fredag 31. desember 2010

På vei inn i 2011, med minnene fra 2010!!!


2010 går mot slutten, og det er bare minnene og erfaringene fra dette året vi tar med oss inn i det nye året.

2011 står som et blankt lerret forran oss, og hva det skal fylles med vet ingen ennå.

Vi har alle drømmer, ønsker, tro og håp for det nye året. Vi ønsker alltid at det kommende året skal bli bedre enn det året som har vært. Noe som er helt forståelig for alle mennesker, uansett om 2010 har vært et fantastisk år, et helt vanlig år, eller bare rett og slett et skrekkelig år. Jeg håper og ønsker at alle får et fabelaktig år 2011!

Selv om dette året har vært en surrealistisk berg og dal bane for meg, med turer høyt opp og langt ned, innimellom gyngende i store bølger - så kan jeg, ved hjelp av alle bildene jeg har tatt, se at jeg har vært med på mye fint midt i alt det mørke.

Bloggen er stort sett min positive skildring av livet og hverdagen, stort sett. Jeg deler fint lite av de mørke stundene, for det første ville det ikke hjulpet meg det grann, for det andre ville det ikke vært noe hyggelig å lese om!

Jeg har mange ønsker for det nye året, VELDIG mange!
- Jeg ønsker meg større tolleranse mellom menneskene som er i "min verden"!
- Jeg ønsker at småfolket skal ha det oppriktig bra!
- Jeg ønsker å hjelpe småfolket å bli selvstendige, og samtidig være tilstede for dem!
- Jeg ønsker at jeg blir "frisk" og får livet mitt tilbake!
- Jeg ønsker å få småfolket med på overnatting ute i vinterland!
- Jeg ønsker at Kretaturen blir en realitet!
- Jeg ønsker at vi kommer oss til Prekestolen sammen med våre venner i sør!
- Jeg ønsker at vi kommer oss på bre-vandring m.m. med våre venner her i nord!
- Jeg ønsker meg en geocachingtur til Trollheimen!
- Jeg ønsker å få nytt gulv med varmekabler i gangen på hytta!
- Jeg ønsker meg ferdig malt stuetak (og er litt kravstor; listeverk også?!?!)!

Kravstor, jeg... nei?!?!

Jeg har et vanvittig godt liv. Med mye plass og rom. Både følelsesmessig og økonomisk. Vi mangler ingenting, og vi trives med det vi har! Ønskene og drømmene er blitt annerledes med tiden. Vi trenger ikke ønske oss og drømme om jordisk gods og gull; vi ønsker oss og drømmer om opplevelser. 

En ting kan jeg med hånden på hjertet si dere; geocachinga har gjort livet mitt betydelig rikere. Og uten dette globale spillet, tørr jeg ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag. Hver eneste dag, flere ganger om dagen, når jeg ser geocacheveska mi ved sofaen, sender jeg en varm tanke til den ukjente dama i sør som introduserte meg for denne "hemmelige" verdenen! Kjersti, du ble min engel! Til tross for at jeg visste med en gang jeg ble "syk", at jeg måtte opp av senga og ut på tur, så ble det etter kort tid vanskelig å motivere seg uten nye turmål. Men geocachinga ga meg nye turmål, kan man trygt si.... over 350 nye turmål bare i år!

Og som bildene viser, gleder jeg meg til sommeren igjen!
... og så bare "klør" jeg etter å fortelle (bilde kommer en annen dag); i går fikk et nydelig lite keramikkhjerte, håndlaget av en av mine engler... jeg ble så glad... nesten som når småfolket kommer til meg med hjemmelagde morsdagskort eller bursdagskort! Ingenting varmer hjertet mitt mer enn små oppmerksomheter laget for hand.

Og kanskje kan det være min oppfordring for 2011; krev litt mindre, tenk gjenbruk, vær takknemlige for alt laget gjennom hjertet med hendene, finn det positive og fokuser på det - selv om det sorte teppet legger seg over oss innimellom!

Tusen takk for all oppmerksomhet, alle kommentarer og mailer jeg har fått i forbindelse med bloggingen i 2010. Jeg har hatt en flott reise sammen med dere!
... i min lille verden...

Siv Anita

Blogganbefaling; Villmarksjenta!!!


Denne jenta er 15 år, jeg gjentar 15 år... og det kommer dere aldri til å tro når dere setter dere ned å lese! Hun skriver som en forfatter og tar bilder som en etablert friluftsfotograf.

Dette er ikke en "vanlig" tenåringsblogg. Ikke viser hun "outfit of the day", og ikke skriver hun side opp og side ned om sminke og.... ja,  dere vet. Derimot skriver Maria, som jenta heter, om friluftsliv, turer og viser bilder som gjør meg stum!

Hun er på turer både sommer og vintertid, alene og med familie, søsken m.m. Overnatter ute i vinterland, like naturlig som i sommerland.

Jeg ble så imponert over bloggen, at jeg følte at jeg måtte spørre om lov til å anbefale den... for jeg er faktisk overbevist om at hun kommer til å "gå skoene" av Lars Monsen - hvis hun bare fortsetter den veien hun går nå!

