mandag 15. juli 2019

Det vokser og gror på Solbakken!

Det er ingen tvil om at det vokser og gror på Solbakken, både dyr og planter blir store og fine.

Når jeg ser andre saueflokker rundt omkring blir jeg litt forferdet over hvor store våre lam er i forhold til dem. De ser rett og slett ut som smørklumper i forhold.

Noen av lammene er like store som mødrene. Vi håper det ikke bare er flesk...

Etter hvert har det blitt en god del høns hos oss. Hele 60 stykker, da inklusive 25 kyllinger. Bare 10 av dem er i verpealder, men på senhøsten er nok flere i gang.

De 25 Skånske Blommehøns kyllingene, som var på rømmen på kjøkkenbordet for noen måneder siden, begynner å bli store. Vi har fjernet 10 haner til nå. Det er 5 igjen som vi skal beholde til vi ser hvordan de blir når de er voksne.

Det har vært fryktelig mange kyllinger her i vår og sommer. Brahmahønene legger seg til å ruge i ett sett. Vi lar dem ruge, men siden de ikke legger egg mens de ruger og har kyllinger, blir det dårlig med mategg. Alle kyllingene som klekker her blir solgt til nye hjem på Helgeland.

Noen ganger dukker rådyr opp i hagen. I går klarte jeg omsider å få tatt ett bilde. Hadde den nå bare vært i hagen når jakta starter.....

Drivhusene er stappfulle. Mildt sagt. Ett er pakket med bjørnebær, agurk, mais og squach. 2 er fylt til randen med agurkplanter og ett med tomatplanter. I plantekasser og pallekarmer har jeg asparges, gulrøtter, rødbetter, vinter reddik, purreløk, blomkål, erter, salat og poteter av slaget blå kongo. Så har vi massevis av krydderurter og en stor potetåker med 6 forskjellige typer poteter, samt rød og gul løk.

Sauene spiste opp det meste av solbær og bringebærplantene før vi fikk gjerda dem inn, heldigvis berget vi rabarbraen. Jeg har fått laget mange liter med rabarbralikør, rabarbrasaft og syltetøy. Det meste av det som er i grønnsakshagen skal syltes og hermetiseres en masse utover høsten.

Innimellom drar vi på båltur i skogen. Når min eldste sønn og samboeren hans var på besøk måtte vi ha båltur. De bor i Oslo sentrum, så å være her er hyttetur i stor stil for dem.

Siden sauene må ha mat til vinteren også, så har vi presset rundballer. Lasse har fått nytt leketøy; en minirundballepresse. Egentlig ett veldig kjekt leketøy, for disse rundballene blir så små at de er mulig å flytte på uten traktor. I tillegg blir ikke halvparten av gresset ødelagt før sauene har spist det opp. Vi har alt for få sauer til all maten vi kan produsere til dem.

Jeg dro på cachetur til Mosjøen for en stund siden. Den dagen det var sommer på Helgeland. I sentrum sykla jeg rundt og logga den ene cachen etter den andre, så gikk jeg tur i skogen sammen med sånn ca 6 millioner fluer. Jeg gleder meg til flere cacheturer fremover. Helst uten fluer.

Jeg avslutter med å vise dere det nye fiskegjellet mitt. Siden det gamle bare blåste overenne oppå fjellknausen, er det nye satt opp mellom steinene i strandkanten. Der har det holdt seg oppreist til nå. Det ble ikke så mye fisk på det i år, men litt til eget bruk ble det heldigvis. Neida, snøen ligger ikke i fjellene ennå, bildet ble tatt i mars.

Fortsatt god sommer, alle sammen!

søndag 14. juli 2019

Tur til Herøy!

I april hadde vi noen dager med flott sommervær. Da bestemte vi oss for å dra en tur til Herøy. Det er bare en drøy times kjøring fra der vi bor, men dit drar vi jo aldri på tur.

Vi fant en fin strand å parkere bobilen på og gikk en lang tur langs kystlinja i det flate landskapet.

De første strandblomstrene var begynt å komme frem og bergene bognet i lilla små blomster.

Sola skinte og vi storkosa oss.

Flere steder så vi fuglereir, ennå tomme, men i det området vi gikk må det være ett yrende fugleliv når hekkesenongen pågår.

