fredag 23. september 2011

Sånn er jeg, for å være helt ærlig!

Skal jeg fortelle dere noen hemmeligheter?

Dere skjønner det at jeg er kanskje ikke helt som bloggeverden får inntrykk av...

Jeg er egentlig en ganske sjenert person. Jeg er ikke den som danser på bordet og spiser all oppmerksomheten til dem som er rundt meg. Jeg er heller den som ser og lytter, analyserer situasjonen før jeg bryter tausheten og sier noe ekstremt tåpelig! Ja, jeg er en av dem som snakker først og tenker etterpå. En dårlig egenskap, men jeg har denne, til tross for gjentatte forsøk på å bli kvitt den!

Jeg kan komme med reflekterte svar og kommentarer, men ikke med en gang, de kommer først inni hodet mitt etter at alle er dratt. Jeg er rett og slett litt treg... Jeg trenger litt tid til å tenke meg om før jeg kan si noe veloverveid. Det kommer ikke spontant...

I tillegg er jeg ganske innesluttet. Jeg trives aldri med mange mennesker rundt meg. Det blir for mye å holde styr på. I mitt eget selskap er det mye enklere; jeg trives i min verden, de kjenner meg her! Jeg trives også sammen med enkeltmennesker, enkle enkeltmennesker. De jeg forstår meg på.

Jeg forstår ikke språket mange mennesker snakker. Nå snakker jeg ikke om vanlige fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, men jeg mener det språket som snakkes uten vanlige ord. Kroppsspråk, blikk, små nesten usynlige "gester" som skal tolkes til en sammenheng. Jeg forstår bare ikke dette språket. De menneskene jeg trives sammen med er mennesker som kaller en spade for en spade, som sier "spade" med klokkeklare ord. Ikke som sier "håndtak" og blinker med et øye for at jeg skal gjette at det er "spade" de mener. Det er slitsomt, og det gidder jeg ikke bruke energi på! Jeg trives ikke sammen med sånne mennesker.

Når jeg tidligere her var inne på begrepet "spontant", så kan jeg fortelle at jeg er rimelig spontan. Jeg tenker en tanke, synes det høres lurt ut, og gjør det. Konsekvensanalyse er ikke min greie. Konsekvensene dukker opp som "troll av eske" etter hvert... Det medfører at jeg til stadighet gjør mange ting som ikke er veldig lurt...

Jeg synes det meste av musikk er støy. Jeg liker ikke støy. Jeg har aldri på musikk hjemme, aldri radio, ikke i bilen heller. Jeg liker stillhet. Ro og stillhet.

Jeg er heller ikke veldig nøyaktig. Jeg synes alltid at "sånn høvelig" er mer enn godt nok. Jeg bryr meg ikke om at alt skal være på millimeteren korrekt, eller helt i vater. En ting er helt sikkert; jeg er ikke på meteren korrekt engang - og slett ikke helt i vater!

Å trylle med ord, når jeg sitter med tastaturet forran meg, det er ikke noe problem. Jeg har tastet i stykker flere tastaturer... det jeg taster på nå også.... Jeg har bøttevis av ord som skal ut, ikke gjennom munnen, men gjennom fingrene. Jeg taster ulidelig mange tegn i minuttet, det skulle egentlig vært interessant å vite hvor mange...

Jeg er også en av dem som har en tendens til å huske enkelte ord og settninger, ting som bare har brent seg fast i hjernemassen min. Noe er komisk, noe er trist, noe er irriterende og veldig mye er absolutt helt uvesentlig. (Hmmm... her lukter jeg et eget blogginnlegg....)

Jeg er meg, langt fra perfekt, egentlig et surrehode med alle de konsekvenser det har. De som er rundt meg får "take it, or leave it", det spiller egentlig ingen rolle, jeg ser ikke noe poeng i å gjøre alt i min makt for å bli likt av alle. Jeg setter heller pris på dem som liker meg for den jeg er, akkurat som jeg er...

9 kommentarer:

  1. Og fordi du er den du er, har bloggen din vokst seg kjempestor ! :)
    Så en stor takk til vår skaper som skapte oss alle forskjellige, for vi har alle noe å bidra med :)

    Keep up that good work, du er verdt din vekt i gull Siv Anita :)

    klemmer :)

    SvarSlett
  2. Du er deg selvbevisst, og ærlig. Kanskje du har kommet litt lenger enn de som kaller en spade for et håndtak da?

    Og det med gode svar, etter at alle har forlatt! Den uttalelsen kjenner jeg meg igjen selv i :)

    SvarSlett
  3. Aina; tusen takk for gode ord! Klemmer tilbake! :)

    Roffens; he, he... mange mennesker mener faktisk at man skal gjette "spade" når de sier "håndtak" og blunker med et øye... sukk... sånne ting fatter jeg bare ikke... ;)

    SvarSlett
  4. Man skal være seg selv. Gjerne betyr det at man er forskjellig i forskjellige situasjoner, men man er allikevel seg selv. Og jeg blir ihvertfall glad i folk som er seg selv, ergo er jeg glad i deg :)
    Stor klem!

    SvarSlett
  5. Det er godt å vite, Kjersti. Men jeg kom på at en del av årsaken til at jeg er stille og en smule "sjenert" er nok i hovedsak at jeg ikke stoler på "en kjeft". Er skeptisk til alle, fordi så veldig mange har snakke-videre-tøyet så veldig godt utviklet, og jeg ønsker ikke at ting jeg sier skal bli fullstendig tatt ut av sammenhengen og fortalt til andre... det skjer innimellom, og sånne mennesker veksler jeg etter hvert bare høflighetsfraser med.

    Er nok bare meg selv, ja... en smule snodig! ;)

    SvarSlett
  6. Jeg er nok så naiv at jeg velger å tro det beste om folk til det motsatte er bevist, og da blir jeg jo skuffet gang på gang. Men jeg forstår deg veldig godt, og til en viss grad er det nok en god egenskap å ha å være litt skeptisk og forsiktig.

    Snodig eller ikke snodig, jeg liker deg uansett, jeg :)

    SvarSlett
  7. Kjersti; du aner ikke hvor godt det er å lese en sånn kommentar på en sånn dag som i dag!

    Du er en engel, og jeg kjenner jeg gleder meg til vi engang møtes!!! :)

    SvarSlett
  8. Engel eller ikke, jeg er ihvertfall ærlig :)
    Håper du har en bra dag, og at det ikke er noe galt!
    Det gjør jeg også, og vet du? Jeg tror at vi finner tonen i den virkelige verden også! Og at de stille øyeblikkene ikke blir pinlige øyeblikk, bare en nødvendig pustepause før vi legger i vei og skravler om geocaching og bygdetroll og hytteliv og alt annet :)

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!