fredag 29. januar 2016

Januar går mot slutten!

Det er over 3 uker siden jeg skrev ett eneste ord her. Årsaken er enkel; det skjer ikke så mye spennende her hos meg.

Dagene går med til småturer med Mira, øvelseskjøring med yngstemann og vanlige huslige sysler.

Sola er så vidt begynt å vende tilbake og dagene blir lysere. Det har vekslet mellom ekstremkulde og plussgrader. Enten er det for kaldt eller så er det sølevær.

I morres tok jeg dette bildet fra verandaen. Det lavet ned 10 cm kramsnø i natt. Den må jeg bite sammen tennene og gå ut å måke litt senere....

Løsning av Geocaching Mystery oppgaver bruker jeg mye tid på. Jeg lærer mange nye ting, både Norsk historie og krypterings metoder. En god dag er en dag man lærer noe nytt. Jeg har mange gode dager, for jeg lærer noe nytt hver dag. Frustrasjon over å ikke forstå og gleden over å klare å løse en oppgave går hånd i hånd.

Siden jeg skal på MEGA-eventet på Steinkjer i mai, har jeg løst så mange oppgaver som mulig i det området. Ingenting er som når jeg legger inn løsningen på en oppgave og Barth Simpson dukker opp med ett "Juhuuu!"

Fra 2016 har jeg ett fin-fint system for oppgaveløsning. Ikke noen flere løse ark som jeg aldri finner igjen.
En problemstilling de fleste geocachere kjenner seg igjen i.
For ett par uker siden var vi på hyttetur i Vistenfjorden på hytta til kjæresten. Veldig koselig å dra på hyttetur igjen og jeg kjenner jeg gleder meg til snøen forsvinner slik at det er mulig å dra på lengre turer.

Det var nydelig vinterlandskap på Aursletta, men det var ikke så enkelt å gå på tur siden Mira sliter så fryktelig med å få snøklumper mellom potene. Nå har hun fått sko (potesokker) og alt går så mye bedre. De er litt korte, skulle gått høyere opp på foten, så jeg skal se å få laga noen som er høyere.

Jeg kommer sterkere tilbake med skriving her på bloggen når vi begynner å komme oss ut på skikkelige turer igjen, eller hvis jeg har noe spennende å fortelle.

Jeg ønsker dere alle en fin helg!
Håper dere ikke blir tatt av stormen "Tor" ;)

fredag 8. januar 2016

Vinter-geocaching=mysteryløsning!

Vinter og ekstremkulde, i dag -18 grader, frister ikke til å gå ut med GPS og penn for å fryse fingrene av seg. Derfor går dagene med til å løse mystery's, dvs. oppgaver for å finne koordinatene til en cache.

Da ser det slik ut i sofaen min.... ett papirsammensurium uten like.

Den siste uka har jeg skrevet ut 13 oppgaver. 7 av dem er nå løst, en er halvveis løst (står fast) og så er det de 5 siste som virker helt håpløse, men som sikkert er sørgelig enkle, sånn egentlig...

Her er ett eksempel på en slik oppgave. Dette er den eneste informasjonen du får, så skal man finne koordinater N (North) xx xx.xxx og E (East) xxx xx.xxx
Altså skal løsningen gi en tallrekke på 15 tall.

Og joda, det er mulig, selv om det ser umulig ut.
Denne oppgaven løste jeg for noen år siden, etter mye hodebry og dannelse av mange grå hår.

Slike oppgaver er fint å holde på med i kulden, selv om det er ekstremt frustrerende til tider.

Jeg håper dere får en super helg,
med eller uten ekstremkulde og
med eller uten frustrasjoner!

mandag 4. januar 2016

Ranatraskentur til Bjynnlisletta!

Når det er minus 14 grader, da er det kaldt. Likevel måtte vi ut på tur.

Vi valgte å kjøre til Utskarpen for å ta Ranatraskenklippet på Bjynnlisletta.

Oppover den snø- og is dekte skogsbilveien bar det, videre innover skogen. Bare å følge fotsporene til andre turgåere.

