mandag 20. juni 2011

Curling foreldre!

Curling foreldre er de foreldrene som koster bort alle farer, både mulige og fiktive, for barna. De som beskytter dem mot alle deres forsøk på å prøve og feile på egen hånd. De som alltid sier ja, og som aldri stiller krav til ungene. Kanskje stiller de krav, men om disse ikke blir etterfulgt, så trekker de på skuldrene og rydder opp for podens vei videre.

Og når man tenker på hvordan man på curlingbanen koster og koster for å holde banen ren, for at kula skal komme i akkurat den banen som trengs for å nå akkurat det målet som er merket av der fremme på banen, ja, da kan man se en paralell til foreldre som gjør det samme.

Kanskje tenker du at; "Sånn er ikke jeg!" Men tenk nå etter. Hvis du ser en mulig fare eller hindring i veien for ditt barn, hva gjør du da? Prøver du å fjerne faren? Prøver du å fjerne hindringen? Lage veien enklest mulig for barnet å gå? De fleste foreldre i dagens samfunn gjør vel det?

Service innstilte som vi er, ordner vi det meste for våre små. De kan ikke bruke verken vaskemaskin eller oppvaskmaskin - og slett ikke vaske kopper på gammelmåten. Løper vi ikke til når et glass knuses, flytter barna forsiktig unna og koster møysommelig opp hvert eneste lille glass-skår? Ja, huff, de kan jo skjære seg om de gjør det selv! Vi rydder opp etter dem, akkurat som om de ikke kan plukke opp etter seg selv. De har jo så mye annet å holde på med og er slitne etter lange skoledager.

Barna trenger ikke gjøre en innsats for å oppnå noe. Trenger de penger, så får de det. Det er ikke snakk om å gjøre en innsats hjemme for å tjene seg ukelønn og spare dem til kino og annet som de måtte ønske seg. Vi bidrar til våre barn.

Æren i å få gode karakterer på skolen er ikke tilstede. Hvis ikke foreldrene maser om lekser, ser de ikke poenget. Det ordner seg alltids. Mange unge i dag trenger ikke ta opp studielån, foreldrene betaler. Hvorfor skaffe seg helgejobb når foreldrene stiller opp med sitt bidrag til utdanning?

Det at ungene blir beskyttet til det ytterste, dillet og dullet med, gjør dem faktisk ikke til selvstendig tenkene individer. Lærer du av andres feil? Eller har du måtte prøve og feile deg fram i livet? Tror du dine barn kan lære alt av deg og dine feil?

Curling foreldre skaper barn som har lavere selvtillit, mindre evne til selvstendig tenkning og mulighet til å ta egne valg. De stiller større krav til omgivelsene, enn det omgivelsene er bygget opp for å kunne gi. De gjør så lav innsats som overhode mulig for å kreve å oppnå så mye som mulig. Det er tross alt det de har lært hjemme, av sine serviceinnstilte foreldre.

Kan godt hende vi må være curling foreldre for barna våre i dagens samfunn, for at de i det hele tatt skal klare seg, det er jo det de er blitt vant til. Men hvordan skal det bli når de skal flytte hjemmefra - og ingen skal fortelle dem hva de skal gjøre, tenke, hvordan ting som oppstår i livet skal løses? Hvordan skal de klare seg i en jobb hvor arbeidsgiver er nødt til å stille krav til dem, når ikke mor og far er tilstede for å rydde vei og hjelpes til?

Joda, det går nok bra med de søte små til slutt. Men jeg tror de har mye igjen for å prøve og feile seg fram mens de ennå er under foreldrenes tak, mens de ennå har mulighet til å komme hjem og si; "Jeg har gått på snørra, hva gjør jeg nå?" Og nettopp i denne settninga ligger en vesentlighet; JEG har sånn og sånn, hvordan skal JEG løse dette. Gi MEG råd for veien videre. Løse ting selv.

Nå mener ikke jeg på noen måte at våre små skal løse alt selv uten å komme hjem og snakke om de utfordringer som ligger i livet. Jeg tror det beste er å gi barna en åpen dør for å komme hjem å få hjelp, til å selv kunne ordne opp. For å komme til denne innsikten, må vi foreldre (etter min mening) slutte å behandle barna våre som curling kuler på en curling bane!

