lørdag 12. desember 2015

Mira er 9 år i dag!

I dag er Mira 9 år og det er 9 måneder siden jeg hentet henne.

Saltfjellet var dekket av snø og sola skinte når jeg kjørte nordover tidlig denne tirsdagsmorgenen. Jeg var så spent. Etter over 6 timers kjøring og 1 time med ferje møtte jeg verdens søteste hund.

Mira var fortrolig med meg fra første stund. Hun har sjarmert de fleste i senk og er ei trygg, rolig og kosete dame.

Vi har hatt ett trekvart år med mye latter, for man bare må le. Mira er ett matvrak, hun spiser så og si alt hun får eller kan stjele. Det finnes heller ingen mengdebegrensning. Hadde hun ikke vært i så mye aktivitet som hun er, så hadde hun blitt trill rund. Det er så ille at det første hun gjør når vi kommer på besøk til noen, det er å sjekke kjøkkenet; kan en smule ha falt ned noen steder?

Hun bor nesten like mye sammen med meg som sammen med yngstemann på loftet, eller i sokkelen hos eldstemann og kjæresten. Nede hos dem oppholder hun seg så mye at hun har matskål og drikke. Hun løper opp og ned trappene alt etter hvilket kjøkken det er lyder fra...

Jeg har fått ei flott turvenninne. Likevel må jeg innrømme at jeg var skeptisk til hvordan det skulle gå på lange fjellturer, for den første tiden var hun i elendig form. Hun var utslitt etter turer på 5-6 km hvor hun løp litt frem og tilbake. Vi gikk ett par slike 5-6 km turer stort sett hver dag, innimellom litt lengre.

Etter hvert har det vist seg at hardtreningen i april og mai var det som skulle til, hun er blitt blodsprek. Ett par runder med senebetennelse i bakbeina og en runde med ørebetennelse har hun vært gjennom, da var det fælt å være matmor. Stakkars lille krapylet. Det har vært stor forskjell på å være på tur helt alene, kontra å ha sjarmtrollet med. Vi storkoser oss.

Etter hvert er hun blitt veldig utålmodig på kortere turer. Kommer vi til ei hytte, setter opp telt eller lavo, da er alt bare bra. Hvis jeg bare setter meg ned med en kopp kaffe, da suttrer hun og vil videre.

Jeg sverger for at dette må være verdens gladeste hund. Hun logrer all den tid hun er våken. Halen går i ett sett. Hun virker så fornøyd. Tenk å kunne være så lykkelig hele tiden?!

Nå er huset fullt av hundehår og poteavtrykk til enhver tid. Hårballen løper opp og ned trappene, sprer latter og glede, hun koser med alle og er en stor berikelse i våre liv.

Gratulerer med dagen, Mira!



1 kommentar:

  1. Hipp hurra for søteste Mira! Gi henne noe litt ekstra godt fra meg, og Nairo boffer selvsagt hei :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!