søndag 18. august 2019

Lofoten i bilder, andre del!

Her kommer andre og siste del med 20 bilder fra Lofotturen vår. Hovedsakelig fra fire av våre litt lengre turer. En ting skal jeg si dere, det står ikke på spektakulær natur, noe vi synes selv om vi bor på verdens vakreste sted; Helgeland. På det første bildet løper Buffy på stranda på Utakleiv, hun storkosa seg der kan jeg love dere.


En av våre turer gikk til Mulstøa. Etter ei natt på en heller begredelig campingplass, med ikke så veldig trivelig vertskap, ved foten av Rytenfjellet, la vi i vei.


Første biten av turen gikk langs en gammel vei som etter hvert gikk over i en sti og videre gjennom ei steinur. Logging av en geocache måtte til, selvsagt.


Så bar det oppover, utsikten ble formidabel. Åpne havet, fjellene og de kritthvite strendene i det fjerne. På bildet står Lasse med hundene oppå en knaus som gikk stupbratt ned, dit dristet ikke jeg meg.


Så åpenbarte Mulstøa seg, ei vik med sandstrand hvor det har ligget en gård som ble fraflyttet på slutten av 1940. Vi hadde ikke sol på denne turen, men det var varmt og godt.


Vel nede ved stranden var det kaffe og matpause. Alaska løp og kosa seg. Så ble de ivrige til å jakte mus. Ingenting er vel mer gøy en det for hårballene.


Så var det tid for retur, oppover bar det igjen. Jeg tok bilde av bergknausen som Lasse og hundene stod på litt tidligere. Bratt ned kan jeg love dere.


Vel tilbake pakket vi sammen og fortsatte vår ferd. Noen få stopp for å logge en og annen rasteplass cache ble det.


Neste tur gikk til Pannekaka, en rund stein som ser ut som ei pannekake langt oppe i ei steinur. Selvsagt valgte vi ei h******* rute opp dit. Det ser ikke så langt og bratt ut på bildet, men det var det og steinura var vanskelig å komme opp siden vi ikke fant stien.


Under Pannekaka var det ei stor hule og inni der skulle vi finne en cache. Det var ikke så enkelt i den store hula, så vi leta i ti lange og ti brede. Alaska nekter å gå inn i huler, så de måtte være ute i bånd. Det var mye hare i området og Buffy er en standhaftig harejeger, selv utenom jaktsesongen. Nå fant vi ei fin sti ned ura, lettgått og grei. Storfornøyd med funn av cache og sti gikk vi tilbake til bilen.


Vi holdt oss i den sørlige delen av Lofoten. Avstandene er ikke så store, så vi dro til Moskenes. Her tok vi inn på campingen. Dette er en virkelig flott campingplass. Kjempetrivelig vertskap og flotte, rene sanitærforhold. Vi ble der 2 netter, etter den første pakket vi sekken og gikk til Solbjørnvatnet.


Også her gikk vi på vei opp til ei demning. Bakken opp var mer enn nok bratt. Sånn rundt 100 høydemeter i løpet av ca 350 meter luftlinje. Videre ble terrenget flatere, Solbjørnvatnet åpenbarte seg og vi logget cachene langs vatnet. På bildet ser dere fjellet Tekoppstetten. Vi vurderte å gå dit, men ble enige om å ta turen ved en senere anledning. Det vil si; Lasse ville bli ved vatnet å fiske, så kan jeg gå opp.


Vi tuslet litt rundt for å finne ut av en EarthCache. Lasse og Buffy måtte selvsagt nedi for å inspisere, men Buffy ville raskt opp igjen, ingenting spennende oppi.


Så måtte vi opp for å se på utsikten. Til tross for manglende sol var det vær for shorts og t-shirt. Vi valgte å snu og gå ned til ei lita tjønn for å ta matpause.


Det blåste ganske friskt her oppe, men det bryr Buffy og Alaska seg fint lite om. Snutene vibrerte, garantert både hare og andre godsaker å jakte på i dette området. Så gikk vi ned igjen og nok en flott tur var over.


Tidligere i uka gikk vi utover mot Sversvika ved Napp. Vi plukka multer og signerte noen cacher. Landskapet var lett å gå i, ergo ingen krevende tur.


Her kom vi over noe heller merkelig, ett kors midt i ingenmannsland. Det var en mann som vist hadde fått ett kall fra Gud om å sette opp ett kors akkurat her i fjæresteinene.


Etter lunsj på en benk ett stykke lengre bort, gikk jeg og hundene videre og opp ei steinur for å finne den siste cachen på turen. Når vi kom dit måtte jeg rope på Lasse for at han skulle komme å se. Høyt der oppe i steinura var det nok ei hule. Derfra var det kjempeflott utsikt. Så tusla vi i retur.


Vi bestemte oss for å ta ferja tilbake til Bodø. Alaska er livredd i bil og det var ikke noe poeng i å kjøre hele Lofoten nordover denne gangen. Vi skal garantert tilbake hit. Dette bildet er av Reine. Tatt fra parkeringsplassen hvor man går opp til Reinebringen. Som nevnt gikk vi ikke opp dit på grunn av at det var så enormt mange som gikk sherpa-trappa opp. Siden jeg har fryktelig lyst å gå opp, blir det forhåpentligvis en tur dit ved en senere anledning. Lasse og hundene blir ikke med på den turen, det er bratt og Lasse har knær som ikke tåler å gå trappen ned igjen. Ikke noe problem, jeg trives godt med å dra på tur alene.


Etter 8 dager på loffen i Lofoten var turen over. Vi var full av inntrykk og veldig fornøyde med det strålende været vi hadde hatt. Nå måtte vi vende snuten hjem, avløseren hadde tatt vare på Solbakken og dyrene i 9 dager. Lasse måtte på hytta og jeg hadde en del ting å gjøre før jeg skal kjøre til Oslo på besøk til min eldste sønn og svigerdatter. Nå som han er ferdig utdannet innen IT og i full jobb, har de flyttet inn i en flott leilighet. I 3 år har jeg sagt at jeg skal komme på besøk, nå er det på tide å faktisk gjøre det.

Vi hadde ei natt på Sandhornøya, like sør for Bodø, men dette flotte stedet skal jeg vise bilder fra senere. Vi har utrolig mange skjulte perler her i nord.

Jeg håper dere har likt bildekavalkaden og selv legger ferden til Lofoten en gang!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!