Siden den store aksjonen med søppelplukking i fjæra var godt i gang, var det få skatter å finne i fjæra, men noen godbiter ble med hjem. Disse tingene skal vi bruke til å lage (det vi håper blir) tidenes beste geocache. Vi har samlet en hel masse gjenom lang tid.

Vi satt ute og grilla om kvelden, tenk det, i april. Skuldrene senket seg og vi bare kosa oss, alle sammen.

Kl. 20 gikk sola ned, jeg mener dette var 13. april. Da ble det fort fryktelig kaldt kan jeg love dere, så det var bare å trekke inn i varmen og spille yatzy. Alaska hoppa rett opp i øverkøya, slik hun pleier om kveldene. Buffy vil jo helst ligge på rygg og sove som en baby i armene til en av oss, bortskjemt som hun er.

En kjempefin tur i det flotte landskapet på Helgelandskysten!

onsdag 3. juli 2019

Pinsetur til Harstad og Lofoten!

I pinsen kom avløseren vår til Solbakken, ei uke skulle han og Tuva være her og kose seg. Tuva ble raskt venn med lammene, sauene kjente hun godt fra før, så da ble det kappspising av kraftfôr.

Vi filk pakka bobilen og la i vei. Første natt hadde vi på Korgfjellet. Kosa oss med god mat og flott utsikt. Torsdag fortsatte ferden. Buffy på sin vante plass og Alaska har fått eget sete mellom oss. Bilskrekken sitter godt i henne ennå, men litt bedre var det der.

Så var det obligatorisk stopp på polarsirkelsenteret. Knallfint vær, fryktelig kaldt og snøen lå ennå.


Vi kjørte til Bodø for å ta ferja til Moskenes, vi tenkte å kjøre Lofoten nordover, men kom ikke med ferja.... da ble det retur til Fauske og fortsette langs E6 til Bognes for å ta ferja til Lødingen.
Flotte Nordland, blikkstille hav og det fantastiske lyset.

Vi nærmet oss Harstad sakte men sikkert. MEGA eventet nærmet seg, men først måtte vi finne en masse geocacher, selvsagt.

Lørdagens event gikk av stabelen i sølevær, med masse folk og ett imponerende velorganisert opplegg.

Etterpå bestemte vi oss for å finne noen flere cacher, droppe festen på campingplassen og kjøre mot Lofoten.

Under fjordårets tur dit innså vi at vi bare hadde sett en brøkdel.

Det ble fiske i en eller annen straum. Etter null fisk, ødelagt snelle og noen avslitte sluker, ga vi oss.

Vi tusla flere turer i skog og fjell, gråvær til tross, flotte turer i nydelig landskap.

Jeg klarer ikke huske hva alle stedene heter, men som dere ser, det er vakkert overalt i Lofoten.

Nå er det ingen langvarig polferd å kjøre hele Lofoten, så vi ga oss god tid. Vi trengte ikke være hjemme igjen før tirsdag.

Planen nå var å kjøre til Moskenes for å ta ferja til Bodø. Vi måtte selvsagt ha en stopp på den flotte sydenstranden på Ramberg. Ikke at det på noen måte var sydentemperaturer her denne gangen, men flott er det uansett.

Ved en tilfeldighet gikk vi innom turistinformasjonen der. Det viste seg at ferja var innstilt på grunn av dårlug vær, så da var det bare å snu og kjøre i retur via Lødingen. Ingenting er så ille at det ikke er godt for noe, for vi fikk ei overnatting på ei strand som ble kåret til verdens mest romantiske for noen år siden. Nydelige omgivelser.

Så logget vi en masse cacher før Lødingen og etterpå var det bare å kjøre strake veien hjem. Tiden gikk fort i og med at vi ikke fikk tatt ferja over Vestfjorden. Men for en flott tur det ble - og atter en gang ble vi enige om at Lofoten må vi tilbake til.

Men det blir trolig ikke i år, for vi håper å få til en tur sørover, til tanta og onkelen til Lasse.

søndag 30. juni 2019

Jeg ble utsatt for tyveri!

I påsken ble jeg utsatt for tyveri. Ikke tyveri av eiendeler, men energi. Jeg har før fortalt at folk stopper opp og sitter og glor mot huset, noe som i en periode ble mindre av, men i påsken var de i full gang igjen.

