mandag 22. mai 2017

Jeg gjør meg klar for geocaching!

Den siste tiden har jeg holdt på å gjøre meg klar til geocachingtur. Det vil si løse mystery, studere kart og finne en god rute å kjøre både for å få signert så mange logger som mulig og for å få gått noen fine turer i skog og mark.

Snøen er borte og sesongen begynner for alvor.

Siden det er så populært med klistremerker for å logge cacher med, har jeg kjøpt meg noen sånne også. Ett sett i rødt og ett sett i hvitt, med litt forskjellig tekst.

Turen jeg skal på går til Vikingeventet (link) på Steinkjer. I skrivende stund er det i overkant av 400 geocachere som har meldt seg på. Blir gøy å møte en masse andre som er ivrige med denne hobbyen. Man møter stort sett bare trivelige geocachere!

Her fra Helgeland er vi en gjeng på 12-14 stykker som skal dra sørover og gjøre en del ting sammen. Geotrollan (link) er ei forening som vi starta for å samle aktive geocachere fra Helgeland.

Vi har ei hyggelig, festlig, aktiv og positiv FB side og mange geocaching aktiviteter vi holder på med i felleskap. Vi vil gjerne ha med flere geocachere, så har du tilhørighet på Helgeland er det bare å ta kontakt med oss på FB (link). Vi lover at du møter en gjeng som svarer på spørsmål, gjerne hjelper til, og ikke minst har ei kritikkfri, fin og kranglefri FB-side.

Nå er klær og cacheutstyr merket med logo og nick - og ligger klart til bruk. Nyinnkjøpt rosa softshel-jakke, sorte hansker og t-shirt. Helt klar for nye eventyr. Jeg gleder meg stort til å ta med meg hårballene (Lasse har jobb og blir derfor ikke med) og reise neste tirsdag. For å få med meg så mange cacher og turer som mulig planlegger jeg å bruke 2 dager på ferden mellom Namsos og Steinkjer, ei strekning som normalt ville tatt en times tid. Det er mulig 2 dager blir knapt med tid, men det er den tiden jeg kan avse.

Er det flere av mine lesere som skal til Steinkjer for å delta på MEGA eventet?

søndag 21. mai 2017

Turer på Helgelandskysten!

Huff, tiden går og det er lite å høre fra meg. Årsaken er enkel; jeg er så ufattelig sliten i hodet. MEN det betyr ikke at jeg bare ligger på sofaen!

På Forvik har vi omsider fått klippfisken til tørk på uthus-veggen. Det ble ikke så mange som vi hadde håpet, men det er det vi har og da får antall bacalao-middager bli deretter.

Båtturer er det også blitt. Med Lasse sin båt, siden Sjølvelive ikke er helt klar for sesongen ennå. Vi var en tur på Sjølva, fyret utti øyriket på Helgeland. Jordrotta som holder til på denne lille øya har gravd opp det lille av jord som er, så det var som å gå i en hengemyr. Ikke fatter jeg hvordan den har havnet der- og ikke fatter jeg hva den lever av.

Lange dager på sjøen, betyr at vi får med oss nydelige solnedganger. Godt at sola ikke forsvinner før ved 22-tiden. Snart får vi midnattsol.

To ganger har vi vært på Esøya og sett til cachene våre, laga bål, grilla mat og kosa oss. Flytebrygga er ikke på plass ennå, men det er greit å legge til land der likevel. Utrolig fredelig øy, hvor vi bare møter en og annen sau. Nå var ikke sauene kommet sist vi var der, men de kommer nok snart.

Sene kvelder på jakt etter ørret, som ikke biter på, gir ennå flere nydelige solnedganger. Vakkert, ikke sant? Dette er ei lita øy rett utenfor Forvik. Ett hus står der. Fritidsbolig i dag. Det er sånn man skulle bodd, bare for å prøve å leve 100 år tilbake i tid....

