vi til Urdfjellet, men der bommet vi nok kraftig og fant ikke postkassa. Det blir mer research og så får vi gjøre ett nytt forsøk senere. Vi hadde uansett en fin tur og fant 5 geocacher. Flott utsikt og hårballene storkosa seg. Det er ennå så flotte farger i fjellet.

2. juledag bestemte vi oss for å ta turen til Dønnesfjellet. Dette turpunktet har vi funnet før. Det ligger nedi lia nedenfor toppen av Dønnesfjellet. Vi lot oss forundre av at det ikke blåste vill-vest på toppen, for hjemme er det håpløst mye vind. I skogen var det kjempefint, snøfritt og vindstille.

Jeg har gravd frem ett gammelt kart og gleder meg masse til neste tur!

Storfornøyd kan vi konstatere at vi er i gang med "Fjelltrimmen Dønna 2021" 👌

fredag 25. desember 2020

God Jul 🤶

 

Ja, her på Solbakken feirer vi Coronajulen 2020. Begge sønnene mine og svigerdatter kom på mandag og foreldrene mine kom på julaften, så her er fullt hus. Dagen før lille julaften gikk jeg og ungdommen i skogen for å finne ett juletre.  Valget falt på ei flott furu som de pynta med det vi fant av julepynt. Det er kjekt å kunne gå ut i egen skog å finne juletre.

Jula er den tia vi forbinder med familie, mat og gaver. Hos oss også, selvsagt, og i år har vi integrert tyske juletradisjoner, siden svigerdatter er tysk og ikke kom seg hjem til jul. Det har gitt oss mange positive matopplevelser. Julegløggen ble byttet ut med den tyske "glühwein", en julegløgg som er annerledes krydra enn vi er vant til, knallgod. Ungdommen laga norsk egglikør og amerikansk eggnog.

Lille julaften spiste vi ribbe og hadde is med varme bringebær og blåbær til dessert.

Julaften hadde vi pinnekjøtt av elg og krumkaker med multekrem til dessert. Julegaveåpning til sent på kvelden og alle virka veldig fornøyd.

Første juledag fulgte vi tysk juletradisjon og hadde pølser med tysk potetsalat til middag og iskake til dessert. Den potetsalaten var knallgod. Så var det yatzy og poker.


I to dager har vi prøvd å få tatt bilde av hele gjengen... det er på ingen måte enkelt :} vi gir oss og sier at disse to bildene er godkjent. Det er knallkoselig å ha alle samla til julefeiring og vi føler oss veldig priviligerte.

Jeg ønsker dere ei riktig god jul og et godt nytt år! 

fredag 11. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~5/34~ #Klokkerhagen


Klokkerhagen har jeg gått i mange ganger før, men ikke for å klippe Ranatraskenkortet. Jeg tror klippepunktet var nytt av fjordåret, men da ble det ikke til at jeg gikk dit. Jeg fant ut sånn ca hvor klippet var plassert og la i vei nedover bakkene. 

Noen minutter senere var jeg på turstien langs elva. Bare noen få fotspor i snøen i tillegg til mine kl 08 om mårran. Klippepunktet var der jeg hadde sett for meg og det var bare å sette merket på kortet og tusle i retur oppover mot bilen igjen. Fra der jeg parkerte er det 700 meter nedoverbakke til klippepunktet og (selvsagt) 700 meter oppoverbakke i retur. Kanskje like greit å gå 3 km på flatmark langs elva når det er så glatt? Men det ble uansett en fin morgentur etter jobb :》

Ranatraskenklipp nr 5 ♡

torsdag 10. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~4/34~ #Skistua


Skistua er vel, i mine øyne, det aller mest kjedelige Ranatraskenklippet. Sikkert fordi jeg har gått den turen så fryktelig mange ganger og fordi all utsikten er grodd igjen. Ergo var det en prima tur å bare gjøre unna en morgen etter jobb.

Litt snø på bakken og det gryende dagslyset gjorde turen enkel og grei. Fra parkeringsplassen er det bare 1,5 km med flatt terreng inn til Skistua.

