fredag 29. april 2016

"På loffen i Nord Trøndelag" ♧2♧ Geocachingdag!

Det viste seg at vi slett ikke er i Bangdalen.... det fine er at vi er i en dal :) som jeg ikke husker navnet på....

Torsdag våknet vi til strålende sol. Det hadde blitt lite søvn på meg siden jeg var blåfrossen etter onsdagens cachetur i sludd og regn. Men jeg var selvsagt ivrig etter å komme i gang med cachejakten. Milepælen 3500 funn nærmet seg.

I løpet av vinteren, mens jeg har løst hundrevis av mysteryoppgaver, har jeg hatt en del kontakt med en av de lokale geocacherene i dette området. I dag slo han følge med oss på cachetur. Etter kaffe og strategimøte la vi i vei.

Litt snodig, for en av cachene langt oppi dalen her var ikke funnet før. Vi valgte å kjøre opp dit og tusle den snødekte skogsbilveien mot GZ. Og utrolig nok, helt blank logg på en av BMT #1001 cachene!!!

Nedtellingen min mot logg nr 3500 nærmet seg slutten og i god tid før lunsj ble BMT #934 vinneren! Jeg var selvsagt strålende fornøyd.

Ut over dagen ble det mye inn og ut av bilen, opp og ned i terrenget. Noen km ble vandret langs skogsbilveier, over myrer, bekker, gjørme og gjennom granskog.

Tiden flyr når man har det gøy og holder på med geocaching i godt vær og godt selskap, så plutselig var klokka 21, det var på tide å ta kveld og slappe av litt.

Vel tilbake ved camp kastet Mira og Una seg over sin mat før de satte seg ned foran meg og ville ha min mat også.... ja, selvsagt fikk de litt av den....

54 funn ble det i dag, hvorav en FTF ;)

Så slokna vi alle tre, mens duskregnet trommet mot teltduken. Koselig.


torsdag 28. april 2016

"På loffen i Nord Trøndelag" ♧1♧ Første camp!

Vi starta tidlig fra Forvik på Helgelandskysten, jeg, Mira og Una. Bilen var lastet til randen med utstyr for å være 2-3 uker "på loffen". Hvor lenge vi ender med å være på tur, det finner vi ut etter hvert.

Etter 6 timer kjøring langs Kystriksveien, bare med korte stopp for luftetur og 2 ferjer,tok jeg av opp Bangdalen i Bogn friluftsområde. Jeg var spent på snøforholdene og om skogsveien var åpne.

Campstedet jeg hadde sett meg ut var det ikke mulig å komme seg til, så jeg måtte finne ett alternativ. En stikkvei ved ei elv ble et greit sted.
Det tok en times tid å få opp lavvoen alene og få alt på plass inni, men nå har vi fått det kjempekoselig her.

24 cacher ble logget i sludd og regn, før vi tok kvelden. Vi koser oss :)

I morgen blir det geocaching i stor stil.

tirsdag 26. april 2016

Klar for geocachingtur ♧!

Nå er omsider alt utstyret rigget til i bilen. GPS'ene er strategisk plassert, slik at jeg ser skjermene fra førersetet. Kart og annet nødvendig geocaching utstyr ligger i og ved passasjersetet. Penner, multiverktøy, notatbøker m.m. alt har sin plass slik at det er enkelt å få tak i.

Dette har jeg gjort før,  så jeg vet hvordan det må være rundt førersetet for å drive effektiv geocaching :)

Tjøtta på Helgelandskysten i går, vi tuslet en tur i sola mens vi venta på ferja.
I baksetet er det tursekk, klær, soveposer, kjølebag, utstyrskasse, kasse med mat, varmeovn og alle andre nødvendigheter. Telt og lavvo er også med. Teltet i tilfelle vi drar på overnattingstur i fjellet, lavvo for å ha skikkelig hovedcamp.

Tjøtta på Helgelandskysten.
Bak i bilen får Mira og Una holde til når vi kjører. Mira pleier å sove og Una sitter og ser ut av vinduene. I ei luke under dem lagres en del "halv-nødvendigheter"... førstehjelpsutstyr, noen lamimerte kart, 5 notatbøker  med løsninger på blandt annet alle mysteryer i hele Nord Trøndelag (kan være kjekt å ha)  i tillegg til litt reservemat.

