søndag 31. januar 2021

Ranatraskensesongen 2021 ~11/34~ #Mofjellet


Sesongens 11. Ranatraskentur gikk til Vindskjermen på Mofjellet. Det var lova fullmåne og knallfint vintervær. 

Jeg fikk med meg en kompis og vi la i vei fra parkeringsplassen (22moh) kl 22:00. Jeg vet... hvorfor starte turen kl 22 om kvelden? Jo, for dette er ett sted hvor man må gå halve turen i kø på dagtid og jeg synes det er helt forferdelig å gå i kø i fjellet. I tillegg er det en suveren måte å snu døgnet før nattevaktsperiode.

Denne kvelden var det veldig fredelig. Bare 2 andre turgåere på vårt første stoppested; Appelsinhaugen / Furuhaugen (kjært barn mange navn osv.) Herfra og videre var det ikke en sjel å se. Bare lydene fra broddene i isen og summinga fra en sovende by. Oppover, oppover og mer oppover.... 

Neste stopp ble kaffe og matpause utenfor Grotneshytta (368 moh). Når man er kommet opp dit blir turen videre skikkelig fin. Terrenget flater ut og utsikten er åpen i alle himmelretninger. Månelyset gjorde hodelykt unødvendig. Helt fantastisk. 

Det er veldig lite snø, så lite at å gå på ski blir umulig. Sånn er det overalt i fjellet her på Helgeland. Det gjør at veldig mange går på føttene i vinterfjellet, slik som vi gjorde, og derfor er det gode stier å følge i snøen. Selv om det hadde vært gøy å gå på ski, så er jeg glad for at vi hadde ei god sti å følge.

2 timer og 40 min etter at vi starta ankom vi vindskjermen på Mofjellet, 517 moh. Klipping av Ranatraskenkortet, registrering av TellTur kode, kaffe og fotografering. 

Returen gikk en del raskere, men det var mye is i bakkene mellom Grotneshytta og Parkeringsplassen, så vi måtte være forsiktige. På Appelsinhaugen tok vi pause på returen også. Gradestokken viste -5,5°C og jeg kjente at jeg var veldig fornøyd med sesongens 11. Ranatraskenklipp og 21. unike TellTur-kode.

Kl 02:37 var vi tilbake ved bilene. Full av energipåfyll etter en superfin tur. Jeg må innrømme at jeg hadde planlagt ett par turer til i helga, men når temperaturen synker under 20 minus blir det for ille til at jeg kan kose meg på tur. 

Hjemme på Dønna er temperaturene bedre, så jeg og hårballene får ta oss noen turer der til helga.

Jeg håper dere har hatt en superfin januarmåned, alle sammen ☆


onsdag 27. januar 2021

Fjelltrimmen Dønna ~6/10~ #Urdfjellet


Etter at uværet Frank hadde rast av seg det verste, fikk vi endelig høvelig turvær. Sola dukka opp, så da bestemte vi oss for å gjøre ett nytt forsøk på å finne turmålet; Urdfjellet. Forsøket vi gjorde på lille julaften ble ingen suksess, men denne gangen startet vi ett annet sted, og da fant vi postkassa. 

Vi fulgte bare fotsporene i snøen. De var laget av noen som var der ett par timer før oss. Ja, og så gikk vi fra cache til cache oppover og jeg visste at postkassa var ett sted langs cachetrailen. 

Sola skinte på oss til vi var halvveis opp, da forsvant den bak en sky og på toppen blåste det friskt. Vi kosa oss likevel på tur. Vi skulle ikke så langt ned før det var mindre vind. Buffy og Alaska virka strålende fornøyde med dagens tur, jeg også, selvsagt.

Nå har vi bare 4 turmål igjen av Fjelltrimmen Dønna 2021. Og bare 2 TellTur koder igjen på Dønna å sjekke inn. Jeg synes det er synd at det er så få TellTur-turmål (bare 5), for det er jo så mange kjente og ukjente turmål på Dønna som hadde vært fint å få merket av på kartet.

Etter turen sovna vi på sofaen hele gjengen. Det er fabelaktig å omsider komme seg ut på turer igjen. Jeg trenger nok litt "opptrening" etter tur-dvalen de to siste årene...

tirsdag 26. januar 2021

Natt i naturen ☆januar☆!


Jeg var litt usikker, men bestemte meg for at denne turen var godkjent som "natt-i-naturen". 

Buæ er ett trekkfullt byggverk på ca 1,60×2,40m. Gammel panel/planker på veggene inni, plankegulv og utvendig til dels kledd med bakved. Og intet innvendig tak... Så, jeg fant ut at ett telt ville vært både trekkfritt og varmere, men Buæ ble valget denne gangen.

Vi pakka sekken og la i vei. Buffy og Alaska jakta mus under grantrærne mens jeg fyra i 18 t-lys og ett kubbelys. Så fyra jeg opp i den knøttlille ovnen. Til tross for trekken fra gulv, vegger, dør og vindu ble det høvelig varmt så lenge jeg passa på at det var fyr i ovnen.

Jeg kosa meg med lydbok, internett, mat og ett glass cider. Ja, og så kosa jeg meg i omgivelsene, for det er veldig koselig der.

Brisken er god å ligge på, men den er bare 60×230 cm, så når Alaska har krevd en meter, så måtte jeg og Buffy krølle oss sammen på de resterende 130 cm. Vi sovna fort.