Sånne tenåringer som henne vokser ikke på trær. Jeg er stum av beundring!
Hun vil være ute i naturen, fiske, padle, lage bål, gå i fjellet og overnatte i telt.
Og hun sier så vakkert;
"En ting jeg ikke forstår er ikke hvorfor man ikke kan bli godtatt for den man er. Uansett er det viktig å holde fast ved drømmene sine og ikke bry seg om hva andre sier og tenker. Du må ha tro på deg selv å tørre å møte de utfordringene og den motstanden som møter deg, fordi hver og en har sin egen personlighet og tanker om ting, og den personligheten skal man ta vare på." - sitat; Villmarksjenta.
Jeg håper dere titter innom bloggen hennes. Villmarksjenta.

Tviler sterkt på at dere vil angre!

Nå er det ikke sånn at jeg ikke synes våre ungdommer er flotte ungdommer, selv om de må "dras" med på tur, for de er flotte på sine egne måter. Men denne jenta imponerer meg stort i sin egen vilje, sitt eget ønske om å få dra på tur!

Takk for oppmerksomheten!

mandag 20. desember 2010

Julegaver!

En ting forundrer meg hver eneste jul, og det er hvorfor vi gir julegaver. Til barn, partner og foreldre, det forstår jeg. Men hvilke kriterier ligger egentlig til grunn for å gi de gavene vi gjør til de menneskene vi gjør? Jeg velger å tro at;
- noen gaver blir gitt til mennersker som forventer at vi gjør det, uavhengig av om vi egentlig føler at det er "fortjent" eller ikke.
- noen gaver blir gitt av glede, til mennesker vi føler "fortjener" det.
- noen gaver er "vane-gaver", vi har alltid gjort det, og det er vanskelig å sette en stopper for det.

Og så dette med økonomi, nå har ikke vi spesielt dårlig råd, men likevel; hva skal prislappen på en julegave være?
- må den nødvendigvis være ekstremt dyr for å være en "god" gave? Hva er en "dyr" gave i 2010?
- skal gaven gjenspeile hva vi har "råd til", hva vi føler mottakeren "fortjener", eller skal den gjenspeile hva vi føler?
- er det sånn at man med utgangspunkt i fjorårets julegave fra denne personen setter prislappen på årets julegave?

Videre er det en ting som ikke bare gjelder julegaver, men gaver generelt;
- blir mottakeren glad for det vedkommende får?
- hvordan blir gaven mottatt og møtt?
- blir du skuffet om du ikke hører noe om gaven etterpå?
- stoler du på at gaven blir satt pris på?

Nå har jeg et rimelig "skrull" forhold til jul og gaver. Det er ok å gi gaver, til dem jeg vil. Men det er klart det blir gitt noen "plikt-gaver" også. Noen "plikt-gaver" kunne jeg glatt hoppet over, fordi de aldri blir sagt "takk" for. År etter år venter man på å høre; "Takk for gaven!"... men etterhvert slutter jeg bare å forvente det... Er ikke det egentlig litt trist? Selv er jeg opplært til at man alltid skal si "takk" for gavene man får, uansett hvor stor eller liten den er. Det prøver jeg å lære småfolket også. Det å faktisk si "takk", gjør at jeg som har gitt gaven føler at vedkommende som mottok den, faktisk anerkjenner gaven som en gave. I bunn og grunn synes jeg det er ekstremt dårlig folkeskikk å ikke si "takk"!

Småfolket vårt får, som dere sikkert har fått med dere, små pakker som henger på adventskalenderen, hver dag hele adventstiden. Dusjsåper, blader, sjokolade, lørdagsgodter, tyggis, øredobber, armbånd, deodorant, marsipangris, m.m. Ting de helt sikkert ville fått uansett i løpet av måneden, men som er pakket inn som overaskelser i ventetiden frem mot jul. Og jeg får, uoppfordret, fire "Tusen takk!" hver dag. Det gleder meg. Klart sjokolade er mer populært enn dusjsåpe, men de takker likevel. Da føler jeg at de anerkjenner den (kolosale) jobben vi har med å handle inn så vanvittig mange pakker, pakke dem inn, og henge dem opp på de respektive kalenderene! Jeg trenger ikke noe i retur, bare jeg får dette "Tusen takk!" så varmer det hjertet mitt!

Jeg har kuttet ut "voksen-gaver", jeg skjønner ikke poenget i å bytte vinflasker og gavekort. Da kan heller pengene legges i gaver til ungene. Alt er så dyrt i dag, og for at ungene som får gaver faktisk skal få noe som er "nyttig", så koster det faktisk!

Som dere vet har jeg også laget noen gaver i år. Det er noe jeg gjør med stor glede, men samtidig med "blodsmaken i kjeften", fordi jeg så veldig gjerne vil vise at jeg setter pris på vedkommene som får gaven, men samtidig er jeg fryktelig redd for at noe jeg har laget og gitt ikke skal falle "i god jord"...