Vi har også vært en tur innover Vistenfjorden. Ei heller der ville ørreten bite. Men vi laga bål og grilla pølser. Kosa oss i vårværet.

Pr. tiden er jeg hjemme for å prøve å få orden i huset... ikke noe gøy, så det blir utsatt hver dag; kan jo fikse det i morra, liksom....

Ha ei fin uke alle sammen!

onsdag 3. mai 2017

Helgelandskysten - et matfat!

Tia går så fort. Innimellom jobbing ombord i Sjølvelive har vi tatt oss tid til en og annen tur på kysten. Vårt kortreiste matfat er begynt å fylle seg med sesongens delikatesser; måsegg (måkeegg).

Det er ennå litt tidlig, men stormåsen har lagt noen egg, noe som igjen betyr at vi har spist noen av disse eksklusive råvarene.

Store egg, med knall orange plomme, ferdig salta med sjøsalt... mmm....

Man vet maten er fersk når du selv henter den fra naturen og eggene ennå er varme og klissete på utsia.

Helgeland er full av holmer og skjær, så man skal ikke så langt før man finner disse delikatessene.

Lasse er så vidt begynt å dorge etter ørreten, men fangsten har ennå latt vente på seg. Derfor har vi selvsagt med oss pølser sånn at vi ikke skal sulte når vi er på tur. 
Neida, vi hadde med pølser fordi vi skulle lage bål i ei fjære. Rakved er det nok av overalt, så vi fikk både til bål og pølsegrillestativ.

Denne fjæra ligger langt fra folk, hus og vei. Med åpne havet rett ut, så her har det samla seg mye skrot i fjæra. Vi gikk på skattejakt, men fant ingen skatter. Så vi bestemte oss for å gjøre en liten ryddeaksjon. Bildet øverst til venstre i collag'en er av samme stedet som det nederst til venstre. Hva som er best for miljøet? At det bare ligger der eller havner på bålet? Kan diskuteres, men det ser nå mye finere ut når det er borte. Dette er ei av 1000-vis av fjærer langs kysten, ei av de mange fjærene hvor ingen er og ingen rydder. Øverst til høyre ser dere nesten halvparten av det vi samla sammen og nederst til høyre "miljøbålet" vårt.

Nå er det snart helg igjen og jeg håper å få tid til både å få gjort noe ombord i Sjolvelive og å dra på tur.

lørdag 29. april 2017

Nydelig vær i nord!

De siste dagene har det vært nydelig vær i hos oss her i nord. Sol fra skyfri himmel.

Etter noen netter på jobb og omlegging til sommerdekk på bilen, la jeg veien mot Forvik.

Vi har bestemt oss for å benytte solskinnsdagene til å få fiksa litt ombord i Sjølvelive.

Siden det var kommet en ny EarthCache på Vega, frista det med en tur dit, men noen kom oss i forkjøpet med FTF, så da haster det ikke så mye og vi omprioriterte...

Det er mulig vi likevel tar oss en tur til Brønnøysund på caching, men vi får se hvor langt vi kommer ombord i båten først.

Bildet til venstre tok jeg på Tjøtta, mens jeg venta på ferja. Klokka var 21 og sola skinte fremdeles.

I går kveld var det like fint. Himmelen stod i brann når sola var på vei ned kl 21:24 Det kan ikke råde noen tvil om at Helgelandskysten er vakker, spesielt når lyset er kommet tilbake 😊

Jeg ønsker dete alle en superfin uke!

søndag 23. april 2017

Geocaching-event-helg!

Den siste uka har gått med til å ordne ombord i Sjølvelive, men fredag dro jeg til Nesna for å være med på geocaching event "Kom og møt Geotrollan" (link).

Været var skrekkelig når jeg dro. Liten kuling er ikke noe særlig når jeg kjører Vinterhuset (bobilen). Jeg synes det er skummelt å kjøre den store bilen, så jeg er nok av de super-irriterende bobilturistene som kjører i 50... MEN jeg stopper og slipper alle forbi.

