onsdag 8. april 2015

Jeg har fått meg hund!

Sjarmtrollet venter på Kolonnekjøring på vei hjem.
Som mange av dere vet har jeg ofte sagt at det er for jævli at jeg ikke har hund med det livet jeg lever. Likevel har jeg valgt å ikke skaffe meg en, ikke har jeg lyst til å begynne å oppdra en hvalp og jeg har vært skeptisk til en omplasseringshund. Man vet jo ikke hvordan en omplasseringshund har hatt det før, så da er det litt skummelt.

De siste månedene har jeg fulgt med på finn.no og like før påske kom det en annonse som jeg leste mange, mange ganger. På turen på Saltfjellet gikk jeg og tenkte mye på denne. Så søndag tok jeg kontakt med eieren. Etter litt chatting og snakking på mandag fant vi ut at hunden ville få det bra her og avtalte henting allerede på tirsdag.

Det ble lite søvn natt til tirsdag og kl 07:30 satte jeg meg i bilen og la ut på den lange ferden nordover for å møte henne. Siden hun bodde på Andenes, skulle vi møtes på Lødingen. 6 timers kjøring og 1 time med ferje for min del. 2,5 timers kjøring for deres del. Jeg hadde bare en kort stopp på Fauske for å handle litt hundegodis og mat.

Jeg hadde bare fortalt om hunden til 3 venner og hadde selvsagt lyst til å fortelle alle, men ville vente til hun var min. Heldigvis var de 3 som viste om det stor støtte på veien nordover. Tusen takk til dere.

Spasertur i Klokkerhagen.
Kl. 15:15 gikk jeg av ferja og møtte verdens mest sjarmerende lille gull. Kjærlighet ved første blikk. Det ble bare en kort prat med eieren og sønnen hennes, før vi måtte om bord i ferja og legge kursen sørover igjen.

Vi hadde 3 korte stopp før Saltfjellet. Hun lå i setet og sov når vi kjørte og satte seg bare opp når jeg stoppet. På Saltfjellet ble det en lang stopp. Det nydelige været som var her når jeg kjørte over om morran var borte, nå var det vinterland og snøføyk. Kolonnekjøring. Vi brukte tiden til å løpe frem og tilbake i snøen. Fint med hund, da ser det ikke så teit ut å gå frem og tilbake mens man venter.....

Klokka 01 i natt var vi hjemme igjen. Til tross for at de skulle på skolen i dag, var begge "storebrorene" våkne og det lille sjarmtrollet ble tatt i mot med stor glede og entusiasme. Hun fikk til og med "skypa" med kjæresten til eldstemann. Opp og ned trappene, med yngstemann på loftstua, nede hos eldstemann, alle rom ble undersøkt i ett forrykende tempo, før vi kollapsa i senga begge to. Ble ikke mye søvn på meg... jeg er vant til å ha senga for meg selv og nå hadde jeg ei som skulle ligge oppå føttene mine....

Selv sjarmtroll må sove litt innimellom.
Mira er en 8 år gammel Amerikansk Cocker Spaniel. Ingenting å si på stamtavla, men den bryr jeg meg lite om. Pelsen er litt lurvete siden den er klippet kort med maskin, men når den vokser litt ut igjen skal det nok bli bedre. Hun kommer til å være kortklippet, men ikke riktig så kort, tror jeg. Hun har vært sammen med meg ett døgn nå, er tillitsfull, glad, kosete, spiser og drikker, løper rundt og undersøker huset, ser ut til å storkose seg her.

I uværet i dag gikk vi bare en kort tur på 3 km i Klokkerhagen i formiddag. Det blir nok en tur til i kveld. Nå ligger hun i sofaen og sover, så jeg kan bruke pc'n på vanlig måte. Ikke så greit å få det til med en hund på fanget...

Jeg er så glad, jeg og Mira skal nok få det kjempefint sammen både på tur og hjemme.

5 kommentarer:

  1. Grattis så mye igjen! Gleder meg til å bli kjent med sjarmtrollet gjennom bloggen, og kanskje jeg en vakker dag får mulighet til å hilse på henne også!
    Stor klem til dere begge :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk!

      Jeg kjenner at det var på tide med hund. Jeg er sikker på at denne frøkna var ett veldig godt valg.

      He, he... ja, du vet, du blir nok kjent med henne gjennom bloggen. Og jeg får virkelig håpe at du får mulighet til å hilse på henne en dag.

      Stor klem tilbake <3

      Slett
  2. Velkommen i gjengen! For en nydelig hund- skjønner godt at du er sjarmert ;o)
    Vi passa en cocker rett før jul, og (du vil nok skjønne det etter hvert:) begge hundene her kasta julegaveønskelistene sine for det eneste de ville ha var nettopp en cocker!!
    Jeg blir ikke det spor overraska om friluftslivet får enda en dimensjon med denne dama!

    SvarSlett
    Svar
    1. Forresten: du bør kjøpe sikkerhetssele til henne for bruk i bil! Det skal ikke mer til enn en bråstopp så fyker hun rett i ruta...
      Også var det veldig koselig å sjå at hun får ligge i sofaen- DET varmer hjertet mitt ;o)

      Slett
    2. Klart hun får ligge i sofaen! Kan jo ikke nekte datteren min det ;)

      Ja, jeg må skaffe en masse utstyr; bur, bilbelte, dra-sele, seng, regnklær, potevoks, matskåler... ja, med andre ord må jeg skaffe det aller meste. Foreløpig har jeg bare hund :)

      Tror garantert denne frøkena blir en prima turkamerat. Hun har vist seg å være helt utrolig lett å ha med å gjøre. Ser av muskelmassen at hun trenger en del trening for å kunne dra på de lange turene, men det kommer seg nok fort :)

      Slett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!