søndag 2. august 2020

Ranatrasken 2020, tur nr. 5 og 6!

Til tross for litt sølevær dro jeg til Alteren og løfta sykkelen av bilen. Målet var Stortjønna på Båsmofjellet. De første par km er langs skogsvei, så der er det greit med sykkel. Så er det drøye 1,5 km til fots gjennom skogen. Når jeg gikk langs tjønna vaka fisken. Omgivelsene var utrolig grønne og frodige.

Etter å ha klippa Ranatraskenklipp nr 5, fant jeg en tørr plass under ei stor gran. Her ble det morrakaffe og frokost, før jeg returnerte til bilen.

Som dere ser valgte jeg å bruke min Osprey Tempest 20 (link til test) Den er veldig grei å ha på ryggen når jeg sykler, siden den sitter som støpt.

Etter diverse gjøremål fant jeg ut at jeg skulle bite sammen tennene og gå til Lapplia. Turen starter like nord for IllhølliaSelv om jeg har gått dit flere ganger før, er det en tur jeg alltid må mote meg opp til. 250 høydemeter rett opp, ikke en millimeter flat strekke. Noen snille mennesker har laget trapper i de værste partiene, så det var betydelig lettere å gå i forhold til tidligere turer.

En km oppoverbakke, så lå smia der. Fordelen med å ha bitt sammen tennene og gått opp er den flotte utsikten. Grønt og frodig her også. Etter en liten kaffe- og kjeks pause leta jeg nesten en halv time etter cachen som skulle være der. Jeg hadde nesten gitt opp før den omsider dukket opp. Lykke!

På denne turen brukte jeg min Osprey Archeon 30. Den har god plass til ekstra tøy i regnværet. Og jeg synes det er så fantastisk at den er laget av resirkulert materiale!

Vel nede ved bilen kunne jeg strålende fornøyd slå fast at jeg hadde 6 klipp på Ranatraskenkortet mitt!

lørdag 1. august 2020

Fisketur rett uttafor stuedøra!

Vi har endelig fått Valborg, en av båtene til Lasse, flytta fra Aursletta til fjæra vår. Nå har vi ordna med fortøyning og draghale, så det er velldig enkelt å dra på fisketur. Vi var ute på havet i nesten 3 timer. Nydelig vær og ikke ett vindpust.

Fangsten ble bra, både makrell, torsk, sei og lyr dro vi ombord.

Vel hjemme igjen laga vi pålegg av makrellen og fiskekaker av resten av fisken. Ett innfall gjorde at vi leta frem ei pepperkake-hjerte-form og laga hjerte-fiskekaker. 

De ble knallgode. Inneholdet? Selvprodusert krydder, hjemmedyrka rødbeter og sylteagurker, gressløk fra hagen og egg fra egne høner, i tillegg til fisken vi nettopp hadde dratt opp fra sjøen. Ferskere og mer hjemmelaga blir det vel ikke?


onsdag 29. juli 2020

Ranatrasken 2020, tur nr. 3 og 4!

Ett par dager etter de to første klippene, var det tid for ny tur. Været var flott, så valget falt på Virvasshytta. Jeg kjørte til Elvmøthei og tok av mot Virvassdalen. Fra parkeringsplassen er det litt over 5 km til Virvasshytta, ei av Polarsirkelen turlag sine flotte hytter. 

Denne turen har jeg gått mange ganger. Det er flatt, fint skogs- og fjellterreng, lett å gå og utrolig vakkert. Våren var i full gang,  selv om det lå en og annen snøflekk langs stien.

Vel tilbake i bilen viste gps'en at jeg hadde vært på tur i 2 timer og 45 minutter, hvorav 25 minutter gikk med til skravling med de som bodde på hytta. Ranatraskenklipp nr 3. 10,4 km var tilbakelagt og dagen var ennå ung.

Jeg hadde en avtale med turfølge om ny tur denne dagen. Vi skulle gå runden forbi Granneset, Bredek og Inner Bredek. Kl 21 møttes vi på parkeringsplassen på Storvollen og la i vei.

Vi gikk først innom Granneset for å klippe Ranatraskenkortene, der hadde vi bare en liten pause før vi fortsatte. Nå skulle vi over den første av de skumle hengebroene. Men vi vet at de er trygge, her har vi gått mange ganger før.

Den gamle fjellgården, Bredek, tusla vi bare forbi. Målet var pølsebål på Inner Bredek. Her ble vi over 2 timer. Pølser og kanelboller som er stekt på bål er fabelaktig turmat. Det var langt på natt, men hva gjør vel det her i nord? Det er jo lyst og fint likevel.