Sola skinte høyt oppå fjelltoppene, men inni skogen er det ikke like lyst.

Det er godt å tusle litt i skogen selv om jeg savner landskap uten snø. Vi hadde investert i brodder, men forlot dem i bilen... det var ikke lurt, for de hadde vært veldig kjekke å ha oppover og nedover skogsbilveien...

Mira hadde fått potevoks på labbene og i dag ble det ikke klabber mellom potene. Jeg håper det blir å fungere fremover også, men tror jeg skal kjøpe sko/sokker til henne likevel. Det kan være greit å ha i tilfelle potevoksen ikke fungerer og vi er på langtur.

Vel fremme på Bjynnlisletta ble det klipping av Ranatraskenkortet for min del og logging av cache for turfølgets del.

Her er det garantert fint å kose seg med bål, så godt tilrettelagt som det er. Vi laget ikke noe bål, minus 14 i januar er for kaldt, så vi tuslet i retur.

Nå hadde vi 2 andre cacher på programmet. I Sjona hadde jeg 2 cacher som ikke var signert, men det ble de nå.

På den første ble det atter en gang klatring i trær... men den andre lå nede ved sjøen og herfra hadde vi nydelig utsikt utover fjorden. Himmelen glødet i flotte farger. Er det ikke fint?

2. av "100 turdager i 2016"
2. Ranatraskenklipp i 2016
9 km på skogs- eller fjelltur til nå i år.

søndag 3. januar 2016

Ranatraskentur til Skistua!

Årets første Ranatraskentur gikk til Skistua, som de fleste andre år. I -10 grader og duvelig med vind tuslet vi innover det snøkledde landskapet.

Det var greit å gå siden det var skare i gamle skispor og fotspor.

På veien stoppet vi slik at turfølget fikk logget en cache. Treklatring på høyt nivå. Godt det ikke var flere som gikk forbi akkurat da, for det er ett skue når voksne folk klatrer opp i trærne...

Også på Skistua ble det signering av cache for turfølget. Han signerer stadig en og annen. Veldig greit å venne seg til når man skal på tur sammen med meg.

Etter kakao, te og smultringer, ja, og godbiter til Mira og Una, klipping av kort, så tuslet vi tilbake. Det er dagslys her i nord, men ennå er det nok en stund til sola dukker opp i byen.

Mira fikk litt trøbbel med snøklumper mellom potene, så nå prøves potevoks og funker ikke det må hun få seg sko...

Totalt er turen på 6 km og tok rundt 1,5 time. Godt å komme ut selv om det er litt kaldt.

1. av "100 turdager i 2016"
1. Ranatraskenklipp i 2016
6 km på skogs- eller fjelltur til nå i år.

lørdag 2. januar 2016

100 turdager i 2016!

Kjersti fra bloggen Pilaris kom med en utfordring i sitt blogginnlegg "100 turdager i 2016". Jeg hiver meg selvsagt med på den utfordringen!

Nå skal jeg ikke ta med alle småturene med Mira, som jeg går hver dag, men de turene som er på fjellet eller i skog og mark.

Nå blir det spennende å se om jeg kommer i mål med de 100 dagene.

Hun laget også en greie til Instagram, hvor man kan merke bildene med #100turdageri2016 og se hverandres turbilder.

Kanskje flere hiver seg med på denne utfordringen?

fredag 1. januar 2016

Godt nytt år!

2016 er i gang. Nytt år, ett blankt læret klar til fargelegging.

Her hos meg var nyttårsfeiringen en rolig begivenhet. Vi har besøk av Lasse og Una. Ellers er huset helt tomt. Ungdommen valgte å feire nyttår ett annet sted. Dermed ble en 6 kilos kalkun drøyt mye mat for oss. Bare en og annen nyttårsrakett ble registrert fra sokkelleiligheta, hvor vi søkte tilflukt på grunn av to livredde 4-beinte hårballer. Una prøvde å gjemme seg så godt hun kunne, Mira ville bare sitte på fanget med hodet gjemt i halsen min.

