fredag 22. mars 2019

Natt i naturen; mars!

Siden Lasse har hatt ferie, har vi hatt flere kvelder i lavvoen i tillegg til overnattingstur.

Det er flotte omgivelser når vi tusler mot skogen.

Huset var rimelig opplyst når vi gikk, ikke så greit å huske å slå av.....

Nå skulle vi ha pølsegrilling i lavvoen.

Denne gangen slet vi litt med å få skikkelig fyr i bål-boksen. For rå ved. Ergo ble det ikke så varmt, men med varmekjeldress på gikk det bare fint.

Når veden etter hvert tørker blir det bål og pølser blir stekt.

Vi har det knallkoselig i lavvoen, så vi har bestemt oss for å fikse en gammal knøttliten vedovn og ha med dit. Lasse tok den med fra Forvik, til tross for at den er rimelig rusten, men brukbar. Nå skal den fikses litt, så kommer den godt til nytte her nede.

Vi har snakket litt om å bygge ei gamme der hvor lavvoen står. Jeg antar det ikke er noe problem siden det er vår eiendom, en gamme blir laget av naturmaterialer som naturen tar tilbake, det er mer enn langt nok unna strandsonen og ikke blir ett isolert bygg for varig opphold.

Ja, for å være ærlig; å søke om å sette opp orker vi ikke. Sist vi sendte en søknad til kommunen, 1. mars i fjor, fikk vi ikke noe svar fra kommunen (vi venter ennå), men vi kunne lese svaret i lokalavisa. Ja, ja, sånn kan det gå. Bare å le av.

Uansett, å være i den bortgjemte lavvoen er balsam for sjelen. Fred og ro. Ett sted å senke skuldrene og bare være.

God helg i uværet!

lørdag 16. mars 2019

Fin tur i vinterland!

Den siste tiden har sola glødet og vi har kosa oss ute.

Lørdag tok jeg med hårballene og gikk tur ved det gamle fortet helt nord på Dønna.

Det var fint å gå i de nedsnødde hjulsporene langs veien. Buffy og Alaska var selvsagt på jakt, men i bånd, så slipper harene å få så mye trim.

Ved veis ende, nede ved sjøen, fikk vi fantastisk utsikt, med Lovund i det fjerne.

Det er på slike dager vi skulle vært på båttur, men det gjenstår litt reperasjonsarbeide på Sjølvelive før vi kan dra ut. Vakkert er det i alle fall her på Helgelandskysten.

Vi tok av fra veien og gikk mot nordspissen av odden. Jeg lurer litt på hva alle de krøllete boltene i fjellet har vært brukt til? Det er massevis av dem i dette området.

Jeg fant etter hvert ut at det ble for langt å gå til odden med den snødybden som var, jeg skulle hatt ski. Dermed endte vi opp ved restene etter tyskerbrygga.

Her ble det funn av cache for meg og snømusjakt for hårballene. Det synes de er veldig gøy, til tross for at de heller sjeldent klarer å fange en.

Vi snudde og fortsatte i stien, som var rimelig nedsnødd, langs skogkanten tilbake. Også her var det tydeligvis hare, selv om ikke jeg fikk øye på noen.

Vel tilbake ved bilen var vi storfornøyd med turen alle tre. Etter en lynvisitt hos venner dro vi hjem til bygging av det 3. hønsehuset.

Alle dagene i solen har gjort at jeg er blitt rimelig solbrent i ansiktet. Men det klager jeg ikke på, for det er utrolig godt med sol.

fredag 8. mars 2019

I dag slår jeg ett slag for gode tursekker for kvinner!

Som dere som følger Villmarkshjerte vet, får jeg en del tursekker fra Osprey som jeg tester en periode og skriver noen ord om. Jeg har alltid pleid å takke nei til slike forespørsler, men dette er Osprey! Firmaet som virkelig kan lage skikkelige tursekker.

Vi som er mye på tur vet at det er viktig å ha en skikkelig tursekk, som sitter godt på ryggen og er god å bære selv om vekten er stor.

I forbindelse med kvinnedagen 8. mars har Osprey publisert en youtube video som forteller om, og viser, deres fokus på sekker som er laget med fokus på kvinnekroppen. Se filmen, jeg kan love dere at det som blir fortalt stemmer.



Jeg må innrømme at jeg er storfornøyd med de sekkene jeg har testet. Langturer, med flere overnattinger er ikke noe problem når man bærer en god sekk.

Her er bilder fra en av turene i Lomsdal Visten nasjonalpark. Full oppakning, med telt, soveposer, mat og klær. Osprey Xena 85.

Skitur på Umbukta. Alle vet at jeg er elendig på ski, men når jeg har en sekk som nesten ikke merkes på ryggen, selv om den er tung, ja, da blir det ikke værre i alle fall. Turgleden holdes på plass og det er viktig. Osprey Xena 85.