Så det essensielle; hvorfor feirer vi jul? Fordi Jesus-barnet ble født? - Nå vil forskerne ha det til at han ble født i oktober, og siden jeg tror på forskningen, så kan jeg ikke feire jul av denne årsaken. En annen ting er at Vikingene også feiret jul, og de var vel så langt fra kristne som man kommer? Noen feirer jul fordi sola snur, slik som vikingene gjorde. Noen feirer fordi det er en hyggelig "greie" midt i den kalde, mørke vinteren. Og noen feirer vel fordi "alle andre" gjør det, fordi det er forventet. Uansett årsaken til at vi feirer jul eller ikke, så er det en ting som er fort å glemme i all julevaskingen, julebakingen, julegaveinnkjøpene, juleklærplanleggingen, julemathandlingen, julepyntingen og julematlagingen; det er mange, mange mennersker i landet vårt som faktisk ikke har råd til julegaver, julemat, julebakst, juleklær og juletre. Likevel "fråtser" vi som har råd. Jeg mener slett ikke at vi skal la være feire jul på vår måte på grunn av at det finne dem som ikke har råd til det, men jeg mener at vi bør stoppe opp og tenke på det. Kanskje senke våre egne krav litt og faktisk sette større pris på både det vi har og får! Jeg har en følelse av at vi aldri blir fornøyde, uansett hva vi gjør, gir eller får. Vi burde være mer fornøyde, flinkere å sette pris på, og ikke minst la det være en selvfølge at (både vi og barna våre) sier "Tusen takk!" til alt vi får.

Og med dette håper jeg dere alle sammen senker skuldrene litt og bruker de tre siste dagene, før den store dagen, til å kose dere med livet og at dere på julaften setter pris på alt dere har forran dere og får!

Takk for oppmerksomheten!
(N.B! Bildene er denne gangen google-søk-bilder!)

lørdag 18. desember 2010

... alt og ingenting... surr...

Fredag, fredag... Det er ganske nøyaktig ei uke igjen til jul. Jeg er ekstremt glad for at det endelig går mot juleferie for småfolket, for de er rimelig lei av skola.



Jul på Klippen Resort. Jepp! Fullt mulig. 42 kvadrat med langt ifra over-jule-pynta hytte. Jeg har gjort det før, og det fungerte alldeles prima. I år orker jeg bare ikke mye styr, så det skal bli godt å være jule-fast der inne. Jeg har overhodet ikke overskudd til å være sosial. Livet er litt underlig for tiden, og jeg klarer ennå ikke se at jeg kommer tilbake til der jeg var. Men de sier jeg kommer dit, ut i lyset igjen, etter hvert. Hjemme surrer livet sin vante gang, jeg gjør litt, hviler litt, prøver å fokusere på det som er positivt og skaper glede, veldig gjerne med litt sarkastisk vinkling (noe bloggen forhåpentligvis bærer preg av).

Hvis du leser mellom linjene at jeg sliter i dag, så stemmer det. Men jeg får prøve å snu det utover dagen - på noe vis! Småfolket gleder seg til taco-middag, som er så og si ferdiglaget, siden kjøttdeigen ble stekt i går kveld. Skal bare partere litt salat og så ordner jo resten seg selv!

Jeg håper dere alle der ute får en vakker fredag!
Takk for oppmerksomheten!

onsdag 15. desember 2010

Hvordan lage en melkekartong-lommebok!!!

Nå tenkte jeg at jeg skulle vise dere hvordan man lager disse magiske små lommebøkene, som jeg har delt ut i øst og vest, cacher m.m. For det er slett ikke særlig komplisert. Jeg har ikke funnet på dette sånn helt av meg selv. I april 2010, da vi var på vår lille Trondheimstur, var vi innom en liten butikk som solgte håndlaga ting - resirkulerte sådanne. Og her fant jeg denne fabelaktige kreasjonen. Jeg hadde jo tidligere på dagen, under vår vandring i sentrum, lagt merke til at enkelte hadde litt snodige lommebøker!

For å lage denne resirkulerte lommeboka trenger du; melkekartong eller lignende, hammer, saks, kniv, stiftemaskin, et sett med trykk-knapper og selvsagt en halv time av tiden din! ;-)









Det aller første du gjør er å skjære ut bunnen av melkekartongen, denne har du ikke lengre bruk for, og er dermed papirsøppel!






Nå skal kartongene brettes flate. To motstående sider brettes ganske nøyaktig på midten, slik at det blir en flate, med to små bretter og en stor i midten.





Brett så slik som dette. Denne brettingen gjør at rommene inni lommeboka blir litt utvidet.



Brett som vist på bildet. Dette gir rommene inni lommeboka!

Brett kartongen sammen, slik at du kan klippe eller skjære ut kanten inni, slik du ser på bildet. Vær forskiktig hvis du skjærer, slik at du ikke skjærer igjennom til den delen som må henge fast!!! Den langsia som skal bli lokk, må liksom henge igjen, ellers blir det jo ikke noe lokk...


Klipp eller skjer så ut slik at du sitter igjen med de to delene du ser på bildet!



Klipp så ut av kartongen til du sitter igjen med samme delene som du ser på bildet. Og pass på at det er disse delene du får når du har klippet!!!




Det du nå sitter igjen med, er det du trenger av melkekartongen, resten er papirsøppel!




Her har jeg tatt den firkanta, bretta pappbiten og brukt den til å klemme sammen de to midterste flikene av lommeboka. De er stiftet sammen innvendig med stiftepistol, to stifter. Husk å brette stiftene ekstra godt inn, slik at de ikke skraper opp visa-kortet!

Klar for knappehull og knapper!
Jeg pleier stikke et lite hull gjennom lokket og inn i den ytterste delen av lommen, for at knappehullene skal bli sånn høvelig på samme sted!



