søndag 26. juli 2015

Kveldstur til Kubben!

Steinhjerte, ett ekte Villmarkshjerte!
Lørdag kveld, etter en lang dag med rydding hjemme, var jeg så sliten (man blir sliten av å rydde hjemme) at jeg bestemte meg for at det kunne være greit med en liten fjelltur.

Selv om tåka ennå lå ned i fjellene kjørte jeg mot grensen til Sverige for å gå fra Umskartjønna og opp på Kubben, 1019 moh. Når vi startet lå tåka ned til 800 moh, antar jeg, men terrenget er kjent og jeg håpet den ville lette etter hvert.

Varder på vei opp, Mira koser seg på fjelltur.
Denne gangen startet jeg ikke med å gå over myrene og rett opp fjellsia. Denne gangen gjorde jeg som jeg har tenkt så mange ganger før, jeg gikk stien langs fjellryggen. Jeg kan love dere en ting; turen er litt lengre, 4 km, mot 2,7 km om man går rett opp, men utrolig mye lettere å gå. Jeg brukte bare ett kvarter lengre tid, men så gikk jeg å sendte meldinger på telefonen nesten hele tiden, da må man gå litt saktere. Antar jeg hadde brukt en time om jeg hadde droppet å sende bilder og meldinger hele veien....

Vel, vel... Det var mange steinhjerter langs stien, veldig mange, så jeg tok bare bilde av to av dem. Fantastisk hva naturen kan skape.

Mira er i storform. Både turen i Virvassdalen og denne turen har hun løpt, hoppet, svirret rundt og logret masse. Godt å se at hun er blitt så bra igjen.

Snø, tåke og Ranatraskenklipp.
På turen opp kjente jeg at denne sommeren er som en evigvarende vår. Snøen smelter ikke. Flere steder måtte vi gå over partier med hard og kompakt snø. Det var glatt med goretex-sko og flåg rett ned på høyre side når vi gikk opp. Guffent.

Tåka hadde lettet litt, men når vi kom til toppen lå den tykk og dermed var det sørgelig lite utsikt. Likevel; hva gjør vel det? Vi var fremme, Mira fikk noen godbiter og årets Ranatrasken-klipp nr 13 er en realitet.

Fornøyd tuslet vi nedover igjen. Det var for kaldt til å bli værende på toppen. Ingen utsikt å nyte her oppe, så vi gikk ned ett par hundre høydemeter og satte oss ned i 10 minutter for å nyte utsikten. Mira fikk selvsagt flere godbiter, hvis ikke hadde hun nok krøpet helt inn i tursekken....

Etter 2,5 timer på tur, dro vi hjem igjen. Bare en snartur innom butikken for å handle litt nødvendigheter, så kunne vi dumpe ned i sofaen. Jeg besluttet at det absolutt ikke ble mer rydding i dag.... Jeg får fortsette i morgen... eller noe sånn....

Håper alle har en fortryllende søndag!

Og noen trøstens ord til alle som bor i nord;
det sies at når vi har en sommer som dette, da får vi en nydelig høst!
La oss håpe det stemmer :)

Årets turdag nr. 59 - ett fantastisk liv -
Bildet øverst; Mira poserer i 1 sek. på toppen.
Bilde nederst til venstre; utsikt mot Sverige og snødekte fjell.
Bildet nederst til høyre; toppen skimtes på vei opp, bare drøye 250 høydemeter igjen.

2 kommentarer:

  1. Ser ut som en kjempeherlig tur, sikkert enda finere når tåka ikke henger så tykk.
    Nairo hadde elsket snøflekkene! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er vel ikke første gangen jeg er der oppe i tåke, men jeg har vært noen turer i sol også. Selvsagt mye finere da, når man har panoramautsikt i alle retninger. Denne gangen var det sørgelig lite utsikt - og det lille jeg så var bare snødekte fjell... I slutten av JULI!!!

      Men Ranatraskenkortet ble klippet for 13. gang :) og Mira viser at hun er i storform :)

      Slett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!