lørdag 12. oktober 2019

Høsten er kommet!

Det er høst og jeg har mange jern i ilden, men tar meg tid til turer langs fjæra, i skogen og koser meg med bål i mørket.

Kjellerveggen så ille ut, så jeg ga den et enkel ansiktsløft. Det ble riktig så fint.

Jeg fant ut at ett småbruk måtte ha utedo. Så da satte jeg opp ett utedo i den ene skogen vår. Foreløpig bare bilde av råbygget. Det er litt småpjusk igjen inni, så skal dere få se.

Årets agurkavling ble nesten 14 kg. Siste rest ble syltet for ett par uker siden.

Nå er "kjellerbutikken" nesten helt full av diverse som er hermetisert og syltet, noe som gjør at jeg må lage flere hyller til alt som skal saltes.

Det er en god del som skal saltes, siden lammene skal slaktes. Mange av skinnene skal ligge i salt frem til våren og en god del av kjøttet må saltes.

Innhøstinga av gulrøtter var mye bedre i år enn i fjor. Høvelig store fine gulrøtter i mange flotte høstfarger.

Disse ble tatt vare på med at en god del ble syltet, noe vi gjorde med stor suksess i fjor.

Jeg har forvellet mye og frosset ned i middagsporsjoner. I tillegg har jeg laget lapskausblandinger med gulrot, potet og purre.

Purren er også hjemmedyrka. Jeg gikk litt "overboard" når jeg planta, ergo høsta jeg over 350 purreløk i god størrelse. Vi har purre ei stund fremover, både frossen og tørka.

Prosessen med å ta vare på lammeskinnene viste seg å være en mye større jobb enn å ta vare garve skinn av hare og mår.

Disse skinnene hadde ligget i salt siden i fjor høst. Jeg fant ut at jeg måtte få tatt vare på dem før vi skulle slakte våre egne lam.  Så jeg har garvet dem før jeg gikk i gang med å skrape, vaske, strekke og mykne. Dette er en prosess som tar ett par uker, så det er mye jobb, men veldig gøy å få det til.

Jeg har kosa meg med å ta opp poteter. Når sola skinner er det flott å være ute. Ennå er det masse igjen, men jeg har fått opp litt av 4 sorter.  Vi må, for å være ærlig, få solgt dem for at jeg skal orke denne jobben til neste år. Når man ikke har utstyr for å gjøre jobben med traktor, da er det flere treningsøkter fra jorda gjøres klar til å sette poteten til jeg har klart å få all poteten opp av jorda. Ergo, treningssenter er helt unødvendig.

Om kveldene for-koker jeg de knøttsmå (delikatesse-) potetene, har dem på små fat med purre, Solbakken krydder og litt olivenolje. Disse fatene er det bare å ta ut av fryseren, av med plasten og så er de klar for grillen.

I begynnelsen av september var jeg noen dager i Oslo på besøk til min eldste sønn og svigerdatter. De hadde nettopp flytta inn i ei fin leilighet like i utkanten av sentrum. Det var godt å ha litt byliv igjen og være sammen med ungdommen. Men Oslo er en støyende by, så når flyet landet på Helgeland, da konstaterte jeg bare hvor heldig jeg er som bor her.

I skrivende stund er jeg på jobb på Mo. Før jeg dro hit hadde Lasse og hårballene vært på elgjakt. Da benytta jeg tia til å rive mye av den delen av annekset som var falleferdig. Nå får jeg stadige oppdateringer om fremgangen i restaureringa, Lasse har revet resten og begynt på gjenoppbyggingen. Halve annekset står igjen, det er ikke så ille. Nå har vi utvida den delen vi har revet litt, dette er fordi deler av det gamle annekset og tilbygget skal være uthus/vedskjul/stabbur. Annekset trenger ikke være så veldig stort.

Høsten er knallfin. Jeg er ute fra tidlig morgen til mørket senker seg, ja, sånn bortsett fra når det er vindstille og jeg lager kvistebål.

Ha ei superflott helg, alle sammen!

søndag 18. august 2019

Lofoten i bilder, andre del!

Her kommer andre og siste del med 20 bilder fra Lofotturen vår. Hovedsakelig fra fire av våre litt lengre turer. En ting skal jeg si dere, det står ikke på spektakulær natur, noe vi synes selv om vi bor på verdens vakreste sted; Helgeland. På det første bildet løper Buffy på stranda på Utakleiv, hun storkosa seg der kan jeg love dere.


