søndag 23. april 2017

Geocaching-event-helg!

Den siste uka har gått med til å ordne ombord i Sjølvelive, men fredag dro jeg til Nesna for å være med på geocaching event "Kom og møt Geotrollan" (link).

Været var skrekkelig når jeg dro. Liten kuling er ikke noe særlig når jeg kjører Vinterhuset (bobilen). Jeg synes det er skummelt å kjøre den store bilen, så jeg er nok av de super-irriterende bobilturistene som kjører i 50... MEN jeg stopper og slipper alle forbi.

På ferja traff jeg en av mine geocachingvenner, som også dro med bobil, så vi sjekka like greit inn på campingen med en gang. Havblikk camping på Nesna ligger helt nede i fjæra, heldigvis fikk vi lov å sette bobilene innimellom husene for å stå i ly av nordvest-kulingen. Godt var det, for det røska godt i veggene.

Etter innsjekk og litt mat dro vi med Vinterhuset og fant noen cacher og sjekka ut eventplassen. Bjørnehiet tilhører Nesna Hagelag og her er det kjempefint. Det dere ser på bildet er ei åpen grillhytte! Helt fantastisk at slike flotte bygg bare kan lånes. Joda, det var sol innimellom....

Litt mer skravling utover kvelden ble det, før vi tok kveld. Mye søvn ble det ikke. Selv om jeg var parkert i ly av været, merket jeg det godt.

På lørdagen skifta været like mye mellom strålende sol og haglbyger som dagen før. Ved 12- tia flytta vi oss til parkeringsplassen ved Bjørnehiet og ordna til der. Eventet startet og jeg tellet minst 34 personer med smått og stort. Kjempeflott oppmøte, mange flere enn vi hadde håpet på. Pølser ble stekt på bålet, ei kom med nystekte boller, Geotrollan (ei forening for aktive Geocachere på Helgeland) ble presentert og hefte om "Trolltur - i 💚av Helgeland" (link) ble delt ut. Vi kosa oss sammen et par timer før alle, geocachere som vi er, la ut på cachejakt på Nesna.

Jeg var, for å være ærlig, trøtt og sliten, så jeg bestemte meg for å starte på hjemturen. Over Sjonfjellet var det et sørgelig snøvær, men jeg og hårballene kom velberga hjem. Ved 19 tiden kollapsa vi i hver vår sofa mens ungdommen dro ut for å kjøpe "take-away" pizza til oss.

Til slutt må jeg ta med et bilde fra vakre Helgeland. Jeg tok det på tirsdag når jeg kjørte forbi baksiden av De Syv Søstre på vei til Forvik.

mandag 17. april 2017

Påsketurer!

Påske er tid for turer, også for Villmarkshjerte. Selv om ikke selve påskedagene kunne brukes, på grunn av jobb, ble dagene før godt brukt.

Vi hadde planlagt (og pakket) for lavotur til Leka, men på grunn av værmeldingen ombestemte vi oss og tok vinterhuset i stedet.

Vi ankom Leka på fredags ettermiddag/kveld og hadde egentlig tenkt å bare slappe av. Men så var det så nydelig vær. Sola skinte, så vi bestemte oss for å gå opp til Lekamøya.

Vi kom opp dit ved 18-tiden og kunne nyte solnedgangen fra dette sagnomsuste fjellet. Dere vet at dette er lillesøstra til De Syv Søstre?

Litt kaldt var det, men vi var godt kledd.

Etterpå skulle vi ta kveld, men så kjørte vi forbi Lekaløva....

Der lå den og frista noe voldsomt oppå fjellet. Vi hev oss rundt og gikk opp dit også. Turen opp er ikke lang, stien er like fin som opp til Lekamøya og landskapet enkelt å gå i.

Løva er et fantastisk skue, utsikten formidabel, men nå var sola borte, så vi gikk ned igjen.

Cachene både på Lekamøya og Lekaløva var logget.

Dagen etter våknet vi til full vinter. Vi var glade for to ting; at vi besøkte både Lekamøya og Lekaløva kvelden før - og at vi ikke bodde i lavo...