På ferja traff jeg en av mine geocachingvenner, som også dro med bobil, så vi sjekka like greit inn på campingen med en gang. Havblikk camping på Nesna ligger helt nede i fjæra, heldigvis fikk vi lov å sette bobilene innimellom husene for å stå i ly av nordvest-kulingen. Godt var det, for det røska godt i veggene.

Etter innsjekk og litt mat dro vi med Vinterhuset og fant noen cacher og sjekka ut eventplassen. Bjørnehiet tilhører Nesna Hagelag og her er det kjempefint. Det dere ser på bildet er ei åpen grillhytte! Helt fantastisk at slike flotte bygg bare kan lånes. Joda, det var sol innimellom....

Litt mer skravling utover kvelden ble det, før vi tok kveld. Mye søvn ble det ikke. Selv om jeg var parkert i ly av været, merket jeg det godt.

På lørdagen skifta været like mye mellom strålende sol og haglbyger som dagen før. Ved 12- tia flytta vi oss til parkeringsplassen ved Bjørnehiet og ordna til der. Eventet startet og jeg tellet minst 34 personer med smått og stort. Kjempeflott oppmøte, mange flere enn vi hadde håpet på. Pølser ble stekt på bålet, ei kom med nystekte boller, Geotrollan (ei forening for aktive Geocachere på Helgeland) ble presentert og hefte om "Trolltur - i 💚av Helgeland" (link) ble delt ut. Vi kosa oss sammen et par timer før alle, geocachere som vi er, la ut på cachejakt på Nesna.

Jeg var, for å være ærlig, trøtt og sliten, så jeg bestemte meg for å starte på hjemturen. Over Sjonfjellet var det et sørgelig snøvær, men jeg og hårballene kom velberga hjem. Ved 19 tiden kollapsa vi i hver vår sofa mens ungdommen dro ut for å kjøpe "take-away" pizza til oss.

Til slutt må jeg ta med et bilde fra vakre Helgeland. Jeg tok det på tirsdag når jeg kjørte forbi baksiden av De Syv Søstre på vei til Forvik.

mandag 17. april 2017

Påsketurer!

Påske er tid for turer, også for Villmarkshjerte. Selv om ikke selve påskedagene kunne brukes, på grunn av jobb, ble dagene før godt brukt.

Vi hadde planlagt (og pakket) for lavotur til Leka, men på grunn av værmeldingen ombestemte vi oss og tok vinterhuset i stedet.

Vi ankom Leka på fredags ettermiddag/kveld og hadde egentlig tenkt å bare slappe av. Men så var det så nydelig vær. Sola skinte, så vi bestemte oss for å gå opp til Lekamøya.

Vi kom opp dit ved 18-tiden og kunne nyte solnedgangen fra dette sagnomsuste fjellet. Dere vet at dette er lillesøstra til De Syv Søstre?

Litt kaldt var det, men vi var godt kledd.

Etterpå skulle vi ta kveld, men så kjørte vi forbi Lekaløva....

Der lå den og frista noe voldsomt oppå fjellet. Vi hev oss rundt og gikk opp dit også. Turen opp er ikke lang, stien er like fin som opp til Lekamøya og landskapet enkelt å gå i.

Løva er et fantastisk skue, utsikten formidabel, men nå var sola borte, så vi gikk ned igjen.

Cachene både på Lekamøya og Lekaløva var logget.

Dagen etter våknet vi til full vinter. Vi var glade for to ting; at vi besøkte både Lekamøya og Lekaløva kvelden før - og at vi ikke bodde i lavo...

Tanken om å gå opp på Steinstinden ble skrinlagt. Nysnø og bratt terreng opp på fjellet virket risikabelt i og med at det er litt klatring helt øverst. Den cachen får ligge til neste gang.