På det første bildet i dette innlegget, ser dere den siste Osprey sekken jeg har fått. En Osprey Tempest 20. En liten men suveren sekk for småturer. Mange lommer, vannavstøtende stoff og den sitter godt på ryggen. Link til info om den; Osprey Tempest 20 Det som står der om denne sekken, det stemmer.

Til daglig bruker jeg Osprey Hikelite 18, min absolutte favoritt dagstursekk. Den bruker jeg også til og fra jobb, det er mye mer praktisk enn en håndveske ;)

På litt lengre dagsturer og en natts overnattingsturer, bruker jeg Osprey Eja 58.  En sekk som har en egenvekt på knappe 1,2 kg! Denne romslige og lette sekken kan pakkes tungt, men er likevel god å bære.

Kjære alle sammen, hvis dere skal kjøpe tursekk, så bruk noen få kroner ekstra og kjøp en som er virkelig bra. Her er Osprey i en klasse for seg selv.

Jeg må presisere; nei, Osprey legger ingen føringer for at jeg bare skal fortelle hva som er bra med sekkene, ikke nevne dårlige sider ved dem. Så det jeg forteller, det er sannheten!

Sjekk ut sekkene på denne nettsiden; www.osprey.com og prøv sekkene hos din lokale forhandler.

Godt utstyr gir turglede!

fredag 1. mars 2019

Natt i naturen; februar!

Det ble natt i naturen i februar også. Tirsdag 26. tuslet vi til lavvoen. Snøen var borte og det var plussgrader.

Lavvoen i skogen er blitt ett populært turmål for oss.

Hårballene sitter å ser utover sitt kongerike og følger nøye med om det er noe som rører seg i nærheten.

Det blir raskt varmt når vi fyrer i ovnen.

Feltsenga er prima sofa for oss jentene. Vi storkoser oss på lavvotur med pølser og god drikke til. Det skal ikke så mye til for å ha det supert på tur. Det er ikke nødvendig å dra så langt heller.


Jeg håper mange flere børster støv av turutstyret og tar seg ei natt i naturen (eller ti) i 2019!

torsdag 28. februar 2019

Det er ett år siden vi overtok Solbakken, her er en liten titt inn hos oss!

Det er helt utrolig at det er ett år siden vi overtok Solbakken. Ikke mindre utrolig er alt vi har fått til her på det året. Her kommer noen "før og etter" bilder.

Huset er totalrenovert, både innvendig og utvendig. Vi har ikke malt huset ennå, siden vi vil at materialene skal tørke først.

I juli var huset ferdig utvendig, etter nesten 4 månneder med arbeide. Se bare for en forskjell før og etter.

Den første gangen er vel ikke til å kjenne igjen. Den er blitt moderne, lys og trivelig. (Bilde av slik det var; nederst til høyre...)

Fra gangen kommer man inn i den delen av det som før var ei lita stue, hvor vi rev ned veggen mot det gamle kjøkkenet.

Det nye kjøkkenet er husets største rom. Lyst, praktisk og etter hvert som grantrærne forsvinner; har nydelig utsikt.

Soverom og gjesterom har jeg vist dere bilde av før, men her er en reprise. Før under og nå over.

Stua har fått flere store vinduer, er blitt lys og trivelig. Vi har ikke somlet oss til å kjøpe møbler, så de som fulgte med huset står ennå. Det blir vel gjort noe med en dag, men haster ikke. Og nei, det kommer ikke opp gardiner. Vi har ingen planer om å stenge for utsikten.

Den andre gangen, som så ut til å ha vært benyttet som soverom, er blitt den yttergangen vi bruker mest.

Badet har vi ikke gjort noe med ennå. Det haster ikke. Det fungerer greit som det er, til vi får tid og overskudd til å gjøre noe med det.

Jeg må også nevne, at ryktene om at vi har bygget på huset slett ikke stemmer. Det var 97 kvadrat når vi kjøpte det og er 97 kvadrat i dag. Så er det avklart ;)

Vi er kjempefornøyde med resultatet, både den flotte jobben snekkere, rørleggere og elektrikere har gjort. Etter nesten ett år uten annen strøm enn skjøteledninger overalt, var det fantastisk å kunne bruke lysbrytere, stekeovner og kokeplater igjen. Bare det å ha vann og avløp på kjøkkenet... ren lykke!

Det gamle bygget som stod i skogen ble skoget frem og tømt for skrot. I løpet av vinteren ble det flere bålkvelder, før sommeren kom og vi fikk satt det i stand som sauehus. Egentlig er det helt utrolig at vi klarte å berge det, med tanke på hvilken elendig forfatning det var i. Og vet dere? Dette er faktisk restene av det gamlebolighuset på eiendommen .