Jeg har aldri sett på meg selv som en Curling-mor, men etter å ha lest en del om fenomenet innser jeg at jeg i allefall ikke er langt unna... Jeg koster og koster og koster veien for mine små fritt for hvert et støvkorn jeg ser.....

25 kommentarer:

  1. hihi, morsomt innlegg! det er nok litt av et dilemma å vite hvor mye man skal "koste for barna" og hvor mye de må gjøre selv - for at livet skal bli best mulig for dem! hils alle :-D

    SvarSlett
  2. Hei! Nå ligger dette innlegget som dagens anbefaling på Lesernes VG, og jeg deler det muligens på Facebook også: http://www.facebook.com/lesernesvg Hilsen Magne og VG Nett.

    SvarSlett
  3. Godt skrevet og viktig!

    Jeg er også opptatt av dette, og har innimellom følelsen av at jeg blir sett på som en dårlig mor fordi jeg ikke peker ut ALLE potensielle farene for podene før de eventuelt skulle finne utav dem selv... Jeg er tilhenger av at barna mine skal bli selvstendige, så her i huset tørker de opp selv dersom de søler og skjærer grønnsaker til suppa (3 og 6 år). De vet hvordan de skal både tømme og fylle i oppvaskmaskin og hjelper til med helgevask. Tanken har jo slått meg at jeg kanskje er en smule lat og at det kanskje er derfor jeg er så ivrig på hjelp til selvhjelp ;)

    SvarSlett
  4. Jeg koster nok ganske mye jeg også, når jeg tenker meg om, men istedet for BARE å koste så forsøker vi å finne alternative løsninger i samarbeid med ungene. Og vi gir dem langtfra alle svar - tvert imot - de må stort sett tenke ut løsningene selv. Også applauderer vi de riktige løsningene. Smart, ikke sant? ;)

    Og grattis med enda et innlegg i VG.no! Weeei!!! :D

    SvarSlett
  5. Noe som slår meg er at vi som den voksne generasjon med småbarn, kritiserer mye hvordan barna i dag har det.
    Det være seg om barna i dag "kostes" for mye for, at barna i dag er for lite ute og leker, for mye TV spill, at de opplever og utforsker for lite selv osv.
    Hvem er det som er skyld i det. Jo det er jo foreldrene det. Den voksne generasjonen som er i dag. Som er livredd for å stille krav til "de skjøre små". Som roser barna og sier de er flinke, selv om det de gjør overhodet ikke er bra, fint eller riktig. Det er jo helt feil om man tror det er måten å bygge opp sterke trygge mennesker på!!

    Vi må slutte å lyve til barna. Stille krav og gjøre den jobben det er å oppdra et barn og hjelpe det til å være ansvars bevsst. Jeg savner egentlig at folk er mer kollektivt med på å vise barn hva som er ordentlig folkeskikk. Nå skal liksom ingen bry seg med andre. Ser du nabo barna kaste stein på bilen,eller nabo ungen for den saks skyld, så skal man liksom ikke si noe.
    Det er jo bare helt tragisk at man ikke er i felleskap med på å veilede barn om hva som er vanlig folkeskikk og ikke.

    Vi som voksne må innta den rollen det er å være foreldre isteden for å akke og sukke over hvor ille det er på vei. Det er lettere å yte service, enn å stille krav. men konsekvensen av service er mye tyngre i det langeløp enn krav og oppfølging.

    Ja til sikre foreldre som er trygge i den rollen det er å være foreldre og som tør si ifra og stille krav!!

    Flott med en belysning av temaet :)

    SvarSlett
  6. Dere som syr puter under armene på barna deres kommer til å få et helvetes slit med å få de ut av heimen når de skal ut i verdenen på egenhånd å studere o.l. La nå ungene få lov til å tenke litt selv da!

    Jeg er selv tenåring og ganske uavhengig av meg. Kan fint være alene hjemme i en uke og vaske huset, lage mat og gå på skolen uten å skulke hele uka. Det å fikse meg frikort og dra på jobbbintervju klarer jeg fint alene også, noe som virker både skummelt og umulig for flere andre tenåringer. Du vet du har tapt som mor/far når du må følge din seksten år gamle datter/sønn på jobbintervju. True story for noen i min vennekrets.