1. nyttårsdag tuslet vi en tur i Klokkerhagen. Her er ikke mye snø, men siden det er kjørt opp skispor er det fint å gå langs elva.

Årets første cache ble signert, ergo er jeg høvelig godt i gang med årets geocachingsesong etter fjorårets begredelige 186 funn. Jeg satser stort på at det blir langt flere i år.

Julefeiringen var som nevnt i Sandnessjøen hos foreldrene mine. Mira ble klippet i anledning høytiden. Pelsen var blitt flokete og hun ga tydelig utrykk for ubehag. Ny frøken fremstod etter klippen, ja, jeg følte at jeg klippet av halve hårballen.

Når vi kom hjem var hun så utslitt av jakten på julemat og godbiter at hun sov ett døgn i strekk.... For det har seg sånn... at hos bestemor fikk hun sitte ved bordet sammen med resten av familien for å spise.... hun gjør absolutt ingen forskjell på barnebarna....

I tillegg var det smaksprøver når alle måltider ble tilberedt på kjøkkenet, så det måtte trimmes litt innimellom. Vi tuslet en tur langs Sandneselva, i snøfritt landskap og jaggu fikk vi ikke logga ett par cacher på julaften også.

Det er blitt litt lysere her på Mo etter at snøen kom. Det føles godt at sola er snudd og vi går mot lysere tider. Bildet over er tatt ved 15 tiden 31.12. ved havna i sentrum. Den blå timen.

Vi har rett og slett late dager her i huset, men jeg håper vi kommer oss ut på tur i skogen snart. Vi trenger det nok alle sammen, kanskje vi klarer å bli sultne igjen. For sulten tror jeg ikke jeg har vært siden lille julaften!

Jeg ønsker dere alle ett godt nytt år og håper virkelig det blir ett flott år for oss alle sammen!

torsdag 24. desember 2015

God Jul!

Det er en stormfull og regntung julaften morgen på Helgelandskysten. Jeg, Mira og gutta er innkvartert hos foreldrene mine. Her er gavene på plass under det ferdig pynta juletreet. Inne i huset er det helt stille, siden det bare er jeg og Mira som er våken, utenfor lager uværet mye rabalder. Prima innevær! Nå kan vi bare slappe av og kose oss, ikke noe stress, ikke noe styr.

Jeg håper alle mine lesere har senket skuldrene, kan nyte roen og at dere får en riktig god jul!

lørdag 12. desember 2015

Mira er 9 år i dag!

I dag er Mira 9 år og det er 9 måneder siden jeg hentet henne.

Saltfjellet var dekket av snø og sola skinte når jeg kjørte nordover tidlig denne tirsdagsmorgenen. Jeg var så spent. Etter over 6 timers kjøring og 1 time med ferje møtte jeg verdens søteste hund.

Mira var fortrolig med meg fra første stund. Hun har sjarmert de fleste i senk og er ei trygg, rolig og kosete dame.

Vi har hatt ett trekvart år med mye latter, for man bare må le. Mira er ett matvrak, hun spiser så og si alt hun får eller kan stjele. Det finnes heller ingen mengdebegrensning. Hadde hun ikke vært i så mye aktivitet som hun er, så hadde hun blitt trill rund. Det er så ille at det første hun gjør når vi kommer på besøk til noen, det er å sjekke kjøkkenet; kan en smule ha falt ned noen steder?

Hun bor nesten like mye sammen med meg som sammen med yngstemann på loftet, eller i sokkelen hos eldstemann og kjæresten. Nede hos dem oppholder hun seg så mye at hun har matskål og drikke. Hun løper opp og ned trappene alt etter hvilket kjøkken det er lyder fra...

Jeg har fått ei flott turvenninne. Likevel må jeg innrømme at jeg var skeptisk til hvordan det skulle gå på lange fjellturer, for den første tiden var hun i elendig form. Hun var utslitt etter turer på 5-6 km hvor hun løp litt frem og tilbake. Vi gikk ett par slike 5-6 km turer stort sett hver dag, innimellom litt lengre.

