tirsdag 26. juni 2018

Det nye hønsehuset!

Nå er det nye hønsehuset nesten ferdig. Nesten, fordi vi mangler bordkledning på to vegger, det må vente til vi får takplatene og takrenna. I tillegg er strømforsyningen bare midlertidig med skøteledning, siden vi knapt har strøm i huset....

Hønene ble henta fra sitt midlertidige hus i vedskjulet. De gikk selv etter meg og ett spor av mais. Så ble de løftet inn i sitt nye hjem. Litt forvirret var de nok, men de gjorde seg raskt kjent og Buffy fulgte nøye med.

Det står ikke på luksusen her i gården. Belysningen er en taklampe med "krystaller". Fint skal det være.

En skuffeseksjon fra foreldrene mine sin gamle kjøkkeninnredning inneholder fór, mais og andre godsaker, eggkartong, vekt og vaskeutstyr.

Eggene er ennå små, men innimellom finner vi ganske store egg. Det er så moro å hente egg, nå er vi oppe i 4 pr dag.

Oppå den står verpekassene. Utrolig nok har de allerede funnet ut at det er der eggene skal legges. Bortsett fra på flyttedagen, da ei av dem fant ut at hun måtte legge det ute i hønsegården, ved midnatt... Vi har også fikset det slik at de kan hoppe oppå taket til verpekassene. En vegg av pleksiglass går derfra og opp i taket. På den måten slipper lyset fra lysekrona gjennom til hele rommet.

Bjørkepinnetrappa går fra gulvet og opp til verpekassene, så videre til vaglebrettet med vaglen over. Der oppe er det trekkfritt siden vi har plassert luka ut til hønsegården under vaglebrettet. Der henger også fóret. Siden det ble en del våtromsbelegg igjen etter å ha lagt på gulvet, brukte vi det på veggen under vaglebrettet. Resten av veggene er MDF-plate-rester fra huset, som er malt med oljedekkbeis. Vi har også montert en baderomsvifte som drar ut både fukt og støv.

Midt i rommet har jeg hengt opp en skål for godsaker. På flyttedagen var det rabarbraskrell som var der. Det er populært. Vannbeholderen henger ved døra vi går inn, så slipper vi søle så mye på gulvet.

Når hønene går ut i hønsegården kommer de selvsagt ut på en skikkelig veranda. Det skal da ikke stå på muligheten til å gå ut å sjekke været før man bestemmer seg for om det er best inne eller ute. Men de er ute hele dagen. Selv i plaskregn er de ute. Jeg er faktisk usikker på om de er inne om natta. De er inne for å legge egg og så må de foreløpig inn for å drikke.

Hønsegården har vi laget slik at vi kan gå inn der (døra er ikke ferdig, gikk tom for material...). I tillegg blir det en liten dør slik at de kan få gå ut i grønnsakshagen når vi er ute og den er ferdig inngjerdet.

Vi er veldig fornøyde med resultatet, det håper vi hønene også er. Vel, 4 av dem i alle fall. På flyttedagen var det ei som rømte (døra stod åpen og hun måtte ha fløyet over grinda). Henne fant jeg igjen ved det gamle huset deres, men hun virker heldigvis glad for å være hjemme hos flokken sin igjen.

Til slutt må jeg ta med ett bilde av de 9 uker gamle Brahma kyllingene. De er blitt nesten like store som Lohmann hønene. Flere av dem får flotte farger. Vi er så spente på hvor store de blir og håper de blir veldig store og robuste.

mandag 25. juni 2018

Test av Osprey Hikelite 18!

I februar ble jeg nok en gang kontaktet av Osprey, denne gangen ble jeg spurt om jeg ville teste den nye Osprey Hikelite 18. Siden erfaringen med å teste og skrive en vurdering av Osprey Xena 85 var så fin, sa jeg også denne gangen ja til forespørselen.

Jeg sliter ut minst en sekk av denne størrelsen hvert år, så sånn sett var det supert å bli spurt. Min gamle sekk trengte utskifting - og la meg si det med en gang; det ble ikke bare en utskifting å gå fra Bergans til Osprey. Det ble en enorm oppgradering!

Nå er det på høy tid å dele min erfaring med sekken.