Ranatraskenklipp nr 4 ♡

onsdag 9. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~3/34~ #Sjonfjellgården


Tortenkøta og Bjynnlisletta er veldig korte og enkle Ranatraskenturer, så jeg bestemte meg for å prøve på Sjonfjellgården også. Det var blitt stummende mørkt, men selv om dette klippepunktet er nytt av sesongen 2021, så har jeg gått denne turen før og syntes å huske at terrenget er enkelt og lett å finne frem i. 

Det viste seg å stemme. 5 cm snø på bakken gjorde at jeg hadde godt lys fra lykta på mobiltelefonen og fant frem uten problemer. Fra parkeringsplassen til klippepunktet er det ca 700 meter, så det var ingen polferd akkurat. 

Ranatrakenklipp nr 3 ♡

tirsdag 8. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~2/34~ #Bjynnlistetta


Siden turen til Tortenkøta er både kort og grei så er det like greit å gå til Bjynnlisletta samtidig. Jeg hadde på forhånd observert at det var kommet 3 nye geocacher langs veien og stien dit, så jeg gikk på med friskt mot og tørre sko. Jeg hadde heldigvis vært for lat til å ta skiskoene ut av bilen, det var veldig bra siden jeg "vaska" turskoene i elva ved Tortenkøta :》

I kullsorte ettermiddagsmørket fant jeg enkelt og greit de to føste cachene, men den tredje var ikke å finne. To leterunder, en før og en etter å ha klippa Ranatraskenkortet på Bjynnlisletta. Frustrerende, men jeg antar det blir flere turer hit, i dagslys blir det nok enklere.

Ranatraskenklipp nr 2 ♡

mandag 7. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~1/34~ #Tortenkøta


1. desember gikk startskuddet for Ranatraskensesongen 2021. Jeg har vært med på Ranatrasken siden 2008, men i 2018 ble det bare ett klipp og ingen i 2019. Renoveringa av Solbakken tok alt for mye tid. I fjor var jeg igang igjen og 10 Ranatraskenturmål besøkt, ikke så dårlig når jeg bor så langt unna og det var langt utpå sommeren før jeg kom i gang. 

Sesongen 2021 skal bli bra, det føler jeg på meg ;)  

Jeg valgte å starte med Tortenkøta. Med skikkelige brodder på skoene gikk turen opp til køta raskt og greit. Det var litt dagslys på vei opp, men mørket var totalt før jeg var nede igjen. Turen til Tortenkøta har jeg gått så mange ganger at det ikke gjorde noe at det ble mørkt. Kliss våte sko etter ett feilsteg på vei over elva.... jo... kan være lurt å ta av broddene før man skal ballansere på stein....

Da var jeg godt i gang, Ranatraskenklipp nr 1 ♡

fredag 4. desember 2020

Uvenner!


Vi har valgt å beholde 2 værlam i år. Kompis flytta til Vandve og nye damer der. De to guttene har vært greie mot hverandre og det har virka som om de er gode venner.

Vel, slik var det nok ikke. Vi kom ut til en blodig kar som hadde fått knekt det ene hornet sitt. Etter å ha fått vaska av han det værste blodet og sett over skadene ringte vi dyrlegen. 

Noen timer senere kom hun og dopet han ned, ga smertestillende og amputerte det knekte hornet. Han fikk på en fin lilla bandasje og litt hvile, så var han i fin form igjen.

Jeg håper de kan være venner fremover.... Jeg liker ikke at dyrene har det vondt...

Vi er ikke så gode på å ha navn på dyrene, men nå har disse to fått navnene Knoll og Tott. Tott er han som fikk knekt ett horn.


Det er ikke snø på Dønna, så det er nesten vårstemning hjemme når jeg kommer fra det snødekte landskapet på innlandet. Har vi det ikke vakkert?

onsdag 2. desember 2020

Julen nærmer seg med stormskritt!


Julen nærmer seg med stormskritt. Vi gleder oss masse til å få guttene og svigerdatter hjem til feiringen. Vi har heller ikke gitt opp håpet om å få foreldrene mine til å være hos oss, så vi håper de ombestemmer seg og kommer. 

