mandag 20. juni 2011

Curling foreldre!

Curling foreldre er de foreldrene som koster bort alle farer, både mulige og fiktive, for barna. De som beskytter dem mot alle deres forsøk på å prøve og feile på egen hånd. De som alltid sier ja, og som aldri stiller krav til ungene. Kanskje stiller de krav, men om disse ikke blir etterfulgt, så trekker de på skuldrene og rydder opp for podens vei videre.

Og når man tenker på hvordan man på curlingbanen koster og koster for å holde banen ren, for at kula skal komme i akkurat den banen som trengs for å nå akkurat det målet som er merket av der fremme på banen, ja, da kan man se en paralell til foreldre som gjør det samme.

Kanskje tenker du at; "Sånn er ikke jeg!" Men tenk nå etter. Hvis du ser en mulig fare eller hindring i veien for ditt barn, hva gjør du da? Prøver du å fjerne faren? Prøver du å fjerne hindringen? Lage veien enklest mulig for barnet å gå? De fleste foreldre i dagens samfunn gjør vel det?

Service innstilte som vi er, ordner vi det meste for våre små. De kan ikke bruke verken vaskemaskin eller oppvaskmaskin - og slett ikke vaske kopper på gammelmåten. Løper vi ikke til når et glass knuses, flytter barna forsiktig unna og koster møysommelig opp hvert eneste lille glass-skår? Ja, huff, de kan jo skjære seg om de gjør det selv! Vi rydder opp etter dem, akkurat som om de ikke kan plukke opp etter seg selv. De har jo så mye annet å holde på med og er slitne etter lange skoledager.

Barna trenger ikke gjøre en innsats for å oppnå noe. Trenger de penger, så får de det. Det er ikke snakk om å gjøre en innsats hjemme for å tjene seg ukelønn og spare dem til kino og annet som de måtte ønske seg. Vi bidrar til våre barn.

Æren i å få gode karakterer på skolen er ikke tilstede. Hvis ikke foreldrene maser om lekser, ser de ikke poenget. Det ordner seg alltids. Mange unge i dag trenger ikke ta opp studielån, foreldrene betaler. Hvorfor skaffe seg helgejobb når foreldrene stiller opp med sitt bidrag til utdanning?

Det at ungene blir beskyttet til det ytterste, dillet og dullet med, gjør dem faktisk ikke til selvstendig tenkene individer. Lærer du av andres feil? Eller har du måtte prøve og feile deg fram i livet? Tror du dine barn kan lære alt av deg og dine feil?

Curling foreldre skaper barn som har lavere selvtillit, mindre evne til selvstendig tenkning og mulighet til å ta egne valg. De stiller større krav til omgivelsene, enn det omgivelsene er bygget opp for å kunne gi. De gjør så lav innsats som overhode mulig for å kreve å oppnå så mye som mulig. Det er tross alt det de har lært hjemme, av sine serviceinnstilte foreldre.

Kan godt hende vi må være curling foreldre for barna våre i dagens samfunn, for at de i det hele tatt skal klare seg, det er jo det de er blitt vant til. Men hvordan skal det bli når de skal flytte hjemmefra - og ingen skal fortelle dem hva de skal gjøre, tenke, hvordan ting som oppstår i livet skal løses? Hvordan skal de klare seg i en jobb hvor arbeidsgiver er nødt til å stille krav til dem, når ikke mor og far er tilstede for å rydde vei og hjelpes til?

Joda, det går nok bra med de søte små til slutt. Men jeg tror de har mye igjen for å prøve og feile seg fram mens de ennå er under foreldrenes tak, mens de ennå har mulighet til å komme hjem og si; "Jeg har gått på snørra, hva gjør jeg nå?" Og nettopp i denne settninga ligger en vesentlighet; JEG har sånn og sånn, hvordan skal JEG løse dette. Gi MEG råd for veien videre. Løse ting selv.

Nå mener ikke jeg på noen måte at våre små skal løse alt selv uten å komme hjem og snakke om de utfordringer som ligger i livet. Jeg tror det beste er å gi barna en åpen dør for å komme hjem å få hjelp, til å selv kunne ordne opp. For å komme til denne innsikten, må vi foreldre (etter min mening) slutte å behandle barna våre som curling kuler på en curling bane!

Jeg har aldri sett på meg selv som en Curling-mor, men etter å ha lest en del om fenomenet innser jeg at jeg i allefall ikke er langt unna... Jeg koster og koster og koster veien for mine små fritt for hvert et støvkorn jeg ser.....

søndag 12. juni 2011

Det er "jaggu" slitsomt å ære nordlenning...

Det er "jaggu" slitsomt å ære nordlenning for tiden. 27-28 grader på pluss-sia, ja, det kan ta knekken på enhver nordlening.... Ikke er vi vant til varmen, noe som medfører solbrente flekker både her og der på kroppen. I øya, for min del... Skikkelig mye sol i øya, kan man si....