Etter hvert har det vist seg at hardtreningen i april og mai var det som skulle til, hun er blitt blodsprek. Ett par runder med senebetennelse i bakbeina og en runde med ørebetennelse har hun vært gjennom, da var det fælt å være matmor. Stakkars lille krapylet. Det har vært stor forskjell på å være på tur helt alene, kontra å ha sjarmtrollet med. Vi storkoser oss.

Etter hvert er hun blitt veldig utålmodig på kortere turer. Kommer vi til ei hytte, setter opp telt eller lavo, da er alt bare bra. Hvis jeg bare setter meg ned med en kopp kaffe, da suttrer hun og vil videre.

Jeg sverger for at dette må være verdens gladeste hund. Hun logrer all den tid hun er våken. Halen går i ett sett. Hun virker så fornøyd. Tenk å kunne være så lykkelig hele tiden?!

Nå er huset fullt av hundehår og poteavtrykk til enhver tid. Hårballen løper opp og ned trappene, sprer latter og glede, hun koser med alle og er en stor berikelse i våre liv.

Gratulerer med dagen, Mira!



torsdag 10. desember 2015

Ranatrasken sesongen 2016 er i gang!

Fredag 4. desember stakk jeg innom G-Sport og kjøpte Ranatraskenkort for 2016. Det er flott at Rana Turistforening fortsetter med dette tilbudet, ikke fordi jeg må ha disse klippepunktene for å dra på tur, men for meg er det er blitt en tradisjon å være med på.

Jeg har som vanlig laget meg en liten notatbok som jeg har kortet inni. Der noterer jeg dato for turene, rutevalg, tidsbruk, lengde, temperatur og hvem jeg var på tur med. Bildet viser forsiden jeg har laget til denne notatboken.

Dette er min 9'ende sesong og de små notatbøkene er fine å bla tilbake i for å sjekke informasjon, hvis jeg blir i tvil om jeg husker rett.

I år er det de samme 26 klippepunktene som i fjor og jeg håper selvsagt å rekke å besøke alle. Spesielt Lappfjelltjønna, siden jeg aldri har vært der tidligere.

Jeg er litt spent på hvor mange kort som blir solgt i 2016, for det er tydelig at veldig mange nye kom til i 2015. I 2015 dukket det opp en Facebook gruppe (link), som nå har over 150 medlemmer. Jeg vet ikke om alle disse har kort og drar på tur, men her deles turbilder, tips til rutevalg, det er mulig å stille spørsmål og få svar.

Nå gleder jeg meg masse til å gå i gang med sesongen!

tirsdag 8. desember 2015

Jeg har laget smultringer!

Det er mange, mange år siden sist jeg lagde smultringer. Den gang ble de veldig gode, så det var dumt at jeg hadde mistet oppskriften. Jeg fant en på nettet som jeg har valgt å prøve.

Oppskriften fant jeg på denne siden; Helene's beste oppskrifter. Det ser ut til at det er veldig mange fine oppskrifter på denne siden, men dette er den eneste jeg har prøvd.

Ingredienser;
4 egg
250 g sukker
1,5 dl kremfløte
75 g margarin
1 ts kardemomme
1,5 ts hornsalt
1/4 ts bakepulver
ca. 500 g hvetemel
3 pk. Flott matfett


Jeg gikk i gang med å lage eggedosis av egg og sukker. Blandet smeltet margarin og blandet i kremfløten. Alle de tørre ingrediensene ble blandet og så hadde jeg bare forsiktig alt sammen i eggedosisen. Jeg reduserte melmengden med 50 gram, slik det var anbefalt i oppskrifta, i tillegg må jeg innrømme at jeg (som vanlig med denne type bakst) lurte i ei spiseskje med vaniljesukker...  Røra ble litt løs og seig, men i følge oppskriften skulle den være det.

Deretter lot jeg den stå kaldt til neste dag. Erfaringsmessig er det lurt å la slike deiger stå en stund for å sette smak.

Så var det bare å rulle ut deigen til 1 cm tykk leiv. Det gikk en del ekstra mel til dette. Jeg har to utstikkere for smultringer, så det gikk raskt å lage disse. Av denne deigen fikk jeg 53 stykker.

