lørdag 21. april 2018

Vi skoger og bygger hønsehus!

Vi har felt en masse store gran rundt eiendommen, men ennå gjenstår masse, både for å få utsikt og grønnsakshage. Området til hønsehus og hønsegård er stort sett ferdig hogget. Dagens første bilde viser utsikta fra stuevinduet. Ikke så ille dette. Prøvde meg på ett panorama bilde, så det ser litt snodig ut....

Rundt huset er det begynt å spire og gro. De første blomstrene er begynt å se dagens lys.

Jeg ble litt forferdet når jeg kom gående mot lyden av motorsaga, for Lasse stod inntil husveggen og beskjerte rosebusker. Med MOTORSAG! Jizzes! Beskjære rosebusker med motorsag!!! Så ble han sittende fast i buskaset... Han lærte (forhåpentligvis) at man slett ikke beskjærer rosebusker med motorsag....

Bygginga av hønsehus går fremover. Lasse har skoga og laga material i flere uker. Så nå er det ei høvelig ryddning i skogen og vi kunne begynne å sette opp byggverket.

Fundamentering. Vi tenkte å begynne å grave og støpe, men så fant vi ut at vi like greit kunne bruke fundamentene som allerede var der; stubbene fra trærne vi har saga ned. Stubber bruker tiår på å forsvinne og beskyttet av ett bygg vil det ta ennå mer tid før de blir ødelagte, så vi gikk for den løsninga. Hvorfor bruke energi på å lage fundament, når naturen allerede har laget den? En dag i forrige uke gikk vi i gang ved 14 tiden og kl 15:30 hadde vi fått opp stenderverket til 2 vegger. Det gikk raskt unna. Vi har litt tidspress, for det er ei uke igjen til klekking av eggene....

Det blir mye kvist av skoging, veldig mye kvist, så vi kan lage store bål hver kveld. Mens Lasse var på jobb i går la jeg ned en god del av trærne der jeg skal ha grønnsakshage. Rundt 20 gjenstår før det er nok lys der til å lage den, så jeg får fortsette å felle trær når regnet gir seg. Grønnsakshagen skal være i området mellom ved-stabel-huset og hønsehuset. Rimelig tett med gran ennå...

Mens jeg venter på at regnet skal gi seg, får jeg se å få planta noen frø. Jeg gikk litt berserk når jeg handla inn frøposer....

God helg, folkens! Her blir vi ikke arbeidsledig på ei stund ;)

fredag 13. april 2018

Nydelig vårvær!

Selv om det er mye snø på bakken føler jeg at våren kommer. Sola skinner fra skyfri himmel og temperaturene stiger. Det er blitt såpass varmt at mygga er tint frem....

Vi har fortsatt å skoge der hvor hønsehus og grønnsakshage skal være. Det er helt vanvittig mange trær på det lille området.

Noen av dem felles greit med ett kapp, men noen må ha flere fellinger. På bildet ser dere hvordan det var etter 5'te felling av dette treet. Toppen hang fremdeles fast i de andre trærne...

De fleste er 12-15 meter lange, noe som betyr at det blir både material og brendsel av dem.

I går ramla ei gran helt feil vei. I stedet for å lande på den åpne plassen, ramlet den over annekset.

Ingen krise, men litt kiiipt. Stokken var så stor at den kunne blitt prima material, men i stedet ble den kappet opp i passe kubber til ved. Umulig å få den flytta på skikkelig vis.

Ingen tvil om at annekset er stødig. Eneste merkene etter treet er noen kvister på taket og en liten bulk i takplata....

Voffsene koser seg når vi går tur. Mye løping på den snøkledde åkeren og i fjæra.

Alaska er glad hund. Ekstremt glad hund. Hele tiden. Ren lykke på fire føtter.


Buffy er også en lykkelig liten sak. Litt snodig til tider. Hvis riva ligger på bakken holder hun ett hurrans liv med den. Står den oppreist ett sted, da lar hun den være i fred. Kanskje hun prøver å få oss til å holde orden?

Vi har hengt opp mer torsk på fiskegjellet. Nå er det to rader med fisk rundt. Godt knytt fast slik at ikke ørna kan ta dem.