Etter MYE leting har vi funnet litt julepynt, hvor resten har tatt veien er en gåte. Men vi får klare oss med det vi finner :》


Jeg veksler mellom å være hjemme på Dønna og på jobb på Mo. Nå som jeg kan bo på Fredheim er det selvsagt mye enklere å ta noen flere arbeidsperioder enn de faste hver tredje helg. På Mo er det snø, så jeg kjører fra den ene klimasonen til den andre på 3 timer. 


Heldigvis er det ikke så mye snø ennå, bare akkurat sånn at det er vakkert vinterlandskap ♡ Selv om det er vakkert med snø, så er det ingen tvil om at det er veldig godt å slippe unna den også.

Jeg ønsker dere alle en suveren uke videre :》


tirsdag 1. desember 2020

Kjellerbutikken!


I løpet av våren, sommeren og høsten er "kjellerbutikken" (vår helt private butikk i kjelleren for hjemmelaga mat) blitt fylt opp. På bildene ser dere de øverste hyllene. På de nederste står det isoporkasser med salta kjøtt og fisk. Blandt annet pinnekjøtt av lam og elg. Fenalårene henger til modning i taket.

Eggene er med på årets egglagringsprosjekt. I fjor lagret vi eggene i kalkvann og da var de like gode ett år senere. I år blir de lagret i ei hylle i kjellerbutikken. 2 fra hver måned. På nyåret skal jeg finne ut om det er like godt resultat av denne lagringsmetoden.


De to gåseggene vi fikk i april og de to måseggene fra i mai ble frokost først i desember. Så lagringen av dem har gått helt fint. De var like gode som når de er helt ferske. Hjemmelaga brød med hjemmelaga kaviar og vårens egg høsta i naturen. Hvis noen lurer; eggene ble sanka fra reder på vår eiendom. Og fugleforeldrene hadde nok egg til å ruge ut en ny generasjon selv om vi forsynte oss.


Nå er boksene på hylla begynt å fylles opp. Kamkaka, lefser og sjakkruter er på plass. Sønn og svigerdatter har lagt inn ønske om krumkaker, smultringer og risboller. Men jeg tror jeg handler inn og så kan de bake selv. Jeg har ei svigerdatter som er veldig flink til å bake og som garantert får til norsk julebakst også.

Jeg håper dere har en kjempefin førjulstid :)

lørdag 31. oktober 2020

Påfyll av hjemmelaga mat!

Det var på tide å få fylle på siste rest av høstens innsanking både "kjellerbutikken" (spiskammeret i kjelleren) og litt bakevarer til fryseren. Så det har tatt en del tid i det siste.

Jeg fikk en hel masse epler av ei som hadde mer enn hun kunne ta vare på. Egentlig for å gi til hønene, men de var gode, så jeg fant ut at jeg måtte bruke de fineste selv. 

Det ble til at jeg baka 5 eplekaker. I tillegg til 11 glass med eplemost som ble hermetisert. 

Hermetisering har vist seg å være både en enkel og plassvennlig måte å ta vare på matvarer. I stedet for at alt må i fryseren og dermed tines før bruk, så er det bare å gå i kjellerbutikken og hente det vi har lyst på.

Jeg skal ta bilder i kjellerbutikken en dag, sånn at dere får se, for gjennom sommeren har jeg fått fylt den opp igjen. I vår var hyllene så tomme at vi nesten måtte spare på godsakene.


Jeg fant ut at jeg skulle lage gahkko (samisk brød). Jeg har laget slike før og vet at de er veldig gode. Det ble veldig mange fine små hjerteforma brød. Ved å kjevle ut og bruke ei pepperkakeform gikk det raskt. Jeg glemte av deigen som stod til heving, så den fant veien ut av bakebollen. Med den knallgode eplemosten på... helt nydelig mat.


Pølsebrød fra butikken... jeg har aldri likt dem. Men med gahkko-deigen i tankene fant jeg ut at det måtte være mulig å bruke den til å lage gode pølsebrød. Pølser går det mye av hos oss, for vi har pølsebål veldig ofte. Så jeg laga ny deig. Lasse stakk ned i kjelleren og kom opp med en pølsebrødutstikker. Fabelaktig sak som gjorde at det bare var å kjevle ut i passe tykkelse og stikke ut brød med helt riktig form. Som dere ser er de rimelig flate når de settes til heving, men får helt riktig tykkelse når de er ferdige. Jeg varmer opp steikeovnen til 40 grader, så setter jeg dem inn der til heving. Det fungerer supert for alt bakverk.

