onsdag 19. august 2015

3 dagers fisketur til Blerekan!

Dama på bildet ER glad, men ble tatt i ett alvorlig sekund ;)
Omsider kom sommeren til Helgeland. Skikkelig sommer med temperaturer på over 20 grader. Noe vi slett ikke er vant til, men så veldig glade for å få lov til å oppleve.

Uansett vær hadde vi planlagt en fisketur til Blerekan. Ett område som ligger i Virvassdalen like sør for Saltfjellet. Jeg har vært her noen ganger før, da bare for å klippe Ranatraskenkortet og gå i retur, men denne gangen skulle vi ligge i telt i to dager.


Med ett lå det ett barkehjerte i haugen som skulle bli opptenningsved!
Ørreten blir skåret beinfri!
I det nydelige sommerværet, med 22 grader, la vi i vei opp på fjellet. Ikke mye trekk i luften, så myggen hadde ett festmåltid!

Vi hadde ikke helt bestemt hvor i dette store området vi skulle slå leir, men vi bestemte oss for å gå i retning Litj Blerekan, etter at jeg hadde klippet Ranatraskenkortet for 16. gang i år, selvsagt.

Etter å ha gått en km eller så til, fant vi ett fint leirsted. Jeg pusla litt rundt campen og nøt stillheten, mens Lasse gikk ett stykke videre for å prøve fiskelykken. Det gikk ikke mange minuttene før han kom smilende i retur... med en ørret på ca 2,5 kg! Han fortalte at det var den største ørreten han noensinne hadde fått i fjellvatn. Klart han måtte til Rana for å få til det! ;)

Stor, tykk og rød fisk! Den ble raskt skåret opp, noe kokt til Mira og Una, det meste stekt til oss. Egentlig mye mer enn nok mat til oss, men alt ble borte på rekordtid. Knasende god og spist med fingrene. Det viste seg at Mira ikke likte kokt fisk, så Una fikk den og Mira fikk av den stekte....

Ørreten blir stekt i nydelige omgivelser ved Blerekan.
Dagen etter bestemte vi oss for at vi skulle tusle videre innover, litt forbi det stedet der Lasse fikk ørreten. Vi prøvde å fiske litt, men stekende sol og blankstille vann er ikke ideelt fiskevær. Hele tiden vaka fisken her. Vannet var levende. Derfor vi bestemte oss for å flytte campen hit.

Vi kosa oss med bål og innimellom noen kast med fiskestanga. Utpå kvelden, når temperaturen ble litt mer levelig, gikk vi ett stykke videre innover landskapet for å se. Det er vakkert. Rett og slett vakkert. Ett enormt område med ett utrolig nettverk av små fiskevann som henger sammen med elver og bekker.

Og for de som lurer på om det blir mye multer her, slik som det vanligvis gjør, ja, til dere kan jeg avsløre at hvis sommeren varer en måned til, da er det en mulighet for at multeblomstene får knytt seg og at det blir noen bær... men jeg tviler...

Vi gikk over en stor snøflekk ett sted på stien og det lå snø helt ned i vannkanten ved campstedet vårt. Ingen tvil om at våren kommer sent i år!

Vakre Blerekan i sommersol og uten ett vindpust.
Turen har båret preg av en total ro. Bare avslapping, bare lyden av elvene, fuglene, bålet og samtaler om alt og ingenting. Jeg virkelig storkoser meg med livet.

Bildet er tatt ved midnatt. Himmelen glødet bak fjellene.
Enda er det ikke veldig kaldt om natten, det er heller ikke helt mørkt. Teltet fungerte utmerket som bolig for oss fire. Heldigvis klarte vi å holde myggen ute slik at vi ikke ble myggmat. For jeg kan love dere en ting; det er MYE mygg i dette området!

Nok en gang er det bare å si; jeg lever ett fantastisk liv!
Årets turdag nr. 65

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!