Nå er vi kommet til Forvik, her skal vi være til i morgen tidlig, da legger vi i vei mot geocachingparadiset; Nord Trøndelag :)

Ready for take off!!!

onsdag 20. april 2016

Planlegging av 2 ukers geocachingtur!

Om ei knapp uke skal jeg, Mira og Una legge ut på tur sørover mot Nord Trøndelag.

Vi skal på geocachingtur, med lavvo som bolig og tursekk for å gå masse turer.

Foreløpig melder yr.no om supert vær. Selv om jeg absolutt håper de holder det de lover, så bryr jeg meg fint lite om været, bare snøen er sånn høvelig vekk.

Jeg håper at vi kommer oss inn til Bogn, slik at jeg kan starte å logge BMT #1001 trailen. Jeg gleder meg veldig til å gå i gang med den. Spesielt å få logget "geoarten" Ravn. Jeg tror ikke vi skal gå Ravna på denne turen, men heller finne en og annen av de andre 1000 cachene i området.

Fiskestang blir også med, så jeg håper isen er gått noen steder, men det er vel heller tvilsomt.

Etter ei ukes tid eller så i dette området skal vi til Steinkjer på MEGA event. Jeg er spent på hvordan jeg skal få det til med to hårballer, men jeg håper og tror at det skal gå greit.

Så jeg driver å pakker turutstyr, klær og alt som bør være med. Det blir fort en del når vi skal være på tur så lenge. Jeg storgleder meg til en ny tur "på loffen"!


søndag 17. april 2016

Tur til Kvitbergan!

Våren lar vente på seg her i Rana. Jeg er mildt sagt lei av snø og skiene har ikke fristet i år. Ergo er det blitt lite turaktivitet, bortsett fra turer med Mira rundt om i byen.

Men lørdag avtalte jeg med en kompis å ta med voffsene og prøve oss opp på Risfjellet og Ranatraskenklippet; Kvitbergan.

Siden det er oppkjørt løype for skiløperene opp på fjellet og vi hadde lest at andre hadde vært der den siste tiden, tok vi sjansen på at vi kunne gå i fotsporene deres der stien tar av opp gjennom skogen.

I overskya men fint vær startet vi oppover veien som snirkler seg oppover, mye oppover... Vi gikk sakte og stoppet ofte opp for å "nyte utsikten".

Snøen i den oppkjørte løypa var stort sett fin å gå på og vi trengte ikke bruke broddene vi hadde med oss.

Å gå i sporene til de som hadde vært der før oss, gikk også fint. Som å gå i en trapp. Bare ett par, tre steder trødde vi gjennom snøen, da hadde vi snø til langt oppå låret. MYE snø igjen med andre ord.

For 4 gang i år kunne Ranatraskenkortet klippes. Jeg henger litt etter, men jeg håper å få tatt det igjen utover sommeren.

Mira har bare 3 mm pels etter siste klipping, så hun måtte ha klær på seg på turen. Bergansjakken hennes sydde jeg fór i for en stund siden, så hun virker til å holde seg varm selv om det er kaldt ute.

Nå begynner det også å gå bra med henne og hennes nye turvenninne, Tuva. Siden Tuva er valp og vil leke, blir nok Mira ørlite frustrert innimellom *ler*. En ting er sikkert; Mira gidder ikke å leke.

Utsikten fra toppen er upåklagelig. Jeg vet at den er enda bedre når snøen er borte og skogen er blitt grønn.

Hjemme ser jeg en og annen knopp på trærne, men oppover her var det ikke livstegn.

Etter en god pause med te til oss og godbiter til voffsene på toppen tuslet vi nedover igjen. Vi brukte halvparten så lang tid ned som vi gjorde opp og var på tur i totalt 3 timer. Avstanden fra start til målet er 3 km og ca 360 høydemeter.

Kjempegodt med en så koselig lørdagstur. Håper det ikke blir så lenge til neste gang :)

onsdag 13. april 2016

Tur til Tortenkøta!

Una og Mira nyter utsikten
Våren lar vente på seg og jeg er utålmodig. Man skal ikke langt unna sentrumsområdet før snøen ligger alt for tykk til å gå på føttene.

