søndag 14. januar 2018

Skitur i solskinnet!

Omsider dukket sola opp i kulden her i nord, så vi bestemte oss for å dra på skitur på fjellet.

Det er lenge siden skiene har vært testet og Lasse investerte i nytt drag til pulken, så da var det greit å få prøvd det også.

Vi har merket at det ikke bare er Mira som fryser i kulden, derfor stakk vi innom XXL og kjøpte en jakke til Buffy også. Alaska og Una er laget for å tåle kulde, så de bare storkoser seg selv om det blir 15 minus.

Pulken ble lastet med ved, pledd, reinskinn og diverse slikt, så la vi i vei. Hårballene kosa seg og løp fritt. Her hadde de tydeligvis funnet ut at det var noe interessant under snøen.

Vi fant et prima sted å slå oss ned for å lage bål. Sola varmet den korte stunden vi hadde den etter at vi satte oss ned.

Siden det var mye som lukta veldig godt nede i sekken var alle bortsett fra Una veldig ivrige på å få hodene ned i sekken.

De fikk bare en liten smakebit av pølsene siden de var veldig salte. Mira stakkars har vært på lang tids slankekur siden medisinene hennes gjør at hun raskt legger på seg og nyrene ikke tåler at hun får i seg salt. Stakkars... for pølser er hennes favorittmat.... Men vi hadde selvsagt med godbiter som egner seg for hårballer også.

Vi hadde fabelaktig utsikt over Uman og hele Umskardet. Skikkelig godt med sol, skal jeg si dere.

Mira og Buffy satt på reinskinnet i pulken med ett pledd rundt seg og jeg hadde vært lur nok til å ta med den store vinterjakka for å slippe å fryse. Når jeg i tillegg har investert i ny fóŕét vinterbukse, ja, da var jeg ikke stivfrossen på ett øyeblikk.

Det kan bli rimelig heftig innimellom, for Alaska er blitt stor. Som valper flest blir hun overivrig og må vise at hun er veldig glad i mor.

Da er det også fort gjort for de som sitter pent under pleddet sitt, å rett og slett bli trakket på av en plagsom valp. "Særiøst, liksom, er det slik som dette hun skal oppføre seg?"

"Nei, jeg er da ganske søt og sjarmerende, jeg... er jeg ikke?" Joda, Alaska kan sitte stille hun også, innimellom.

En stund etter at sola gikk ned måtte vi røre på oss igjen. Det ble raskt kaldt og det er ikke noe poeng i å fryse.

Vi kunne konstatere at hårballene er blitt ganske lydige og koser seg i snøen. I tillegg fungerte det nye draget til pulken helt suverent.

Nå gleder vi oss til flere skiturer, bare ekstremkulden gir seg og sola varer litt lengre utover dagene.

1 kommentar:

  1. Ser helt fantastisk ut! Og så stor Alaska har blitt! Himmel, så fort tiden går...

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!