En av våre turer gikk til Mulstøa. Etter ei natt på en heller begredelig campingplass, med ikke så veldig trivelig vertskap, ved foten av Rytenfjellet, la vi i vei.


Første biten av turen gikk langs en gammel vei som etter hvert gikk over i en sti og videre gjennom ei steinur. Logging av en geocache måtte til, selvsagt.


Så bar det oppover, utsikten ble formidabel. Åpne havet, fjellene og de kritthvite strendene i det fjerne. På bildet står Lasse med hundene oppå en knaus som gikk stupbratt ned, dit dristet ikke jeg meg.


Så åpenbarte Mulstøa seg, ei vik med sandstrand hvor det har ligget en gård som ble fraflyttet på slutten av 1940. Vi hadde ikke sol på denne turen, men det var varmt og godt.


Vel nede ved stranden var det kaffe og matpause. Alaska løp og kosa seg. Så ble de ivrige til å jakte mus. Ingenting er vel mer gøy en det for hårballene.


Så var det tid for retur, oppover bar det igjen. Jeg tok bilde av bergknausen som Lasse og hundene stod på litt tidligere. Bratt ned kan jeg love dere.


Vel tilbake pakket vi sammen og fortsatte vår ferd. Noen få stopp for å logge en og annen rasteplass cache ble det.


Neste tur gikk til Pannekaka, en rund stein som ser ut som ei pannekake langt oppe i ei steinur. Selvsagt valgte vi ei h******* rute opp dit. Det ser ikke så langt og bratt ut på bildet, men det var det og steinura var vanskelig å komme opp siden vi ikke fant stien.


Under Pannekaka var det ei stor hule og inni der skulle vi finne en cache. Det var ikke så enkelt i den store hula, så vi leta i ti lange og ti brede. Alaska nekter å gå inn i huler, så de måtte være ute i bånd. Det var mye hare i området og Buffy er en standhaftig harejeger, selv utenom jaktsesongen. Nå fant vi ei fin sti ned ura, lettgått og grei. Storfornøyd med funn av cache og sti gikk vi tilbake til bilen.


Vi holdt oss i den sørlige delen av Lofoten. Avstandene er ikke så store, så vi dro til Moskenes. Her tok vi inn på campingen. Dette er en virkelig flott campingplass. Kjempetrivelig vertskap og flotte, rene sanitærforhold. Vi ble der 2 netter, etter den første pakket vi sekken og gikk til Solbjørnvatnet.


Også her gikk vi på vei opp til ei demning. Bakken opp var mer enn nok bratt. Sånn rundt 100 høydemeter i løpet av ca 350 meter luftlinje. Videre ble terrenget flatere, Solbjørnvatnet åpenbarte seg og vi logget cachene langs vatnet. På bildet ser dere fjellet Tekoppstetten. Vi vurderte å gå dit, men ble enige om å ta turen ved en senere anledning. Det vil si; Lasse ville bli ved vatnet å fiske, så kan jeg gå opp.


Vi tuslet litt rundt for å finne ut av en EarthCache. Lasse og Buffy måtte selvsagt nedi for å inspisere, men Buffy ville raskt opp igjen, ingenting spennende oppi.


Så måtte vi opp for å se på utsikten. Til tross for manglende sol var det vær for shorts og t-shirt. Vi valgte å snu og gå ned til ei lita tjønn for å ta matpause.


Det blåste ganske friskt her oppe, men det bryr Buffy og Alaska seg fint lite om. Snutene vibrerte, garantert både hare og andre godsaker å jakte på i dette området. Så gikk vi ned igjen og nok en flott tur var over.


Tidligere i uka gikk vi utover mot Sversvika ved Napp. Vi plukka multer og signerte noen cacher. Landskapet var lett å gå i, ergo ingen krevende tur.


Her kom vi over noe heller merkelig, ett kors midt i ingenmannsland. Det var en mann som vist hadde fått ett kall fra Gud om å sette opp ett kors akkurat her i fjæresteinene.


Etter lunsj på en benk ett stykke lengre bort, gikk jeg og hundene videre og opp ei steinur for å finne den siste cachen på turen. Når vi kom dit måtte jeg rope på Lasse for at han skulle komme å se. Høyt der oppe i steinura var det nok ei hule. Derfra var det kjempeflott utsikt. Så tusla vi i retur.