Gjengen ved Tortenkøta
Sist helg tok vi sjansen på å kjøre ut til Sjona og se om det var mulig å gå til Tortenkøta. Fra parkeringsplassen så det lovende ut, snøfritt terreng, rundt 6 grader og vindstille.

Innimellom lå det en og annen snøflekk igjen, men fra det høyeste punktet og bort til køta måtte vi gå på snøen. Elva var stort sett under snø/is ennå og til tross for snøsmeltingen var ikke vannføringen så stor.

Jeg klarte selvsagt å gå igjennom 2 ganger på vei over elva og buksa ble søkk våt til langt over kneet. Heldigvis hadde jeg høye fjellsko, så jeg slapp å bli våt på beina. Det hadde nok blitt en kald fornøyelse.

Men så utrolig godt å være på tur igjen. Det blir så lenge mellom hver gang nå som jeg venter på at snøen skal bli borte. Jeg gikk og så meg rundt og kjente på at jeg virkelig gleder meg til å dra på langtur igjen. 

Ranatraskenklipp nr 3 i 2016
Rundt selve køta var det ikke snø. Gjesteboka vitnet om få besøkende så langt i år, men noen skiløpere hadde vært innom og signert i løpet av vinteren.

Ranatraskenkortet ble klippet for 3. gang i år. Det går sakte, men sikkert fremover. Jeg er usikker på om det er 25 eller 26 mulige klipp i år, uansett har jeg bare litt over 20 igjen ;)

Reinflokk ved Tortenkøta
En reinflokk var forran oss på vei opp. Jeg har aldri sett rein her før, i alle fall ikke så jeg kan huske. For å få tatt bildet måtte jeg zoome veldig inn, så kvaliteten er ikke optimal.... men dere ser, det var en ganske stor flokk.

En ting forundrer meg litt. Turen til Tortenkkøta er ikke lang, men de som har satt opp skiltet må ha gjort en grov feilvurdering av avstanden fra parkeringsplassen. På skiltet står det "Tortenkøta 1 km". Vel, så mange ganger har jeg gått denne ruta med GPS, at jeg vet at det ikke stemmer. 1 km i luftlinje, ja, men når man går fra T-merke til T-merke er ruta 1,8 km hver vei.

På turen mellom Mo og Sjona fikk vi også signert ett par geocacher. Jeg er storfornøyd! Tenk; en dag med både tur, Ranatraskenklipp og cachesignering. Livet blir vel ikke bedre enn det ;)

torsdag 31. mars 2016

Jeg vakumpakker turmat!


Innimellom får jeg spørsmål om hva slags mat jeg bærer med meg på tur, jeg har egentlig ikke hatt noe godt svar, for jeg har ikke laget til noe spesielt, bare tatt med noe.

I fjor pleide jeg ta med en pakke knekkebrød, ulike tubeost, leverpostei, majones og salami. Jeg hadde med nudler, rett-i-koppen suppe, potetmos og litt pølser.

I tillegg til rett-i-koppen kakao og pulverkaffe. Som nødmat hadde jeg med småposer med havregrøt. Til Mira hadde jeg porsjonspakker med tørrfor og godbiter. Det var alltid mer enn nok mat.

I år skal jeg prøve ut selvlaget og vakumpakket turmat. Nå er jeg godt i gang med å lage til dette.

Dette er melblanding til 3-4 flate brød som kan stekes på stekepanna til stormkjøkkenet. Dette har vi prøvd flere ganger, men da som pizzabunn. (Se det siste bildet på siden). Brødene/pizzabunnene hever godt og kan lages av kaldt vann.

Denne melblandinga er laget av;
3,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts natron

Når de skal lages tilsettes;
1,8 dl vann og 30 g smeltet smør.

Denne melblandingen er til steking av fisk.

Her har jeg laget dem i små mengder i litt store poser slik at det bare er å putte fisken oppi og blande sammen med melet.

Blandingen består bare av hvetemel, litt salt og pepper.

Siden jeg ikke er så veldig glad i havregrynsgrøt, brukes den bare som nødmat.

Disse pakkene er nok til 2 personer.

Innholdet er 2 dl lettkokte havregryn og 2 ss sukker og bittelitt salt.

Når den skal brukes er det bare å tilsette 5 dl vann og la det koke.