    For noen venninner av meg er det utenkelig å være alene hjemme over en lengre periode eller takle vanskeligere ting alene. Noe som er litt nedtur med tanke på at de blir myndige om få år. Hvem har vi å takke for det? Foreldrene deres selvsagt. Hysteriske curling foreldre blir bare vanligere og vanligere, og derfor mer akseptert. Noe jeg synes er helt på tryne!

    Flere av dere foreldre her ute må lære dere å slappe av og stole mer på ungene deres. Slipp de løs, la de leve livet, la de feile og lære av disse feilene. For hvordan kan de lære av sine feil om de aldri får begått disse feilene i utgangspunktet? Tenk nå litt før dere blir hysteriske - dere knekker jo ungenes evne til å tenke og handle selv helt sånn som noen av dere holder på. Fy dere! Hvordan skal vi lære oss å jakte på leiligheter og betale regninger når dere behandler oss ungdommer som en gjeng med snørrunger til langt ut i tenårene? Det er ikke kult å være avhengig av mor og far i en alder av 25.

    Og til dere klager over at dagens ungdom er udugelige og sutrete... Vet dere hva? Dere høster faen meg som dere sår!

    Vennlig hilsen Anette (17 år)

    SvarSlett
  7. Bra skrevet! :-)

    En ting som alltid har forundret meg er foreldre som klager på at barna er bortskjemte - og i mange tilfeller også kjefter på dem for det!
    Det er for enkelt å skylde på barna for at de maser seg til alt mulig så lenge de selv er de som gir etter for maset. Det er en alvorlig jobb å være foreldre, og dessverre er det flere og flere som tar lett på det.

    Merkelig er det også å tenke på at det tilbys uatallige dresurkurs for hunder og tilogmed fremmes forslag om "hundelappen" for anskaffelse av hund, men ingen kurs i barneoppdragelse som jo har en større konsekvens hvis man feiler...

    SvarSlett
  8. Heisann!
    Supert med tilbakemeldinger!

    Jeg må først ta Anette (17år); du er helt klart en reflektert ung dame, og foreldrene dine må definitivt ha unngått Curling-fella!!! Helt fantastisk å høre fra sånn ungdom. Kjenner flere sånne.... og du; vi lar våre barn prøve og feile - men jeg er dårlig på å si; kost opp glassbitene selv når du har knust glasset... DET skal jeg bli flinkere til! Jeg er enig med deg; en 15, 16 åring bør kunne være hjemme alene et par dager. En 17 åring bør klare seg både en uke og to! OMG, mange bor på hybel i den alderen for å gå skole!!! KNALLBRA, Anette!

    Ser av de andre kommentarene at det ikke bare er jeg som har reflektert over dette! Og jeg biter meg merke i et par ting; jeg må bli flinkere å stille krav til barna, vi krever at barna ikke skal lyve for oss - ergo bør vi selvsagt ikke lyve til dem!!! Og dette med å hjelpe dem på veien, men la dem tenke ut løsninger selv - det er en veldig god tanke!

    Ang. god folkeskikk og tenåringer generelt... det er vel tema jeg har tatt opp til det kjedsommelige her inne på Villmarkshjerte... tror mine lesere kjenner mitt ståsted der. Og for de som ikke gjør det; øverst i høyre kollonne; Minneverdige innlegg.... der finnes de... eller søke på folkeskikk eller tenåringer her inne... ;) God folkeskikk er en absolutt nødvendighet! :)

    Kurs i barneoppdragelse; "barnelappen", ja, det hadde kanskje ikke vært så dumt! ;)

    Kjenner jeg er litt spent på om det kommer flere synspunkter til dette. For det har vært en tankevekker for meg!

    Mvh Siv Antia (meg som er forfatter av Villmarkshjerte). Google-kontoen sviktet meg i kveld.... sukk...

    SvarSlett
  9. Til Anette 17 år: Deilig å se at det finnes slike flotte, modne og selvstendige tenåringer som deg. Er så enig i alt du sier.

    Med god oppdragelse i bunn, og klare rammer for hva som aksepteres og hva som ikke aksepteres av et barn kommer man langt. Da jeg var barn visste jeg hva jeg fikk lov til og hva jeg ikke fikk lov til. Jeg måtte lære praktiske ting, slik at jeg ikke var avhengig av at foreldrene mine vasket og ryddet for meg, for da jeg ble tenåring fikk jeg greie på at det måtte jeg klare selv. Det er noe som heter mestringsfølelse. Hvis man har blitt curlet gjennom hele barndommen så tviler jeg på at møtet med voksenlivet kommer til å være fylt med denne følelsen...