Først kl 05:12 var vi tilbake i bilen. Gps'en viste at vi hadde gått i 4 timer og hatt pause i 4 timer. Det er viktig med pauser. 13,9 km var tilbakelagt. Vi var slitne, men kjempefornøyde med turen.

Siden vi hadde med så mye mat og ekstra klær valgte jeg å bruke min Osprey Xena 85, det var utvilsomt ett godt valg på denne turen.

Ranatraskenklipp nr 4 var i boks og det er bare å glede seg til neste tur!

tirsdag 28. juli 2020

Ranatrasken 2020, tur 1 og 2!

Jeg har savna Ranatrasken. De to siste årene har det ikke blitt en eneste Ranatraskentur for min del, men nå er jeg godt i gang med sesongen 2020.

Første turen gikk til Tortenkøta. Den ligger i Sjona og det er bare 1,2 km i lett fjellterreng å gå. Turfølget hadde heller ikke klippa her, så de fikk sitt 5 klipp, tror jeg, mens jeg fikk mitt første.

Etter en lang rast der for å nyte den flotte solnedgangen, gikk vi ned igjen. Jeg hadde bestemt meg for å ta en tur til, Bjynnlisletta, siden den ligger like i nærheten.

Turfølget hev seg med, selv om de hadde klippa der før. Fra parkeringsplassen er det bare 400 meter inn til Bjynnlisletta, gjennom skogen. Da har man god tid til å lage pynt til bilen. Klipp nr 2 var i boks.

På disse turene brukte jeg bare en lett tursekk med plass for drikke og litt tursnacks, så da falt valget på Osprey Hikelite (link til test) :)

Veldig gøy å være i gang med Ranatrasken igjen!

søndag 19. juli 2020

Store Svenningvatnet!

Underveis på årets ferietur hadde Lasse investert i ett pop-up telt.  Ikke for at vi ikke har mer enn nok telt, men han synes det så gøy ut. Så når bobilen ble stående på verkstedet, så var det bare å ta med telt, liggeunderlag og diverse campingutstyr og dra til Store Svenningvatnet, slik den opprinnelige planen var.

Pop-up teltet var stort og ekstremt enkelt å sette opp. Ved å sette opp ei presenning mellom trærne og bilen hadde vi tak, så vi holdt oss tørre i duskregnet.

Det kom etter hvert mange bobiler og campingvogner til området. Her har Statskog lagt godt tilrettelagt for fricamping. Vi kosa oss med pølsebål og kjente veldig på hvor mye nærmere hverandre man er med telt, enn vi er i bobilen. Litt pussig kanskje, men har vi telt lager vi bål og koser oss ute. I bobilen har det en tendens til å gå mye tid med nettbrettet.

Å så koselig det er å våkne med slik utsikt! Sola titta til og med frem. Pop-up teltet var litt mer plundrete å få lagt sammen igjen, men vi fant en YouTube video som forklarte og da gikk det greit.

De prima, ekstra lange, pølsepinnene bare måtte jeg ta med hjem. Så da kjørte vi videre med pølsepinner på taket.

Siden Lasse ikke hadde vært ved Laksforsen før, så stoppet vi der. Det er god vannføring i elva, laksen hoppa og fiskerne fikk fangst.

Vår sommer-road-trip var over og vi la kursen hjemover.

Tusen takk for turfølget :)

Kristiansund ~ Mosjøen!

Søleværet fortsatte og det samme gjorde ferden vår. I Kristiansund stoppet vi bare for å logge 6 EarthCacher og noen få tradisjonelle, så fortsatte vi til Kyrksæterøra. Der ble det nok ei natt på en heller tom campingplass. Vi tusla rundt for å bli våt og finne ett par cacher, så gikk turen videre til Orkanger.

Det ble en rusletur i Orkanger også. Vi fant ei flott hytte, men siden vi ikke er lottomillionærer, så.... he, he

Nå var vi så lei det sørgelige været at det ble transportetappe til Skjærsjøen i Bogn friluftsområde. Jeg er så glad for at vi har Geocachinga som kan lede oss til slike naturperler.

Her bada vannliljene i kveldssola, millioner av mygg kosa seg med ferskt blod og vi valgte å kose oss innomhus.

Like før Namskogan gjorde vi en avstikker til Millavatnet. Her fristet en gammel cache som hadde ligget ulogget ett par år.

Ei gammel demning for fløyting av tømmer var satt i stand. En skikkelig praktfull demning.

Vel fremme på Namskogan stoppa vi for å handle litt mat. Planen videre var overnatting ved Store Svenningvatnet. Når handlinga var gjort, fant bobilen ut at den slett ikke hadde tenkt seg videre... så der stod vi da og måtte vente på NAF.