Tanken om å gå opp på Steinstinden ble skrinlagt. Nysnø og bratt terreng opp på fjellet virket risikabelt i og med at det er litt klatring helt øverst. Den cachen får ligge til neste gang.

Dermed fortsatte vi mot Skeisneeset. Underveis stoppet vi ved Ørnerovet. Her er historien at ei 3 år gammal jente ble tatt av ørna og satt igjen høyt oppå ei fjellhylle. Det sies at dette skjedde i juni 1932 og at det ikke finnes noen annen mulighet for at jenta kan ha kommet seg opp dit.

Vel fremme ved Skeisneeset gikk vi utover langs stien. Vi hadde 2 cacher å finne; en tradisjonell og en EarthCache. Langs stien gikk vi forbi en Vikingegrav, ikke så mye å se, egentlig, bare en steinhaug.

Men den fantastiske steinhytta, ja, den er bare helt utrolig flott!  Den står åpen og er virkelig verd ett besøk. EarthCachen befinner seg like nedenfor den, så man må bare innom der når man er geocacher og i området.

Vi bestemte oss for å kjøre nordover igjen. Ingen flere cacher å finne på Leka. Så ble det ett par dager med ordning i Sjølvelive, før vi bestemte oss for å ta ett par dager med geocachign på Dønna.

Første stopp der ble den nypubliserte cachen "Den mystiske Åbboren". Vi parkerte ved en nydelig strandbukt og gikk langs stien som går helt i sjøkanten. Godt kledd i varmekjeledress. Litt snø i luften innimellom, men snøfritt landskap.

Vi misforstod litt og trodde en stund at Vinterhuset var Sjølvelive.... vi brukte det som båt for å komme oss fra stranda.... he, he... gikk så bra så. Så ble det inn i vinterland. Været hadde skifta og et snølag la seg over landskapet. Vi tusla ei tursti og kjørte litt rundt og logget noen enslige cacher her og der. Etter et kaffebesøk hos Brustadteam tok vi kveld og dro ikke tilbake til fastlandet før dagen etter.

Siste stopp på turen, før jeg kjørte hjem, ble elg-statuen i Sandnessjøen. Una kunne ikke fatte og begripe hvorfor elgen bare stod der når hun bjeffet på den. Vi måtte le, hun er virkelig elghund!

onsdag 5. april 2017

Stakkars enslige far....

Stakkars enslige far med aleneomsorg for små barn.

Stakkars enslige far er helt alene om å få barna opp om morgenen, lage frokost, smøre matpakker og gjøre dem klar til skole og barnehage, for så å levere dem der.

Stakkars enslige far drar på jobb og tilbringer dagen der, før han skal hente barna igjen, handle og lage middag.

Stakkars enslige far får ikke ti minutter på sofaen før barna er i seng. Han skal ta hånd om skittentøyet, oppvasken, lage kveldsmat, gi barna kveldstell og prøve å få dem til å gå til ro i sengene sine.

Stakkars enslige far må våke og stelle syke barn. Han må tørke oppkast og diaré. Han må trøste sine febersyke små. Huff, det er tøft å være stakkars enslige far.

Stakkars enslige far har bare "barnefri" annen hver helg, når barna er hos sin mor. Da må han gjøre alt han ikke har hatt tid til de to siste ukene.

Ja, stakkars enslige far som må gjøre dette helt alene. Alle foreldre vet jo for et styr det er med ansvar for hus, hjem og små barn!

Stakkars enslige far kan ikke møte på jobb til riktig tid siden han må levere barna først. Skolen starter en halvtime etter at han egentlig skulle vært på jobb. Han har ikke råd til SFO, derfor må han bare komme litt sent hver dag. Vi alle har forståelse for det.

Stakkars enslige far sliter litt med å huske alt hver morgen, så av og til må han dra fra jobb for å kjøre hjem, finne støvler og regntøy, dra innom i barnehagen og levere dette før han kommer på jobb igjen. Vi alle har forståelse for det, vi vet at det kan bli mye stress om morgenen.

Stakkars enslige far må dessverre dra fra jobb en og en halv time før arbeidsdagen er over. Barna må hentes. Vi skjønner alle at det må være slik for stakkars enslige far.

