lørdag 31. desember 2016

Den siste dagen i 2016!

Blue Road
I dag er årets siste dag. Det er mange måneder siden jeg mista tellinga på antall turdager. Jeg er usikker på om det ble 100 turdager i 2016, men det ble i alle fall veldig mange. Så jeg sier meg fornøyd ☺

Det er litt snodig å sitte å tenke tilbake på hvordan jeg, for ett år siden, trodde/ønsket at 2016 skulle bli - nå som jeg kan se tilbake på året og vet hvordan det ble. Noe av det som jeg trodde skulle bli det store fokuset for året, ble bare skjøvet til side for andre ting.

Geocaching på Lovund
Geocaching har vært en av aktivitetene som ble mye mer i fokus i år enn det jeg hadde trodd. Etter en sørgelig dårlig sesong i 2015 med bare 186 funn, har jeg i år signert 1448 cacher. Sier meg fornøyd med det, selv om jeg ikke kom i mål med signatur nr 5000. Ikke minst er jeg fornøyd med å ha gjort "rent bord" på Lovund. Hver eneste cache der ute er signert ☺

Caching i Namsos med Askeladdene
Jeg har vel hatt en %-vis økning i antall funn på 778% fra 2015 til 2016.... Så selv om jeg "mangler" 196 geocacher før den magiske signatur nr 5000, ja, så er det bare å slå fast at jeg har 196 festlige opplevelser igjen å se frem til før den - og forhåpentligvis noen tusen flere festlige opplevelser å se frem til etterpå☺




Mira og Una på vei til Tortenkøta
Ranatrasken. Ja, hva skal jeg si om den? Jeg startet dette året med friskt mot og håp om å klippe alle de 25/26 klippepunktene. Det er ingen tvil om at tiden ikke strekker til - så i år ble det ikke så veldig mange Ranatraskenturer. Jeg var litt i tvil om at jeg skulle skaffe meg kort for 2017, men bestemte meg for at jeg måtte, 2017 er min 10'ende Ranatraskensesong. Jeg har ikke noe mål om å ta alle de 28 klippene på sesongens kort, men noen av dem ☺

Jeg har fortalt dere at Mira er "urolig" på tur helt til vi kommer til ett hus, først da legger hun seg ned. En rask oppsummering sier meg at begrepet "hus" er blitt litt annerledes når Mira står bak definisjonen. Vi har byhuset; hjemme på Mo, det hvite huset; hjemme på Forvik, det gule huset; hytta på Aursletta, det blå huset; det blå teltet, vinterhuset; bobilen, det grønne huset; lavvoen, det flytende huset; Sjølvelive. I tillegg kommer alle de "random" husene vi kommer til; hytter, gårder, gapahuker o.l. Er det tak, vegger og mulighet for mat, da er det "hus" i følge Mira.

Det er jo egentlig en grei filosofi når man tenker seg om. Hus er hus, liksom... Et sted hvor man kan sove og spise, ikke noe mer stress enn det.

Det er jo sånn at selv om "Villmarkshjerte" er en kanal for å dele mye, så blir ikke alt delt. De fleste, men ikke alle, turene jeg har vært på i år har jeg fortalt om her på www.villmarkshjerte.no ♥ Turene med "Sjølvelive" har jeg også fortalt litt om her, men ikke alle, de kommer på "Sjølvelive - en skipslogg..." utover vinteren når vi tar oss tid til å renskrive notater å finne bilder.

For å kunne skrive er det to elementer som jeg må ha på plass; en ting er at jeg må ha noe å dele med dere, en annen ting er å ha ro og stillhet nok til at jeg klarer å få skrevet noen ord. Så da er det sånn, at hvis det går lang tid før jeg skriver noe, så har minst ett av to inntruffet; 1) ingenting skjer 2) skravlebøtta jeg bor sammen med klarer ikke være stille i 2 minutter. Oftest inntreffer nr 2.... he, he.... Jeg må presisere at skravlebøtta er verken Mira eller Una.... (he, he.... noen som føler seg skyldig?!?!)

Planene for 2017? Jo, de blir nok til mens tiden går. Så for nå vil jeg bare si;


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!