Så flyttes prosjektet bort fra det fine bordet mitt, med alt rotet på, for den videre prosessen ville ødelagt bordet!




Her har jeg brukt redskapen for å lage huller til å sette trykk-knappen i. Prøv å få dem sånn høvelig midt på, ellers blir det litt snodig...




Her er knappen kommet på plass. Lurt å ha et hardt underlag som tåler rå makt og bruk av hammer. Derfor bruker jeg (det forhatte) respatex-stue-gulvet vårt!
Og pass på så du ikke slår fingrene ved 50 prosent av hammer-slagene, slik jeg pleier å gjøre...



Vips! Så har du en alldeles prima lommebok (eller flere) klar til bruk! Jeg ønsker lykke til hvis noen prøver, og håper å få høre hvordan det har gått med prosjektet!




P.S! Hvis dere trykker på bildene, blir de større!
Takk for oppmerksomheten!!!

Dersom dere likte dette gjenbruks-prosjektet, da kan dere titte innom "min adventskalender", som også blir forklart fra grunnen av. Laget av tomme små fyrstikk-esker!!! Enjoy!!!  ;)

mandag 13. desember 2010

Tenåringer - et problem eller en utfordring?

Jeg undres; er det nødvendig å se på tenåringer som et problem? Eller en utfordring? Siden vi har huset fullt av denne spesielle arten av små mennesker, tenåringer, begynner vi å få innsikt i, og erfaring med, hvor frustrerende det er å forholde seg til dem. De mister all hjernekapasitet, kler seg som kråker, husker ingenting, synes vi er idioter som ikke forstår noe som helst, kan og vet alt om livet, skal gjøre som de selv vil og sover til langt på dag.

La meg spesifisere.
Når jeg sier at de mister all hjernekapasitet, så mener jeg det. De husker null-niks-og-nada, før øyeblikket er der. UPS! Jeg har visst en heldagsprøve i dag! UPS! Jeg skulle hatt med gymtøy! UPS! Bussen går visst klokka kvart over fire i dag også! UPS! Jeg trenger kanskje en passer til matteprøven! Lista kunne fortsatt i det uendelige. Det er helt fantastisk, hver eneste uke går bussen til samme tid, og det er en like stor overraskelse hver gang. Hver eneste uke, på samme dag, er det gym. Men huske det? Neeeei! Æh, hva skjer a? Suprice!!! Same procedure as last week.... Åh.... Jeg må ærlig innrømme at hvis det ikke hadde vært for at de tenåringene som bor her i huset hadde kommet hjem med knallgode karakterer, så hadde jeg særiøst tvilt på om de i det hele tatt hadde intelligens....

Kler seg som kråker... Ja, enten med buksa nedenfor rumpa eller med puppene på tørk. Tjue minus? Hutrer og fryser? Spiller ingen rolle. Puppene skal fram i dagslys og rumpa skal være bar. At man går som Charlie Chaplin for at buksa ikke skal falle ned på knærne, er visst bare kult. At man ikke egentlig har noen pupper å ha på tørk, spiller i allefall ingen rolle! Hovedsaken er at man er KUL! Jada, vi burde ikke bry oss. Men som foreldre ønsker vi ikke at småfolket skal fryse i hjel eller bli syk. Og så vet vi, at om et par år, så skjønner de at det ser teit ut å gå sånn, og begynner å kle seg etter forholdene! Jeg lar meg storstilt imponere, spesielt i disse julebordtider, når jeg ser unge jenter i kjoler som til nød kan betegnes som lange gensere, høyhelte småsko i 20 cm nysnø, tynnstrømpebukse og jakken åpen... hutrende nedover gatene - på vei mot festen... Det må da for svarte svingende gå ann å lukke jakken og ha småskoene i veska, og heller bytte når du kommer fram! Men neida, det er mye bedre å fryse i stykker alle blodkarene og ikke klare å bli varm i det hele tatt i løpet av kvelden og natta!!! Det er også superviktig å vise fram hvilken farge man har på underbuksa i dag... Lurer egentlig litt på hvorfor det er så interessant for andre å se på denne underbuksa?

Ja, vi er idioter som ikke forstår noen ting. For arten, tenåringer, de skjønner alt om livet. Vi derimot skjønner ingenting. Meget mulig, men nå har vi nå den erfaringen at vi har vært tenåringer, og vet, av erfaring, at en tenåring slett ikke vet alt om livet. De vet det de har lært til nå, og det de tror om livet. Bare jeg blir 18 år og kommer meg hjemmefra. Da skal jeg aldri rydde, aldri vaske, aldri ta vare på klærne mine, aldri kle på meg for mye klær, og i allefall ALDRI bli som foreldrene mine!!!

Dusjing. Kan dere fatte og begripe hvorfor det er nødvendig å dusje 3 ganger hver dag? Spesielt når dagen kun har bestått i å gå halvnaken rundt i gata, eller ligge i senga med dataen? Og er det virkelig nødvendig med 3 nye håndklær for å utføre denne prosessen, hver dag? Kan dere fatte og begripe at det er nødvendig å skifte antrekk 5 ganger hver dag? Skulle tro de ikke kunne spise normalt, og søla ut klærne sine, slik at de måtte skifte. "Outfit of the day!" publisert sammen med et bilde, tatt av seg selv, i speilet! Joda, vi ser du ser flott ut... men trengs det 5 "outfits" hver dag?