Dermed fortsatte vi mot Skeisneeset. Underveis stoppet vi ved Ørnerovet. Her er historien at ei 3 år gammal jente ble tatt av ørna og satt igjen høyt oppå ei fjellhylle. Det sies at dette skjedde i juni 1932 og at det ikke finnes noen annen mulighet for at jenta kan ha kommet seg opp dit.

Vel fremme ved Skeisneeset gikk vi utover langs stien. Vi hadde 2 cacher å finne; en tradisjonell og en EarthCache. Langs stien gikk vi forbi en Vikingegrav, ikke så mye å se, egentlig, bare en steinhaug.

Men den fantastiske steinhytta, ja, den er bare helt utrolig flott!  Den står åpen og er virkelig verd ett besøk. EarthCachen befinner seg like nedenfor den, så man må bare innom der når man er geocacher og i området.

Vi bestemte oss for å kjøre nordover igjen. Ingen flere cacher å finne på Leka. Så ble det ett par dager med ordning i Sjølvelive, før vi bestemte oss for å ta ett par dager med geocachign på Dønna.

Første stopp der ble den nypubliserte cachen "Den mystiske Åbboren". Vi parkerte ved en nydelig strandbukt og gikk langs stien som går helt i sjøkanten. Godt kledd i varmekjeledress. Litt snø i luften innimellom, men snøfritt landskap.

Vi misforstod litt og trodde en stund at Vinterhuset var Sjølvelive.... vi brukte det som båt for å komme oss fra stranda.... he, he... gikk så bra så. Så ble det inn i vinterland. Været hadde skifta og et snølag la seg over landskapet. Vi tusla ei tursti og kjørte litt rundt og logget noen enslige cacher her og der. Etter et kaffebesøk hos Brustadteam tok vi kveld og dro ikke tilbake til fastlandet før dagen etter.

Siste stopp på turen, før jeg kjørte hjem, ble elg-statuen i Sandnessjøen. Una kunne ikke fatte og begripe hvorfor elgen bare stod der når hun bjeffet på den. Vi måtte le, hun er virkelig elghund!

onsdag 5. april 2017

Stakkars enslige far....

Stakkars enslige far med aleneomsorg for små barn.

Stakkars enslige far er helt alene om å få barna opp om morgenen, lage frokost, smøre matpakker og gjøre dem klar til skole og barnehage, for så å levere dem der.

Stakkars enslige far drar på jobb og tilbringer dagen der, før han skal hente barna igjen, handle og lage middag.

Stakkars enslige far får ikke ti minutter på sofaen før barna er i seng. Han skal ta hånd om skittentøyet, oppvasken, lage kveldsmat, gi barna kveldstell og prøve å få dem til å gå til ro i sengene sine.

Stakkars enslige far må våke og stelle syke barn. Han må tørke oppkast og diaré. Han må trøste sine febersyke små. Huff, det er tøft å være stakkars enslige far.

Stakkars enslige far har bare "barnefri" annen hver helg, når barna er hos sin mor. Da må han gjøre alt han ikke har hatt tid til de to siste ukene.

Ja, stakkars enslige far som må gjøre dette helt alene. Alle foreldre vet jo for et styr det er med ansvar for hus, hjem og små barn!

Stakkars enslige far kan ikke møte på jobb til riktig tid siden han må levere barna først. Skolen starter en halvtime etter at han egentlig skulle vært på jobb. Han har ikke råd til SFO, derfor må han bare komme litt sent hver dag. Vi alle har forståelse for det.

Stakkars enslige far sliter litt med å huske alt hver morgen, så av og til må han dra fra jobb for å kjøre hjem, finne støvler og regntøy, dra innom i barnehagen og levere dette før han kommer på jobb igjen. Vi alle har forståelse for det, vi vet at det kan bli mye stress om morgenen.

Stakkars enslige far må dessverre dra fra jobb en og en halv time før arbeidsdagen er over. Barna må hentes. Vi skjønner alle at det må være slik for stakkars enslige far.