Jeg håper også turgåere lar dem henge i fred..... Uansett: jeg er storfornøyd med å ha fått gjellet opp og i drift.

Er det ikke flott her ute i havgapet?

søndag 8. april 2018

Historien om hvordan vi havnet på Solbakken på Dønna!

Egentlig starter denne historien allerede da jeg og Lasse dro på den første turen til Auslia i Visten. Vi er begge en type mennesker som kan tenke oss å leve enkelt og er glade i å leve i og av naturen.

Når vi dro på Finnmarksturen noen måneder senere, høsten 2015, satt vi utenfor lavoen og så utover det spektakulære landskapet. Da begynte vi igjen å snakke om dette med å flytte til en gård eller ett småbruk ett eller annet sted. Ingen av oss føler noen spesiell tilknyttning eller behov for å bo på ett spesielt sted, så hvorfor ikke flytte før man blir for gammel til å våge det?

Temaet var smått oppe i årene som gikk. Vi sjekka på finn.no med jevne mellomrom. Hele Norge ble vurdert, men det lå litt på is. Forholdet var ferskt og det er en stor avgjørelse å ta.

Sommeren 2017 bestemte vi oss for at Lasse skulle flytte til Mo permanent, for pendlinga mellom Forvik og Mo begynte å tære på oss og turlivet vi er så glade i. Tiden for at Kristian skulle flytte hjemmefra begynte å nærme seg og etter hvert ble det mer og mer snakk om dette småbruket.

Når vi så fikk Buffy og Alaska ble det for alvor viktig for oss å flytte til ett sted med mer uteplass. Bylivet med 4 hårballer er ikke noe særlig.

Kriteriene var enkle; vi ville ha en eiendom på over 150 mål, ett hus hvor vi kunne ha alle nødvendige rom på ett plan, jakt og turområder, mulighet for å ha høns og noen sauer. I tillegg hadde vi ett pristak på 2 millioner, siden vi ikke ønsker å ha gjeld.

Vi så på flere eiendommer, veldig mange ble vurdert. Jeg nevner bare noen av dem;

En virkelig fin eiendom ved Ågskaret, like sør for Ørnes, likte vi veldig godt. Men det viste seg å bare være en "luriumannonse", for der skulle noen slektninger overta...

Vi la inn bud på en stor eiendom i Utskarpen, like utenfor Mo, men den gikk 7-800 tusen over takst og huset var ei rønne. Uaktuelt å kaste seg videre inn i den budrunden.

Flere fine eiendommer i Hedemark ble vurdert, men forkastet på grunn av ulv. En stor eiendom og kjempeflott gård i Trøndelag så vi også på, men der var landbruksarealet leid bort i 10 år.

Så fant vi en perle i Brønnøysund, like under Torghatthullet, eiendom av grei størrelse, strandlinje, naust og fjøs. Huset hadde ligget ute for salg i ett år, dette så lovende ut. Men dagen før visning der ble det mye styr, det kom inn ett bud fra annet hold og advokatmegleren mente det ikke var noe poeng med visning hvis vi ikke kom til å by over. Hvordan i all verden skal man vite det uten å ha sett eiendommen?!?! Helt utrolig! Ingen visning og dermed intet kjøp.

Jakten fortsatte. Like før jul var vi på visning på Solbakken på Dønna. Da også etter mye styr for å i det hele tatt få til en visning. Huset var som dere vet, ei rønne, alle de andre byggningene var falleferdige/fallt sammen, men for en flott eiendom. Vi la inn ett bud, som ble avslått. Avslaget var forventet, men vi antok det ville komme ett motbud siden eiendommen hadde ligget ute for salg i flere år. Det kom ikke, noe som føltes så underlig at jeg tok en telefon til selger og en time senere møttes vi på halvveien mellom vårt bud og takst. 800.000,- Jeg aksepterte motbudet og sendte melding til Lasse; kjøpet av Solbakken var et faktum.