Som middagsmat har jeg laget en blanding som består av;

2 ss makaroni med 5 min koketid
2 ss saltet og tørket elgkjøtt i små biter
1 pakke kantarell rett-i-koppen suppe

En litt stor pose som gjør at det bare er å tilsette 4 dl kokende vann i posen, røre godt om og la det stå for å godgjøre seg i ca 10 minutter. Elgkjøttbitene vil da ese ut og bli fine, myke kjøttbiter igjen.

En annen blanding består av;

2 ss makaroni med 5 min koketid
2 ss saltet og tørket reinkjøtt i små biter
1 pakke skogssopp rett-i-koppen suppe

Fremgangsmåten og resultatet blir det samme som på den andre blandingen.

Hundegodis må til. De er pakket i dagsrasjoner til en hund. Ett tyggebein og 4 kjeks.

I tillegg skal jeg vakumpakke dagsporsjoner med tørrfor. Siden både Mira og Una spiser all slags mat som jeg spiser, skal jeg lage disse porsjonene litt mindre enn den mengden som er anbefalt deres størrelser.

Selvsagt må vi også ha med noen godbiter. Når smågodten var så billig før påske kjøpte jeg mye. Denne er nå pakket i små rasjoner, så er det noen biter til hver dag.

Jeg kjøpte også mye Kvikk Lunsj når den var rimelig, så det kan jeg også ta med en av til hver dag. Problemet med å ha med mye sjokolade har vært at jeg spiser alt første dagen, så her kreves disiplin....

Pizzabaking på Tøymvasshytta.
Det er flere fordeler med å pakke maten slik. For det første holder maten seg tørr og varig, mens godteri og tyggebein holder seg myke. Siden posene tåler kokende vann, går det fint å lage dem ferdig i posen og spise rett fra den. Til hver tur er det bare å ta med seg det antall poser som man trenger til de dagene man skal på tur.

Ulempen er at det blir mye plastavfall å dra med seg tilbake.

Etter hvert skal jeg lage litt andre blandinger for middagsmat og brød, så det kommer jeg tilbake til senere i vår.

onsdag 30. mars 2016

Påskens lavvo-geocaching-tur til Nord-Trøndelag!

Mens andre lengter etter hyttetur, fjellet, snø og ski i påsken pakket vi turutstyr og la i vei sørover langs kysten.

På loffen med ett enkelt mål; lavvotur på kysten av Nord-Trøndelag ett sted.

Selvsagt var geocaching i fokus hos meg, mens Lasse er påtvunget å lære seg;
- klassisk geocaching-kjøring,
- klassisk geocaching-parkering og
- klassisk geocaching-tenking;
"nei-det-ser-ikke-snodig-ut-å-kravle-rundt-i-skogen-i-vår-alder-selv-om-noen-ser-oss".


Jeg må innrømme at han er blitt flink til dette, selv om han nok ikke er helt konfortabel med kjørestilen og parkeringsmetodene riktig ennå.

På ett lite sted som heter Lund, fant vi ett flott sted å sette opp lavvoen. Flatt og fint med trær som beskyttet for vinden. Her hadde vi camp på hele turen.

Lavvoen har en grunnflate på 16,4 kvadrat, så det kan være en utfordring å finne ett stort nok område som er høvelig flatt, men her var det god plass.

Vi bruker ca 20 minutter fra bilen er parkert til lavvoen er oppe og alt er på plass inni. Ett godt system gjør at det går radig.

Første dagen brukte vi til å kjøre hjemmefra og hit, hadde bare 2 stopp for å finne cacher og en del for å lufte Mira og Una. Avstanden føles ikke så lang å kjøre, mye fordi det er 3 ferjer langs strekningen.

Om kvelden er det godt å være firbeinte hårballer. Da får man ligge i dunsoveposer og kose seg med tyggebein. Om natta lå Mira i en stol i sin dunsovepose, mens Una lå i senga si med ullpledd. 

Dagen etter tuslet vi innover en skogsbilvei langs Fjærangen. En geocachingtrail går rundt dette vannet, men vi snudde halvveis. Snøen ble dypere og var som å trå i sukker. Mange fine cacher, flott tur i overskya, men fint vær. 6 grader er helt greit turvær i slutten av mars.

Vi tok lunsj i lavvoen og slappa av en stund. Utpå ettermiddagen kjørte vi litt lengre sør og gikk en annen trail langs Salelva. Det er så vanvittig kjekt å endelig gå på tur i snøfritt landskap igjen.