Klokka 03 ville hårballene ut, så da fyra jeg i ovnen igjen. Buæ var iskald, men jeg hadde det varmt og godt med sovepose og ullpledd. Men når jeg nå likevel var våken, så kunne jeg like gjerne fyre opp for å få litt varme i rommet. Når hårballene var inne igjen, sov vi videre. 

Sånn ved 07 tia var vi våkne igjen. Jeg fant ut at vi like gjerne kunne tusle hjemover. Vi hadde hatt vår første natt i naturen i 2021 :) og vi hadde kosa oss masse i skogen.

mandag 25. januar 2021

Kortreist nordlandskofte!


I fjor høst strikka jeg ei nordlandskofte til Lasse. Det var med stor spenning jeg gjorde meg klar til å gå i gang. Ville det hjemmelaga garnet holde mål i forhold til oppskrifta?

Ulla er klippet av våre sauer, karda og spunnet, det grønne og gule er farga med planter som jeg har sanka på vår eiendom.


Jeg fikk låne mønster av tanta mi og leste nøye gjennom det. Jeg målte på en annen ullgenser og fant ut at størrelse L skulle bli bra. Så gikk jeg i gang. Siden det ikke er mulig å lage rød farge med plantefarger, så måtte jeg velge den bort. Her skulle det være naturlig hele veien.


Det viste seg raskt at både maskeantall og størrelse stemte overens. Fargene ble flotte sammen, selv om grønn og gul ikke var så veldig forskjellig. 


Strikkinga gikk raskt fremover, men etter hvert som kofta ble større ble den fryktelig varm å holde på med. Dette er hjemmelaga ullgarn av ypperste klasse, ingen tvil om det, om jeg nå får lov å skryte litt av egen produksjon. Jeg syntes armene var litt korte når jeg hadde fulgt mønsteret, så jeg la til en mønsterbord både der og på bolen.


I november var den ferdig. Jeg var kjempefornøyd og la ut bilde på "Koftegruppa" på Facebook. Det kom raskt over 2500 "likes" og ett par hundre oppmuntrende kommentarer. Det var gøy!

Jeg var så fornøyd at jeg nå er i gang med å lage en til meg selv også. Denne gangen den versjonen som har rundfelling. Den er ikke fullt så tung og varm å holde på med, siden den har litt annet mønster, den er mer ensfarget.

Det er knallmoro å ha fått til hele prosessen fra klipping av sau til ferdig produkt. Jeg har fått en ny respekt for alle de som gjorde denne jobben i gamle dager. De fleste varme plaggene folk hadde på den tiden, ble laget ved å gjennomføre denne omfattende jobben.

Eieren er fornøyd, men det skal være veldig kaldt før det går ann å bruke den, for den er særiøst, ekstremt varm!

Jobben kort beskrevet; klippe sau, sortere ull, vaske ulla veldig mange ganger, karde ulla flere ganger, spinne garn, vaske garn, nøste opp garn, ev. farge det først (som er en prosess som tar mange timer), så, når man har brukt mange uker på å spinne nok garn; strikke plagget.


søndag 24. januar 2021

Fjelltrimmen Dønna ~5/10~ #Kleiva


Lørdag og sola dukka opp etter at uværet "Frank" hadde rast det værste av seg. Jeg tok med meg hårballene for å finne turmålet "Kleiva", som er en del av Fjelltrimmen Dønna. Jeg viste at jeg skulle starte ved fotballbanen på Solfjellsjøen, gå til Turibu og så følge merkinga til Kleiva. 

Jeg studerte kart og fant fjellet Kleiva på det. Det så ut til å bli en grei tur, så vi la i vei med friskt mot. Denne Turibu fant vi ikke, men terrenget er oversiktlig, så vi gikk opp på Kleiva. Man skulle jo tro det var der turpostkassen var. Men der fant jeg ikke så mye som en varde. 


Sola skinte og vi gikk videre mot Liss Kleiva, kanskje den kunne være der? Men ei heller på Liss Kleiva var det så mye som en varde... Kunne det være på Stor Kleiva? Jeg syntes å huske at det i turbeskrivelsen stod at turmålet var i ei bjørk ved Høgkleiva? Høgkleiva var ikke på kartet, men på ett av disse fjellene måtte det jo være.

Joda, i ei bjørk rett nedenfor toppen av Stor Kleiva (navn i følge kartet) var postkassen, vi skrev oss inn og gikk ned til bilen. Turen som totalt kunne vært ca 1,2 km ble ca 3,9km. Sånn er det når man ikke er lokalkjent og ikke har koordinater å navigere etter.

For andre som måtte ha lyst til å gå til Kleiva for å skrive seg inn i turboka, så kan jeg opplyse om at koordinatene er; N66 06.136 E012 29.993. Og så er det bare å huske at turmålet Kleiva, ikke er Kleiva, men Stor Kleiva (ev. Høgkleiva for de som er lokalkjente).

Turen minnet meg om den første gangen jeg gikk Ranatraskenturen til Slettafjellet. Slettafjellet var greit å finne, men der var det ikke noe Ranatraskenklipp å finne. Det viste seg at klippepunktet Slettafjellet var på nabofjellet; Steinmurfjellet, så jeg fikk gå noen km ekstra å lete den gangen også. Her er link til det jeg skrev om den turen, den gangen for 7,5 år siden.

