tirsdag 22. januar 2019

Natt i naturen; januar!

For godt over ett år siden bestemte jeg meg for å ha minst en natt i naturen hver måned. I fjor ble det for mye styr med flytting til at det lot seg gjøre, men i år må det bli bedre.

På søndag pakket vi pulken med lavvo, liggeunderlag, soveposer, ved, diverse og mat. Så la vi i vei.

Jeg har funnet ett sted i den ene skogen vår hvor det er både skjermet, koselig og fin utsikt.

Det var fint vintervær og ca 30 cm snø. Inne i skogen var det knappe 5 cm.

Etter å ha fjerna en del tørrkvister fra trærne hadde vi god plass til lavvoen og satte den opp.

Så dro vi hjem igjen for å klargjøre til elektrikerne som hadde lovet å komme for å omsider ordne strøm til oss. Joda... det er en helt annen historie....

Utpå kvelden la vi i vei igjen. Fullmåne og flotte forhold. Jeg dro litt før Lasse og hårballene. Greit å få ordna litt før de dukka opp.

Det gikk fort å få det varmt. Lavvoovnen fungerer utmerket. Vi hadde tatt med en sekk med ved som var godt kløvet. Ei gammal vedkorg var kjekk å ha.

Så kom resten av gjengen. Dette ble hårballenes første natt i naturen. Det virka som de kosa seg på reinskinnet på feltsenga og på en dunge med soveposer og ei gammal dyne. Vi grilla pølser og kosa oss.

Rett utenfor lavvoåpninga hadde vi flott utsikt, til tross for mørket, siden månen lyste så godt opp.

Det er ikke mulig å ta skikkelig bilde ut av lavvoåpningen, men jeg gjorde ett forsøk.

Etter ei heller iskald natt kunne vi kle på oss varmekjeledress og lage kaffe og frokost. Brødskiver med hjemmelaga kaviar og ferske egg er utmerket.

Vi var skjønt enige om ett par ting; vi må ordne bedre varmeforhold på soveplassen og vi skal gjøre dette ofte.

Lavvoen blir stående. Vi har to, så denne har ingen fare i skogen. Hvis den og innholdet får være i fred, så har vi ett koselig sted å dra på spontan tur til.

Nå er det bare å glede seg til "Natt i naturen; februar!"

torsdag 17. januar 2019

Nytt liv på Solbakken og Buffy er "barnevakt"!

Den siste uka har det kommet nytt liv på Solbakken. Vi starta rugemaskina og har fått noen søte små kyllinger.

Helt utrolig at det gikk bra med så mange av dem, siden utfordringene stod i kø på slutten av rugeperioden.

Jeg har bygd om en gammel kommode til å ha kyllingene i den første tiden. 2 etasjer med kyllinger og nederst en skuff for mat og utstyr. Når de er ett par uker er de modne for å flytte barnehagen i Brahmastua.

Vel, denne gangen hadde vi en del trøbbel. "Snipp og snapp" (uvist kjønn, øverst til venstre på bildet....) kom til verden for ei ukes tid siden. De vokser og koser seg.

7 Brahma-egg og 10 mix-egg lå igjen i maskina. Så ble det strømbrudd, to/tre dager før klekking. Jeg fikk starta aggregatet og det dura og gikk, men i ca 8 timer uten annen strøm enn aggregatet.... Ikke så lurt like før klekking.

Så røk "kyllingmora", ei lita varmeplate kyllingene kan krype under. Krise. Det ble mye styr med brusflasker med varmtvann for å holde kyllingene varme. Så røk vifta i rugemaskina... 9 uklekka egg i maskinen. Krise.

4 hadde dødd i egget, 5 ble hjulpet ut. 3 av de 5 klarte seg fint med en gang, mens to fikk litt kuvøsehjelp. Bare den lyseste av de to overlevde, den mørke var for svak.

De er nå søte og utvilsomt sterke, de som har overlevd dette.

Buffy har slitsomme dager, hun passer på 2 etasjer med kyllinger. Det skal ikke stå på sikkerheten.... Brahmakyllingene er solgt til Mo, men på grunn av alle uhellene, så har vi bare 3 sikre renrasa Brahma. De andre skal vi beholde selv.

Jeg må si noe om Avem, butikken der jeg kjøpte rugemaskin og hønemor. Jeg ringte i går og fortalte om uhellene våre. Null problem, de sender nytt. Og pakken er fremme hos oss i morgen tidlig. To dager etter at jeg ringte. Fantastisk service. Slik burde man bli møtt overalt hvor det er noe feil med det man har kjøpt. Terningkast 6 til Avem.

12 søte små kyllinger koser seg her. Det funker faktisk med den ombygde kommoden.