Der virker det som om de 13 ulldottene trives godt, selv om de er ute det meste av tiden. Væren Kompis tar godt vare på alle damene sine.

Den store, mørke og triste granskogen forsvinner sakte, men sikkert. I stedet er området fylt med grønnsakshage, to hønsehus er kommet opp og ett tredje (og fjerde) er på tegneblokka. Det er så gøy med de hønene, at dem vil vi ha flere av. Bildet nederst til venstre er tatt i ca samme vinkel som det store øverst og på det nede til høyre er Lasse i gang med å sage seg gjennom skogen. Han står ca der det største hønsehuset er i dag.

Åkrene leide vi noen til å slå. Det resulterte i 32 rundballer. Vi slo de partiene som var utilgjengelig med traktor og satte opp hesjer. Rundt 80 høyballer ble det. Vi rakk å gjerde inn ca 9 dekar før sauene kom. Gjerdet ble veldig bra, men foreløpig sliter jeg litt med å få laga stabile porter. Det blir nok bra etter hvert.

Vi stortrives. Flotte omgivelser og huset er så lite at vi føler at vi er på hyttetur hele tiden. Knallkoselig. Venner som er på besøk og guttene mine, synes også det er som å være på hyttetur når de er her.

Fremtiden er spennende, men i år skal vi prioritere turlivet igjen. Det gleder vi oss til. Vi har jo lavvoen stående i skogen, men vi blir nok å dra på andre turer. Sjølvelive er heldigvis i orden igjen etter det lille motorhavariet på vei til Lovund i fjor sommer.

Ha en strålende dag, alle sammen!

mandag 25. februar 2019

Det er vår!

Når jeg reiser mellom Mo og Dønna er det som om jeg kjører fra en klimasone til en annen i løpet av 3 timer. I luftlinje er det bare ca 70 km, men forskjellen er enorm.

På Dønna kan jeg sitte ute på trappa og drikke kaffe, 6 grader og overskya. Kjempefine forhold for dem som liker å grave i jorda.

På Mo var det godt skiføre. Selv om jeg hadde skiene med, ble det til at jeg gikk på føttene. Ski og geocaching er ikke så enkelt å kombinere, men det viste seg at det ikke var så enkelt med geocaching uten ski heller.

Det var fint å gå i de preparerte løypene, men utenfor dem så hadde jeg snø til over kneet. Selv om jeg ble iskald og søkk våt på beina, så fikk jeg logget 10 cacher i vinterland.

Tilbake til kontrastene, for mens snøen ligger tykk 70 km unna, så spirer og gror det i hagen hos meg. Snøklokkene er blitt 4-5 cm høye. I februar!

Til og med aurikklene har begynt å vokse. Så jeg lurer litt på; er årets vinter på Dønna etter normalen?

Det er ikke nødvendig med ski når vi går tur, i alle fall. Landskapet har høstfarger, spesielt nede i fjæra.

Buffy og Alaska leter ivrig etter mus. Jakten deres er så ivrig at det ikke finnes mus i nærheten av huset vårt. Jeg tror den musefrie radiusen rundt huset er blitt ganske stor, men her nede ved gammelskola er det fremdeles mus å jakte på, enn så lenge.

Det gjør ingenting at det er gråvær, vind og regn. Det er tross alt plussgrader og snøfritt. Nissene i fjæra syntes også det var flott med litt gråvær ;)

I dag lurer jeg på om jeg skal fikse noen grinder, de åpner seg på magisk vis, skjønner dere, og da blir sauene så fristet til gravemaskinkjøring.

Jeg skal i alle fall kose meg i den klimasonen vi har her hjemme, så tar jeg med ski og koser meg i den andre klimasonen neste gang jeg skal dit.

Håper dere får en superfin dag, uansett hvilken klimasone dere er i!

lørdag 16. februar 2019

Stormen gjør stor skade!

Mens jeg er på Mo og stormen herjer på Helgeland, fikk jeg bilder hjemmefra. Stormen har resultert i at nok en av de store granene har veltet i natt.

Å gå rundt husveggen og bli møtt av dette synet er ikke så veldig gøy.

Denne gangen ett rotvelt. Heldigvis ett rotvelt, for hvis denne hadde knekt, slik de andre har gjort, da vile skadeomfanget vært vesentlig større.

Røttene er kolosale, likevel slipper de taket i bakken. Denne gangen var stormen fra ei vindrettning som vi vanligvis ikke merker noe særlig til.

Ei kappsag og fliskutteren har fått stygg medfart. Jeg håper at det ikke er så store skader at de er ubrukelige. Disse granene er enorme og vekten er betydelig.

Treet hadde landet på det store hønsehuset. Selve rotveltet hadde ikke gjort noen stor skade, men når det skulle fjernes ble det litt skade på taket og trappa.