Vi bestemte oss for å ta ferja tilbake til Bodø. Alaska er livredd i bil og det var ikke noe poeng i å kjøre hele Lofoten nordover denne gangen. Vi skal garantert tilbake hit. Dette bildet er av Reine. Tatt fra parkeringsplassen hvor man går opp til Reinebringen. Som nevnt gikk vi ikke opp dit på grunn av at det var så enormt mange som gikk sherpa-trappa opp. Siden jeg har fryktelig lyst å gå opp, blir det forhåpentligvis en tur dit ved en senere anledning. Lasse og hundene blir ikke med på den turen, det er bratt og Lasse har knær som ikke tåler å gå trappen ned igjen. Ikke noe problem, jeg trives godt med å dra på tur alene.


Etter 8 dager på loffen i Lofoten var turen over. Vi var full av inntrykk og veldig fornøyde med det strålende været vi hadde hatt. Nå måtte vi vende snuten hjem, avløseren hadde tatt vare på Solbakken og dyrene i 9 dager. Lasse måtte på hytta og jeg hadde en del ting å gjøre før jeg skal kjøre til Oslo på besøk til min eldste sønn og svigerdatter. Nå som han er ferdig utdannet innen IT og i full jobb, har de flyttet inn i en flott leilighet. I 3 år har jeg sagt at jeg skal komme på besøk, nå er det på tide å faktisk gjøre det.

Vi hadde ei natt på Sandhornøya, like sør for Bodø, men dette flotte stedet skal jeg vise bilder fra senere. Vi har utrolig mange skjulte perler her i nord.

Jeg håper dere har likt bildekavalkaden og selv legger ferden til Lofoten en gang!

lørdag 17. august 2019

Lofoten i bilder, første del!

Jeg skal nå ta dere med på vår tur til Lofoten. Gjennom 40 bilder skal dere få se litt av det vakre landskapet. De første 20 i dette innlegget, de neste 20 i det neste. I stedet for å beskrive turen med så mange ord, vil bildene og små tekster under dem fortelle litt om hva vi opplevde og så.

Vi valgte å ta ferja fra Bodø til Moskenes. I solnedgangen dukket Lofotveggen opp og det var bare å glede seg til ferden videre.

Når kom inn til Moskenes havn hadde vi ingen plan om hvor vi skulle dra videre, men Lofoten er full av flotte steder å overnatte, så vi var sikker på at vi ville finne ett sted.

Denne gangen hadde vi valgt å ta med telt og lavvo. På grunn av det flotte været brukte vi teltet. Første natta hadde vi på Flakstad. Det var litt skumring når sola gikk ned, så vi hengte opp litt lys i teltåpningen.

Morgenen etter var det kaffe utenfor teltet. Folk våknet til liv i telt, bobiler og campingvogner rundt oss. Vi fricampet sammen med ett 20 talls andre kjøretøy fulle av folk og hunder.

Ingen grunn til å stresse med å dra fra Flakstad. Vi gikk tur langs stranda, helt til odden for å finne en geocache. Hårballene løp og kosa seg.

Ferden gikk videre, vi dro innom forskjellige severdigheter på vei mot Utakleiv. Her har vi campet 2 ganger før og det er ett virkelig flott sted.


Om kvelden var det blitt over 40 telt, 20 bobiler og en masse folk der. Vi grilla og kosa oss i sola. Jeg og Buffy sykla ei tursti rundt en odde, Buffy i korga på sykkelen, noe hun synes er veldig festlig.

Solnedgangen var ubeskrivelig vakker denne kvelden. Jeg og Buffy gikk ned til stranden for å ta bilde av den. Jeg anslår det var 50 personer der nede, noen med skikkelig fancy fotoutstyr, andre som meg, med mobilen.

Når vi krøp inn i teltet var utsikten magisk. Man kan ikke sove når det er slik, det er bare å prøve å fordøye skjønnheten.

Dagen etter bestemte vi oss for å bli her ei natt til. Så vi lot teltet stå og kjørte en tur til Henningsvær. Jeg vet ikke helt, stedet er vel egentlig bare en turistmaskin med mannfolkparkering. Varmt for Alaska denne dagen.


Etterpå var det tid for bading. Lasse og Buffy var først ute. Begge svømte i det iskalde vannet. Brrrr….


Jeg sykla en tur langs stranda den andre veien, denne gangen var ikke Buffy med. Rundt odden kom jeg til ett gammelt naust. Det hadde garantert ramla ned hvis det ikke hadde vært støtta opp av stokkene.