    SvarSlett
  10. Curlingforeldre er det mer og mer av i dagens samfunn. Det jeg savner mest er folkeskikken, dette fra pubertetsungdommer ( 13 - 16 år ) og småbarnsforeldre. Dere syr puter under armene til barna, forteller dem hvordan de skal oppføre seg, men ikke faen som dere klarer å oppføre dere selv. Når det gjelder deres egne barn har dere kun et synspunkt og det er: mitt barn er selvsagt uskyldig eller har bare missforstått. Dere skal beskytte dem mot alt. Har vært vitne til et barn på 5-6 år kaste en kopp med ketchup på en forbipaserende 18åring (tilfeldigvis en venn av meg). 18åringen gikk bort til barnet for å lære det at dette er faen ikke akseptert oppførsel. Det neste som hendte var at moren til barnet skrek til ungdommen, som om alt var hans feil. Dette er tragisk å se på. At det går an å være så trang opp i hodet at du ikke forstår at det er ditt eget barn som har skylden i dette er flaut. Denne moren har tydeligvis ikke forstått at sitt eget barn kan gjøre feil, akkuratt som andres barn kan. På dette tidspunktet forstå jeg at det var noe seriøst galt med dagens foreldregennerasjon. Det som er enda flauere er at jeg som 18 forstår dette bedre en dere småbarnforeldre på 30. Skerp dere før dere ser deres egne barn gå på veggen.

    Hilsen Gutt 18 år

    SvarSlett
  11. Fantastisk skrevet!

    Sier meg enig med Anette, lykke til med å få ungene ut av hus!

    Er vel det man kan kalle voksen nå (21 år), og må si at jeg er glad for at mamma og pappa aldri har sydd puter under armene mine. Fikk beskjed om å søke jobb da jeg var 15, har jobbet siden jeg fylte 16, og flyttet hjemmefra for et år siden. Dette var liksom forventet av meg, og det forventes det samme av mine to yngre søsken.

    Derimot har jeg mange venner som i en alder av 21 bor hjemme, og nyter det søte liv. Studerer litt, men får alt sponset av mor og far. Og når jeg møter disse foreldrene, så må jeg bare le. ”Jammen, stakkars ungen da, han/hun er så sliten etter å ha vært på skolen, har ikke tid/energi til å jobbe”. Og husarbeid, nei, det er opp til mor å gjøre. Er det rart ungene ikke hjelper til eller jobber? De trenger jo ikke gjøre det!!

    Så, kjære curling foreldre; skjerpings! La ungene prøve og feile. De lærere nok mer av det, enn av å ha en mor og en far som setter på de beskyttelsesdrakt når de står opp av senga.

    SvarSlett
  12. Hei, takk for denne. fikk meg til å tenke litt..

    hilsen deltidspappa

    SvarSlett
  13. Curlingforelder fordi man løfter vekk barnet når det knuses et glass?
    Vil heller kalle det sunn fornuft..
    Eller er det meninga å "learn the hard way"?
    'Der ser du, 2-åringen min, du skulle henta kost og feiebrett, istedenfor å tråkke på glasset'

    Her hjelper 2-åringen til å tømme oppvaskmaskin, vi rydder sammen før han legger seg, dekker på og rydder av bordet sammen. Sier takk for maten.
    Får et dytt i rumpa hvis han ikke kommer opp i lekestativet, og heier på han så han kan klare det selv neste gang.
    Vi øver på å ta av skoa, og jeg forventer at han setter dem i skohylla etter seg..

    Det du skriver om ukepenger, lekser og hele innlegget egentlig gjenspeiler overhodet ikke småbarnsforeldre i vår omgangskrets, ikke gjenspeiler det hva jeg leser på ulike forum jeg er innom heller.

    Det er nå min mening og erfaring.
    Nå har jeg som sagt bare en 2-åring, så mange år igjen å feile og lære på, akkurat som sønnen min kommer til å gjøre

    Hilsen fra Tina.