Osprey Hikelite 18 er en dagstursekk, unisex, som fås i fargene grønn, blå, sort, grå og min favorittfarge: rød. Til min glede fikk jeg den tilsendt i rødt.

Sekken har ett bæresystem som jeg ikke har opplevd på en liten dagstur sekk før. Dere vet når en sekk klistrer seg til ryggen når man blir varm, fordi den er helt inntil  ryggen? Hikelite sitt bæresystem gjør at den ikke blir kommer borti ryggen, det er godt med luft mellom rygg og sekk. Suverent!

Her i nord har det vært mye regn i den tiden jeg har testet sekken. Så mye regn at jeg ikke hadde kunnet bruke sekken hvis det ikke hadde vært for at den har ett regntrekk i en liten lomme nederst. Da holder innholdet seg tørt, en detalj jeg ikke har sett på en dagstur sekk. Suverent!

Til min store glede var det dype utvendige lommer på begge sider av sekken. I ett elastisk materiale. Der holder både vannflaske og andre ting som jeg ønsker å ha lett tilgjengelig på plass, uten å falle ut når jeg bøyer meg. Noe jeg synes er viktig siden det er dumt å miste ting.

Inni den lille lommen øverst på sekken er det en liten smart detalj; en hempe for å feste nøkler. Det er kjekt siden nøkler har en merkelig tendens til å bli borte i sekken.

For mange er det viktig med vannsystem i sekkene. For folk som sykler er det nok veldig smart, for da slipper de ta den av for å drikke. Osprey Hikelite er klargjort for dette også. For meg er det ikke så viktig. Det er vann nok der jeg går tur, så en flaske i sidelommen er mer enn nok.

Her er en link til Osprey sin beskrivelse av sekken, hvor du kan se mange bilder av sekken og alle detaljene.

Du leser sikkert mellom linjene at jeg er veldig fornøyd med Osprey Hikelite 18. Den veier bare 670 gram. Hikelite finnes også i en større utgave på 26 liter, så hvis du ønsker en litt større sekk, får du det for en hundrelapp ekstra.

Så hvis du trenger en ny dagstur sekk i år, anbefaler jeg på det varmeste at du velger Osprey Hikelite. Den koster ca 800,- og er verd hver en krone. Komfort og praktiske detaljer gir turglede!

søndag 24. juni 2018

Test of Osprey Hikelite 18!

In February, I was contacted again by Osprey, this time I was asked if I wanted to test the new Osprey Hikelite 18. Since the experience of testing and writing an evaluation of Osprey Xena 85 was so nice, I also said yes this time.

I wear out at least one pack of this size every year, so it was great to be asked. My old pack needed replacement - and let me say it right away It vas not just a replasment to go from Bergans to Psprey. It was a huge upgrade!

Now it's time to share my experience with the pack.

Osprey Hikelite 18 is a daypack, unisex, available in the colors green, blue, black, gray and my favorite color: red. To my pleasure I received it in red.

The bag has a carrying system that I have not experienced on a small day trip sack before. You know when a sack sticks to your back when you get hot because it's so close to your back? Hikelite's carrying system get the pak away from the back, it's air between your back and the pack. Sovereign!

Here in the north there has been a lot of rain in the time I have tested the pack. So much rain that I could not have used the it if it had not been for that it has a rain cover in a small pocket at the bottom. There the content stays dry, a detail I have not seen on a day trip pack before. Sovereign!

To my great pleasure there are deep outer pockets on both sides of the pack. In an elastic material. There both water bottles and other things that I want to have readily available in place, without falling out when I bend. Something I think is important since it's annoying to lose things.

Inside the little pocket at the top of the pack, there is a smart little detail; a hamper to attach keys. That is nice, since keys have a weird tendency to get lost in the bag.

Too many people water systems are important. For people bicycling it's probably very smart, because then they don't have to take it off to drink. Osprey Hikelite is prepared for this as well. To me it is not so important. There is enough water where I hike, so a bottle in the side pocket is more than enough.

Here is a link to Osprey's description of the pack, where you can see many pictures of it and all the details.

You probably read between the lines that I am very pleased with Osprey Hikelite 18. It weighs only 670 grams. Hikelite is also available in a larger version of 26 liters, if you want a bigger pack, you'll get it for £10 extra.