Og for å ta opp dette med å sove til langt på dag... Det kan de faktisk ikke noe for! I tenårene er, som kjent, hormonene i overproduksjon. Deriblandt også melatonin. Melatonin er kroppens eget søvnhormon. Det brytes, hos vanlige dødelige, ned av sol og lys, og økes av mørke. Siden overproduksjonen også omfatter melatonin, er det fint lite å gjøre med, annet enn å la dem sove når de har behov for det! Selvsagt må de opp og på skole i ukedagene, men man har mye igjen for å la dem sove i helgene. Ja, men da snur de jo døgnet! Vel, mandag-morra-blues, da må de snu tilbake om de vil eller ikke!!!

Så, når man vet alt dette, skulle det vel være lite vanskelig å overse at de kler seg som kråker, tror de vet alt (og kan utrykke ting som; Kunnskap er makt!), sove til langt på dag, ikke trenger å huske noen ting og innbiller seg at de aldri vil bli som foreldrene sine?!?!

For plutselig er de flyttet hjemmefra; oppdager at det ikke er tannfeén som plukker opp klærne fra gulvet, handler inn mat, vasker klær, gulv og kopper... De innser også at de ikke trenger fryse i hjel, vise rumpa og pupper, for å være flotte ungdommer! Videre innser de at for å ikke fryse og bli syke må de ha varme klær på. De forstår at ekstremdyre merkeklær, faktisk er ekstremt dyre, og ikke noe de kan kjøpe i øst og vest! De skjønner at det koster alt for mye å tømme varmtvannstanken 3 ganger pr dag. De oppdager også at de flotte merkeklærne, de har spart for å kjøpe, faktisk blir utslitt av å bli vasket 100 ganger unødvendig! Og en dag våkner de opp og innser at; Søren, jeg ble visst som foreldrene mine likevel!

Nå er det slett ikke sånn at våre tenåringer er så ekstreme som dette. Joda, rumpa skal være bar, kjolene korte, hjernen er utkobla, hukommelsen er som en dement 100 åring, og melatoninen er i overproduksjon. Men så har vi tatt noen "grusomme" grep. De har kun en billett til dusjen pr dag. De har kun ett håndkle, som blir vaska en gang i uka. Det er ingen som plukker opp klærne etter dem og legger dem på plass eller i skittentøyskorga (de blir bare konfiskert - og borte vekk!), setter de ikke kopper og glass i oppvaskmaskinen med en gang, må de gå ekstratur til kjøkkenet for å rette opp, og sist men ikke minst... klarer du ikke huske noe som helst; da er det faktisk ditt problem, ikke vårt!

På den andre siden har vi for lenge siden innsett, siden vi faktisk har vært av arten selv, at uansett hvor mange restriksjoner vi setter, så gjør de som de selv finner ut likevel. Da er det bedre å godta dette, og innføre fjellvettregel nummer 2 og 7. Meld fra hvor du går. Og; Gå aldri alene. Etterhvert håper vi at de innser at det også er lurt å følge fjellvettregel nummer 4, 5 og 8. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Lytt til erfarne fjellfolk. Vend i tide - det er ingen skam å snu. Konsekvensene av å ikke følge fjellvettregel nummer 2 og 7, er rett og slett; null data og null telefon. Og som alle med tenåringer vet; uten data og telefon er livet meningsløst! Ergo lærer de fort!!! For skulle vi vente til de var myndige med å la dem få lov til å være ute å leke med andre av arten tenåringer, så lærer de aldri at det går ann å ta kontakt med oss og få hjelp. Etter hvert håper vi at de lærer fjellvettregel nr 1; Legg ikke ut på langtur uten trening. Da mener jeg; om våre tenåringer går på snørra så det synger etter, så er det bedre at de lærer tidlig at det er lurt med litt erfaring før man stuper i noe, og at det er lov å snu, lytte til noen med erfaring og be om hjelp!!!

Dagens tankesurr...
Og til dere som tror at min unge kommer ALDRI til å bli sånn, for han/hun er så snill og grei og oppmerksom... lev lykkelig i troen til dagen er der!!! ;-)

fredag 10. desember 2010

Verdens beste SJAKKRUTER!

I dag tenkte jeg at jeg skulle dele en oppskrift med dere. De er på verdens beste sjakkruter. Oppskriften er gammel, men ikke så ulik de dere finner på nettet ellers, men for å få virkelig gode sjakkruter må man følge en fremgangsmåte som få oppskrifter beskriver. Min oppskrift gir bøttevis med sjakkruter... (Denne gangen fikk jeg 165 stykker, men det kommer litt ann på hvor store pølser og hvor tykke man lager dem!)

Sjakkruter
500 gram smør
(ikke margarin)
375 gram sukker
600 gram hvetemel
4 ss vaniljesukker
2 ss bakekakaopulver
1 ts bakepulver


Så leter du frem "foodprofessoren", og stapper de myke smørterningene, sukker, mel, vaniljesukker og bakepulver oppi. La "foodprofessoren" gå lenge og vel, til du har en fin-fin deig. Denne er nå ca 1500 gram. Ta halvparten, ca 750 gram ut av bollen og ha kakaopulver i. Så lar du maskinen gå litt til. Nå sitter du igjen med en bolle med lys deig og en med mørk.