Nå er ikke fjellene på Dønna slik at det er noe problem å ta seg opp og ned igjen, men jeg liker å vite hvor jeg skal og helst ha koordinater til stedet. Greit med GPS, kart og kompass selv på korte turer.

Etter å ha funnet Kleiva og fått noen etterlengta solstråler dro vi hjem igjen. God mat og en time på sofaen. Strålende fornøyd med å være halvveis med Fjelltrimmen Dønna 2021.

søndag 17. januar 2021

Ranatraskensesongen 2021 ~10/34~ #Skjålia


Vinter og kulde, sånn skikkelig vinterkulde som man må leve med på innlandet, men ut på tur må man likevel.

Vi dro til Mo for å proviantere med ved og montere nytt do på hytta i Åga. Det var skrekkelig kaldt, men jeg fikk med meg Lasse, Buffy og Alaska på sparktur i kveldsmørket likevel. 

Jeg hadde sett for meg at det kom til å være knallmoro å kjøre spark over isen på Andfiskvatnet, helt fra hytta og frem til Ranatraskenklippet i enden av vatnet. En god tanke, men det var så skummelt med bråket fra den tykke isen at sparkturen slett ikke ble moro... men vi kom helskinna frem til tømmerkoia og tok en rast der. 

Noterte TellTur koden for Skravelhaugen og klippa Ranatraskenkortet for Skjålia, samme sted, men to forskjellige navn.

Minus 17 forfriskende kuldegrader og kullsorte kvelden. Hjemturen gikk ikke med spark over isen, men langs veien. Høy fart og bare en ørliten velt, så var 4 km tilbakelagt på 35-40 minutter.

Vel tilbake på Fredheim var temperaturen sunket til minus 19 iskalde blå. Etter turen fikk vi raskt varmen i oss og stekte pølser innomhus i stedet for det planlagte bålet ute.

TellTur kode nr 16 i 2021.
Ranatraskentut nr. 10 sesongen 2021.

torsdag 14. januar 2021

TellTur-tur til moloen i Sandnessjøen småbåthavn!


Etter 8 dager på Mo var det på tide å reise hjem igjen. Jeg kjørte fra Vatnadalen, 10 cm snø, skygge og -16,3°. Ved Hemnes og Luktvatnet stakk sola så vidt over fjellene. Det går mot lysere tider, noe som er veldig godt, for mørket tar på. 

Jeg og hundene orka ikke vente i ferjekø en time, så vi kjørte til småbåthavna for å logge TellTur koden der. Vi parkerte ved klubbhuset, det var iskaldt, men fint å gå utover moloen til målet. Fantastisk lys i horisonten. Selvsagt glemte jeg å se etter cachen, så den får jeg lete etter en annen gang.

Vel hjemme igjen var det nesten ikke snø og bare -2°. Nå skal det bli godt å være hjemme noen dager. Kanskje blir det tur her i øyriket også før vi returnerer til Mo igjen.

TellTur er en aktivitet i regi av friluftsrådene rundt omkring i landet. Man registrerer seg på telltur.no Så laster man ned appen; Norgeskart friluftsliv og logger inn på TellTur der. På kartet ser du alle turmålene hvor du sjekker inn, får turen registrert og sanker poeng. Dette er en kjempefin turaktivitet!

tirsdag 12. januar 2021

Ranatraskensesongen 2021 ~9/34~ #Stortjønna


I dag hadde jeg avtalt med en kompis å gå til Stortjønna via Rogerbua. Ranatraskenklipp og TellTur kode. Vi parkerte ved Stenneset gård og begynte på den lange seige bakken opp Båsmofjellet mot Rogerbua. Underveis bytta vi ut en cache som trengte vedlikehold. 

Siden vi gikk i granskogen merket vi ikke noe særlig til vinden som blåste i fjellene omkring Rana. På Rogerbua ble det kaffepause og registrering av TellTur kode før vi fortsatte vandringen.


Vi gikk på føttene, men brodder langs godt opptråkka stier i snøen. Vi valgte stier ingen av oss hadde gått før, så da kom vi over nye skilt i skogen. Vel fremme ved Stortjønna klippet vi Ranatraskenkortene, og hadde kaffe, skravle og matpause.


For å slippe å gå i retur, avtalte vi med Lasse at han skulle hente oss på Alteren. Dermed ble dagens tur en tur en 3 timers tur over hele Båsmofjellet. Det er ingen tvil om at det føles mye bedre enn å gå tur/retur.

Knallkoselig tur i dag også. Både jeg, turfølget, Tuva, Buffy og Alaska var superfornøyde. Ranatraskenklipp nr 9 og TellTur kode nr 6 :)

søndag 10. januar 2021

Ranatraskensesongen 2021 ~8/34~ #Lapplia


Rett etter nattevakt la vi i vei mot Lapplia. Det var stummmende mørkt, så vi gikk med hodelykt. Det tok ca 1 time og 15 munutter opp. Turfølget mitt er superpositiv til turgåing, men hun er ikke vant til det, så vi tok det veldig rolig opp de bratte bakkene.  Vel fremme på Lapplia var lyset slått på i naturen, utsikten fantastisk og vi klippa Ranatraskenkortene, tok de nødvendige (?) selfiene og hadde kaffepause. Nedover gikk det vesentlig raskere. I underkant av 40 minutter. Broddene gjorde det enkelt å gå i den godt opptråkka stien i snøen.