Biler stoppet på veien, folk satt å stirra. Biler slakket opp og gle sakte, sakte, forbi, mens nakkene deres nesten ble vridd av hodet.

En kar gikk forbi på veien, så oppdaget jeg han i åpninga til garasjen. Jeg hev på meg sko og jakke og gikk ut, da fikk han fart på seg og forsvant før jeg rakk å løpe de 60 meterne fra ytterdøra til garasjen. Ikke at vi har noe av verdi der, men hva faan?

Jeg har gjort mitt beste for å ignorere all nyskjerrigheta, men til slutt var energien min spist helt opp. Det ble ikke mer igjen. Jeg mista lysta til å gjøre noe som helst her, mista lysta til å bo her.

Derfor ble det stille også her på Villmarkshjerte. Jeg har holdt meg mye borte fra området rundt huset, hatt med hundene på tur og vært i lavvoen. Skrivelysten forsvant og nesten ingen bilder ble tatt.

Jeg vet at det er mitt problem at jeg lar meg påvirke. Jeg har innsett at hvis vi skal fortsette å bo her, da må jeg bare godta og finne meg i at folk er sånn. At de sitter i bilene sine og glor på oss, på huset og alt rotet utenfor.

I forrige uke stod jeg i stigen og malte huset på den sia som vender mot veien, den sia må desverre også males. Jeg ble beglodd, ikke bare en bil som stoppa, ikke bare en bil som kjørte ekstremt sakte forbi... Jeg avslutta malinga. Orket ikke å  stå i stigen å male og føle meg som ett sirkusdyr. Løsningen er å gjøre ting på denne siden av huset om natta, være på andre steder om dagen, så får folk glo i fred på dagtid og jeg pusle i fred om natta.

Ennå vet jeg ikke helt hvordan dette skal gå. Hvordan vi skal løse utfordringen. Flytte? Sette opp veldig høyt, tett gjerde? Gå til psykolog for å få hjelp til å mentalt kunne håndtere nyskjerrigheta til folk? Kjøre for å sitte å glo på alle som stopper og glor her? (Det siste skjer aldri, for så innihælvete frekk og ufordraglig kan jeg ikke tenke meg å være)

Joda, jeg vet, dette innlegget er ikke i Villmarkshjertes ånd, men det er ikke mangelen på turer som gjør stillheten her total, det er oppspist energi, glede og pågangsmot.

Som alltid har jeg tro på at det blir bedre, etter hvert. Det finnes alltid en løsning, jeg må bare ta en avgjørelse snart.

Nå er det (teknisk sett) sommer og i dag tenker jeg; det er sol, vi går ut og rydder litt. Når søndags-nyskjerrig-utfarten starter for fullt, da finner vi på noe annet.

Jeg ønsker alle en fortreffelig søndag!
- og håper alle får med seg ALT naboene gjør ;)

fredag 19. april 2019

Påskeferie!

Jeg har tatt påskeferie, ikke noe poeng i å reise på hyttetur, for jeg er på hyttetur hele tia, hjemme. Lillebordet er pynta til påske og på veggen henger det flotte bildet jeg fikk av sønner og svigerdøtre til jul.

Jeg kunne dratt bort, bobilen står klar og båten ligger med fulle diseltanker, men vi lager bål og koser oss her.

Siden mye av den fæle granskogen rundt huset er vekk, er det masse kvister å brenne.

Vi har fått masse påskekyllinger, fine små nøster som blir høner og haner etter hvert.

Pr i dag har vi 21 høner, 11 kyllinger, 10 vaktler og 24 vaktelkyllinger.

Vaktelkyllingene blir mat når de er 6 uker, da begynner de å sloss så blodet spruter, det gidder vi ikke. Ergo er vi selvforskynte med knallgodt kjøtt. Ja, ikke det at vaktlene holder oss med kjøtt, men vi har elg,  hane, hare og lammekjøtt også i fryseren.

Ett par ganger hver dag går jeg og hårballene tur rundt eiendommen. I alle fall de dagene vi ikke drar på tur andre steder. Jeg skal skrive om og vise bilder fra disse turene også, jeg må bare få ro til å sette meg ned først....