Jeg hadde fått låne ei jerngryte av foreldrene mine, smeltet matfettet, ventet til temperaturen var så høy at det bruset rundt tresleiva og gikk i gang med stekingen. Det gikk raskt og greit, smultringene ble veldig gode.
Etter at ungdommen i huset hadde forsynt seg, var 53 smultringer redusert til 26. Da er det bare å konstatere at smultringene falt i smak og det spørs bare om jeg ikke må lage en deig til.

Disse anbefales på det varmeste :)

søndag 6. desember 2015

Ranatrasken sesongen 2015 er avsluttet!

30. november var Ranatrasken sesongen 2015 over. Min 8 sesong - og ei heller denne gangen fikk jeg klippet alle klippene... Bare 19 av årets 26 poster ble besøkt, dumt, men i år strakk bare ikke tiden til.

Siden snøen lå så fryktelig lenge i år var flere av klippepunktene "utilgjengelige" til langt utpå sommeren.

Sesongens vinterturer (desember-mars) ble; Skistua, Stortjønna, Skjålia (Skravelhaugen), Granneset, Røssvollia og Raudfjellet.


I april og mai begynte snøen å bli borte i de nære strøk og jeg tok sjansen på noen turer uten ski. Tortenkøta, Bjynnlisletta, Mastutofta, Lapplia og Mofjellet ble besøkt. Snøen lå ennå i landskapet, men turene gikk nå greit likevel.


Sommeren kom, men snøen lå igjen i fjellet både i juli og august. Virvasshytta, Kubben, Fesklausvatnet, Glomdalsvatnet, Blerekan, Hammertjønna, Stangfjelet og Heramsvarden ble besøkt.
Det er ingen tvil om at årets fineste Ranatraskentur var til Blerekan. Nydelig sommervær, telt, fiske og vakre omgivelser. Slike turer håper jeg at det blir mange av i 2016.
Totalt har sesongens 19 gjennomførte Ranatraskenturer resultert i ca 15 mil på tur. Mange fine opplevelser, utfordringer og mye glede.

Jeg kan innrømme at "nederlaget" over å ikke rekke de 7 siste klippene har gjort at jeg ikke har levert inn klippekortet til å være med i trekningen om en masse fine premier hos Rana Turistforening...

Men som ved avslutning av alle tidligere sesonger; NESTE sesong SKAL jeg klare ALLE klippene! (thi-hi)

Tusen takk for turfølget til alle som har vært med meg på tur i år, både fysisk og her via bloggen!

lørdag 5. desember 2015

Vi har partert en rein!

Fredag formiddag kjørte vi til Korgen for å hente en rein. Vi snakker ferskt kjøtt; dyret ble slaktet dagen i forveien.

38 kg reinslakt ble lagt på spisestuebordet, knivene slipt og vi gikk i gang med å skjære den opp.

Nå var dette en feit rein, hun har nok ikke trimma mye i sommer og høst... over 5 kg fett ble skåret vekk...

Indrefileten ble fredagsmiddag i form av same-taco.

Vi skjærte opp mange kg grytekjøttbiter, sametaco-kjøtt (skav), ribbeina ble saltet og skal røykes og bli pinnekjøtt, noen store kjøttbiter skal saltes og tørkes.

Alle beinene ble skåret så rene for kjøtt som de kunne bli, deretter ble resten av kjøttet kokt av dem. Fint å ha til ferdigkokt grytekjøtt.

5,5 kg kjøtt ble kjøttdeig som vi laget reinkarbonader av. Mye vanlig løk, purreløk, hvitløk og chili ble blandet i sammen med potetmel, melk og egg. Ikke salt eller noe annet krydder, bare smaken fra kjøttet og de forskjellige løkene.

Jeg laga ei form slik at karbonadene ble like runde og tykke. Kjæresten stod for stekinga (og prøvesmaking
/kvalitetssikring).

Det ble 68 store fine reinkarbonader, som ble avkjølt og vakumpakket 2 og 2.