Gøy på landet!

mandag 14. januar 2019

Tur til Falkhytten!

Det er utrolig hvor fort været skifter. Etter stormen på torsdag og fredag,  våknet vi til sol på lørdag. Nåja, sola kom litt utpå dagen, når den hadde fått tid til å klatre opp på himmelen.

Det er en fin geocaching trail som går til ett av turmålene i "Fjelltrimmen" på Dønna, Falkhytten.

På skiltet ved starten på stien stod det at det var 4 km til målet. Bakken hadde fått ett tynt hvitt teppe over seg og det var supert å gå.

Siden stien deler seg ett sted helt i begynnelsen, klarte jeg selvsagt å følge feil sti ett godt stykke. Det gikk bra likevel, bare å tusle over bakketoppen og myra så var jeg på rett sti igjen.

Jeg vet ikke om det er mulig å tro det, men det var faktisk nesten helt vindstille. Vi gikk fra varde til varde, fra geocache til geocache. Totalt var det 8 cacher langs stien. Jeg logget noen på vei opp og skulle ta resten på vei ned.

For ett landskap. Flatt og lettgått, samtidig som utsikten er helt magisk. Når sola atpåtil skinner, ja, da er det ubeskrivelig godt å være på tur.

Som nevnt var det 8 mulige cacher og på skiltet stod det 4 km å gå. Jeg brukte en time opp, inkl logging av 4 cacher. Da tviler jeg litt på at det er hele 4 km, for så fort går jeg aldri... på tilbaketuren brukte jeg 45 minutter inkl logging av 2 cacher ( jeg presterte å gå forbi 2) 4 km på 45 minutter? Nei, jeg tror vi slår av for en kjenning og sier 3 km...

Sola forsvant før vi var tilbake ved bilen. Jeg var strålende fornøyd med funn av 6 cacher og signering av turmål 1 av 9 i Fjelltrimmen 2019. Hårballene hadde kosa seg og var overlykkelige over fin-fin tur.

Håper dere får en superfin dag!

fredag 11. januar 2019

Det ble storm!

It was a stormy winter night....

Ja, for det ble en virkelig stormfull vinternatt. Jeg hørte at løse gjenstander ble tatt av vinden, men i uværet og nattemørket var det lite å gjøre med det. Jeg var glad for at jeg hadde sett at sauene var i hus før lyset slukka i sauehuset og at alle hønene hadde gått hjem. I husene sine er de trygge. Ikke så veldig gøy å høre at bølgeblikkplater blir slengt gjennom luften...

I grålysningen gikk jeg ut for å se til høner, vaktler og sau. Joda, alle så ut til å ha kommet seg trygt gjennom natta. Å gå mellom de to hønsehusene var blitt ei hinderløype. Nok ett grantre hadde knekt i uværet, heldigvis landa det på annekset/ullhuset og ikke på Brahmastua. I forrige uke var det ett annet som knakk, motsatt vei. Skumle trær.

Elektrikerne satt værfaste og kom seg ikke hit i dag, like greit, for den planlagte turen i dag frista lite. Jeg og hårballene var på tur i går, mens de la metervis med ledninger rundt i og under huset. Vi hadde en knallfin tur, som det ikke ble noen bilder fra pga været, innover det snøfrie vinterlandskapet her nord på Dønna.

Jeg holder meg ute av huset mens elektrikerene er her. Det første av 3 vaktelhus er satt opp. Jeg er riktig så fornøyd. Foreløpig har 9 av de 33 flytta dit. Hane vaktlene skal bli mat, så de blir sortert ut om ett par uker. Da blir det 5 beboere her. Neste hus blir litt annerledes form på, Vaktelveien 2 og 3 kan selvsagt ikke være lik Vaktelveien 1....

Hårballene storkoser seg på tur, selv bare på "hente-furu-kvist-tur". Vi gikk rundt hele det inngjerda området, med sauene på slep innafor gjerdet. Ja, snakker om veloppdragne sauer. I natt er fjerde gangen grinda mot jordet har blåst opp (må lage bedre lås), vel, de stikker ikke av selv om det står åpent. Det tryggeste er sikkert å holde seg der det er størst sjanse for godbiter.

I dag har vi hatt den store innedagen, for det har blåst mer enn friskt i dag også. Ikke noe som er så ille at det ikke er godt for noe. Jeg har rydda en hel masse. 

I tillegg har jeg gjort ferdig regnskapet til Solbakken Småbruk ANS. Til å få latterkrampe av. For det kan jeg love dere, at selv uten ei krone i lån, er det sjukt kostbart å drive småbruk i Norge i dag. Status for 2018 ble kr 148.678,01 ut og kr 515,98 inn. For å komme i null måtte vi ha solgt 49.559 egg til, eller 148 kg Helgelandsull til. Nei, det er umulig. 2019 innledes med å tilføre ny kapital fra egen lomme. I tillegg til å håpe at alle kjøper egg direkte fra alle Norges virkelige frittgående høner. De som bor på småbruk og vandrer fritt på tunet.