Etter mye styr frem og tilbake, og mange runder med yatzy, fikk vi omsider bilberging og ble fraktet til Mosjøen. Bilverkstedet var stengt, så vi var stranda der.

Lasse hev seg på bussen ut til kysten og fikk henta en av de andre bilene våre, ferien er ikke over før den er over, og vi skulle jo til Store Svenningvatnet.

Fortsettelse følger :)

lørdag 18. juli 2020

Atlanterhavsveien!

Etter ei våt natt på campingplassen i Molde gikk jeg og hundene inn mot sentrum, mens Lasse gjorde klar bobilen for ferden videre.

Resultatet av den 6 km lange vandringa ble 4 LAB -cacher, 1 mystery, 1 multi, 8 tradisjonelle, 1 virituell og 3 EarthCacher.

Innimellom regnbygene dukket sola opp og det ble riktig så fint.

Nå er ikke byer noe for oss, men så tidlig på dagen var det fint å tusle rundt i rosenes by.

Atlanterhavsveien er en nasjonal turistveg på 36 km som strekker seg fra Bud til Kårvåg. Det er litt snodig at veistrekningen flere steder er omtalt som 8,3 km lang fra Vegvang til Kårvåg, for slik er det slett ikke.

Strekningen mellom Bud og Vegvang hadde flere flotte steder å stoppe. Blandt annet her ved skulpturen av "Kvinnen ved havet".
Det er nå godt når sola titter frem.

Så dukket det de fleste forbinner med Atlanterhavsveien opp, alle broene. Som dere ser er det ingen biler når jeg tok bildet. Det var så lite turister at det var rent kjedelig..... men vi hørte at hele Norge var i Lofoten, så her var det ikke så mange å se.

Siden det var så få turister her var det god plass til fricamping. Det hadde vi ikke trodd når vi planla turen. Ut med bord, duk, blomster, stoler og grill. Her kunne vi sitte ute og kose oss.

Utsikten var ikke noe å klage på. Utpå kvelden gikk vi på berget og fiska. 4 små fisk; en makrell, en sei, en rød torsk og en helt vanlig torsk. Fiskene ble kokt, kveldsmat til veldig fornøyde hårballer.

Alaska trives best i øverkøya. Så hun vil helst være der. Herfra har vi god oversikt over alt som skjer.

Etter ei god natts søvn gikk vi tur rundt en av holmene broene går mellom. Her kom vi over ett kunstverk som jeg lot meg begeistre stort over. En krabbe laget av alt som flyter i land i fjæra. Den er bare så utrolig stilig. Ja, selvsagt tenkte jeg at; en sånn må jeg lage! :)

fredag 17. juli 2020

Geiranger og Dynjafossen!

Etter noen fine, men regntunge dager i Skjåk la vi kursen mot Geiranger. Her valgte vi å gjøre noe vi vanligvis ikke gjør; vi tok inn på campingplassen. Her var det så få gjester at vi hadde kjempefin utsikt over fjorden og hårballene fikk masse tummleplass.

Jeg tok dem med meg og gikk oppover trappa langs fossen. Enorme vannmengder kom nedover. Ikke så rart. Snøen lå ennå tykk på Strynefjell og den smelta fort i regnværet. Planen var å bli i Geiranger ett par dager, men på grunn av været bestemte vi oss for å fortsette ferden mot Atlanterhavsveien.

Etter en times kjøring stoppet vi for å gå oss en tur. Dynjafossen er ett lite kjent turmål langt utti buchen. Vi kledde oss godt og gikk dit. Egentlig skal man kunne gå bak denne fossen, men som dere ser var vannføringen alt for stor til å gjøre det. Litt kiipt, for vi har sett flotte bilder herfra.

Vel tilbake i bilen gjorde vi bare noen få kirkecachestopp før vi ankom Molde og tok inn på campingen der. Som sild i tønne, med knappe 3 meter mellom bobilene. Det synes ikke vi noe særlig om, men det fikk være for ei natt.

Fortsette følger ;)

torsdag 16. juli 2020

Fine dager i Skjåk!

Til å være det mest nedbørsfattige området i Norge, regner det sannelig mye i Skjåk. Likevel dro vi rundt og fikk sett en del av dalføret rundt Lom.

Ja, selvsagt ble det tid til Geocaching. Det ble til og med en veldig overaskende FTF ( dvs. at vi var de første som fant den).

Vi var egentlig i området for å besøke tanta og onkelen til Lasse, noe som var veldig koselig. Vi fikk servert massevis av god lokalprodusert mat, det er ingen tvil om at tanta til Lasse burde vært kokk.