Lapplia er ei gammal smie som holdes ved like av "Lapplias venner". Her kan man gå inn og fyre opp i grua hvis man vil. Parkeringsplassen er ved E6, rett etter siste tunellen før Storforshei, når man kjører nordover. Turen er godt merka med skilt og reflekser. God tur!

torsdag 7. januar 2021

Ranatraskensesongen 2021 ~7/34~ #Langsela


Det var svinekaldt denne torsdagen, men jeg fant ut at jeg skulle gjøre unna den siste av de kjedelige Ranatraskenturene. 

Minus 10-12 grader, varmekjeledress, brodder, klippekortet i lommen og så var det bare å gå de 3,4 km opp til brua i Langsela. Ingen stopp før målet, klippe kortet, ta ett par bilder og gå i retur. 1 time og 10 min opp, 50 minutter ned. Flott vinterføre, trygt å gå siden jeg hadde kjetting og pigger under skoene.

Nå er det bare fine turmål igjen. Ikke misforstå, det er veldig fint når man først er kommet til Langsela. Det er veien opp som er kjedelig. Fra brua er det utsikt over ett vakkert fjellvatn. Nå var det frosset. Jeg har vært her både på sommer og vintertur før. Jeg synes stedet er finest om sommeren, når omgivelsene er grønne. 

Jeg var storfornøyd når jeg kom tilbake til bilen, 7. januar og jeg har allerede 7 Ranatraskenklipp!

onsdag 6. januar 2021

Ranatraskensesongen 2021 ~6/34~ #Mastutofta


Turen til Mastutofta er absolutt ikke en av mine favoritter blandt Ranatrasken-turmålene, men det er en av de 34, så skal jeg klippe alle, ja, da må jeg dit også!

Hvorfor turen ikke er en favoritt? Jo, det er sånn at de første årene stedet var ett turmål, så var det kjempeflott utsikt når man var halvveis i turen. Årene har gått, grantrærne vokst, så nå går man bare mellom mørke grantrær hele turen opp. De første årene var bare halve turen inni mørke triste skogen...

Jeg fikk med meg en kompis og Tuva (the dog). Vi starta ved 18 tiden, brukte en ca en time på de 260 høydemeterene og den 2,7 km lange stien. Vel fremme var det klipping av kort, berlinerboller og registrering av TellTur kode. Dæven så fornøyde vi var når kortene var klippa! Årsak; en av de kjedelige turene var unnagjort.

Det var isete og glatt flere steder, så brodder med kjetting og pigger var kjempelurt å ha på. Nedover gikk det vesentlig raskere enn oppover, men jeg må innrømme at jeg angra på at vi ikke hadde med akebrett. Det hadde vært knallmoro! Neste bakke-tur, da skal jeg huske det ;)


tirsdag 5. januar 2021

Jeg fant ei dryppsteinsgrotte på Helgeland!

 

Jeg fikk høre at det var ei dryppsteinsgrotte på Helgeland. Geologi er en av de tingene jeg synes er veldig spennende, så denne ville jeg prøve å finne. Jeg tok kontakt med en som hadde vært der. Jeg fikk en noe vag veibeskrivelse og ble fortalt at den var veldig vanskelig å finne.

Terrenget opp til grotta var ulendt og bratt. Jeg gikk utrolig nok nesten rett til stedet, men hadde jeg ikke visst at det lille hullet ledet inn til ei stor grotte, hadde jeg aldri i verden krøpet inn!

Åpningen hadde en diameter på ca 50 cm, men etter å ha krøpet inn var jeg inne i ei stor grotte. Ca 15 meter lang, 4-5 meter på det bredeste og 6 meter opp til taket på det høyeste stedet. 

Jeg har vært i flere dryppsteinsgrotter, men jeg har aldri sett slike som ser ut som koraller før. Grotta var full av dem. Noe som var bra, for kalkstein stalakittene (som ser ut som istapper som henger fra taket), var knekt av og fjernet. Det var stort sett bare små rester igjen. 

Ufattelig at folk er så teite at de knekker av disse naturens skatter. De vokser  utrolig sakte, bare 0,1 mm pr år. Ergo vil det ta 100 år for en av disse kunstverk å bli 10 cm!

Heldigvis er det såpass høyt til taket ett sted, at ingen har nådd opp og kunnet rasere stedet totalt. Der var det noen store fine stalakitter, en av dem var minst 10-12 cm.

Naturen har mange hemmeligheter, slike grotter synes jeg er en av dem.

Jeg var storfornøyd når jeg forlot stedet. For en magi!!!

Beklager at det ikke er flere bilder, men mobilkameraet mitt fungerer ikke i så dårlige lysforhold. Jeg tar med ett skikkelig kamera neste gang jeg tar turen.

mandag 4. januar 2021

Skeisvatnet rundt!


Mandag formiddag dro vi på cachetur. En liten trail på Dønna som heter Skeisvatnet rundt. Turen starter langs en grusvei som går over i ei sti. Stia var veldig utydelig i terrenget og dårlig merka, så jeg antar den ikke er mye i bruk. En annen ting jeg forundret meg over, var at stien ikke gikk langs vannkanten ved Skeisvatnet, slik jeg hadde trodd, men over myr og fjell mellom vatnet og sjøen. 

