tirsdag 23. juni 2015

6 døgn på tur i Vistenfjorden!

Mira koser seg med utsikten innover fjorden mot Ausen.
Man skal ikke sove bort sommeren, så jeg og Mira har vært sent i seng og tidlig opp!

Torsdag morgen tuslet vi opp på åskammen på andre siden av vågen nedenfor hytta. Her er det nydelig utsikt i alle retninger.

Det er ikke mange ganger jeg har gått ut hit, men det fristet å sitte på åskammen her når lokalbåten gikk ut av fjorden ved 08-tiden om morgenen.

Sola brøt så vidt gjennom og vi kunne bare nyte og kose oss.

Utsikt mot Kjølneset og ut av Vistenfjorden. Blankstille hav og vakre omgivelser.

Utsikt mot hytta på Mortenhåjen (den røde), det gule huset er en gammel fjellgård som er godt vedlikeholdt.
Stran i bakgrunnen, en fjordarm som går innover til ett område med mange gamle fjellgårder.
Utover torsdagen ble det mye tusling rundt omkring i nærområdet. Snakket med noen flere av hyttenaboene og bare kosa oss i det flotte været.

Utsikt fra fjellgården Åsen og utover fjorden.
Det er nesten grodd igjen, før så man fjorden herfra.
Fredag fikk vi turfølge og gikk fra Stran, forbi flere ett par fjellgårder og opp til Auslia.

Været var nydelig. Sola skinte og det var nesten vindstille.

Mira brydde seg fint lite om sauene som var på beite. Smått ble hun litt nyskjerrig, men kom tilbake når vi ropa på henne. Drømmehund.

Den turen vi gikk nå er ikke den samme som jeg gikk forrige gang jeg besøkte stedet. Det er traktorvei å gå på halve ruta før man møter på en velgått sti. Forbi Vassengvatnet og Bjorvatnet.

Utsikt fra Bjorvatnet. Bittelitt krusning på vatnet, så speilinga ble ikke helt perfekt.



Utsikt mot Bjorvatnet, fra fjellet bare ett lite stykke fra Auslia.
Denne gangen var det snøfritt her oppe. Åkre og trær er grønne. Det er på denne måten jeg husker stedet fra barndommen. Den gang det fremdeles bodde en mann her. Tenk; det er bare 30 år siden Auslia ble fraflyttet!

Gården Auslia i sommerdrakt.
På trappa på Auslia i sola.
Hele huset manglet vinduer, siden disse er til vedlikehold og kommer derfor ikke på plass før senere i sommer. Vi gikk inn og signerte hytteboka. Det har vært noen få besøk siden jeg var her i vinter.

Så måtte vi selvsagt prøve å få til ett bilde på trappa. Ikke så god sak å få til med selvutløser og 2 hunder som skulle være med på bildet... men etter noen forsøk gikk det greit. Jeg fikk litt trim frem og tilbake... som vanlig når slike bilder skal tas...

Denne turen var ikke med sekk og GPS, slik jeg pleier å ha på tur. OK at sekken ikke var med, men at GPS'en lå igjen i båten kom jeg på halvveis på vei opp. Panikken holdt på å ta meg fullstendig... slike tabber gjør jeg aldri ellers. Jeg er jo totalavhengig av å vite lengden på turen, snitthastighet og temperatur. Skrekk og gru ;) Men jeg estemerer at turen til Auslia var på ca. 3 timer.

Vel nede på Stran igjen,  fortsatte ferden innover fjorden med båt. Nå var målet hyttetur på Aursletta. Her kunne jeg nyte ettermiddags- og kveldssola til denne utsikten mot Lakselva. Upåklagelig.

Det er godt at sola kommer og viser seg frem innimellom. Jeg bryr meg egentlig ikke om været, jeg liker å være ute uansett. Men det er helt klart bedre å sitte ute i sola i t-shirt, enn i goretex-klær i regnet.

Lørdag var planen å gå en tur jeg har hatt veldig lyst til å gå, men samtidig har gruet noe forferdelig til. Det går en sti fra Aursletta til Lakselvvatnet. Den øverste delen av denne gikk jeg sist jeg var her inne, bare "blåbær" mot det som lå foran meg her.

Denne delen av stien har noen veldig bratte partier, noen steder skal man gå på to planker festet i fjellveggen og bare en vaier å holde seg i. Dette skulle jeg til overmål gjøre med en fullstendig uredd Mira i bånd.

Likevel, det er sånn at hvis jeg ikke biter tennene sammen og gjør slike ting, så kommer jeg meg ikke dit jeg vil. Her var det bare å skride til verket med godt mot.

Fra bratte partier er det ofte nydelig utsikt. Det betyr at bare man finner noe å klamre seg fast i, så kan man snu seg og ta ett bilde. Ikke mange slik jeg pleier, men ett!

Dere ser fornøyd, uredd hårball...
og lengden på plankepartiet bak meg på bildet til høyre...
Jeg ga turfølget kameraet på ett av disse plankestedene med grei beskjed om at ramla vi ned, så skulle han bare fortsette å ta bilder, ikke prøve å redde oss.... Skjelvende, med en hånd som klamret seg fast til vaieren og en hånd som krampeholdt i båndet til Mira kom vi oss helskinnet over. Jeg kan love dere gleden var stor.

Ferden fortsatte oppover. Bratt men likevel enklere terreng nå. Vi fortsatte opp "stien" forbi straumen og hadde kurs mot fjellgården Sannan. Nok en nydelig, velholdt fjellgård som ikke er modernisert med strøm og innlagt vann. Siden gården er i privat eie og jeg ikke får spurt eierne om å legge ut bilde lar jeg det være for denne gang. Utsikten, derimot, når sola forsvinner, den kan jeg dele med dere.

Utsikt fra Sannan. (Husk at bildet lyver, her i nord er det dagslys hele døgnet nå.)
Etter en kveld/natt her sammen med festlige folk, gikk turen ned til Aursletta med båt på søndag. Jeg valgte å bli igjen til mandag og ta hurtigbåten ut av fjorden om ettermiddagen. Jeg er kommet til årets turdag nr 36.

Nå blir det ikke flere turer inn fjorden før ferien starter om to uker. Da er planen at jeg og Mira skal gå en uke inne i Lomsdal-Visten nasjonalpark, alene, med telt. I ett område med mye uberørt natur, fullstendig manglende mobildekning og en rute som får bli til mens vi går. Jeg gleder meg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!