Litt lengre borte var det en stor samling gavler som noen hadde samla. Det kommer nok store mengder slike drivende i land i fjæra i Lofoten også. Jeg ønsker meg ei slik samling, så det er bare å begynne å samle.


Jeg må innrømme at jeg ikke husker hva dette stedet heter, men her var i alle fall en svær antikvitets- og bruktbutikk. Vi ble overasket, for vi har masse av det de solgte. Ting som fulgte med huset når vi kjøpte det. Skulle vi kjøpt disse tingene, ville det kostet mange tusen kroner.


Det er så mange flotte strender i Lofoten. Kritt hvite, korallblått og iskaldt hav. Vi merket at det var enormt mange flere turister her i år enn når vi var her på samme tid i fjor. Vi hadde planlagt å gå opp til Reinebringen, men skrinla det. Det var vanvittig mye folk som gikk der. Vi leste etterpå at 800-1000 personer gikk opp hver eneste dag.

Derfor valgte vi å gå turer andre steder. På grunn av geocachene finner vi frem til steder hvor det ikke går så mange folk. Turmål som er kjent for lokalbefolkningen, men ikke alle turistene.



Den andre kvelden på Utakleiv var like vakker og folksom som den første. Folk satt utenfor teltene sine og grillet eller laga mat på stormkjøkken og primuser. Alle mulige slags nasjonaliteter. Selv om det egentlig er fricamping her, er prisen den samme som på campingplassene. Men her er WC, vann, bobiltømming og søppelkasser. Rent og pent både inne og ute.


På ei av disse turstiene som ikke var overfylt av turister kom vi over en koselig strandbu, nesten som en gapahuk. Etter å ha leta bua rundt en evighet etter en geocache, var det tid for fotografering. Er det ikke vakkert?


Nydelig sommervær og vakkert landskap. Vi var glade for at vi valgte bil og telt denne gangen, da er mulighetene for overnatting i flotte omgivelser mye større. Noe vi så at andre også hadde innsett. Det var telt overalt i landskapet. Og så er det jo så koselig å sove i telt, selv om vi hadde det ekstremt varmt. Vi burde nok valgt sommersoveposer i stedet for ekstrem-kulde soveposene vi hadde med. Men, en nordlenning skal aldri klage på varmen, for den har vi ikke mye av.


Jeg velger å avslutte første bildekavalkade fra Lofoten med dette stemningsbildet (det er ett panoramabilde, så det lyver litt).

Så snart jeg har fått overført resten av bildene til PC'en, skal jeg vise dere 20 flotte bilder til og fortelle litt om 3 eller 4 av turene vi gikk.

Takk for turfølget og nyt sommerhelga!

lørdag 27. juli 2019

Safting, sylting og salting!

Det er tropevarme på Helgeland, så grønnsakshagen bugner over. Dermed er årets sesong for sylting godt i gang.

Foreløpig har jeg høstet 2,6 kg agurk. De ble litt store før jeg fikk tid til å sylte dem, så jeg får passe bedre på fremover. Reddik og vinterreddik er også syltet og hermetisert. I år fikk jeg til rødbeter, så vi har mange glass med det også.

Fra før har jeg hermetisert masse rabarbrasyltetøy og laget mange liter rabarbralikør og granskuddlikør. Og selvsagt rabarbrasaft. Bjørkesirup, løvetannsirup og rabarbrasirup finnes også. For ikke glemme hjemmelaga kaviar og sylta tomater.

Alt dette er lagret i "kjellerbutikken". Der finnes også alt mulig annet som er kjekt å ha på lager. Det har ikke vært tid til å gjøre rommet ferdig, men det kommer seg sakte men sikkert.

Jeg har garvet ferdig det første lammeskinnet, det ser veldig fint ut. Mykning gjenstår, men det får Lasse ta seg av. Nå er nok ett lammeskinn og ett par hareskinn i alunbad. Jeg må få garvet ferdig alle skinnene som ligger i salt før vi skal i gang med å slakte lam. Til vinteren blir det mange hjemmelaga, varme tøfler :)

Men så er det jo altså tropehete og da må jeg nyte det også. Årets første svømmetak i sjøen ble tatt i går. Ikke varmt i havet, men det var godt å bli avkjølt.

Inne i skyggen kan jeg ikke være. Bobilen skal klargjøres til en liten ferietur. 4. august kommer avløseren og vi drar ei ukes tid på loffen.

Nyt sommeren og varmen, folkens!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!