So if you need a new day trip pack this year, I highly recommend that you choose Osprey Hikelite 18. It costs about £ 70  and is worth every penny. Comfort and practical details give you a lot of hiking joy!

lørdag 23. juni 2018

Sankthansaften på Solbakken!

Jeg og hårballene har startet Sankthansfeiringen. I kveld blir det bål av den gamle kledninga på sauehuset. Ja, i tillegg til alt skrotet som er der inne og en og annen grankvist....

Hårballene sover i sofakroken, mens jeg sleper skrot på bålet. Lasse holder på med noe på hønsehuset ennå, men dukker nok opp etter hvert.

Jeg håper dere har såpass oppholdsvær at dere får laga Sankthansbål, dere også. Her var vi heldige for regnet ga seg kl 16:30. Nå skal vi bare kose oss og håpe sola titter frem. Nyt livet, folkens!

fredag 22. juni 2018

Ei uke på Solbakken!

Den siste uka har det skjedd ett og annet på Solbakken. Lohmann hønene har lagt sine første egg. Ennå er de av varierende størrelse og antallet egg pr dag er varierende, men det er kjempegøy at vi har fått våre første egg fra egne høner. Hele 13 stykker til nå. Ingen flere butikkegg på oss.

De første eggene var veldig små, men nå er det kommet ett par som har helt vanlig størrelse også.

Hønene er snodige, de kommer løpende så snart vi er i nærheten og vil bli klådd under vingene og oppå ryggen. De venter pent på sin tur.

Alaska bryr seg ikke om verken kyllinger eller høner, bare ser på dem og loggrer. Buffy derimot har vært litt mer upålitelig, men tilvenninga er i gang og det har gått bedre de siste dagene. Her er hun på besøk hos hønene.

De bor ennå i det midlertidige hønsehuset i vedskjulet, men det nye hjemmet deres blir nok ferdig i løpet av helga vil jeg tro.

Lasse har isolert taket og fått det tett. Innvendig er det bare "småpjusk" igjen. Jeg malte tak og vegger før jeg dro på jobb, nå har det stått og tørket ett par dager, så jeg kan gå i gang med innredningen og få laget uteplass til dem.
Vi har revet bordkledninga av litt av huset. Jeg kan fortelle dere at overaskelsen var stor når vi så hva som var under kledninga;

Bunnsolid 7-8 tommer tykk tømmer!

Når vi overtok huset var det flere av lokalbefolkningen som ikke kunne fatte hvorfor vi ikke bare satte fyr på huset og bygget nytt.

Hadde vi gjort det, da hadde vi grått når vi så hva som gikk opp i flammer. Noe mer bunnsolid enn slik tømmer finnes vel knapt.

Bordkledninga kjørte vi ned til Sankthansbålet i Snekkervika. Den ene turen kjørte jeg og Buffy. Hun har funnet seg godt til rette i vinduet i traktoren og vil slett ikke gå sammen med Lasse og Alaska.

Jeg går ofte tur på eiendommen og rundt om i "nabolaget". Ofte flere ganger om dagen. På en av disse turene holdt jeg på å tråkke på en rådyrkalv som lå i gresset like ved fjøsen. Med to jakthunder, som heldigvis var utslitte etter harejakt og hadde mest fokus på å komme seg hjem, fikk jeg tatt ett bilde og løp fra stedet. Rådyrmor var nok like i nærheten og passet på.

Fortvilelse på Solbakken! (link)

Ja, som dere kan lese i teksten på bildet, eller ved å trykke på linken, så har det vært en del fortvilelse her hos oss. I begynnelsen var det komisk, så ble det bare kjempe ekkelt og fortvilelsen tok overhånd. Jeg skrev om det på Facebook og reaksjonene lot ikke vente på seg.

Det som skjedde videre er at ett par dager etter innlegget på FB, så sluttet bilene å stoppe og folkene sitte der å glo på oss. Det føles bra. Det nye er at folk kjører sakte forbi, gjerne flere ganger, og pådrar seg snart nakkeskade på grunn av at de vrir sånn på hodet for å studere oss. Jeg håper at vi klarer å se det komiske i det så lenge folk fortsetter å oppføre seg sånn. Lasse truer med å sette opp ett 2 meter høyt gjerde for å skjerme innsynet. Jeg håper det ikke går riktig så langt før folk innser galskapen i det de gjør. Jeg må nå le også....