Nå må denne stå kaldt i 3-4 timer. Før du deler hver deig i fire deler, og lager fire 30-40 cm lange rimelig firkanta "pølser" av hver av dem. Monter to lyse og to mørke "pølser", til en sjakkruta firkant. Da har du to 30-40 cm lange sjakkruta "firkant-pølser". Så må disse stå kaldt til "dagen derpå", innpakka i aluminiumsfolie. Hos oss er det ikke nødvendig å ha dem i kjøleskapet, de holdes kalde nok på kjøkkenbenken over natta!!! Brr.... det er kaldt på kjøkkkenet om morran!!! ;-)

Så skal de skjæres opp i 3-4 mm tykke biter og legges på en bakepapirkledd stekeplate, og stekes i ovnen på 200 grader, til de har fin farge. Det går fort, og du kan ikke slippe øya av dem, for da blir de fort svidd!!! Selv pleier jeg steke dem litt forbi fin farge... filosofien er; bedre med litt for mye enn litt for lite stekt!!!

"Kluet" for å gå gode sjakkruter, ligger i all ventingen. Deigen må få tid til å smaksette seg. Så er det bare å fiske dem ut av ovnen, og håpe at det er noen igjen når du skal sjekke om de er avkjølt nok til å puttes i kakeboksen!!!



Lykke til og ENJOY!!!

onsdag 1. desember 2010

Pepperkake-kjærlighet-på-pinne!

De siste dagene har vi hatt et lite prosjekt her i huset. En stor porsjon pepperkakedeig er blitt forvandlet til 30 fabelaktige pepperkake-kjærlighet-på-pine!!!

Det var ikke spesielt vanskelig, og de ble utrolig flotte... ikke sannt?


Pepperkake-kjærlighet-på-pinnene er laga og klar til steking! Av deigen (som er oppgitt under) ble det nok til 30 kjærligheter. Ispinnene ble bakt inn i kjærligheten. Jeg trilla ut lange, tynne pølser på ca. 1 meter, og snurra rundt og rundt - og mekka underveis ispinnen inn i snurringa. Vips; en pepperkake-kjærlighet! De er +/- 10 cm i diameter... store kjærligheter!!!

Pepperkake-kjærlighet-på-pinne er ferdig stekt og til avkjøling! Jeg må innrømme at jeg var rimelig spent på om det kom til å gå, men vist gikk det! Pinnen ble pent innbakt, og holdt kjærligheten godt!

Pepperkake-kjærlighet-på-pinnene er klare til dekorering! 30 flotte kreasjoner. Vi lot de ferdige pepperkakene hvile til dagen derpå, for å bli kvitt så mye fuktighet som mulig, da er det kjekt å ha ei korg med et bakehåndkle oppi. Tørt og trygt forvart.

Planen er at de to minste av småfolket, som fremdeles er på barneskola, skulle få med seg disse på skola, og gi til alle klassekammeratene sine 1. desember. En hyggelig start på jula, uten at det oser for mye jul av dem. Noe som vil si at de også passer for de barna som er Jehovas Vitner og ikke feirer jul!!!

Pepperkakeoppskrift;
300 g romtemperert smør
5 dl sukker
1 dl sirup
1 ss ingefær
2 ss kanel
2 ts nellik
2 ts kardemomme
1 ss natron
2 dl vann
ca. 1,5 liter (900 g) hvetemel

Rør smør og sukker smidig, bland i krydder, natron, sirup og vann, samt halvparten av melet. Arbeid inn resten av melet. (Eller gjør som meg, putt alt i foodprosessorer og kjør den til den er en fin deig!) La deigen hvile kjørlig over natten.
Stek påpperkakene ved 200 grader til de får fin farge, tar 6-8 minutter. Pepperkake-kjærlighetene tar ca. 10 minutter. (Oppskrifta er ikke hentet fra en kokebok eller nettet, det er en gammel oppskrift jeg fikk av en venninne for mange år siden - og den er god til både figurer og husbygging!)


Ja, så enkelt var det faktisk. Pyntet med melisglasur og nonstop, ble de kjempefine kaker på pinne!!!
(melisglasur; melis, eggehvite, sitronsaft - vispet til en tykk masse)

Så nå går jeg ut fra at 6. og 7. klasse på Skonseng skole har en veldig koselig og morsom 1. desember!

Håper ALLE får en fantastisk fin ventetid frem mot jul! Pakket og klar til å ta med på skolen! Går ut fra at det har vært mange smilefjes på skolen i dag!!!

torsdag 25. november 2010

Vårt bidrag til KAKEKONKURRANSEN!!!

I ettermiddag er det den årlige kakekonkurransen som elevrådet ved Skonseng barneskole har. Etter at konkurransen er avgjort er det "Elevrådskafé" hvor kakene blir solgt med kaffe og brus til. Denne gangen går det eventuelle overskuddet til årets Tv-aksjon.

Årets kategorier var; den artigste kaka, den mest smakfulle kaka, den mest fargerike kaka, den sprøeste og mest tullete kaka, den søteste kaka og den største kaka.