Det sier seg selv at når disse 13-15 meter høye grantrærne velter, så kan skadene bli omfattende. Jeg er bare glad for at det ikke ble værre enn dette.

Godt at ingen av dyrene kom til skade. Om natta er de inne og har det trygt der, men hadde det skjedd om dagen hadde det vært skummelt, for da er de ute og går tur. Her ser dere hanen, Vivaldi, som koser seg sammen med to av damene sine.

Gamlehanen, Middag, han unngikk å bli middag, for vi fikk ikke tid til å ta han på lørdag. Søndag fikk han tilbud om å flytte til Herøy, så på tirsdag var Lasse ute og ba han pakke kofferten, nå skulle han reise. Det ryktes at han har fått nytt navn og ett godt liv med nye damer.

De 4 kyllingene i barnehagen i hønsehuset vokser og koser seg. Nå venter vi flere kyllinger over helga. Alt er klart til klekking av 19 egg i rugemaskinen og 8 under de to hønene som ruger i hønsehuset.

Hos sauene er det heldigvis ingen fæle grantrær igjen. Så de er fornøyde og ser bare frem til godbiter så snart vi nærmer oss. 3 av dem har omsider funnet ut at mariekjeks er veldig godt. Nr. 07 vil gjerne ha alle kjeksene og er ikke så veldig opptatt av å dele med de andre eller hårballene.

De siste dagene har det vært både furu og seljetre på menyen. Det er veldig populært og de gnager av all barken, så er det bare for oss å kappe opp til ferdigbarka ved.

Den siste tiden har jeg jobbet mye med å bli kvitt grantrærne ved huset. Jeg synes det er skummelt med alle som knekker, nå også rotveltet, i tillegg til at det ikke kommer lys til noen steder, at jeg vil ha dem vekk. Lasse hjelper meg når han er hjemme, men han vil gjerne beholde noen for å skjerme for innsynet til eiendommen, men jeg krysser fingrene for han innser at de fleste må tas vekk så vi er trygge ute.

Jeg håper alt er bra med alle sammen i uværet og at ingen blir skadet!

søndag 10. februar 2019

Tur til fyret på Engelsholmen!

Jeg våkna grytidlig lørdag morgen og fra kjøkkenvinduene hadde jeg utsikt mot en fargerik himmel. Det blir lyst tidligere og tidligere nå og dagene lengre. Det er godt, for mørketiden merkes mye mer her enn i byen.

Vi er ute hele dagen, men av og til må vi bare komme oss av eiendommen. Siden bilen står dønn fast i innkjørselen bestemte jeg meg for å legge turen til Engelsholmen fyrlykt. Etter å ha tatt av fra hovedveien gikk det ikke lang tid før jeg hang på slep etter to hårballer på rådyrjakt. Rådyret står oppå bakken der, i lysningen mellom trærne.

Jeg fikk etter hvert med meg hårballene videre. Vi kom oss tørrskodd over til holmen siden det var lavvann og på toppen av Engelsholmen står fyret. Derfra er det fantastisk utsikt, både mot Tomma (bildet over) og Lovund (bildet under). Jeg kjenner jeg gleder meg enormt til Sjølvelive er operativ igjen og vi kan dra på båttur her på denne delen av Helgelandskysten.

Det blåste (som vanlig) litt, men det er alltid ly for vinden på en kant av fyret. Hårballene ble tilbydd godbit, som de ikke ville ha, for de ville på rådyrjakt.

Vi hadde en fin tur og alle var fornøyde når vi var hjemme igjen. Hmmm... hvor skal vi legge turen i dag?

mandag 4. februar 2019

Det er friskt å være ute!

Det er ingen tvil om at det er friskt å være ute. Vi har hatt den store blåsbortdagen flere dager på rad nå. Men vi må jo være ute, selv i nordavind fra alle kanter.

Sauene er inne og varmer seg innimellom, så går de ut, spiser maten sin og sover i snøen. Ikke at det er så mye snø her, men ett tynt hvitt teppe er det.

Vaktlene våre er begynt å legge egg, mange egg. I går kveld bestemte jeg meg for at det kunne vært godt med ett par speilegg. Ganske annerledes smak enn vanlige hønseegg. Dette er moro.

Nå er det ikke helt som speilegg disse små delikatessene bør nytes, men jeg måtte bare prøve.

Vi får egg i massevis som vi selger i 12 pk til 35,- Bare å si fra om det frister. Det er utrolig mye godt man kan lage.

To av Brahma hønene våre har lagt seg standhaftig ned for å ruge på egg. De har fått 4 hver, så får vi se hvordan det går. Kanskje like greit å ligge inne i uværet?

Nei, inne orker i alle fall ikke jeg å være. På med varmekjeledress og ut i frisk luft!

Ha en strålende dag alle sammen!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!