Jeg har laga tromslefse også, men glemte å ta bilder. Meget gode lefser som jeg helt klart kommer til å lage flere av når det er tomt.

Ha en super uke videre!



lørdag 24. oktober 2020

En fin dag på Esøya!


Vi hadde planlagt å starte turen utover til Esøya tidlig på morran, men ting tok tid og klokka var nesten 12 før vi gikk i land. Landskapet er blitt høstfarget. Vakkert.

Været varierte. Sola skinte når vi gikk i land, så kom en regnskur når vi hadde krysset på tvers av øya. 


Mørke regnskyer det ene øyeblikket, sol og magiske høstfarger det neste.


Vi gikk langs vestsiden av øya. I fjæra fant vi mange fine skatter. (Les; kavler, fløyt/kork fra fiskegarn og noen fine rakvedbiter)

Vi la igjen sekker og skatter i fjæra, så tuslet vi til sørenden av øya og i retur til fjæra. Pølsebål måtte vi selvsagt ha, det er ikke skikkelig tur uten. 


Etter pausen gikk vi i retur til nordenden av øya. Vi var søkklasta med skatter fra fjæra. Selvsagt skya det over og vi fikk ett kvarters tid med gange i en skikkelig haglskur.


Men like brått som den starta, så stoppa den og sola dukka opp. Vel ombord i båten får Lasse sola i ansiktet og sier; "Vi ha no hatt fint turver!" Jo, det stemte. For når sola skinner glemmer man at man har plukka iskaldt hagl ut av nakken noen minutter tidligere....


15 geocacher ble funnet på denne turen til Esøya. 8 mystery, 2 tradisjonelle og 5 EarthCacher. Resten får vente til neste tur. Noe jeg selvsagt allerede gleder meg veldig til.


Vi gikk øya på langs. Startet ved pila (på bildet over), gikk helt til sørenden og i retur til nordenden. Vi var på øya i ca 4 timer før vi la kursen mot fastlandet igjen.

Etter nok ei natt i lavvo er vi klare for en ny turdag i sola!

fredag 23. oktober 2020

Lavvotur på Helgelandskysten!


Er det ikke vakkert nå som høstkulden lager så flotte farger i naturen her på Helgelandskysten? En times tid etter at jeg tok dette bildet ble himmelen dyp rosa/orange/lilla, skikkelig spektakulært.

Vi har satt opp lavvoen ved sjøen. Den skal være base for denne turen. Det er rimelig stup mørkt kl 19, ikke månelys, bare en sprakende stjernehimmel. Det betyr kveldskos inne i lavvoen. Så blir det turer rundt omkring mens det er dagslys.


Om vi ikke fryser i lavvoen nå som vi er i slutten av oktober? Nei, vi har skikkelig utstyr. Soveposer og liggeunderlag for ekstremkulde. Vi har varmovn (rødsprit) som holder det varmt og godt. Nei, lavvoen er som ei lita hytte. 

Nå skal vi gjøre oss klar til en tur til Esøya. Det er kjempelenge siden vi var der, så vi gleder oss. Geocaching og skattejakt i fjæra 👏

mandag 5. oktober 2020

Høsten er så vakker!


Nå som traktkantarell og trompetkantarell har dukket opp i skogen, er det blitt mange fine turer for å sanke godsakene. Fargene spraker og når sola i tillegg skinner er det helt fantastisk.


Hele lørdagen tuslet jeg og turfølget rundt i skogen. Middagen som bestod av pølser med tilbehør, ble stekt på en engangsgrill i skogen. Det er så koselig å sitte mellom digre graner, ta en pause og nyte stillheten. Så fortsatte jakten på naturens beste mat. 


Helt til mørket begynte å falle på fylte vi korgene. En god del vanlig kantarell, men mest traktkantarell og trompetkantarell. Turfølget plukket også noen fine piggsopp, men det har jeg allerede mye av i fryseren, så de overlot jeg til dem.

