lørdag 27. februar 2016

Liten geocachingtur!

Etter lang tid med bare småturer rundt om i sentrum, en voffse som har vært syk (skikkelig forkjøla) fant jeg ut at vi skulle ta en tur i skogen for å se om vi kunne finne en cache.

Det har vært sølevær, skikkelig kaldt eller snøvær om hverandre den siste tiden, så jeg var spent på hvordan mulighetene var for å komme frem til GZ (stedet der cachen er).

Det viste seg å være en godt brøytet skogsbilvei, så verken jeg, Mira eller turfølget hadde noen problemer med å tusle oppover.

Siden hun ikke er helt i form for tiden, var det ikke den vante loggrende voffsen som løp forran meg. Hun tuslet rolig oppover med oss på slep.

Utrolig godt å komme seg litt ut. Tenker med både skrekk og gru på at skiene ikke har vært på føttene en eneste gang denne sesongen....

Etter hvert måtte vi opp på den meterhøye snøkanten og bane oss vei inn i skogen. Jeg hadde snø til midt på knærne, Mira slet seg etter meg i den dype snøen.

Heldigvis var det ikke langt vi måtte gå i den dype snøen før cachen ble lokalisert. Vi var faktisk først til å finne den. Med iskalde fingre fikk både jeg og turfølget signert, og vi kunne snu og gå tilbake til veien igjen. Mira var straks gladere, mye enklere for henne å gå på veien.

Siden denne cachen er en mystery oppgave som må løses, vil jeg ikke avsløre hvor i Rana vi var. Brøyta skogsbilveier finnes det mange av og skog finnes det mer enn nok av, så jeg tror ikke bildene avslører for mye.

På det høyeste punktet på denne lille turen var utsikten flott.

Vi returnerte til bilen og tok farvel med turfølget vårt, før vi kjørte hjem igjen.

Vel hjemme var det bare å fyre i ovnen. Huset var iskaldt. Levende lys både på stua og kjøkkenet, ja, litt helgekos må man da ha. Jeg har til og med investert i en levende plante til å ha på kjøkkenbordet. Det er snart ett år siden sist jeg investerte i en blomst. Siden ingen er hjemme for å ta vare på dem, så er det liten vits i å ha dem....

Resten av lørdagskvelden skal brukes til å spise taco som ungdommen har laget i kveld og fortsette å løse mystery oppgaver i Nord-Trøndelag. Jeg har ikke så mange igjen nå av de ca 360 mystery-cache-oppgavene som finnes i dette fylket. Så nå gleder jeg meg virkelig til å gå i gang med å få logget dem. Hadde bare snøen kunne blitt borte, slik at jeg og Mira kan komme oss ut på tur.

Jeg ønsker dere alle en super helg videre!

torsdag 18. februar 2016

Fisketur i vinterland!

Snø og vinterkulde. Ikke min favorittårstid, men den er nå en del av "pakken" når man bor i nord, så da må jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det.

Sist helg var vi på fisketur. Helgelandskysten er så vidt dekket av ett hvitt teppe, bare noen få minusgrader, til og med sola tittet frem innimellom. Flott vær å være ute i.

Det er mange, mange år siden jeg var på fisketur på havet, så det var gøy. Vi fikk en og annen fisk, kan man si - og jeg fant ut at jeg skulle benytte sjansen til å gjøre som i reklamen; "Hold i torsken!" Jepp! Den fisken dro jeg selv opp av havet!



Jeg vet ikke helt hvor mange fisk som ble dratt opp i båten, men det var mange. Store torsk og noen store sei. Ikke bare de som er på bildet her, for det ble tatt bare en halv times tid etter at vi dro ut.

Mira løp rundt på dekket, men måtte smått inn i styrhuset for å varme seg, det er kaldt å være skipshund når man ikke er vant til det. Hun var ikke veldig opptatt av fisken der og da, men måtte likevel inspisere og passe på hva som skjedde, som vanlig...

Det ble ettermiddag før vi var på land igjen. Måsene kosa seg stort med avfallet fra fisken og "skråla" noe fryktelig, slik de gjør når de får servering.

Nå er jeg ikke noe overbegeistret for hvit fisk, men siden småfolket er det, så skar jeg filéer, stekebiter, suppebiter m.m. for å ta med hjem. Noe de ble veldig glade for her hjemme.

På bildet er noe av det jeg skar opp. Siden fiskene var store ble det mye mat. Mira og Una fikk en del sushi, det virket ikke som om det var så nøye om fisken var rå, stekt eller kokt, den gikk ned på høykant uansett. Festlige små frøkner.

Etter en lang dag på sjøen var det godt å komme seg i hus og få varmen i seg. Ferskfisk, lever og rogn ble det ikke til middag (på grunn av en uforutsett hendelse), så da gravde vi gjennom kjøleskap og fryser, der fant vi det som trengtes til å lage dagens middag; "Fish and chips". Om denne amerikanske vrien på fiskemat er helt i en nordlendings ånd, det vet jeg nå ikke helt, men det ble faktisk ganske god mat.

Vi fikk noen fine dager på kysten før vi la kursen hjemover igjen. Noen tusleturer langs fjæra og skogsbilveier. Det er vakkert ute i slike omgivelser.

Jeg gleder meg masse til å kunne dra på skikkelige turer igjen. Langturer i vinterland med Mira tror jeg blir vanskelig siden pelsen hennes absolutt ikke er laget for det. Hun fryser lett, snøen fester seg i klumper i pelsen, hun blir våt og bruker evigheter på å tørke. Det jeg ser for meg er at det kan bli bedre når skaren legger seg og hun blir gående oppå snøen.

Nå venter ei uke med jobb, så jeg vil ønske dere en riktig god helg, når den tid kommer :)

Få varsel ved kommentaroppdateringer!