Stakkars enslige far har en gjeng reale kollegaer. De har selvsagt full forståelse for at han bare har 5,5 timers arbeidsdag i sin 100% stilling, mens de selv må jobbe 7,5 timer. Ja, de skjønner godt at det er tøft å være enslig far med aleneomsorg for små barn.

ÆRLIG TALT?!?!?!
Er det mulig?
Jeg tror aldri jeg har hørt om stakkars enslige mor. Hun som gjør akkurat det samme for sine barn. Hun som lever akkurat det samme livet som stakkars enslige far, bortsett fra to vesentlige forskjeller;
- verken hun eller andre tenker: stakkars enslige mor og hun må være på jobb hele sin 7,5 timer lange arbeidsdag.

RESPEKT 

til alle enslige mødre og fedre 

med aleneomsorg for små barn. 

De som tar hånd om sine barn, 

aldri klager og alltid møter opp.


Det er lenge siden jeg har skrevet et samfunnskritisk innlegg, men nå har jeg lenge gått og irritert meg over fenomenet stakkars enslige far, alt for lenge. Jeg har selv hatt aleneomsorg for små barn. Jeg har aldri hørt noen omtalt meg som stakkars enslige mor. Jeg har aldri fått spesialbehandling på jobb, til tross for nattarbeid og 9 timers arbeidsdag. Ei heller hører jeg noen omtale mine rundt 10 kollegaer, i samme situasjon, som stakkars enslige mor. Nå måtte jeg bare få det sagt!

Slutt å synes synd i enslig far, han bør klare det samme som enslig mor!

mandag 3. april 2017

Hyttetur på Aursletta i Vistenfjorden!

Det er kjempelenge siden vi var på hytta til Lasse, så vi fant ut at vi skulle dra en tur. Sjølvelive ble lastet full av greier som skulle innover og vi kosa oss masse ombord og kjenner at vi gleder oss til lange båtturer.

Hytta stod der fremdeles, heldigvis. Ennå lå det litt snø på bakken, som smått regna bort og kom tilbake igjen de tre dagene vi var der.

Vi hadde en plan om å begynne å lage veranda mellom hytta og uthuset, som tenkt så gjort, vi gikk i gang. Innimellom måtte vi gi oss i snøværet, men så var det fint igjen og vi kunne fortsette.

Sauene på Aursletta var smått innom for å få kjeks. Den ene av dem er så husvarm at hun kommer opp på verandaen og tusler inn på kjøkkenet. Hun vet hvor godbitene er. Una spiser kjeks sammen med henne, men alle som var nedenfor fikk også.

Siste dagen av mårjakta gikk en i fella. Den hadde nydelig pels og vi bestemte oss for å prøve å ta vare på den. Med en youtube video til hjelp, gikk vi i gang og fikk pelsen av. Etter å ha fått den ren og fint skåret gjorde vi som anbefalt og la den i salt. Slik skal den ligge en stund før videre arbeide. Det virker kanskje makabert for noen av dere, men husk at mår er et skadedyr og at jakt på dem er lovlig.

Vi tok også en tur opp Lakselva og kom oss opp til til Lakselvvatnet, men der ble vi stoppet av isen. Mira hoppet plutselig over rekka og ned på den tynne isen, men jeg fikk henne ombord igjen før hun gikk gjennom....

Fint med en hyttetur igjen, men nå blir det en stund til neste gang siden det er så utrolig mye annet å holde på med.

lørdag 1. april 2017

Tur gjennom Torghatthullet!

Nydelig vær på Helgeland; sol og noen få plussgrader. 
Vi fant ut at det kunne passe fint 
med en spasertur opp til Torghatthullet. 
Som alltid; spektakulær utsikt. 
Litt "creepy" å gå gjennom hullet nå som isen smelter, 
vi hørte småstein og is ramle ned innimellom. 
Lasse fant en tradisjonell cache og løste en EarthCache, 
mens jeg var mest opptatt med å ta bilder. 
Er det ikke vakkert?

tirsdag 28. mars 2017

Geocachefunn nr 5.000!!!