Men selv om sola steiker og temperaturen er så høy som tidligere nevnt, så kom jeg meg på cachejakt. Øverst i Dalselva gikk det en skogsbilvei, fra bommen var det 1,22 km i luftlinje å gå, og da dukket både Brattforsen og cachen opp - som troll av eske! Tuppevarefunn nummer 404!

Etterhvert som kveldssola senka seg tok jeg en tur ned til Reinforsen, for der er vannføringa kollosal for tiden! Og noen har hatt det morro og skrevet inn en sannhet på rekkverket (se bildet). Helt klart en mulighet for å ende livet om man skulle ønske seg en raftingtur nedover elva her....

Elva frådet nedover fra demninga. Og til min store frustrasjon oppdaga jeg at det ikke var drift i kraftstasjonen!!! Grrrr... og så nå som den burde gått for fulle mugger, så vi kunne fått ned strømprisene... men neida! Uansett; elva er et spektakulært skue for tiden!

Nede ved kraftstasjonen fikk jeg meg en skikkelig kald dusj... jeg gikk en ørliten smule for nært elva.... og vips fikk jeg en stor, våt, iskald dusj... så ut som en druktna katt! Ulurt å stå for nært kanten, ja!

I morgen ser det ut til at vi får vanna plenene litt, og det er veldig bra, for da slipper vi å dra ut hageslangen og sjekke at vannsprederen har overlevd vinteren! Phu! ;)

Og hun hadde rett, jenta som ble intervjuet på nyhetene; det er EKSTRA godt vær her i nord, når søringene har SKIKKELIG dårlig vær!!! ;)

Ha en våt aften... på den ene eller andre måten.... :)

fredag 10. juni 2011

Ble faktisk både fjell- og sykkeltur!

I går bestemte jeg meg for å dra å finne Bertelberget. Stedet er merket som en severdighet, og selv om det finnes mange veldig snodige severdigheter, måtte jeg bare sjekke ut denne - selvsagt var det en cache der!

Til tross for alle snøflekkene, var det masse multeblomster. Og siden det har vært veldig vått ei stund nå, og er blitt sol og varme og en smule vind, så skal det vel være prima forhold for multa - så langt!

Vel fremme fant jeg restene etter ei av disse fantastiske steinbuene. Kjente med en gang lysten til å stable stein og sette den i stand... Steinbuer er fabelaktige!

Cachen var av det klassiske slaget, stor og fin boks, gjemt blandt steinene! Min favoritt-cache-type.

Siden været var supert; sol og 24 grader oppe i fjellheimen, var det fabelaktig å tusle på ei sti som faktisk ikke var full av snø. Årets første virkelige tur med joggesko. Goretex, men likevel joggesko! Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha andre joggesko enn de av Goretex, men de "funker fjell" i all slags vær!



Så kjørte jeg til Åga og sykla de, i overkant av, 7 km t/r til Skravelhaugen for å klippe Ranatraskenklipp nr 6 for sesongen. Og så fikk jeg sjekka overvintringa til cachen vår der. Den har hatt det fint i vinter og er klar for nye geocachere!

Det er helt fantastisk at vi faktisk har litt sol og varme her i nord igjen! Så i dag spørs det om jeg ikke bare må lete frem løvetann-klipperen vår - er ikke noe poeng i å kalle den gressklipper, siden den ikke er i nærheten av et gress-strå!

Håper alle sammen får en super dag!

onsdag 8. juni 2011

I geocachingens forundelige verden...

Ja, ingen tvil om at jeg bruker mye tid på Geocachingens forundelige verden. Ingen tvil om at jeg trodde at det å finne 400 cacher på ett år var en bragd, men det viser seg at jeg har tatt veldig feil... Leste i siste nummer av FTF Geocacher om en amerikaner som har funnet neste 23.000 cacher på 5 år!!! Kona hans som fortalte om hvordan det var å være gift med en cache-avhengig mann.... tror faktisk Harald vil kjenne seg bittelitt igjen i den historien.

I USA finnes en by som heter Cache. Og som bildet viser er det nok her alle gamle cacher blir begravet.... he, he...

Til min store frustrasjon har jeg for liten hjernekapasitet til å klare å løse alle mulige og umulige slags ?-cacher. Snodige oppgaver som skal gi forståelige koordinater... Som denne;
Hvordan i all verden skal man kunne skape koordinater ut av dette?!?! Uansett hvor mye jeg spekulerer finner jeg absolutt ingen løsning! Jeg skjønner at dette er en strekkode, kode 128. Men hvordan i all verden skal jeg kunne lese den?!?! Sukk...

Til tross for en del frustrasjon, både fra den ene og den andre, er det veldig morro å dra rundt og finne disse skjulte skattene som så vanvittig mange mennesker går/kjører forbi uten å vite at de er der. Noen ganger tenker jeg; her har hundrevis av menneskehender vært 4 cm fra cachen, uten å vite at de var i nærheten av en liten skatt!!! ;)

Jeg er superspent på denne sommeren, på hvor mange cacher jeg kan klare å lete frem...

tirsdag 7. juni 2011

Snaaaaaaaaaaaaart skoleferie!

