lørdag 12. august 2017

Tur til Preikestolen!

Lørdag og vi innså at dagens tur til Preikestolen ville gå i gråvær og tåke. Ingen sure miner for det, vi pakka sekkene og kjørte til parkeringen.

Til tross for at det var tidlig på dagen, så var det ikke så greit å finne parkeringsplass, men vi fikk nå skvisa oss inn. Ikke så bra parkeringssystem her, som det var på parkeringen til Kjerangbolten!

Så startet vi vandringen oppover. Det var vakkert landskap rundt oss, så de rimelig store inngrepene i naturen for å tilrettelegge for turister ble ikke så veldig dominerende.

En stund virka det til at tåka skulle lette og sikten ble ganske god, men i løpet av 3 minutter var den ramla ned over landskapet igjen. Sånn var været hele turen. Samt yr og oppholdsvær om hverandre.
Steintrapper, plankestier, steinstier, verandaer, ja det meste som skal til for å tilrettelegge for å lede 250-300 tusen mennesker opp til Preikestolen hvert år. Men det var bratte partier som var slitsomme, selv om det totalt bare er 300 høydemeter opp i løpet av 3,8 km. Mira var kjempesliten og slet oppover steintrappene. Kjeragboltenturen satt nok fortsatt i den lille kroppen.

Så kom vi opp på Preikestolen, den var nesten borte i tåka. Jeg tok med meg hårballene og gikk ut mot kanten, ja for i dag var det ikke så veldig langt ned; det var en fin bomullsvegg rundt oss. Dermed så jeg ikke de 600 høydemetrene ned til fjorden. Ypperlig! Jeg var ute på kanten alene også en gang, like før vi begynte å gå ned igjen.

Vi satte oss på kanten ved sprekken for å spise lunsj. Mira presterte å falle ned i den, heldigvis på et sted den bare var en halvmeter dyp. Hun er fullstendig durasell den hunden.... Så mange mennesker, så mange muligheter for å finne godbiter. Da er det fort gjort å ramle ned i en sprekk... Men så la de seg ned både hun og Una, fikk godbiter, brødskive og appelsin. Så sov de litt. Jeg måtte prøve å se over kanten, det ble utsikt rett i bomullen (tåka).

Vi satt lenge og så på folkene. Utrolig mange mennesker fra ulike nasjoner, men likevel ikke så mange som jeg hadde trodd. Været gjorde nok sitt til at det ikke var så veldig mange som la turen opp i dag.

Selvsagt måtte vi ta en selfie på kanten også. Jeg superbekymra for hårballene. Ser dere Una??? Skrekk og gru!

Og så la Lasse ut et bilde på FB når jeg stod over sprekken (den er urovekkende stor), men her ser dere, han står på samme måte, men 40 cm nærmere kanten.... Rart hvor man blir trukket mot kanten for å teste seg selv. I dag tenkte jeg på Kjeragbolten igjen, for kanskje jeg hadde gjort det, kanskje jeg hadde klart å gå utpå der hvis det var tåke? Hmmm...

Vi var strålende fornøyd med turen. Været rår man ikke med uansett hvor man skal. Noe som jeg ikke tror alle som var der tenkte.... så jeg måtte si det til Lasse; jeg har aldri sett så mange sure folk i fjellet noensinne. Kanske 5% smilte, av alle vi møtte både når vi gikk opp og ned. Helt sykt. Når vi zoomer inn på bildene vi tok, ja, da fant vi ikke mange smil... De hadde sikkert en jævli fin tur! Og vi gikk og oppsummerte alle de fine antrekken og skotøyet vi hadde sett på tur opp og ned.

Vi var så forbauset at vi fikk ikke opp kamera i tide til å få bilde av mer enn 2, men altså; hvis du går til Preikestolen i små sorte tøysko, skjørt, kåpe, hatt og med en "gull-og-glitter" ryggsekk.... eller i høyhelte skinnsko, skjørt, og noen slags kinnomosjal... For ikke snakke om de dere ser på bildet øverst til høyre; Vi ble lamslåtte, vi og et tysk par ble bare stående å måpe. Et mørkhudet utenlandsk par, med to barn, den ene max 2 måneder (jeg heller mer mot 1 måned) som hang i et sjal på ryggen til mora, iført t-skjorte og bleie. I regnvær og rundt 14 grader!!! Særiøst?!?! Ikke hadde familien med seg ryggsekk heller.... (jeg tørr legge ut bilder av disse, ingen fare for gjenkjennelse, de var fra "langt-vekk-i-stan" alle sammen.)

Oppsummert; høyhelte sko, tøfler (skikkelige søndags-morra-TØFLER), crocks, småsko med glitter, sandaler, tøysko, sånne mote-vintersko, vinter-boots, lakksko ("pub-til-pub" sko), i tillegg til de som gikk i fjellsko, joggesko og fornuftig skotøy. Men tro meg; det var veldig mange i direkte uegna både antrekk og skotøy i tillegg til de sure trynene! Vi måtte le!

Mira slet på vei opp, men løp fint ned. Una stakkars slet voldsomt på vei ned. Steintrapper er ikke det beste for slitne hårballer.

Vel nede igjen måtte vi finne cachene ved parkeringsplassen før vi kjørte videre. Den ene var selvsagt treklattring. Nå hadde jeg hatt så mye høydetrening i dag at jeg like greit kunne klattre her også.

Kjøleskapmagnet og is fra kiosken, så kjørte vi innom butikken på Jørpeland før vi stoppet på første og beste rasteplass. Ovnsbakt kylling og avslapping etter å ha besøkt enda ett av de stedene som bare må besøkes; Preikestolen: Check!

Dagens etappe: 59 km
+ fredag: 45 km og
torsdag: 10 km.
Da har vi kjørt totalt 2132 km til nå på turen......

1 kommentar:

  1. Og da har du fått gjort nok en av dine ting på to-do-lista, grattis! Synd med været, men som du sier, det får man ikke gjort noe med.
    Jeg har også vært på Jørpeland! Riktignok sånn ca 30 år siden, men pytt pytt ;)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!