mandag 9. mai 2011

I utdannings og jobb-jungelen...

Siden jeg har gleden av å ha flere tenåringer i hus, er det et spørsmål som til stadighet dukker opp; "Hva har du lyst å jobbe med når du blir voksen?"

Svarene har vært mange og forskjellige opp gjennom årene. Vi har vært innom både brannmann, politi, baker og konditor, dyrlege, gårdbruker m.m. Og det har vært mye ; "Vet ikke!"

Det er nå ikke så lett i en alder av 15-16 år å skulle gjøre et valg ang fremtiden. Skal du ta en yrkesutdanning, må du velge nå. Skal du studere på høyskole eller universitet er det bare ett alternativ; allmenne fag.

Kanskje vet ungdommen hva de egentlig har lyst til, men jeg har inntrykk av at de ikke helt klarer å motivere seg og ta inn over seg at de faktisk må ut av ungdomsskola med rimelig gode karakterer for å faktisk kunne råde helt selv over dette valget. Mange tror kanskje bare at; det ordner seg nok, ungdomsskola er ikke så viktig!

Men uten gode karakterer på ungdomsskola, kan du ikke velge selv på øverste hylle. Med en rask sjekk i dag fant jeg ut at på de mest populære videregående linjene må man fort ha over 52 poeng for å komme inn (gjennomsnittskarakter * 10). Dette betyr mange 5'ere, en del 6'ere og veldig få 4'ere og aller helst ingen 3'ere eller lavere!

Det å forstå at det krever LITT hjemmearbeide utenom det skolen krever for å få til sånne karakterer, er det ikke så helt enkelt å få ungdommen til å forstå. Har man gjort det som står på "ukeplanen" er man ferdig! Den leksefrie skolen er moderne for tiden, med de konsekvensene det har. Klart ungdommen er fornøyd i øyeblikket. Ferdig på skola om dagen = resten av døgnet fri!

Konsekvensen av den leksefrie skola er, etter min mening at mange ungdommer ikke får øvd nok på de emnene de bør kunne. Videre lærer de seg ikke å studere/lese på egen hånd - noe som gjør at de faktisk ikke blir presset til å ta ansvar for egen læring.

I min naive forestilling av verden, må tilbakeinnføring av begrepet; LEKSEBOK, til for at ungdommen skal få kontroll og ha mulighet til å ta ansvar for egen læring. "Dere må ha lest kapittel 4 til onsdag om to uker, da blir det prøve!" sier kanskje læreren. Ungdommen tenker nok fort at; "Det er lenge til, jeg tar det i neste uke!" Dette blir ikke notert noen steder, leksebøker vet ikke ungdommen hva er, ergo blir det vill panikk på tirsdag kveld to uker etter, for UPS! boka ligger i hylla på skola - og muligheten til å øve er borte!

Men vi har jo Its'learning, tenker kanskje du? Joda, der hvor det fungerer og lærerne faktisk er med på å bruke det. Desverre er det nok sånn at mange lærere ikke gidder legge ut noe som helst der, ergo blir sidene knapt halvgode! I en verden hvor alle lærerne brukte sidene til å legge ut info om prøver og innleveringer fortløpende, så ville det være veldig enkelt for både foreldre og elever å følge med. Å tro at en tenåring skal huske noe selv, er likestilt med å tro på julenissen!

Men hvis nå ungdommen forstår viktigheten av gode karakterer, så skal de likevel gjøre livsviktige valg. Livsviktige fordi disse valgene gjelder hele livet og fremtiden. Selvsagt kan valgene gjøre senere i livet, men det er på sett og vis meningen de skal gjøre dem i løpet av 10'ende klasse.

Og hva skal man da gjøre? Skal vi som foreldre dytte dem i den ene eller den andre retningen? Skal vi bare la dem seile sin egen sjø? Prøve å fiske ut av dem hva de har lyst til? Hva de vil jobbe med gjennom voksenlivet? Bare hjelpe dem å finne veien?

2 kommentarer:

  1. Nei - hva skal man gjøre? Det som er riktig for den ene trenger jo ikke være riktig for den andre... Det viktigste vi som foreldre kan gjøre er nok å snakke med ungene om viktigheten av gode/greie karakterer - også i lang tid FØR 10.klasse og gymnas.

    Her i huset har vi hatt mange runder på dette, men det er først det siste halve året at begge ungene faktisk har gjort en skikkelig innsats. Og da mener jeg skikkelig! De kommer jo hjem med både 5-ere og 6-ere - det er nesten ikke til å tro. Vi gav dem også en liten påskjønnelse for 4-ere, 5-ere og 6-ere. For hver 4-er de fikk, så fikk de 30 kr hos oss. For hver 5-er fikk de 40 kr og for hver 6-er fikk de 50 kr. Så nå er vi helt blakke. ;0)

    SvarSlett
  2. Det er en vanskelig problemstilling dette. Og jo gamlere barna blir, jo vanskeligere er det å hjelpe dem med lekser synes jeg.

    Vi har så langt valgt å fokusere på hvor viktig skole er. Oppfordre til å jobbe med skolearbeid, gjerne litt utover vanlig lekse. Men noen ganger så har de så mye lekse, at det å gi de ekstra kun vil virke motsatt. Vi krever en innsats, og fokuserer på forbedringer fra en prøve til den neste...Mye mere en det, er det vanskelig å kreve. Maser vi for mye, så kan jo de håpefulle bli drittlei hele skolen. Men som du sier, dette er vanskelig.

    SvarSlett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!