    SvarSlett
  14. Vi vil gjerne være gode foreldre, men det betyr ikke nødvendigvis at vi må yte god service.

    SvarSlett
  15. Er glad for at foreldre begynner å reflektere over "Curlingoppdragelsen" mange barn utsettes for i dag. Som lærer i videregående har vi sett denne tendensen i mange år. Et stort antall elever er for slappe på skolen, og av foreldre og politikerne har de fått vite årsaken til manglende skoleresultater; det er lærernes skyld! Stakkars elever som har lekser(!), som om det er noe nytt!Åh, de blir så fort slitne, gidder ikke å anstrenge seg, det ordner seg likevel...I sin ytterste konsekvens er manglende krav til barna (og oppfølging av kravene) en form for omsorgssvikt, fordi barna blir fratatt muligheten til å mestre livet sitt. Følgen blir lav selvtillit og en svært sårbar psyke. Og det vil vel ingen!

    SvarSlett
  16. Synes innlegget ditt er topp, og er enig i en del av det. Selv har jeg blitt dullet med av hele familien (ikke bare foreldre) da jeg er minst av 3, hvor begge de andre er ca 10 år eldre enn meg. Først som 18-åring skaffet jeg meg for første gang en ordentlig jobb (hatt noen småjobber uten at det var så mye å skryte av). Så merker at jeg er enig i at det kan være fordi det ikke har vært nødvendig for meg. Når det gjelder lekser, skole og karakterer er jeg delvis enig. Jeg har alltid blitt beskyttet mot farer og fått det jeg vil, allikevel er karakterene mine for det meste 5-ere, altså det nest beste. Et lite mindretall er 4 eller 6. Derimot har jeg kun fått 1 3-er på kortet hele videregående, så at curlingforeldre nødvendigvis påvirker karakteren, nei... Har heller ikke dårlig selvtillit, snarere tvert imot... Men det var et bra innlegg som var morsomt å lese :)

    SvarSlett
  17. Jeg er SÅ glad for å ha hatt foreldre som IKKE er slike "curling foreldre". I oppveksten kunne jeg synes at mine foreldre var strengere enn andres foreldre og at jeg måtte gjøre mer for å få ukelønn, måtte hjelpetil mye mer.... men NÅ er jeg svært glad for dette! Jeg ser selv at det har vært godt på meg, at jeg har vokst på dette. Foreldrene mine har så klart ikke forventet at jeg kan klare alt selv fra starten, men de har gradvis lært meg å ta ansvar for meg selv, og lært meg å treffe egne avgjørelser. Når man treffer egne avgjørelser, så må man såklart ta konsekvensene av disse avgjørelsene! Takk til mamma og pappa!!! :)))

    SvarSlett
  18. Takk for mange gode tilbakemeldinger!

    Jeg må kommentere en ting; ang. å løfte 2 åringer bort fra knuste glass... Det er lov å bruke sunn fornuft. Det er forskjell på en 2 åring og en 10 åring. Er de store nok til å bruke kost og støvbrett? Ja, når de er lange nok til å faktisk kunne holde de to delene...

    Ha en fin-fin dag, alle sammen!
    Hold curlingen til curling banen... ;)

    SvarSlett
  19. Helt enig med Anette og Line (nederst). Jeg er en selvstendig 27 åring, noe jeg takker mamma for. Hun har vært en streng, men rettferdig og kjærlig mor! Jeg hadde grenser når jeg vokste opp (imotsettning til mange av mine barndomsvenner), noe som har gjort meg godt. Som foreldre må man ikke være redd for å sette grenser, følge dem og kreve at barna hjelper til hjemme. Jeg fikk ukepenger for å tømme oppvaskmaskinen, vaske tøy, tømme søppel etc. Dette har jeg ikke tatt skade av, men jeg lærte heller i en tidlig alder at penger ikke faller ned i fanget på deg - men at man må jobbe og spare for å kunne kjøpe seg noe man ønsker seg! Dette er noe flere ungdom i dag burde ha lært! Det å måtte hjelpe mamma og ta litt ansvar når jeg var yngre, har gjort meg til en selvstendig, sterk og ansvarfull person i dag! Dette er noe jeg håper å vidreformidle til min nyfødte datter! Ved å mestre ting på egenhånd (selvfølgelig med støtte fra hjemmet) bygger selvfølelsen. Man må feile for å lære og utvikle seg. Hvis man brenner seg, vet man hva man ikke skal gjøre neste gang. Dette lærte mamma meg - noe jeg har tatt med meg i livet. Jeg ville ikke vært foruten mine mindre positive erfaringer. Jeg vet nå hvordan jeg ikke er villig til å ha det! "Det finnes ingen nederlag, bare erfaringer"- dette sa min svoger til meg en gang og det er utrolig sant! Som foreldre er det viktig at vi ikke frarøver barna våres muligheten til å oppleve disse erfaringene.