Det ble likevel en fin tur med utrolig vakkert lys på tilbaketuren. Himmelen glødet. 2 geocacher ble funnet og vi sa oss fornøyde med det. 

Vi har hatt ennå en kjempefin tur!

søndag 3. januar 2021

Fjelltrimmen Dønna ~4/10~ #Falkhytten


Søndag formiddag, overskya og litt yr i luften. Vi bestemte oss for å dra på tur likevel. Valget falt på Falkhytten, ett turmål jeg har besøkt før. Landskapet er ganske så flatt og stien er tydelig å følge. Naturen hadde fått ett lett "melisdryss" i løpet av natten så, det var skikkelig fint.


Vi møtte flere turgåere langs stien, signerte 2 geocacher (Lasse 7), vi konstaterte meget fornøyde at vi hadde besøkt det 4. av de 10 turmålene i Fjelltrimmen Dønna og vi fikk registrert en TellTur-tur. 

Selv om dette er en litt kjedelig tur med tanke på landskap og utsikt, så er det moro å gå en tur hvor vi har 3 turaktiviteter i en tur.

Både vi og hårballene kosa oss og gleder oss til neste tur!

lørdag 2. januar 2021

Fjelltrimmen Dønna ~3/10~ #Gullstadfjellet!


Det ble knallfint vær og da måtte vi dra på tur. Valget falt på Gullstadfjellet. Jeg prøvde på turen opp der i 2019, men da fant jeg ikke frem og rota meg bare bort. 

Vi startet med friskt mot. Parkerte ved angitt parkering og gikk i retur til grinda og fulgte stien til steintunellen. Så gjorde vi samme feil som jeg gjorde forrige gang jeg var her; vi fulgte den gode stien rett frem. Feilen ble oppdaget på samme sted som sist og vi snudde. Rett etter steintunellen står det ei lita gran med ett slitt rødt tøymerke i. Der gikk stien bratt oppover langs fjellsia. Nå var den tydelig og grei å følge.


Etter ca tre kvarter var vi i sola på toppen av Gullstadfjellet, ca 174 moh. Flott utsikt i alle retninger og det var helt vanvittig godt å kjenne sola igjen. Vi går mot lysere tider. Bare 5 måneder til midnattsol. Når sola forsvant tusla vi i retur.

Til tross for at vi gikk litt feil, var det en flott tur opp på Gullstadfjellet. Ca 45 min opp og 30 min ned.

Vi kunne registrere den 3. turen i Fjelltrimmen Dønna og logge 6 geocacher på turen. Storfornøyd!


For oss som ikke er lokalkjente og kjenner alle på Dønna er turbeskrivelsene til Fjelltrimmen Dønna ganske håpløs. Det brukes personnavn, lokale stedsnavn og det er ikke vedlagt kart og ikke koordinater. Det betyr mye leting på kartene og søking på nettet. Men nå har jeg funnet ut sånn ca hvor 6 av de 7 siste turmålene er, så det er håp ;)

Her er de aktuelle veipunktene til Gullstadfjellet;
Parkering: N66° 07.801 E012° 36.670
Grind og stistart: N66° 07.845 E012° 36.992
Stideling, ta til høyre; N66° 08.013 E012° 36.985
Varden med postkassen: N66° 08.290 E012° 37.322

Koordinatene blir informasjon for spesielt interesserte, men jeg tar dem med likevel.

Takk for turfølget! 

fredag 1. januar 2021

Årets første TellTur!

Årets første tur gikk til Klokkerhagen. Det er ikke så lenge siden jeg var der, men da for å klippe Ranatraskenkortet. 

Denne gangen skulle jeg finne "Telltur"-koden. Disse kodene viser seg å være de gamle Polarsirkeltrimmen-kodene. TellTur koder kan man finne over hele landet, så nå har jeg ennå en turmålaktivitet.

Jeg hadde vært på nattevakt nyttårsnatta og det samme hadde ei venninne, så da møttes vi rett etter jobb og tusla ned i Klokkerhagen.

TellTur appen registrerte at vi hadde vært på stedet og etter litt leting fant Danijela koden på veggen til Årestua. Appen er "Norgeskart Friluftsliv".

Etterpå tusla vi til Tor B's plass slik at hun fikk klippa Ranatraskenkortet sitt. 

Jeg er knallfornøyd med årets første tur. Flott vintervær med bare noen få minusgrader. Helt stille i Klokkerhagen og nesten helt stille i byen kl 08:30 denne første januarmorgenen i 2021.

torsdag 31. desember 2020

2021 slår snart opp døren!


Jeg fikk ikke tid til å skrive noe julebrev i år. Tiden løper bare fra meg, men her kommer ett nyttårsbrev. En liten oppsummering av 2020 og litt om planene for 2021.

Januar og februar: Vinterkulde, men lite snø. Vi holdt på med annekset og gjorde oss klar til sydentur. 

Så var det tid for sydentur, men først årets høydepunkt; Vi giftet oss på Oslo Rådhus lørdag 8. februar. 

Etter ei kjempefin feiring sammen med mine sønner, svigerdatter, Lasse sin søster og hennes tre døtre.