Planleggingen begynnte allerede før helga, de to minste av småfolket gjorde god "research" på internett, og kom med flere gode forslag. Så før helga var vi nesten enige om å lage en kopi av bilen vår. Grei skuring, ikke noe problem.

Men mandag kveld fant Kristian ut at vi heller skulle lage et hotell med svømmebasseng... I og for seg ikke noe problem det heller, men det hadde vært kjekt å vite FØR helga, for da hadde vi kunnet kjøpe blå konditorfarge i broderlandet (Svenskene kan kakepynt og farger!). Så måtte hele familien legge hodet i bløtt, hvordan får man blått vann i bassenget?

Tirsdag etter middag var det kake-planleggingsmøte for Anders, Kristian og meg. Det ble laget tegning av prosjektet, et passende fat ble funnet fram, og vi diskuterte hvordan vi skulle lage palmer og solsenger, blomster, basseng m.m. Vi kom raskt fram til en plan og fikk laget en lengre shopping-liste.

Planen innebar blandt annet at jeg skulle lage ferdig to kakebunner mens de var på skola, slik at vi hadde ettermiddagen til å bygge hotell og basseng. Som kjent er dette ganske store prosjekter, som krevet mye tid. Rom var ikke bygd på en dag!

Det ble klippet hodet og føtter av seigmenn, kjevlet marsipan, laget solsenger og til slutt ble bassenget fylt med blåbærgele. Altså ble bassengvannet mer lilla enn blått, men sånn er det når man bor i "Nisselandet"!

Selv om jeg ser at kaka ble halv-pornografisk, med så mange nakne-puppe-dame-seig-damer rundt bassenget, ble vi veldig fornøyde! (Og ja, småfolket stakk av mens jeg stod full av krem... men det er nå deres prosjekt likevel! Planlegging er halve jobben, så da kan man si de deltok på 75% av den!!!)

Da blir det spennende å se hvordan det går i konkurransen, og om kaka kommer seg velberget bortover til skola, eller blir utsatt for jordsjelv - det er jo også veldig spennende!

Facebook - funderinger!

I dag tenkte jeg at jeg skulle anbefale et blogginnlegg fra en fersk blogg; Mine funderinger, her linket til innlegget socialpornbookcom.... Jeg har lest det flere ganger og holdt på å le meg krokete! Etterhvert fant jeg ut at dette innlegget ikke bare er komisk, det er også veldig sannt. Og så...
... her for et par dager siden gjorde jeg en serie oppdagelser på facebook som jeg faktisk ikke har tenkt over tidligere.

FOLK LYVER så det koster etter! På FACEBOOK, liksom?!?!?! Og jeg blir ekstremt forundret. Hvorfor i all verden LYVER mann på FB statusen sin?!?! Fortjener alle de 350-700 vennene dine at du lyver for dem? Jeg mener; hva er poenget med å fortelle alle sammen at; "Lykke og glede, jeg har vært på shopping og besøk!" Når du egentlig har det trist og tungt og handleturen var et mareritt? OK, så vil du ikke at VENNENE dine skal vite at du ikke er superlykkelig! Men hvorfor fremstå som superlykkelig når du er supertrist? Er det ikke bedre å la fingrene hvile på tastaturet da?

Den andre oppdagelsen min gjorde jeg egentlig for lenge siden, og resulterte i at jeg slettet mange av mine "venner". For mange er bare på FB for å "følge med" på andres liv... De deler null og niks på sin egen profil, svarer ikke på chatt, men er pålogget innimellom for å følge med på hva "vennene" sine gjør. Jeg ser bare ikke poenget i å ha disse menneskene på min venneliste. Jeg synes det er morro med Facebook, lese om hva andre er opptatt av - men samtidig innser jeg at for å få ha dette privilegiet, så må jeg nesten dele noe av mitt liv også der!

En av de veldig koselige tingene med Facebook er at folk legger ut bilder! Å sitte å se på andres bilder fra ferier og turer, hytter, hjem og forundelige hendelser. DET er faktisk VELDIG koselig! Går vel ikke ann å lyve på bilder?!?!

En annen fabelaktig ting med FB er at man får informasjon om når vennene har diaré eller kløe i ræva! DET er informasjon som jeg virkelig trenger når jeg setter meg ned med kaffekoppen og skal innta dagens ferske FB-nyheter! I det siste er jeg begynt å kommentere slike statuser; jeg er sykepleier (eller sykeplager - som jeg selv pleier si), og da kan jeg kanskje hjelpe? Ikke spesielt hyggelig å ha diaré og kløe i ræva, liksom... spesielt når det skjer gang på gang...

Og så har vi alle de superintelligente quisene som vi deler med hverandre! Joda, jeg tar mange av dem, jeg også... og deler med FB-verden. Men forteller nå egentlig disse testene egentlig noe om hvor fantastisk intelligente vi er? I og med min oppdagelse av at folk LYVER på FB-statusen sin, så lurer jeg på; legger de ut det resultatet de fikk første gangen de tok testen, eller det resultatet de fikk når de hadde sjekket svarene og tatt den på nytt? Dessuten er det etter min mening sånn at veldig mange disse testene ikke er spesielt intelligente. Hvem-som-helst kan lage en test om hva-som-helst. Men selvsagt; jeg synes også mange av disse testene er rimelig morsomme! "Hvor gammel er du egentlig?" - Ja, det er jo særdeles interessant å vite!