    Avslutter med noen sitater fra Mia Törnblom:
    "Vi har det best når vi tar ansvar for våre handlinger, ellers blir vi offer"

    "Mange venter på å se lyset i tunnelen. Hvorfor ikke ta et steg fram og tenne det forbaskede lyset selv?"

    "At vi får kritikk for noe vi har gjort, gjør oss ikke til dårligere mennesker. Hvis vi vil utvikle oss, er det viktig at vi tar til oss kritikken på en konstruktiv måte."

    SvarSlett
  20. To av venninnene mine, som begge er 19 år gamle, lager ikke matpakkene sine selv!

    De får flott lunsj av mødrene sine hver dag, med flotte rundstykker og salatblader og gulrøtter og druer og sånn hver dag!
    I løpet av de tre årene vi har gått på videregående sammen har de aldri lagd matpakken sin selv. Husker en dag hun ene bare kastet matpakken i søpla fordi moren var på ferie, og faren derfor måtte lage den (han hadde ikke laget like god som moren gjorde, med salatblader etc..).

    De virket ikke som om de var særlig takknemlige for at moren gjorde det heller, de kastet den seriøst flere ganger bare rett i søpla.

    Vi gikk siste året på videregående nå i vår og er akkurat blitt ferdige..
    Jeg begynnte å lage mine egne matpakker i 3-4 klasse på barneskolen tror jeg, husker ikke helt. Da fikk jeg i hvertfall velge selv hva jeg ville ha på maten (og moren min slapp å stå opp ekstra tidlig for å lage mat til meg som jeg uansett hadde kastet siden hun alltid smurte på nugatti, som jeg ikke liker!)

    SvarSlett
  21. Begge venninnene mine er oppegående hyggelige jenter. Det ikke er dem det er noe feil med (de hadde helt sikkert greid å lage egne matpakker). Det er FORELDRENE.
    Jeg vet ikke jeg da men, men det høres nesten ut som om foreldre i dag har for lite å gjøre

    Det er definitivt ikke noe problem for venninnene mine at foreldrene lager flott lunsj til dem. Hvis det er noen som har et problem så er det FORELDRENE!
    Har du som forelder seriøst lyst til å stå opp 10 min før for å lage mat til barnet ditt? Hvorfor det? Det her er bare foreldrenes problem!!!
    For barnet en det bare en fordel....


    ( de kommer ikke til å få problemer pga det her senere, de vet hvordan de skal lage matpakke. De har bare ikke lyst. Hvis moren min hadde gjort det hadde jeg også vært lykkelig for å sove 10 min lenger) (det er foreldrene som på en måte blir utnyttet. Derfor er dette også definitivt foreldrenes problem! x)

    SvarSlett
  22. Må bare få poengtere at jeg tror ikke du mener at en 2 åring skal hente kost og feiebrett, eller?

    SvarSlett
  23. Som Mamma til en 2,6års gutt må jeg inse at jeg er en delvis curlingforeldre, men må også si at vi mange ganger gjør vise ting for våres egen fordel der og då. Skjønner at døren slår tilbake i pane på oss etterhvert, men dagene går i ett, vi har nesten ikke tid til å la ungene gjør alt selv...
    Jeg marker for eksempel at jeg ikke er flink til å la ham kler på seg selv, men jeg har ikke tid å vente en halv time i barnehagen før vi skal gå hjem, osv.

    SvarSlett
  24. Hei, nå ligger dette på min Facebook page, jeg er spent om å høre hva de brasilianske mødrene i Norge synes om dette... vi er kjente som skikelig hønemødre, vi får se...
    Takk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så supert at det blir "liv" i dette gamle blogginnlegget. Temaet blir liksom aldri utdebatert - og det er bra!

      Slett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!