Vi er litt komiske når vi leter, for i den dype konsentrasjonen når øynene søker, begynner vi å liste oss fremover. Så begynner vi å le, for vi vet jo at vi ikke trenger å være så stille, soppen skremmes ikke bort. Likevel gjør vi det gang på gang, alle sammen.

Til tross for at det er ett godt soppår og mye sopp står igjen i skogen, valgte jeg å dra hjem på søndag. Hvis det ikke blir for mange frostnetter før neste arbeidsperiode, kan jeg ta nye turer da.

Vi virrer egentlig bare rundt i skogen. Nye steder utforskes hvert år og hvert år finner vi nok sopp som blir tilbehør til middager frem til neste høst. Om vi kommer til steder der andre har vært, så er det sånn at de beste soppene står igjen, siden de fleste bare plukker kantarell.

Jeg krysser fingrene og håper temperaluren holder seg på plussiden en ukes tid til. Vi har nemlig ett område vi er ganske sikker på at ingen går, det er langt og bratt, men vanligvis mengder av sopp. Jeg gleder meg masse!

lørdag 3. oktober 2020

Vi har kjøpt hytte!

Bilder fra salgsannonsen!

Helt siden vi flyttet til Dønna har vi holdt utkikk etter ei hytte eller ei lita leilighet på Mo. Siden kriteriene har vært at ei ev. hytte skulle ligge veldig nært sentrum og vinterbrøyta vei, ha strøm, internettforbindelse, samt absolutt ikke behov for totalrenovering. Ja, så har det ikke dukka opp noe som har vært aktuelt. 

Men så, i august dukka det opp ei lita hytte. 7 minutter kjøring fra sentrum, 20 meter fra vinterbrøyta vei, med strøm, så og si ferdig møblert og bare behov for skifte av bordkledning. Stedet mangler 4G- og mobildekning, men ved hjelp av ei antenne var det mulig med vanlig internett.

Bilder fra salgsannonsen!

For å gjøre en lang historie kort; vi kjøpte den. Fredheim ble overtatt 12. august. Vi fjerna en masse nips-og-naps, monterte antenna for å få internett og bytta ut noen av møblene med nye bruktfunn. Vipps, så var hytta klar til bruk. 

Likevel var det ting jeg hadde lyst å gjøre noe med. Kjøkkeninnredninga var mørkegrønn og fæl, så jeg kjøpte maling, malte den lys grå og bytta ut knottene og benkeplata. Jeg satte også inn en skuffeseksjon ekstra og laga hjørneløsning for å få satt inn oppvaskkum. Kjøleskapet var gammelt og laga skumle lyder, så vi kjøpte nytt. 

I tillegg mangla det senger, både på soverommet og hemsen. Derfor bygde vi seng på soverommet og senere halvverte jeg det plassbygde skapet der slik at jeg fikk plass til kommoden. På hemsen satte jeg opp ei seng, så er det mulig å sove der oppe også.

Det mangla bad inne i hytta, men ved å halvvere yttergangen ble det ett fint lite bad der. Uthuset ble fylt med ved og nå er alt i skjønneste orden.


34 kvadrat er stort nok i massevis. Stue, kjøkken, soverom, bad og yttergang er mer enn nok. Og så er det så koselig med umalt panel på veggene og i taket. På bildet over her ser dere hvordan det er i dag. Jeg er godt fornøyd og synes det er blitt kjempekoselig. 

Hytta ligger på Mo, i Åga, Vatnadalen, ved Andfiskvatnet. Selv om det bare er 50 meter fra hytta til vannet, så ser vi det ikke på grunn av skogen. Det er sikkert mulig å få skoga der, men det spiller ikke så stor rolle. Den 620 kvadrat store tomta er åpen og fin, ennå mer åpen nå som siste storm tok knekken på ett par store bjørk.