God helg, folkens!
Kos dere masse med bål og rømmegrøt på lørdag.

torsdag 14. juni 2018

Jeg bygger nytt hønsehus!

Mens Lasse er på jobb denne uka fant jeg ut at jeg like greit kunne begynne å sette opp nytt hønsehus. De 5 Lohmann hønene kan ikke fortsette å bo i vedskjulet så alt for lenge de trenger mer plass både inne og ute.

De er ute hele dagen og virker til å storkose seg i den lille hønsegården sin, men den er alt for liten. Jeg ser ikke noe poeng i å bruke tid på å gjøre den større nå, for det er uansett bare midlertidig.

Tirsdag laget jeg råbygget og utpå kvelden fikk jeg satt inn døra midlertidig. Når den ble båret bort til bygget, gikk døra opp og traff ei rot så det ble hull i ett av glassene. Heldigvis ikke ett stort hull, så jeg tror jeg skal få fikset det med noe "lurium".

Onsdag gikk med til å plante en del grønnsaker, før jeg gikk i gang med å få opp asfalt platene. Før kvelden var omme hadde bygget fått plater på 3 vegger samt at gulvet var isolert og gulvplatene på plass.

Torsdag måtte det plantes mer grønnsaker før jeg fortsatte med prosjektet. Likevel ble det tid til å få isolert veggene, lagt på byggningsplast og satt opp takplater. Siden bygget er så lite (1,6 *2,4 meter) gikk radig.

Underveis i prosessen bestemte jeg meg for at jeg skulle sette inn ett vindu også. På baksiden, slik at det bare blir kveldssola som skinner inn.

I morgen tenker jeg å plante litt mer. Vi må jo ha rødbeter og flere fargerike gulrøtter.... Så skal jeg gå i gang med å legge gulvbelegg og kle veggene inni hønsehuset. Kanskje får jeg tid til å male tak og vegger også?

Jeg antar at hønene blir fornøyde når de får flytte inn i sitt nye hjem.

onsdag 13. juni 2018

Rabarbrasyltetøy!

Siden det er en del rabarbra på eiendommen fant jeg ut at jeg skulle bruke den til å lage rabarbrasyltetøy. Derfor tok jeg med ca 2,5 kg til Mo  helgen.

Denne gangen laget jeg syltetøyet med kanel og vaniljesukker i tillegg til rabarbra og sukker.

På søndag hadde jeg 8 bokser kjempegodt syltetøy, hvorav 5 er kommet i fryseren her på Solbakken og 3 ble igjen hos yngstemann på Mo. Han elsker rabarbrasyltetøy, men spiser det som dessert med vaniljesaus på. Det er veldig godt det også.

Det er mye mer rabarbra som står igjen her, så det blir mer syltetøy. Jeg tenkte bare at jeg skulle la dem stå en stund til for å vokse seg litt større.

Jeg ønsker dere alle en fin uke videre.

I dag skinner sola, så selv om det er kaldt (bare ca 10 grader) er det veldig godt med sol.

torsdag 7. juni 2018

Det er en del jobb med en så stor eiendom som Solbakken er!

De siste dagene har jeg og hårballene vært ute hele dagene. Jeg har planta ut en masse av grønnsakene, men det spørs hva det blir av dem i denne kulden.... men vi prøver, så får vi se.

På en av våre mange turer så jeg til min store forskrekkelse at fiskegjeldet var fallt ned! Skrekk og gru! Senere på dagen gikk vi nok en tur, for å få tørrfisken i hus.

Da var det lurt å ha meisen til en gammal ryggsekk å feste den på, for å bære den hjem.

Håpefulle hårballer hadde veldig lyst på fangsten...

Åkeren er blitt grønn og fin. Siden den er blitt gjødslet med både kumøker og kunstgjødsel håper vi det blir mange rundballer.

Det har vært isbrann på ca 1 dekar, så der er det en brun flekk som det ikke vokser noe på. I år kommer vi nok ikke til å så i der, vi får uansett rikelig med fór til de 10-11 sauene som kommer til høsten.