Når vi går langs gjerdet hvor sauene går, kommer de etter oss og vil være med på tur. Når de ikke får det, fortsetter de bare å spise. Vi ser at vi nok får noen lam i mai/juni. Jeg er spent på hvordan det går.

Fiskegreldet som ble tatt av en av stormene er flytta og satt opp igjen. Forhåpentligvis stormsikret denne gangen. Torsken er hengt opp, så da blir det ny forsyning tørrfisk.

I dag er det gråvær, etter mange dager med sol. Det gjør ingenting, vi skal nok på tur likevel.

Ha en flott påske alle sammen!

mandag 8. april 2019

Tur rundt Solfoten!

Siden jeg skulle til Solfjellsjøen å poste en pakke, tok jeg med sekken og gikk tur der.

Det går en geocachingtrail rundt Solfoten, så det ble målet for dagens tur. Lett overskya og litt sol ved turens start.

Første del av turen går langs en skogsvei. De to første cachene fant jeg ikke, så jeg begynte å lure på om resten av løypa ble like håpløs, men valgte likevel å fortsette.

Etter broen ble det bedre, cachene ble funnet som perler på en snor. Hårballene kosa seg også, godt for dem også å være på tur på nytt sted.

Så begynte det å hagle! Så litt snø. Med ett var bakken hvit. På dette tidspunktet var vi kommet til trailens slutt og valgte å gå samme ruta tilbake.

Snøen forsvant like fort som den kom, så da ble det kaffepause i lyngen likevel.

Jeg har fått ny sekk fra Osprey. En Osprey Tempest 20. En knallgod sekk å bære, men kanskje litt liten for fotturer med kaffepauser. Jeg får nå skvisa med meg det jeg skal og er strålende fornøyd med at den ikke merkes på ryggen. Vel, det var ei avsporing.

Tilbake på skogsveien dukket sola opp igjen. Jeg kunne se at jeg hadde med meg 2 fornøyde hårballer. Tur, musejakt og godbiter.

Selv synes jeg det var supert å ha funnet resten av cachene, men jeg må medgi at stien rundt Solfoten ikke var den helt store naturopplevelsen. Nå er det mulig at dette ikke er den rette årstiden for en tur her, at det er finere om sommeren. Som trimtur er den sikkert perfekt.

Takk for turfølget!


fredag 22. mars 2019

Natt i naturen; mars!

Siden Lasse har hatt ferie, har vi hatt flere kvelder i lavvoen i tillegg til overnattingstur.

Det er flotte omgivelser når vi tusler mot skogen.

Huset var rimelig opplyst når vi gikk, ikke så greit å huske å slå av.....

Nå skulle vi ha pølsegrilling i lavvoen.

Denne gangen slet vi litt med å få skikkelig fyr i bål-boksen. For rå ved. Ergo ble det ikke så varmt, men med varmekjeldress på gikk det bare fint.

Når veden etter hvert tørker blir det bål og pølser blir stekt.

Vi har det knallkoselig i lavvoen, så vi har bestemt oss for å fikse en gammal knøttliten vedovn og ha med dit. Lasse tok den med fra Forvik, til tross for at den er rimelig rusten, men brukbar. Nå skal den fikses litt, så kommer den godt til nytte her nede.

Vi har snakket litt om å bygge ei gamme der hvor lavvoen står. Jeg antar det ikke er noe problem siden det er vår eiendom, en gamme blir laget av naturmaterialer som naturen tar tilbake, det er mer enn langt nok unna strandsonen og ikke blir ett isolert bygg for varig opphold.

Ja, for å være ærlig; å søke om å sette opp orker vi ikke. Sist vi sendte en søknad til kommunen, 1. mars i fjor, fikk vi ikke noe svar fra kommunen (vi venter ennå), men vi kunne lese svaret i lokalavisa. Ja, ja, sånn kan det gå. Bare å le av.

Uansett, å være i den bortgjemte lavvoen er balsam for sjelen. Fred og ro. Ett sted å senke skuldrene og bare være.

God helg i uværet!

lørdag 16. mars 2019

Fin tur i vinterland!

Den siste tiden har sola glødet og vi har kosa oss ute.

Lørdag tok jeg med hårballene og gikk tur ved det gamle fortet helt nord på Dønna.