Innimellom all maten dro vi på små turer. Aursjøen er en vakkert innsjø som ligger drøye 850 moh. Her er det ikke så lenge siden snøen forsvant, så landskapet var bare så vidt begynt å våkne etter vinterdvalen. Nydelig, med nesten like klare og fine farger som om høsten.

Planen var å gå en geocachingtrail, med ett 20-talls cacher, i fjellet der oppe. Stien var fin å følge, sola skinte omsider og jeg hadde to timer til rådighet. Hundene storkosa seg også. Endelig tur i fjellet.

Tiden viste seg å bli alt for knapp til å rekke hele runden, så vi kom ikke halvveis en gang før vi måtte avbryte og finne raskeste rute ned til veien. Uansett ble det en fin tur, så får vi se om resten av løypa kan gås ved en senere anledning.

Lom pleier å være overfylt av turister om sommeren, men ikke når vi var der. Det var både god plass å parkere og mulig å holde god avstand til andre mennesker. Litt kiipt at de utenlandske turistene mangler, for jeg synes det er festlig å se entusiasmen deres over alle de tingene vi omgir oss med og tar for gitt. Jeg får på mange måter opp øynene for det flotte vi har her i Norge, de tingene jeg har sluttet å legge merke til. Fossefall, laftakirker, stavkirker, brusende elver, lyse sommernetter og det fantastiske landskapet.

Ferden videre gikk til Geiranger, så fortsettelse følger :)


onsdag 15. juli 2020

Tur i Dovrefjell!

Jeg og hundene gikk en superfin tur i Dovrefjell. Ved Hjerkin parkerte vi bobilen og jeg og hundene gikk til det som kalles Viewpoint Snøhetta. Første del av turen går langs ei godt gruslagt og bred sti.

Jevn stigning og mer og mer spektakulær utsikt. Steinheller med tekst på dukket opp med ujevne mellomrom.

Oppe på utsiktspunktet var det ett snodig byggverk som jeg glemte å ta bilde av. Der inne var det fyr i ei bålpanne og noe slags informasjons-greier. Jeg bestemte meg for å fortsette til fjelltoppen over. Selv om det var massevis av turister, var det ingen andre som gikk dit. Ja, selvsagt bruker jeg min suverene Osprey Hikelite på sånne fjellturer som dette.

Det ble en flott tur og når vi kom tilbake til bobilen hadde Lasse laga egg og bacon til lunsj. Det var luksus :)

Fortsettelse følger :)

tirsdag 14. juli 2020

Årets Road Trip sørover, Dønna ~ Dovrefjell!

Mens alle andre reiste nordover på ferie, la vi kursen sørover. Målet var Skjåk og deretter Atlanterhavsveien.

Mandag kveld la vi i vei. Planen var å kjøre Kystriksveien,  men siste ferja fra Tjøtta kom vi ikke med, siden køen var alt for lang. Dermed ble det overnatting på Tjøtta.

Tirsdag fortsatte ferden, men når vi kom til Brønnøysund bestemte vi oss for å droppe Kystriksveien og heller kjøre E6. Ferjene er håpløse å komme med om sommeren, så  da ble det enklere med E6.

Vi kjørte til østsiden av Snåsavatnet. Rasteplassen ved Bølareinen er fin og vi tok kveld der. Lasse hadde skada kneet dagen før vi dro, så kan kunne ikke gå tur, derfor tok jeg med meg hundene og gikk en runde for å se Bølareinen.

Bølareinen er ei helleristning av en rein i full størrelse. Det er bare ett par hundre meter å gå fra rasteplassen, så vi fortsatte rundt turløypa som er 3 km og ender ved rasteplassen igjen.

Etter å ha gått ett stykke gjennom skogen, kom vi opp til en høyde med fin utsikt over Snåsavatnet.

Dagen etter kjørte vi innom Steinkjer. Lasse måtte ha krykker. Ikke noe å diskutere. Når han hadde fått det var han mulig å forflytte mer enn 5 meter.

Turen videre gikk til Stiklestad. Mens Lasse satt i telefonmøte, gikk jeg og hårballene tur i området. Noen cacher ble funnet og vi kosa oss i sola.

Så fortsatte ferden videre mot Dovrefjell. Like før oppkjøringen til fjellet fant vi ett fint sted å campe ved elva.

Vi satt ute og grilla i kveldssola og Alaska var overlykkelig over å slippe mer bilkjøring for denne dagen.

Fortsettelse følger :)

Få varsel ved kommentaroppdateringer!