tirsdag 5. mai 2015

Må man på "ekstremtur" for å ha en fin tur?

Moloen på Mjølanodden
Jeg fant i dag frem tre bilder fra hverdags turene som jeg har vært på den siste tiden. Er det ikke flott? Bare ett par km fra ytterdøra mi i sentrum av Mo?

På Facebook og Instagram møter jeg daglig på bilder fra storslåtte "ekstremturer". Jeg bruker ordet "ekstremtur" om turer som går til toppen av høye fjell, over flere dager på vidda og under værforhold som ikke alltid er like trygge. Turer som er blitt allemannseie, men som jeg likevel betrakter som "ekstreme". Egentlig er de bare litt lengre og fysisk krevende enn andre turer, men likevel bruker jeg ordet "ekstremtur".

Mange av bildene viser glade mennesker som står på toppen av ett fjell, med sola glittrene rundt seg. Noen viser så vidt ansiktene, omgitt av tåke og snø. Jeg vet absolutt hvilken fantastisk følelse det er å stå på toppen, for det er det. Likevel har jeg, under mine tusle-turer i sentrumsnære strøk, tenkt på at det er en fin tur å bare gå en slik dagligdags tur også. Det er mye fint å se på.

Jeg hører oftere og oftere ting som f.eks.; "Jeg trenger ikke nå de høyeste toppene for å ha en fin tur!" og "Toppturer er ikke min greie, jeg går heller i skogen og på fjellet uten å nødvendigvis måtte komme meg øverst." Da har jeg begynt å undre på hvorfor folk er begynt å si slike ting. Kan det være alle bildene fra "ekstremturene"?

Fjæra på Mjølanodden
Det er så mange måter å ha en fin tur på. Alt etter dagsform, hvor mye tid man har til rådighet og ikke minst hva man selv ønsker. Ikke alle har behov for at enhver tur skal være en topptur eller en ekspedisjon over flere dager.

Da undres jeg også; blir terskelen for å dra på en vanlig tur høyere av alle bildene og beretningene fra "ekstremeturene" som er gjennomført av "mannen-i-gata"? Blir gleden over den vanlige fjellturen, skogsturen eller rusleturen mindre av dette?

"Stairway to heaven"
Mange har stor glede av å legge ut bilder fra turer på Facebook og Instagram. Jeg også. I tillegg til her på bloggen. Det jeg selv ser er at bilder fra lange turer og toppturer skaper mer oppmerksomhet enn de kortere hverdagsturene. Til tross for at bildene fra hverdagsturene mange ganger er mye finere enn dem fra toppturene. Det forundrer meg litt.

Jeg koser meg på alle turer, uansett hvor jeg går og helt uavhengig av været. Jeg koser meg mye med å se på bildene fra andres turer. Så begynte jeg å legge merke til at jeg syntes bildene fra små bålturer i fjæra, rusleturer i skogen og bilder fra oppkjørte skiløyper virket vel så flott som bildene fra "ekstremturer". Dette selv om mange av disse "ekstremturene" er turer jeg selv har ett ønske om å dra på og som jeg ganske sikkert kommer til å gjennomføre en gang.

Gjennom de 5 årene Villmarkshjerte har eksistert har jeg fått mange tilbakemeldinger på at jeg har inspirert folk til å dra på tur. Det er jeg faktisk ganske stolt av. Tross alt er de aller fleste av mine turer dagsturer som alle kan gjennomføre. Overalt finnes slike turmuligheter.

Så mitt svar på spørsmålet jeg stilte i overskriften er;
Nei, man må slett ikke dra på en "ekstremtur" for å ha en fin tur!

God tur, folkens! Kos dere masse og nyt omgivelsene :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!