Og så har vi alle disse statusene som sier A, og så skal man gjette seg til B og C... eller bruke kommentarfeltet til å spørre om fortsettelsen på historien?!?! Er det et ekstremt oppmerksomhets-sug? Joda, hele FB er et forum for å få og dele oppmerksomhet, men har du noe å fortelle, så til h****** fortell det da! "I dag har jeg gjort en stor oppdagelse!" Ok! Hva da? "Jeg har vært på date med *****, ja, dere vet?" NEI! Jeg vet ikke! Hvem? For å være ærlig er jeg slutta å "ta-opp-under" slike statuser. Fortell hva du har å fortelle... ikke bare halvparten! Fisketurer tar man på sjøen eller i fjellvann, ikke på Facebook!

Til slutt vil jeg ta med en annen finurlighet; "I dag har jeg vært på jobb med verdens koseligste og hyggeligste kollegaer!" eller "Skal på jobb med verdens koseligste kollegaer!" Jeg pleier tenke to ting da; Så utrolig bra for deg, at du faktisk får jobbe med folk du liker så godt og har det så hyggelig sammen med. DET mener jeg ærlig og oppriktig, for det er slett ikke alle som får oppleve det. Det andre jeg tenker er; "Forteller du virkelig sannheten nå?" For innimellom kan jeg bare ikke fatte at man dag-etter-dag-etter-dag er så HELDIGE at man jobber sammen med VERDENS hyggeligste kollegaer. MEN hvis det nå er en sannhet, da er det bare helt FANTASTISK bra!

Facebook er et komisk sted, og man blir avhengig. Hva skjer videre? Hva holder de på med, alle de andre der ute? Hva tenker de? Hva er de opptatt av? Hva har de å dele med resten av verden i dag? Og den siste tiden er det kommet et nytt spørsmål opp mens jeg logger på; Hvilke grupper er jeg så heldig å være tilhenger av i dag? Ja, for nå får man ikke bestemme selv hvilke "kamp-saker" man skal støtte, det bestemmer vennene dine for deg! JIPPI!

Takk for oppmerksomheten!

tirsdag 23. november 2010

Rengakaka - Ringakake

I går ettermiddag gjorde jeg er forsøk på å bake Rengakaka, et bakverk som opprinnelig er fra Rana. Jeg hadde aldri hørt om det før jeg flyttet hit, men har hørt masse om det siden, og smakt det ved noen annledninger. Rengakaka er ikke en kake, men en slags brødbakst, som serveres med smør og pålegg!

Jeg tenkte jeg skulle dele oppskrift og fremgangsmåte med dere der ute, for de er relativt enkle å lage, og veldig gode. Min oppskrift har jeg hentet fra en samling oppskrifter som er samlet og utgitt av Nordland Bondekvinnelag i 1983. "Gamle matoppskrifter fra Nordland". (Må medgi at jeg "skjemtes" litt da jeg fant boka her i høst, for den er lånt av noen for 10-15 år siden - og ikke levert tilbake. Og nå husker jeg ikke hvem jeg lånte den av... så hvis du har lånt meg boka; jeg har den ennå...)

Jeg laget den lyse varianten, det finnes en mørk en også, bakt med grovere mel. Men denne er best, sies det! Og prøvesmakerne i går var veldig fornøyde!

Oppskriften er som følger;
1 kg hvetemel
200 gram margarin
2 ss sukker (honning kan brukes i stedetfor)
2 ss hjortetakksalt
6 dl melk

Alt has i en foodprosessor. Først alt det tørre, så smuldret margarin (jeg skar bare terninger), og til slutt melken. Så er det bare å kjøre foodprosessor i 5-10 minutter til du har en god deig.

Siden denne deigen er kald, er den veldig grei å holde på med. Intet tidspress. Jeg tror den med fordel kan hvile en halvtimes tid før den bakes ut, for den oppfører seg litt som en pepperkakedeig. Bare pass på at den ikke begynner å tørke, dvs. dekk til den deigen du ikke holder på med.

Deigen deles så opp i små emner, som trilles ut til blyant-tykk og jevn pølse. Så er det bare å lage små flate "sneglehus", rulle rundt og rundt. Det kan gjerne være en liten åpning i midten, slik at kakene ikke får en topp når de hever seg i ovnen. I utgangspunktet skal de være helt flate og jevne. Jeg leste et sted at det skulle være 7 ringer, men jeg laga hver pølse ca 1 meter lang og snurra rundt, da ble de passe størrelse, ca 10 cm i diameter.

Legg dem på bakepapirkledd stekeplate, og stek dem på 250 grader til de er gylden-brune (eller lyse-gul-brune). Tar ikke mange minuttene det heller... Så er det bare å avkjøle dem på ei rist, smøre godt pålegg på (helst salt pålegg, sies det, men de er gode med brunost også!).

Rengakaka er her i denne linken beskrevet på Wikipedia. Oppskriften jeg har delt med dere her, ga 32 rengakaker. Da ønsker jeg lykke til med baksten, til de som vil prøve seg! Dere vil ikke angre!!!

Takk for oppmerksomheten!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!