lørdag 23. desember 2017

Julebrev 2017!

Nå er den her igjen, den komiske tiden av året. Den tiden hvor alle andre stresser rundt og handler julegaver, julemat, juleklær, juletre og julepynt. Folk vasker, pusser og polerer. Noen storkoser seg med dette, men det virker som om de fleste sliter seg ut.

Selv gjør jeg ingen av delene, likevel blir det på magisk vis jul. Huset er sånn høvelig rent og ryddig, noen nisser har funnet veien fra loftet. Julebakst fra Rema1000. Ei ribbe er krydret. Det lille juletreet står på benken, ellers ville det vel bare vart en halvtimes tid. Treet mangler lys, for de fant vi ikke i kaoset. Det ble fint likevel.

Når jeg satt og så tilbake på året som har gått, da er det ingen tvil om at det også i år er skapt mange minner.

Året startet med kaldt, men fint vær. Vi dro på noen fisketurer for å fiske torsk til tørrfisk, klippfisk og stekefisk. I tillegg til at vi hadde lyst å prøve å lage kaviar. Det ble fisket alt for lite, men smaksprøver er det blitt og kaviaren ble kjempegod.

I januar tok vi også en tur langs Kystriksveien fra Mo til Bodø, så i retur langs E6. En fin vintertur i all slags vær.

I slutten av måneden dro vi til Gran Canaria. Ei uke med sol og varme. Geocaching i shorts og t-shirt og med knasende kvister under sandalene når vi gikk tur. Fantastisk.

Vi hadde leiebil og kjørte øya på kryss og tvers og nesten rundt. Vakkert landskap når mandelblomstrene stod i all sin prakt.

Det var blitt ei uke inn februar før vi forlot Gran Canaria. Resten av måneden brukte vi på en fisketur og noen dager med bobilen i Sverige.

I mars dro vi på mange fine skiturer og turer til fots. Da var vi bare her i Rana og på Forvik. Det er ikke sånn at vi alltid må reise så langt, for det er fint å dra på tur her på Helgeland.

I april var loppene tilbake i blodet og vi dro både til Torghatthullet, Aursletta, Nesna, Dønna og Leka. Vi har mye spektakulær og vakker natur som vi må se.

Mai kom og vi sanket noen delikatesser; måsegg. Tenk å ha muligheten til å sanke så kortreist mat.

Det ble også tid til turer til Visten, Esøya og Namsos. Ja, dere vet: det er ikke noe poeng i å sitte hjemme og se på tv, spesielt ikke når det er en verden full av ting å oppleve og se.

Så kom juni og årets store begivenhet i Geocaching verden. Vikingeventet på Steinkjer. Det ble ei uke med mye geocaching sammen med flotte mennesker, men også flere turer alene, bare jeg og hårballene.

Vi gikk omsider turen til Fjellgården i Lomsdal Visten Nasjonalpark. Dit skal vi igjen, men det ble ikke tid i år. Ett par dager etter denne turen var vi på plass i Trøndelag, nå skulle vi til Norges Geografiske Midtpunkt. En fottur på 2 mil i supert landskap.

Norges høyeste, nordligste, østligste og midterste punkt var besøkt til nå. Sør og Vest manglet.

I juli ble det omsider båttur. Jeg storkoser meg ombord i Sjølvelive og tar gjerne med meg hårballene og drar alene.

Vi kom oss opp på Rødøyfjellet på Tro, etter å ha tenkt på det i mange år. For en fin tur og for en fantastisk utsikt. Helgeland er full av magiske naturopplevelser.

Så ble det august og vi hadde bestemt oss for å reise til Kongsberg i 70-års dag til onkelen til Lasse. Nesten 3 uker var vi på loffen og fikk sett utrolig mye av Norges sørligste del. Vi fikk også krysset av Norges Sørligste og Vestligste punkt på lista, noe som betyr at jeg har vært på Norges nordligste, østligste, midterste, høyeste, vestligste og sørligste punkt nå. Det er gøy å tenke på.

Lasse mangler Norges høyeste - og siden Mira og Una også mangler dem er det vel ingen tvil om at Galdhøpiggen må besøkes igjen.

Denne turen sørover ga oss så mange minner at jeg ikke kan remse opp alle her, men det er ingen tvil om at Kjeragbolten var et høydepunkt. Lasse var knalltøff og gikk ut på steinen som er kilt fast i bergsprekken nesten 1000 meter over Lysefjorden. Jeg turte ikke, men fy flate for en flott tur vi hadde.

I september gikk vi til Granneset og Inner Bredek, vi dro på båtturer på Helgelandskysten og kosa oss i våre nære vakre omgivelser.

Oktober kom og familien fikk to nye medlemmer, når Buffy ble hentet i begynnelsen av måneden og Alaska i slutten av måneden.

De to valpene har holdt oss i aktivitet, kan man si. Mira og Una har ikke vært overbegeistret, men den siste tiden har Mira virkelig knyttet seg til de to små.

I november dro vi til Dønna på event, årets store begivenhet her på Helgeland med Geocaching Film Festival (GIFF) og Spooky Night fest. Det ble etter hvert en kjempefin tur, selv om jeg må innrømme at det var slitsomt med de to små.

Et par turer til Forvik ble det også. Etter uværet viste Helgeland seg fra sin beste side igjen.

Desember kom og innimellom oppussing av soverom og mellomgang, har vi vært på småturer i skog og fjell her på Mo.

Det er når jeg sitter sånn og ser tilbake på året som har gått at jeg virkelig innser hvor heldig jeg er. Jeg bruker livet til opplevelser, jeg er heldig og har mulighet til det.

Nå har julefreden senket seg. Nikolai er kommet hjem på juleferie. Han og Kristian drar til faren sin for å feire julaften, så snart Kristian er ferdig på jobb.

Selv er jeg på arbeid i julen, men jeg, Lasse, Una, Mira, Buffy og Alaska får nok en fin julaften. Ingen julekaker på oss, kan nevnes, for Buffy har vært på bordet og spist opp det aller meste.

Jeg sitter nå og tenker med stor spenning på hva 2018 vil inneholde for min del. Egentlig er jeg ikke i tvil om at neste år vil bli spennende.

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfull jul. Jeg håper dere fyller 2018 med mange flotte opplevelser og mye glede.

Nisseklem fra Siv Anita.

2 kommentarer:

  1. God jul, Siv Anita. Måtte 2018 gi deg minst like mange fine minner som 2017 <3
    Kanskje vi sees? :)

    SvarSlett
  2. God jul og et riktig aktivt og trivelig nytt år! Det er så artig å følge med i dagliglivet deres, kanskje våre veier krysses i 2018!

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!