28. mars 2017

SASkoglund signerer geocache nr 🌟5.000🌟

Jeg hadde, for lenge siden, valgt ut hvilken cache som skulle bli mitt funn nr 5.000. Nemlig cachen: "Himmelske speil" GC6KJBQ. Jeg synes "milestones" bør være cacher på spesielle steder. En ved et av kunstverkene i skulpturlandskap Nordland syntes jeg var passende. Nydelig utsikt og sol i tillegg 😊

Nå kan sesongen gjerne starte, jeg gleder meg til å dra til masse flotte steder, som jeg nok aldri ville ant eksisterte, hadde det ikke vært for geocachinga 😉

mandag 13. mars 2017

Kvitbergan; Ranatraskentur #4 🌲

Til tross for skikkelig sølevær med regn, bestemte vi oss for å gå en tur til Kvitbergan om ettermiddagen.

Vanligvis pleier jeg parkere nederst i Selforslia (blå stjerne) og gå opp derfra, men denne gangen parkerte vi ved skistua og gikk derfra.

Til tross for sørpe, is og snø hele veien opp gikk det greit å gå på føttene med brodder siden det er kjørt opp skispor med tråkkemaskin.

Veien opp er veldig grei å følge, men det er fort gjort å gå forbi stedet der man skal forlate veien og følge stien opp de siste par hundre meterene, spesielt nå som det er snø og stien ikke vises. Det er veldig dumt at det fremdeles ikke er et skilt her...

Heldigvis var jeg oppmerksom på dette og så noen gamle skispor som gikk opp gjennom skogen. Disse kunne vi gå i uten å falle for mye gjennom den råtne snøen.

Kveldsmørket var senket seg når vi kom til klippepunktet, men lysene fra byen gjorde at det likevel var nok lys til å gå.

Bare en skiløper og 4 til fots var alle vi møtte på turen, litt pussig, for vanligvis treffer man massevis av folk når man går opp og ned Selforslia. Kanskje været var årsaken?

Uansett; strålende fornøyd kunne jeg klippe Ranatraskenkortet for 4. gang i år. Turen opp fra skistua på Selfors er ca 2,5 km lang, men man må opp rundt 300 høydemeter. Ergo blir turen en veldig lang oppoverbakke, så en veldig lang nedoverbakke.... Vi brukte ca 1 time opp og 40 minutter ned.

lørdag 11. mars 2017

Reinfjellet; Ranatraskentur #3 🌲

I dag var vi litt usikker på hvor vi skulle legge turen, men siden været var høvelig fint bestemte vi oss for Reinfjellet.

Ruta dere ser på kartet er den naturlige på sommertid. For noen år siden gikk jeg opp dit på høsten, ca den ruta dere ser der. Avstanden som står der er grovberegning og stemmer ikke helt...

Vi parkerte på den store parkeringsplassen like før Raudvatnet. Derfra gikk vi rett over veien og fulgte scooterspor ca 2 km omtrent i rett luftlinje mot Reinfjellet. Sporet svingte nedover mot de siste hyttene før toppen av fjellet, så her tok vi av og gikk i løssnøen oppover.

Været skifter fort og med ett forsvant sola og vi hadde 30-40 meter sikt.

Mira fikk snøballer i pelsen, men potevoksen gjorde at hun ikke fikk snøklumper mellom potene. Men hun er tøff og går videre.

Sola skinte så vidt gjennom skyene. Her hadde nok turen stoppet hvis vi ikke hadde hatt GPS, det var ikke sikt til ett eneste holdepunkt i terrenget. Siden vi hadde GPS viste vi at vi var ca 200 meter fra målet, dermed kunne vi fortsette.

Men så forsvant skydekket like fort som det kom, sola skinte og varden dukket opp. Litt annet landskap en forrige gang jeg var her. Da var høstfargene helt fantastisk.