Så var det endelig ei uke med sol og varme.



Mars og april: Mens naturen ikke klarte å bestemme seg for om det var vinter eller vår slo pandemien oss. Verden ble snudd på hodet og mens folk i ti-tusen-vis døde rundt om i verden, mange mistet jobben og var redde, ja, så sutret nordmenn over at vi ikke fikk være på hytta i påsken. 

Som alle andre hadde vi hjemmepåske, men siden vi begge har samfunnskritiske jobber, ble vi ikke rammet like hardt som mange andre. Vi dro på turer i snøfritt landskap og i hvitt landskap.

Siden vi unngikk å reise med kollektivtransport annet enn når vi skulle på jobb, så dro vi på turer på Herøy og Dønna.


Mai: Snøen var borte og vi dro på telttur på Helgelandskysten. Vi hadde flotte dager og gikk mange km med strandlinje på jakt etter "skatter". Man skal ikke så langt hjemmefra for å være på tur i fantastiske omgivelser når man er så heldig å bo på Helgeland.

Juni og juli: Etter saueklipping, lamming, setting av poteter, såing av grønnsaker og salg av vårens produksjon av hønekyllinger, så dro vi på årets "Road Trip". 

Denne gangen dro vi sørover. Dønna - Snåsa - Steinkjer - Stiklestad - Dovrefjell - Skjåk - Geiranger - Molde - Atlanterhavsveien - Kristiansund - Kyrksæterøra - Orkanger - Bogn - Namskogan - Mosjøen - Store Svenningvatn - Dønna.

Siden Lasse måtte gå med krykker ble det til at jeg og hårballene dro på fjellturer alene, blant annet i Dovrefjell og i Skjåk. 


August og September: Vi dro på fisketurer rett utenfor stuedøra. Dermed skaffet vi oss torsk, makrell og sei til noen middager fremover. 

Skogen var full av sopp, så i løpet av noen få turer hadde jeg plukket sopp så det skal holde til neste høst. Kantarell, traktkantarell, steinsopp, piggsopp, rød og brunskrubb. De var overalt i skogen.

I tillegg plukket jeg litt blåbær og bringebær, men multene ble "plukket" på Rema 1000 i år....


Midt i august bestemte vi oss for å kjøpe Fredheim. Ei lita hytte på Mo. Den ble raskt ei lita leilighet som jeg kunne bo i når jeg er på jobb. Siden vi overtok har vi ikke gjort så mye med den, men de siste dagene har jeg flytta kjøkkenet slik at det gamle kjøkkenet kan bli bad.


Oktober: Vi dro på lavvotur til Forvik og Esøya. Det ble noen fine dager med geocaching og masse flott natur. Man kan vel ikke ha det bedre?

November: Pandemien økte igjen i omfang. Smittetrykket ble større og større. I helsevesenet er vi på jobb med munnbind, noe som er helt forferdelig, men helt nødvendig. Jeg har valgt å jobbe en del mer enn vanlig årets to siste måneder. Mangelen på helsepersonell er stort og det utdannes alt for få til å dekke behovet.

Desember og julefeiring: Julen feiret vi sammen med mine to sønner, svigerdatter og foreldrene mine. Vi har vært på mange fine turer i desember. Ingen med telt, bare korte dagsturer. I løpet av desember har jeg besøkt 2 av turmålene til "Fjelltrimmen Dønna 2021" og 6 av turmålene i Ranatrasken 2021.

Ranatraskensesongen 2020 endte med 10 klipp, dvs. 10 flotte turer. I 2021 håper jeg å rekke over alle 34, samt de 10 Fjelltrimmen turene.


Planene for det nye året?

Jo, vi hadde håpet på den årlige vintersydenturen, men den utgår på grunn av pandemien. Det ser også ille ut for reisen til GIGA-eventet i Praha i mai. Den har jeg gleda meg så enormt til, men.... Så da antar jeg at det blir Norgesferie i år også. Det er ikke så dumt, for vi har ett flott land å feriere i. Lofoten frister selvsagt.

Driften av Solbakken Småbruk er i skrivende stund satt litt på vent. En telefon like før jul om at vi kanskje ikke fikk tilskudd siden vi ikke sender lammene våre til slakting, gjør at vi avventer til vi vet. Siden vi allerede har lagt inn alt for mye penger i driften og ikke ønsker å ta mer av egen lomme for å investere, ligger produksjon av lammeskinn, ull/ullgarn og kyllinger på is. Uten tilskudd er det helt umulig å få driften over på plussiden. Kiipt, men sånn er det i norsk landbruk.

Vi har også holdt på med Sjølvelivet den siste tiden. Litt motortrøbbel, lekkasje og vindusviskere som måtte skiftes har gjort at den har vært lite i bruk. Nå er alt snart i orden igjen og da blir det nye turer på kysten. Det gleder vi oss veldig til. 

Kort oppsummert; 2020 har vært ett flott år for oss selv om pandemien har lagt en demper på det meste. Vi gleder oss over alle de små tingene og alle turene vi drar på. At 2021 blir ett like flott år er jeg ikke i tvil om.

Jeg ønsker dere ett Godt Nytt År og håper dere holder dere friske og koser dere masse i kveld!


tirsdag 29. desember 2020

Fjelltrimmen Dønna 2021 ~2/10~ #Hågjåfjellet!