Nå håper jeg vinden har roet seg såpass at vi kan senke skuldrene og nyte helgefreden!

God helg, alle sammen!

fredag 4. januar 2019

Test av Osprey Eja 58!

Godt nytt år!

Jeg innleder året med å fortelle om en av Ospreys nye sekker. For en drøm å bruke på tur. Vel, ikke la oss foregripe begivenhetenes gang...

I høst fikk jeg altså tilsendt en av Ospreys helt nye sekker, fra 2019 kolleksjonen, en Osprey Eja. Dette er en helt utrolig lett sekk i seg selv, ca 1 kg, og dermed også veldig lett å bære. Den kommer i 2 farger. Den jeg fikk tilsendt var blå, men den kommer også i en grå-beige farge med mintgrønne detaljer. 3 forskjellige størrelser er tilgjengelig; 38, 48 og 58 liter.

Osprey Eja er spesialdesignet for damer og har, som de fleste andre nye Osprey sekkene, en slik bæring som gjør at sekken ikke ligger klistret til ryggen. Da puster den og man slipper å bli klam på ryggen. Det er en super egenskap, etter min mening.

Etter å ha plundret litt med å få den justert riktig til min rygg, ble den kjempefin å ha på ryggen. Jeg må innrømme at jeg slet sånn med å få den tilpasset, at jeg begynte å tro at den overhodet ikke passet meg, men som så mange ganger før; det er bare å justere og justere, så passer den. Osprey sekkene er veldig greie i så måte. De kan justeres til alle rygger.

Jeg innså raskt at dette var en super sekk for de litt lange dagsturene, så den ble ett naturlig valg på disse. Det er så kjekt at jeg kan nå og sette på plass igjen drikkeflaska uten å ta av sekken. Det synes jeg er kjempeviktig. Osprey skriver i pressemeldingen at dette er en sekk for flere dager på tur, det er jeg enig i, men jeg har ikke funnet noen god måte å feste ett telt på. Men hvis man går fra hytte til hytte, da er den utvilsomt prima.

Siden jeg ikke har hatt spesielt tunge ting i den, max 10 kg, kan jeg ikke si noe om hvordan den føles å bære når den er veldig tung. På dagstur har jeg stort sett bare med ekstra klær, mat, en termos med varm drikke, sitteunderlag, drikkeflaske og andre slike ting som det ikke blir noe særlig vekt av. Siden soveposen og liggeunderlaget mitt også har ekstremt lav vekt, merkes det ikke så mye å ta med slike ting.

Nå pleier ikke jeg løpe eller bevege meg spesielt raskt på tur, men siden sekken skal være designet slik at den sitter godt hvis man løper eller beveger seg raskt, fant jeg ut at jeg måtte teste det. Så på en tur løp jeg ett stykke i ujevnt terreng i skogen, og jeg må si meg enig i at sekken sitter meget godt på ryggen.

Det er egentlig bare en ting som ikke er så bra med Osprey Eja. Det er at den ikke har regntrekk, for stoffet klarer ikke holder vannet ute i Nordnorsk vær. (Men hvilken sekk klarer vel det? he, he) Kuling og regn, noe vi har mer enn nok av her, gjør at man er avhengig av å kjøpe regntrekk til sekken. Hvis ikke blir alt innholdet søkk vått på ett øyeblikk, noe som slett ikke er noe gøy. Litt regn har den likevel vist seg å tåle, heldigvis.

Prisen på Osprey Eja 38 liter er kr. 1.500,- Den som er 48 liter koster 1.700,- og den største på 58 liter kr. 1.900,- Hvis du vil ha regntrekk til sekken må du ut med ca 350,- til.

Jeg har brukt sekken både på sopp- og bærturer, skogsturer, fjellturer og til og med grottetur. Grotteturen var vel ikke det smarteste å ha med en ny, fin sekk på, men det gikk veldig greit å vaske den etterpå. Heldigvis.

Da kan jeg oppsummere med at jeg er storfornøyd med Osprey Eja. Sekken som er 58 liter er en suveren sekk for de turene hvor jeg har med litt ekstra. Jeg mener denne sekken er ett veldig godt kjøp. Spesielt hvis man ønsker en virkelig lett, mellomstor sekk, som har god plass og mange nyttige funksjoner.

Les gjerne mer her; Osprey Eja 58

Få varsel ved kommentaroppdateringer!