Jeg trives godt der når jeg har arbeidsperiodene mine. Det er ikke så værst å få venner på besøk og ha pølsebål i "hagen". Til tross for at Vatnadalen er bynær er det avsides. Stedet er ett flott turområde som benyttes mye, ergo er det også mye trafikk forbi. Det merkelige er at ingen stopper opp eller senker farten for å se på oss når de kjører forbi. Noe som er en stor forskjell fra hvordan vi har det hjemme ;)

torsdag 1. oktober 2020

4 flotte Ranatraskenturer!


Ranatraskentur nr 7 gikk til Fesklausvatnet. Selv om dette var i slutten av juli lå snøen tykk i enkelte partier. Det må ha vært ekstremt mye snø i fjellet i Rana sist vinter. Nede ved det blikkstille vatnet var det snøfritt. Jeg hadde latt fiskestanga ligge igjen ved bilen siden jeg aldri har sett så mye som ett lite vak her oppe tidligere. Det angra jeg på, for vannet formelig kokte ved naustet til Statskog. Været var flott og det var bare å nyte de flotte omgivelsene etter å ha klippa Ranatraskenkortet. 


Ranatraskentur nr 8 ble Reinfjellet. Her har jeg gått før, både på ski og til fots, men det var første gang jeg tok turen for å klippe Ranatraskenkortet. Utsikten på toppen er fantastisk. Mo sentrum, Høgtuva, Rauvatnet og Omskardet vistes godt i det fjerne. Været var flott og jeg møtte flere Ranatraskere både på vei opp og ned. Det er helt utrolig hvor populær denne aktiviteten er blitt i løpet av de 10 siste årene. Siden det var litt vind på toppen, gikk jeg ett stykke ned før jeg tok pause. Klokka ble ca 23:30 før jeg var tilbake ved bilen, men hva gjør vel det? Dere vet, her har vi jo: "nattens-mulm-og-dagslys-hele-døgnet"! På tur nr 7 og 8 brukte jeg min fabelaktige Osprey Hikelite 18, som du finner link til omtale av her :)


Henriktjønna ble tur nr 9. Her hadde jeg aldri gått før så jeg måtte gjøre litt research før jeg dro. Jeg leste om flere som ikke hadde funnet frem på første forsøk, så jeg studerte kart og fant ett som hadde en inntegna sti. Det viste seg at denne stia var lett å finne og enkel å følge. Klok av skade fra turen til Fesklausvatnet, hvor jeg ikke tok med fiskestanga, tok jeg den med nå. Vel fremme i duskregnet satte jeg meg ned under ei stor gran og tenkte for meg selv; dette stedet er en fantastisk pærle. Stille og fredelig, vakker natur og det var masse vak i vannet. Til tross for mange kast med fiskestanga ble det ingen fangst. Mygga derimot, den hadde kjempefest, nemlig meg. Jeg fant ut at det var best å dempe feststemninga før jeg ble oppspist. Så jeg pakka sammen utstyr og mat (i min Osprey Xena, link til test) , så tuslet jeg nedover mot bilen igjen. Jeg skal helt klart tilbake til Henriktjønna, men med telt og utenfor myggsesongen.

Ranatraskentur nr 10 gikk til Skistua. Denne turen har jeg gått så mange ganger før at den er blitt litt kjedelig, sånn hvis jeg skal være ærlig. Landskapet er grodd igjen, stien er blitt mer som en vei siden dette er en veldig populær tur. 1,5 km i helt flatt terreng i skogen. Jeg sykla godt over halvveis og gikk det siste stykket siden stien er dårlig egna for min sykkel. Selv om jeg dro tidlig denne søndag morgenen, så møtte jeg mange turgåere, hovedsaklig hundeeiere på morgentur.

Innen 1. august hadde jeg 10 klipp på Ranatraskenkortet mitt. Det er ikke så dårlig med tanke på at jeg bor på Dønna og bare drar til Rana når jeg skal på jobb hver 3. helg.

Uansett hvor du bor, så finnes det helt sikkert flotte turområder med ukjente perler i naturen. Jeg bruker ofte kartet på gulesider.no for å finne frem. Der vises stier og høydekurver, slik at det er enkelt å finne startpunkt og forberede seg på hvilket terreng man vil møte på.

Høsten er en flott tid, så jeg oppfordrer dere til å ta en tur ut i naturen i helga!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!