Mens jeg klippet Ranatraskenkortet gikk Lasse for å se om han kunne finne geocachen som ligger like ved. Til tross for iherdig graving i snøen så var den ikke å oppdrive. Selv om det er lite snø, er det nok for mye til å finne geocacher som ligger på bakken.

Det var 2 andre Ranatrasken-klippere som var innom varden mens vi gravde i snøen, så vi rakk ikke hilse på dem før de dro i retur.

Denne turen er i følge GPS'en 3 km en vei. Så det stemmer med det som står i Ranatrasken heftet. Likevel tror jeg det er litt lenger om sommeren hvis man går fra parkeringsplassen, siden man da går langs veien og videre langs stien opp til fjellet. Nå som det er snø er det like greit å bare gå i rett luftlinje mot målet, man ser jo ingen sti likevel.

Vi brukte ett par timer på turen, så det er ingen polferd. Slakt og greit terreng å gå i. God tur!

fredag 10. mars 2017

Langsela; Ranatraskentur #2 🌲

Årets 2. Ranatraskentur gikk til Langsela. Jeg har aldri vært her før, dvs., jeg har en gang gått de første 1,5 km oppover. Der står det to benker og dette er det første virkelige utsiktspunktet på turen.

På kartet målte jeg turen til å være 3,4 km. I Ranatraskenbeskrivelsen står det 3,5 km. GPS'en min pleier å være til å stole på og den viste 3,9 km en vei. Kartet gir også inntrykk av at terrenget er relativt flatt, det stemmer ikke helt. Startpunktet er merket med (A) og Ranatraskenklippet med (B).

Vi parkerte på (hytte) parkeringsplassen på motsatt side av brua i forhold til der skogsbilveien går. Jeg hadde sett på kartet og syntes å huske at det var rimelig flatt ett godt stykke og at det så ble en veldig lang bakke. Det stemte for så vidt. Veien var godt oppkjørt av scooter, så det var fint å gå. Det var vel drøye 200 meter flatt terreng, så begynte oppoverbakken, ikke veldig bratt, men jeg var glad for at vi hadde feller under skiene, ellers ville vi nok gått "fiskebein" hele veien.

Det første skikkelige utsiktspunktet kommer etter 1,5 km (med oppoverbakke). Herfra trodde jeg det var flatt eller nedoverbakke resten av veien, men dengang ei. Etter ca 2 km deler veien seg. Hold til høyre.  Nå flatet det litt ut og de siste par km var ikke oppoverbakkene like lange og bratte.

Klippepunktet ligger på ei bro ved elva. På øversia er elva såpass vid at jeg lurer på om det egentlig er et fiskevatn, men jeg vet ikke. Er det noen andre som vet?

Vi satte oss på reinskinnet, drakk kaffe og spiste kjeks. Sola skinte og det var -1 grad når vi satte oss ned. Benken er en naturlig benk, ei lita berghylle i ei lita skråning 10 meter fra klippepunktet. Noen hadde lagt granbar til sitteunderlag og det var spor etter et bål. Ingen ved i sikte, men 6-7 vedkubber i sekken når du drar hjemmefra er sikkert nok til et pølsebål.

I dag gikk det bedre med Mira, vi valgte å smøre potene på framlabbene med potevoks og så hadde hun sokker på baklabbene. Neste gang skal vi prøve med bare potevoks på alle labbene.

Både Mira og Una storkosa seg på tur i dag, men begge var slitne når vi kom tilbake til bilen. 8 km i snøen tar på når man må løpe hele veien tilbake.


Vi brukte 1 time og 20 minutter oppover og 35 minutter nedover. Så dere skjønner at her var det oppoverbakker som tok tid og nedoverbakker som ga fart. Jeg tror dette er en tur jeg vil ta som vintertur neste gang også.

Få varsel ved kommentaroppdateringer!