Så det at vi havnet på Dønna var egentlig ganske tilfeldig. Vi ville nok fått det fint hvor som helst, men det er nå noe spesiellt med Helgeland. Det er ingen tvil om at Helgeland er en av de mest naturskjønne stedene i verden.

Det er nå litt over en måned siden vi overtok eiendommen. Vi ligger godt ann med renoveringen. Stedet føles helt fantastisk for oss. Bare det å bli gjeldfri blir supert. Det blir gøy å få dyr. Selv om det er kostbart å drive med sau og høns, så håper vi det går i null.... Selve investeringen får vi nok aldri tjent inn, men vi har mulighet til å gjøre den, og det blir spennende med sau og høner.

Tenk, bare det å gå ut av ytterdøra og være rett i turområdet er helt fantastisk. Vi gleder oss til tiden fremover og storkoser med turer på egen eiendom.

torsdag 5. april 2018

Vi koser oss med tur og renovering!

Dagene i påsken gikk fort. Mange traktorlass med revet materiell ble kjørt ned til fjæra og laget bål av. Men vi gikk også ned for å lage pølsebål, til alles store fornøyelse. Ser dere de fine campingstolene? På 70-tallet laget de tydeligvis kvalitets klappstoler, for disse to er i god behold og vi skal ta godt vare på dem.

Det kom utrolig mye snø de siste påskedagene, så da fikk hårballene bare drive vill løping i området rundt huset.

Kveldene gikk med til stort bål. Ikke bare byggemateriell, men også to overfylte lass med grankvister fra felling av trærne. Jeg antar det ennå ligger igjen 10 lass fra det som er felt til nå....

På en av turene i fjæra oppdaget valpene at det var 3 kjell som satt litt lengre bort. Både skummelt og spennende. På bildet ser Alaska og Buffy ut til å være nesten like store, men bildet lyver veldig. Alaska er 4 ganger så stor som Buffy, minst.

Inne i huset har vi revet enorme mengder. Helt inn til tømringa. Det viser seg at den eldste delen av huset er maskinlafta tømmer. Lasse gikk løs med motorsag og fikk laget nye dørhull og saget ned vegger som skulle fjernes. På bildet har vi laget hull for de nye vinduene og satt på veggplater på en vegg.

Som dere ser, det ble mye rot før vi fikk kasta ut alt sammen. Og det så ganske så ille ut når vi hadde revet.

På dette bildet har vi revet en vegg mellom kjøkkenet og det ene soverommet. Dette soverommet blir litt mindre og vi flytter dørene til soverom og en av gangene dit.

Slik så det ut før jeg dro til Mo i går kveld. Dørhullene er klare og vi har fått kledd flere vegger. Før vi kledde rev vi av platene på veggene og isolerte mellom rommene. Vi har ikke funnet snev av isolasjon så langt. Huset er trekkfullt og vi snakker ofte om at vi synes synd i den gamle dama som bodde her. Hun måtte ha hatt det fryktelig kaldt.

Halve kjøkkenet har fått nytt gulv og vi er begynt å montere kjøkkeninnredninga. Alle hvitevarene er i hus, så når hele innredninga er på plass får vi montert dem også. Nytt røropplegg og strøm blir det ennå en stund før vi får på plass. Sikkert ikke før langt utpå sommeren når huset er ferdig utvendig.

Det ble stopp i arbeidet ute, for det kom, som nevnt, mye snø. Veldig mye snø. Heldigvis har Lasse saga det aller meste av stenderverket til hønsehuset, for rugeegg og rugemaskin er kommet frem. Jordmor Linn er klar til ruging. Om 5-6 uker må hønsehus og uteareal være klart. Det er litt krise, for tæla er steinhard i bakken ennå... vi venter på at den skal forsvinne, så håper vi huset står klart på ei uke. Tidspress.....

Vi trives godt i havgapet. Huset kommer til å bli kjempefint etter hvert. Og vindtett. Båtplass har vi også fått, bare en km eller to fra eiendommen. Jeg gleder meg masse til vi skal flytte Sjølvelive fra Forvik.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere hvordan vi havnet på Dønna, så det kommer i ett eget blogginnlegg om ikke alt for lenge.

God helg, alle sammen!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!