Det var fint å gå i de nedsnødde hjulsporene langs veien. Buffy og Alaska var selvsagt på jakt, men i bånd, så slipper harene å få så mye trim.

Ved veis ende, nede ved sjøen, fikk vi fantastisk utsikt, med Lovund i det fjerne.

Det er på slike dager vi skulle vært på båttur, men det gjenstår litt reperasjonsarbeide på Sjølvelive før vi kan dra ut. Vakkert er det i alle fall her på Helgelandskysten.

Vi tok av fra veien og gikk mot nordspissen av odden. Jeg lurer litt på hva alle de krøllete boltene i fjellet har vært brukt til? Det er massevis av dem i dette området.

Jeg fant etter hvert ut at det ble for langt å gå til odden med den snødybden som var, jeg skulle hatt ski. Dermed endte vi opp ved restene etter tyskerbrygga.

Her ble det funn av cache for meg og snømusjakt for hårballene. Det synes de er veldig gøy, til tross for at de heller sjeldent klarer å fange en.

Vi snudde og fortsatte i stien, som var rimelig nedsnødd, langs skogkanten tilbake. Også her var det tydeligvis hare, selv om ikke jeg fikk øye på noen.

Vel tilbake ved bilen var vi storfornøyd med turen alle tre. Etter en lynvisitt hos venner dro vi hjem til bygging av det 3. hønsehuset.

Alle dagene i solen har gjort at jeg er blitt rimelig solbrent i ansiktet. Men det klager jeg ikke på, for det er utrolig godt med sol.

fredag 8. mars 2019

I dag slår jeg ett slag for gode tursekker for kvinner!

Som dere som følger Villmarkshjerte vet, får jeg en del tursekker fra Osprey som jeg tester en periode og skriver noen ord om. Jeg har alltid pleid å takke nei til slike forespørsler, men dette er Osprey! Firmaet som virkelig kan lage skikkelige tursekker.

Vi som er mye på tur vet at det er viktig å ha en skikkelig tursekk, som sitter godt på ryggen og er god å bære selv om vekten er stor.

I forbindelse med kvinnedagen 8. mars har Osprey publisert en youtube video som forteller om, og viser, deres fokus på sekker som er laget med fokus på kvinnekroppen. Se filmen, jeg kan love dere at det som blir fortalt stemmer.



Jeg må innrømme at jeg er storfornøyd med de sekkene jeg har testet. Langturer, med flere overnattinger er ikke noe problem når man bærer en god sekk.

Her er bilder fra en av turene i Lomsdal Visten nasjonalpark. Full oppakning, med telt, soveposer, mat og klær. Osprey Xena 85.

Skitur på Umbukta. Alle vet at jeg er elendig på ski, men når jeg har en sekk som nesten ikke merkes på ryggen, selv om den er tung, ja, da blir det ikke værre i alle fall. Turgleden holdes på plass og det er viktig. Osprey Xena 85.

På det første bildet i dette innlegget, ser dere den siste Osprey sekken jeg har fått. En Osprey Tempest 20. En liten men suveren sekk for småturer. Mange lommer, vannavstøtende stoff og den sitter godt på ryggen. Link til info om den; Osprey Tempest 20 Det som står der om denne sekken, det stemmer.

Til daglig bruker jeg Osprey Hikelite 18, min absolutte favoritt dagstursekk. Den bruker jeg også til og fra jobb, det er mye mer praktisk enn en håndveske ;)

På litt lengre dagsturer og en natts overnattingsturer, bruker jeg Osprey Eja 58.  En sekk som har en egenvekt på knappe 1,2 kg! Denne romslige og lette sekken kan pakkes tungt, men er likevel god å bære.

Kjære alle sammen, hvis dere skal kjøpe tursekk, så bruk noen få kroner ekstra og kjøp en som er virkelig bra. Her er Osprey i en klasse for seg selv.

Jeg må presisere; nei, Osprey legger ingen føringer for at jeg bare skal fortelle hva som er bra med sekkene, ikke nevne dårlige sider ved dem. Så det jeg forteller, det er sannheten!

Sjekk ut sekkene på denne nettsiden; www.osprey.com og prøv sekkene hos din lokale forhandler.

Godt utstyr gir turglede!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!