Jeg GLEDER meg til skoleferie! Det er faktisk bare helt ufattelig hvor mye jeg gleder meg til den! I dag er det bare 11 skoledager igjen... LYKKE!!!  Hvorfor jeg gleder meg sånn når slett ikke går på skole, tenker kanskje du? Jo, det kan jeg fortelle dere;

Punkt 1. Jeg er, for å være helt ærlig, DRIT lei av å smøre matpakker. I snitt smører jeg 18 matpakker i uka. Når man tenker på at skoleåret har omkring 39 uker (når man trekker fra ferier og fridager), så smører jeg i overkant av 700 matpakker i året. Ok, så kan både mann og barn smøre matpakker selv, men av en eller annen grunn er det nå blitt min jobb. Sånn ved et raskt overslag har jeg smurt i overkant av 5300 matpakker siden småfolket starta på skola... Rart jeg er lei og trenger sommerferie?!?!?!

Punkt 2. Jeg er lei av å høre om hvor grusomt det er på skola. Hvor mye bråk det er, hvor kjedelig det er og ikke minst; Nei, vi har ikke lært noenting i dag! Fatter og begriper ikke at det er mulig å ikke lære noe som helst i løpet av skoleåret?!?! Men når jeg spør får jeg aldri til svar at; Vi har lært sånn-og-sånn... Nå vet jeg selvsagt at de lærer noe nytt hvert skoleår, men det er slitsomt å høre at småfolket ikke ser sånn på det...

Punkt 3. Jeg er lei av å være nazi-mamma for å få småfolket til å gjøre et minimum av lekser. Jeg trenger ferie fra nazi-mamma-følelsen! Frustrasjonen er stor når jeg sitter og vet at hvis de bare setter igang og gjør leksene sine, så bruker de en halv time på dem, men siden vi skal bruke 50 minutter på å skukke og stønne over hvor grusomt det er med lekser og at det ikke er mulig å bli ferdig i dag, tar hele prosessen 1 time og 20 minutter, i stedet for 30 minutter... Dette til tross for at vi har vært gjennom samme prosessen hundre ganger før...  Sukk....

Punkt 4. Jeg er lei av å gå på det ene foreldremøtet etter det andre. Informasjon om det ene, informasjon om det andre, nytteløse diskusjoner om skoleveier, klassemiljø, valg av klassekontakter og .... Informasjonen kan vel likevel bare legges ut på nettet, så kan alle lese det? Ja, for på foreldremøtene deltar slett ikke alle foreldrene, ergo er det bare noen som får med seg informasjonen - bortsett fra de gangene vi er heldige og får et referat! Hvis nå alle leser referatene da...

Punkt 5. Ja, jeg er lei av å holde samme talen om-og-om-og-om igjen; Du må forstå at i dagens samfunn er det viktig å være flink på skola, få gode karakterer og lite anmerkninger, for ellers får du deg ikke en god utdannelse og en godt betalt jobb, eller ennå viktigere; muligheten til å kunne velge den utdanningen og jobben du vil ha. Hva vil du i framtiden? Hvert skoleår bygger videre på neste, mister du noe av det du burde lært i dag må du slite ekstra med det til neste år... og så videre....

Punkt 6. Sist men ikke minst gleder jeg meg til å se de STORE smilene når de har siste skoledag. Endelig-ferdig-på-skola-smilene. Ingenting er vel bedre enn de smilene, for da kan jeg også smile "endelig-ferdig-på-skola-smilet"!

Jippi!
Snaaaaaaaaaaaaaaart skoleferie!

* Eh... OK, så overdriver jeg en smule... ;)

fredag 3. juni 2011

Tenk at det var mulig...

Tenk at det var mulig å oppleve slikt vær som dette, her i nord? Ok, så er bildet tatt i 2008, men likevel, sola har faktisk besøkt oss et par ganger de siste årene!!!

Her er vi ved Laksforsen, august 2008, sola skinte og vi var på vei sørover. Ingenting er vel bedre enn at sola skinner.

Problemet for oss her i nord i dag er at vi knapt husker hvordan sola så ut. Vi burde nok handlet inn materialer og bygget oss en ark, ala den Noa bygde! Ja, for det virker helt klart som om det er syndefloden vi er på vei å oppleve...

Jeg støtter fullt og helt forslaget om å gi nordlenninger sydentur på blå resept. Bare sånn at vi alle her oppe kan slippe å forsøple miljøet med alle avgassene fra vedfyringen.

En tilflyttet neger fra Afrika sa en gang; "I Norge er det to vintre, en grønn og en hvit, den grønne er værst, for da fyrer de ikke!"

Sukk, her har vi jobbet på spreng for å øke den globale oppvarmingen, men hjelper det? Neida, ingen merkbar temperaturøkning. Så jeg oppfordrer alle her i nord til å gjøre en ny dugnadsinnsats for denne saken. Let opp gamle spraybokser fra -80 tallet, tøm dem, og for sikkerhets skyld; lag et bål og kast dem på det! Da bare må det bli sol og varme!!! Eller....?

Få varsel ved kommentaroppdateringer!