Når jeg går over åkeren og ser huset, ja, da er det bare å innse; vi må snart i gang med å få satt det i stand utvendig. Hadde bare været vært litt varmere... men vi vet at det må gjøres snart, for huset er iskaldt. Det varmeste og best isolerte bygget på eiendommen er hønsehuset til kyllingene. Der er det jevnt 20 grader. I huset sliter vi med å holde 13-14 grader. Godt vi har ullklær.

Det er koselig å se til kyllingene. De er blitt 5,5 uker når jeg tok disse bildene. I morgen er de 6 uker. Utrolig hvor fort de vokser, men så får de mye god mat også. Hønene virker også til å trives og kommer ut av huset sitt så snart jeg snakker utenfor. De er blitt så store at neste helg kan vi begynne å vente egg fra dem.

Det er moro med alt livet rundt på småbruket. Rådyr og elg har vi ikke sett siden det ble gjødslet på åkeren, men vi antar de vil komme tilbake etter hvert. Harene derimot, de er det mange av. Vi har også masse småfugler i fuglekassene og trærne rundt eiendommen.

Nå venter ei helg på Mo med jobb og Lasse får fortsette jobben her alene.

God helg, alle sammen!
Jeg håper sommeren kommer tilbake til oss i nord og at alle i sør får fortsatt fine temperaturer og sol.

tirsdag 5. juni 2018

Er sommeren over?!?

Etter mange fine dager med sydentemperatur er den nordnorske sommeren tilbake. 5 grader og haglbyger.... festlig....

For turfolket som har fulgt meg trofast gjennom årene er nok Villmarkshjerte blitt kjedelig lesning. Det blir ikke tid til de lange gode fjellturene før vi har fått ett hus å bo i og småbruket i drift.

Men sist jeg var på Mo gikk jeg og hårballene blandt annet tur på Mofjellet, til Bertelberget. Det vil si, vi kom ikke frem. Mira ville egentlig ikke på tur og Una snudde og tuslet tilbake til bilen etter ca 500 meter. Snur sjefen, da snur alle. Likevel ble det en fin liten tur med nydelig utsikt.

På Solbakken er dette helt vanlig prosedyre om morran; Lasse med kaffe og nettbrett i en stol, Alaska nyter utsikten sittende i den andre. Det er spennende å se etter rådyr, elg og hare.

Denne morgenen var det en hare som dukket opp ved husveggen. Det er veldig mye hare her og nå har de fått den brune fine sommerpelsen sin. Vi gleder oss til harejakt til høsten.

5 nye dyr har flyttet inn på småbruket. Det er Lohmann høner som kommer fra ett stort klekkeri og er berget fra ett liv i produksjonsbur eller produksjonshaller.

Som en nødløsning har de fått tilhold i det gamle vedskjulet. Vi innreda ett lite rom der og ordna med utegård. De virker til å trives, men etter hvert skal de få ett skikkelig hus.

På det første bildet ser dere Blondie. Hun er lysebrun og lett å skille fra sine søstre. Det andre bildet er av Brunetta. På det tredje bildet er Brunetta sammen med de tre vi ikke ser forskjell på.

Vi har omsider fått potetene i jorda. Det store potetlandet vi skulle ha i Snekkervika ble skrinlagt. 2 traktorer har pløyd og styra, men jorda er hard og full av stein. I år finner jeg noe annet å så der, så får vi plukke stein og se om det er mulig å lage potetland der i nærheten til neste år.

Så dermed ble potetene satt i jorda nærmere huset. Jorda der er litt i overkant fuktig, så det spørs hva det blir av dette. 104 settepoteter av Arielle, Mandel og Troll, 104 av hver sort, selvsagt, tilsammen 312 settepoteter. Litt må det da bli av dem.

Til tross for kaldt nordnorsk sommervær er vi ute hele tiden. Buffy løper frem og tilbake mellom hønsehus og kyllinghus. Mye å passe på og veldig spennende. Hun er fullstendig utslitt om kveldene.

Ja, sånn er livet på Solbakken.
Håper dere får ei fin uke alle sammen.

Få varsel ved kommentaroppdateringer!