I romjula var det mye vind, dermed utgikk alle planene om å ha pølsebål i fjæra eller skogen. Vi bestemte oss for å prøve å finne frem til ett av turmålene i Fjelltrimmen Dønna; Hågjåfjellet. 

I følge beskrivelsen skulle vi parkere ved Fallosen på Glein, gå veien gjennom gårdstun og fortsette gjennom skogen opp mot fjellet. Det gikk fint og vi gikk bare noen få meter feil før vi fant stien opp. Langs veien fikk vi følge av en stor, fargerik flokk med gammelnorsk sau. 

Sønn og svigerdatter ble med og på toppen fant vi turpostkassen og hadde flott utsikt over Helgelandskysten. Vi var godt kledd for den guffne vinden. Etter signering av turboka og en liten fotoseanse var strålende fornøyd med å ha besøkt turmål nr 2 av 10. 

mandag 28. desember 2020

Fjelltrimmen Dønna 2021 ~1/10~ #Dønnesfjellet


Sesongen 2021 har jeg bestemt meg for at jeg skal besøke alle postene i "Fjelltrimmen Dønna". Totalt 10 turmål skal besøkes mellom 15/10-20 og 15/10-21. Det er så absolutt overkommelig, bare jeg finner ut hvor turmålene er. 

Jeg prøvde halvhjerta for ett par år siden, men ga opp når jeg ikke fant ut hvor flere av stedene var. Turmålene er beskrevet, men ikke med koordinater, så det krever litt forarbeide å finne ut hvilket område og ca hvor turpostkassen er plassert. 


Lille julaften dro vi til Urdfjellet, men der bommet vi nok kraftig og fant ikke postkassa. Det blir mer research og så får vi gjøre ett nytt forsøk senere. Vi hadde uansett en fin tur og fant 5 geocacher. Flott utsikt og hårballene storkosa seg. Det er ennå så flotte farger i fjellet.

2. juledag bestemte vi oss for å ta turen til Dønnesfjellet. Dette turpunktet har vi funnet før. Det ligger nedi lia nedenfor toppen av Dønnesfjellet. Vi lot oss forundre av at det ikke blåste vill-vest på toppen, for hjemme er det håpløst mye vind. I skogen var det kjempefint, snøfritt og vindstille.

Jeg har gravd frem ett gammelt kart og gleder meg masse til neste tur!

Storfornøyd kan vi konstatere at vi er i gang med "Fjelltrimmen Dønna 2021" 👌

fredag 25. desember 2020

God Jul 🤶

 

Ja, her på Solbakken feirer vi Coronajulen 2020. Begge sønnene mine og svigerdatter kom på mandag og foreldrene mine kom på julaften, så her er fullt hus. Dagen før lille julaften gikk jeg og ungdommen i skogen for å finne ett juletre.  Valget falt på ei flott furu som de pynta med det vi fant av julepynt. Det er kjekt å kunne gå ut i egen skog å finne juletre.

Jula er den tia vi forbinder med familie, mat og gaver. Hos oss også, selvsagt, og i år har vi integrert tyske juletradisjoner, siden svigerdatter er tysk og ikke kom seg hjem til jul. Det har gitt oss mange positive matopplevelser. Julegløggen ble byttet ut med den tyske "glühwein", en julegløgg som er annerledes krydra enn vi er vant til, knallgod. Ungdommen laga norsk egglikør og amerikansk eggnog.

Lille julaften spiste vi ribbe og hadde is med varme bringebær og blåbær til dessert.

Julaften hadde vi pinnekjøtt av elg og krumkaker med multekrem til dessert. Julegaveåpning til sent på kvelden og alle virka veldig fornøyd.

Første juledag fulgte vi tysk juletradisjon og hadde pølser med tysk potetsalat til middag og iskake til dessert. Den potetsalaten var knallgod. Så var det yatzy og poker.


I to dager har vi prøvd å få tatt bilde av hele gjengen... det er på ingen måte enkelt :} vi gir oss og sier at disse to bildene er godkjent. Det er knallkoselig å ha alle samla til julefeiring og vi føler oss veldig priviligerte.

Jeg ønsker dere ei riktig god jul og et godt nytt år! 

fredag 11. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~5/34~ #Klokkerhagen


Klokkerhagen har jeg gått i mange ganger før, men ikke for å klippe Ranatraskenkortet. Jeg tror klippepunktet var nytt av fjordåret, men da ble det ikke til at jeg gikk dit. Jeg fant ut sånn ca hvor klippet var plassert og la i vei nedover bakkene. 

Noen minutter senere var jeg på turstien langs elva. Bare noen få fotspor i snøen i tillegg til mine kl 08 om mårran. Klippepunktet var der jeg hadde sett for meg og det var bare å sette merket på kortet og tusle i retur oppover mot bilen igjen. Fra der jeg parkerte er det 700 meter nedoverbakke til klippepunktet og (selvsagt) 700 meter oppoverbakke i retur. Kanskje like greit å gå 3 km på flatmark langs elva når det er så glatt? Men det ble uansett en fin morgentur etter jobb :》

Ranatraskenklipp nr 5 ♡

torsdag 10. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~4/34~ #Skistua


Skistua er vel, i mine øyne, det aller mest kjedelige Ranatraskenklippet. Sikkert fordi jeg har gått den turen så fryktelig mange ganger og fordi all utsikten er grodd igjen. Ergo var det en prima tur å bare gjøre unna en morgen etter jobb.

