fredag 21. desember 2018

Vi nærmer oss jul!

Dette blir vår første julefeiring på Solbakken. Dermed skal nye tradisjoner lages.

Neida, jeg har ingen planer om å begynne å gi eller ta imot julegaver igjen, men julen handler om så mye mer enn gaver og papir...

Nikolai, Kristian og hårballene dro ut i skogen for å finne juletre. Blandt våre drøye 7000 gran, fant de det perfekte treet for hjørnet på stua.

De pynta det og fikk juleremediene på plass. Alt fiks ferdig til jul. Enkelt og greit.

Nå er det ei uke siden vaktelkyllingene klekket. De er små, men vokser fort.

Buffy synes det er veldig spennende å se på dem. Vi sier hun ser på barne-tv. Hun har nok mest lyst til å få dem ut av buret for å jakte på og spise dem, men sånn blir det nok ikke. Alaska bryr seg overhodet ikke om dem.

33 vaktel kyllinger og 3 Brahma kyllinger overlevde denne klekkinga. De spiser, sover og løper rundt i buret og sier pip-pip. Det er unektelig litt moro med alle dyrene.

Men ikke bare moro, litt alvor også. Kompis hadde satt seg fast i ei stor grankvist. Surra den skikkelig fast i pelsen. Jeg fikk klippet han løs med ei tang, stakkars Kompis, han var nok utslitt av å prøve å komme seg løs. Etter skamklippen ble han stående med snuten i halsgropa mi og ville bli klådd. Han er nå god den karen.

De siste dagene har vi ordnet litt julekos til noen andre. To (for oss) ukjente får egg, lefser og røkalaks. Vi har en sånn gave til som vi skal dra med etter hvert. For meg er det koselig å kunne gi noe til noen som ikke får så mye hjemmelaga tradisjonsmat.

Lasse dro innom Forvik for å levere julegaver, besøke venner og kjente og dra innom ei av "julkjærringene" sine. Tradisjonen er at hun får hjemmelaga røykalaks og han får ullester. I år tok Lasse med hjemmelaga garn til henne i tillegg til laksen. Hun er ei dame som er glad i  strikke, så garnet ble stor suksess. "Julkjærringa" ble så glad at Lasse var helt rørt når han fortalte meg om det. Det er fantastisk å kunne gjøre andre glad, og tenk så lite som skal til.

I dag snur sola og vi skal igjen bevege oss mot lysere tider. Det blir bra, for det er vanvittig mørkt å bo her på Dønna, i forhold til å bo i Mo sentrum med all belysningen fra byen. Gode hodelykter gjør at vi kan gå tur likevel. I går fant vi en flott adventsgeocache på vår vandring. Det er en sånn cache som skaper julestemning.

God helg, alle sammen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!