Reinskavet og kjøttbitene ble vakumpakket i porsjonsposer på ca 600 gram. Den urgamle kjøkkenvekta fungerer utmerket.

Siden det aldri bli til at vi lager steik, biff eller lignende, har vi tatt vare på kjøttet slik at det passer vårt bruk.

Pinnekjøtt av rein har ingen av oss laget før, så det blir spennende å se resultatet.

Stakkars Mira og Una... de ble forvist fra kjøkkenet og måtte være på stua mens vi holdt på med steking og pakking. Nå hadde de ingen fare, for de hadde da fått mer enn nok rått reinkjøtt mens vi parterte, men likevel...

Nissen ble veltet mange ganger og de to hårballene stod håpefulle på kjøkkenet, Una ga seg etter hvert og la seg ned, men Mira... nei, er det mulighet for en smule eller to, da gir hun seg ikke...

Mange, mange timer med arbeide senere er reinen forvandlet fra ett slakt på spisestuebordet til masse god mat. Dette er moro å holde på med!

fredag 4. desember 2015

Årets sjakkruter er i boks!

Nå blir det ikke den helt store julebaksten her i huset, men sjakkrutene er i boks!

Som vanlig har jeg brukt oppskriften på "Verdens beste sjakkruter" og som vanlig bruker jeg 4 spiseskjeer med vaniljesukker. Mange tror det er en feil i oppskriften, men det er det ikke. Likevel får jeg tilbakemelding om at de som har brukt 4 t-skjeer vaniljesukker blir fornøyd med resultatet, så det er en smakssak hvor mye man bruker.

I år ble det ca 150 kaker. To fulle bokser, i utgangspunktet, men nå er det gått ett par dager og knapt halvparten er igjen. Det tar jeg som et tegn på at alle er fornøyd med resultatet.

Andre (og siste) runde med julebakst blir smultringer. Oppskriften min er sporløst vekk, men jeg får lete litt til, eventuelt finnes det sikkert en god oppskrift på nettet ett sted.

Jeg håper dere har ei fin førjulstid!

mandag 30. november 2015

Årets litt spesielle adventskalendre er ferdig!

I år har jeg laget litt spesiell adventskalender til ungdommen.

Når de dro på skola i dag, gikk jeg i gang.

Under hvert sitt pynta lille juletre, ligger kalendergavene klare til å bli pakket opp frem mot julaften.

Innholdet er nyttige ting og hele kalenderen er en del av julegaven deres, selv om det er noe "litt ekstra" på selve julaften.
Første og andre bildet er på loftstua hos yngstemann. Foran vinduene, med den flotte utsikten over byen, passet det fint å plassere hans juletre med kalendergavene under.

Ett par nisser og adventstjerne i ett annet vindu. Det ble virkelig julestemning der oppe.

I leiligheta hos eldstemann og kjæresten tok jeg meg den frihet og hengte opp julegardiner, adventstjerne og satte noen nisser i vinduet på stua.

I hjørnet på sofaen er det ett bord, her er juletreet og pakkene plassert, en del flere enn på loftet siden de får noen gaver sammen og noen hver for seg.

Jeg kan avsløre at alle tre virket veldig glade og fornøyde med hva de kom hjem til. Det varmer hjertet mitt.

Nå håper jeg gavene faller i smak og at de koser seg masse i tiden frem mot jul.

Oppe hos meg er det stort sett bare litt pynt på stuebordet, noen nisser på en kommode og ett par julelys på kjøkkenet. Det får holde, jeg er fornøyd.

Hovedsaken er at det er skikkelig jule-kose-stemning hos ungdommen.

I dag er det vinterstemning ute med 3-4 cm snø på bakken. Jeg og Mira gikk en tur i sentrum i kveld for å se julegata. Det var riktig så fint nå som bakken har ett lite hvitt teppe over seg.

Jeg håper dere alle får en fin adventstid, med mye kos og lite stress!

Julegata, Mo i Rana sentrum 2015.

Få varsel ved kommentaroppdateringer!