Stakkars enslige far har en gjeng reale kollegaer. De har selvsagt full forståelse for at han bare har 5,5 timers arbeidsdag i sin 100% stilling, mens de selv må jobbe 7,5 timer. Ja, de skjønner godt at det er tøft å være enslig far med aleneomsorg for små barn.

ÆRLIG TALT?!?!?!
Er det mulig?
Jeg tror aldri jeg har hørt om stakkars enslige mor. Hun som gjør akkurat det samme for sine barn. Hun som lever akkurat det samme livet som stakkars enslige far, bortsett fra to vesentlige forskjeller;
- verken hun eller andre tenker: stakkars enslige mor og hun må være på jobb hele sin 7,5 timer lange arbeidsdag.

RESPEKT 

til alle enslige mødre og fedre 

med aleneomsorg for små barn. 

De som tar hånd om sine barn, 

aldri klager og alltid møter opp.


Det er lenge siden jeg har skrevet et samfunnskritisk innlegg, men nå har jeg lenge gått og irritert meg over fenomenet stakkars enslige far, alt for lenge. Jeg har selv hatt aleneomsorg for små barn. Jeg har aldri hørt noen omtalt meg som stakkars enslige mor. Jeg har aldri fått spesialbehandling på jobb, til tross for nattarbeid og 9 timers arbeidsdag. Ei heller hører jeg noen omtale mine rundt 10 kollegaer, i samme situasjon, som stakkars enslige mor. Nå måtte jeg bare få det sagt!

Slutt å synes synd i enslig far, han bør klare det samme som enslig mor!

mandag 3. april 2017

Hyttetur på Aursletta i Vistenfjorden!

Det er kjempelenge siden vi var på hytta til Lasse, så vi fant ut at vi skulle dra en tur. Sjølvelive ble lastet full av greier som skulle innover og vi kosa oss masse ombord og kjenner at vi gleder oss til lange båtturer.

Hytta stod der fremdeles, heldigvis. Ennå lå det litt snø på bakken, som smått regna bort og kom tilbake igjen de tre dagene vi var der.

Vi hadde en plan om å begynne å lage veranda mellom hytta og uthuset, som tenkt så gjort, vi gikk i gang. Innimellom måtte vi gi oss i snøværet, men så var det fint igjen og vi kunne fortsette.

Sauene på Aursletta var smått innom for å få kjeks. Den ene av dem er så husvarm at hun kommer opp på verandaen og tusler inn på kjøkkenet. Hun vet hvor godbitene er. Una spiser kjeks sammen med henne, men alle som var nedenfor fikk også.

Siste dagen av mårjakta gikk en i fella. Den hadde nydelig pels og vi bestemte oss for å prøve å ta vare på den. Med en youtube video til hjelp, gikk vi i gang og fikk pelsen av. Etter å ha fått den ren og fint skåret gjorde vi som anbefalt og la den i salt. Slik skal den ligge en stund før videre arbeide. Det virker kanskje makabert for noen av dere, men husk at mår er et skadedyr og at jakt på dem er lovlig.

Vi tok også en tur opp Lakselva og kom oss opp til til Lakselvvatnet, men der ble vi stoppet av isen. Mira hoppet plutselig over rekka og ned på den tynne isen, men jeg fikk henne ombord igjen før hun gikk gjennom....

Fint med en hyttetur igjen, men nå blir det en stund til neste gang siden det er så utrolig mye annet å holde på med.

lørdag 1. april 2017

Tur gjennom Torghatthullet!

Nydelig vær på Helgeland; sol og noen få plussgrader. 
Vi fant ut at det kunne passe fint 
med en spasertur opp til Torghatthullet. 
Som alltid; spektakulær utsikt. 
Litt "creepy" å gå gjennom hullet nå som isen smelter, 
vi hørte småstein og is ramle ned innimellom. 
Lasse fant en tradisjonell cache og løste en EarthCache, 
mens jeg var mest opptatt med å ta bilder. 
Er det ikke vakkert?

Få varsel ved kommentaroppdateringer!