Litt snø på bakken og det gryende dagslyset gjorde turen enkel og grei. Fra parkeringsplassen er det bare 1,5 km med flatt terreng inn til Skistua.

Ranatraskenklipp nr 4 ♡

onsdag 9. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~3/34~ #Sjonfjellgården


Tortenkøta og Bjynnlisletta er veldig korte og enkle Ranatraskenturer, så jeg bestemte meg for å prøve på Sjonfjellgården også. Det var blitt stummende mørkt, men selv om dette klippepunktet er nytt av sesongen 2021, så har jeg gått denne turen før og syntes å huske at terrenget er enkelt og lett å finne frem i. 

Det viste seg å stemme. 5 cm snø på bakken gjorde at jeg hadde godt lys fra lykta på mobiltelefonen og fant frem uten problemer. Fra parkeringsplassen til klippepunktet er det ca 700 meter, så det var ingen polferd akkurat. 

Ranatrakenklipp nr 3 ♡

tirsdag 8. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~2/34~ #Bjynnlistetta


Siden turen til Tortenkøta er både kort og grei så er det like greit å gå til Bjynnlisletta samtidig. Jeg hadde på forhånd observert at det var kommet 3 nye geocacher langs veien og stien dit, så jeg gikk på med friskt mot og tørre sko. Jeg hadde heldigvis vært for lat til å ta skiskoene ut av bilen, det var veldig bra siden jeg "vaska" turskoene i elva ved Tortenkøta :》

I kullsorte ettermiddagsmørket fant jeg enkelt og greit de to føste cachene, men den tredje var ikke å finne. To leterunder, en før og en etter å ha klippa Ranatraskenkortet på Bjynnlisletta. Frustrerende, men jeg antar det blir flere turer hit, i dagslys blir det nok enklere.

Ranatraskenklipp nr 2 ♡

mandag 7. desember 2020

Ranatraskensesongen 2021 ~1/34~ #Tortenkøta


1. desember gikk startskuddet for Ranatraskensesongen 2021. Jeg har vært med på Ranatrasken siden 2008, men i 2018 ble det bare ett klipp og ingen i 2019. Renoveringa av Solbakken tok alt for mye tid. I fjor var jeg igang igjen og 10 Ranatraskenturmål besøkt, ikke så dårlig når jeg bor så langt unna og det var langt utpå sommeren før jeg kom i gang. 

Sesongen 2021 skal bli bra, det føler jeg på meg ;)  

Jeg valgte å starte med Tortenkøta. Med skikkelige brodder på skoene gikk turen opp til køta raskt og greit. Det var litt dagslys på vei opp, men mørket var totalt før jeg var nede igjen. Turen til Tortenkøta har jeg gått så mange ganger at det ikke gjorde noe at det ble mørkt. Kliss våte sko etter ett feilsteg på vei over elva.... jo... kan være lurt å ta av broddene før man skal ballansere på stein....

Da var jeg godt i gang, Ranatraskenklipp nr 1 ♡

fredag 4. desember 2020

Uvenner!


Vi har valgt å beholde 2 værlam i år. Kompis flytta til Vandve og nye damer der. De to guttene har vært greie mot hverandre og det har virka som om de er gode venner.

Vel, slik var det nok ikke. Vi kom ut til en blodig kar som hadde fått knekt det ene hornet sitt. Etter å ha fått vaska av han det værste blodet og sett over skadene ringte vi dyrlegen. 

Noen timer senere kom hun og dopet han ned, ga smertestillende og amputerte det knekte hornet. Han fikk på en fin lilla bandasje og litt hvile, så var han i fin form igjen.

Jeg håper de kan være venner fremover.... Jeg liker ikke at dyrene har det vondt...

Vi er ikke så gode på å ha navn på dyrene, men nå har disse to fått navnene Knoll og Tott. Tott er han som fikk knekt ett horn.


Det er ikke snø på Dønna, så det er nesten vårstemning hjemme når jeg kommer fra det snødekte landskapet på innlandet. Har vi det ikke vakkert?

onsdag 2. desember 2020

Julen nærmer seg med stormskritt!


Julen nærmer seg med stormskritt. Vi gleder oss masse til å få guttene og svigerdatter hjem til feiringen. Vi har heller ikke gitt opp håpet om å få foreldrene mine til å være hos oss, så vi håper de ombestemmer seg og kommer. 

Etter MYE leting har vi funnet litt julepynt, hvor resten har tatt veien er en gåte. Men vi får klare oss med det vi finner :》


Jeg veksler mellom å være hjemme på Dønna og på jobb på Mo. Nå som jeg kan bo på Fredheim er det selvsagt mye enklere å ta noen flere arbeidsperioder enn de faste hver tredje helg. På Mo er det snø, så jeg kjører fra den ene klimasonen til den andre på 3 timer. 


Heldigvis er det ikke så mye snø ennå, bare akkurat sånn at det er vakkert vinterlandskap ♡ Selv om det er vakkert med snø, så er det ingen tvil om at det er veldig godt å slippe unna den også.

Jeg ønsker dere alle en suveren uke videre :》


Få varsel ved kommentaroppdateringer!