Dagen ble avsluttet med yatzy, god mat og ett par glass vin i lavvoen. Jeg var veldig fornøyd med at vi hadde signert 50 cacher.

Vi har det standsmessig i lavvoen; hver sin lave campingstol, en stor verktøykasse fullt av "kjøkkenutstyr" fungerer også som bord, en rødsprit-brenner som gjør det veldig varmt (vi målte opp til 33 grader når temperaturmåleren hang ca 1 meter over bakken), tykke vinter-liggeunderlag, kjølebag for mat som skal holdes kald og hårballene har sengene sine med seg, selv om de helst ligger i og på soveposene. 

Den tredje dagen dro vi også ett stykke sørover. Over Salnesfjellet og ned mot Frøvarp. På fjellet var det så mye snø at vi måtte kjøre forbi mange cacher (vondt i hjertet), men noen steder var det slik at vi kunne stoppe og tusle ett par km inn i terrenget og langs skogsbilveier. 

Jeg storkosa meg og kjenner at det er veldig godt at kjæresten synes det er greit å være med på geocachingtur. Han har nok innsett at man med denne hobbyen får sett mange steder som man ellers aldri ville funnet. Vi har det rett og slett veldig gøy sammen, hele gjengen, uansett hva vi gjør.

Etter 32 cacher dro vi tilbake til campen. Vi tuslet litt i fjæra der og opp på en bakketopp hvor kveldssola skinte og dagens siste signatur ble skrevet. (Det første bildet er også tatt på dette stedet)

Den siste dagen pakket vi sammen utpå formiddagen og begynte på hjemturen. 

Først fikk Mira og Una frokosten sin; for på tur må dagen startes med hver sin brødskive med leverpostei. Er de ikke flinke der de sitter og venter tolmodig på neste bit?

Det ble 4 veldig koselige dager her. Flotte omgivelser og mange fine småturer.


Vi fikk mye trim, for det er ikke akkurat latskap når man skal logge totalt 90 cacher, slik vi gjorde på denne påsketuren. 

Jeg er ganske sikker på at det blir flere turer til dette området når snøen er borte. Det er mange cacher igjen å logge og hele området frister til flere besøk.

Allerede om en måneds tid skal jeg dra på ett par ukers geocachingtur til Nord-Trøndelag. Da i forbindelse med MEGA-eventet som skal være i Steinkjer. På den turen blir nok jeg og Mira å dra alene, men vi får det nok veldig fint likevel.

Jeg takker for turen og gleder meg masse til neste gang!

søndag 20. mars 2016

Bare ett lite livstegn fra meg!

Nesten en måned siden sist jeg ga livstegn fra meg... Har det noensinne skjedd før? Hmmm.... Vel, sånn blir det når jeg ikke er på skikkelige turer og det bare er dagligdagse ting som skjer i min verden.

Jeg har ikke vært på noen fjell- eller skogstur nå heller, men jeg håper at det blir minst en i løpet av påsken. Snøen smelter og det ser ut til å bli vår om ikke så lenge.

Likevel, en liten oppdatering må dere få!

Jeg og Mira tusler turer rundt om her i sentrumsstrøkene. Enklere for henne å gå her enn i den dype snøen. Innimellom drar vi til Hauknesstranda, det er fint der nede ved fjorden. I tillegg er hun mye på tur sammen med eldstemann og kjæresten. Hun fikk til og med være med dem og noen andre venner på hyttetur! Gladere "lillesøster" som hoppet inn i bilen med matpakke og medisin, det skal man lete lenge etter. De sier at de tror hun har hatt det gøy - og det tviler jeg egentlig ikke på i det hele tatt.

På onsdag var jeg med bilen på EU-kontroll... Kjenner dere følelsen når verkstedmannen knapt tørr se deg i øya før han begynner nedover lista med feil?!?! Jeg måtte le, berolige han med at jeg viste at bilen ikke ble godkjent. Feilene var så store at han ba meg tenke meg om før jeg begynte å bruke penger på å få reparert den... Ikke så mye å tenke på, egentlig...

Så da dro jeg hjem og startet jakten etter ny bil. For gammel, gått for langt, ikke EU-kontrollert i år, for dyr, for liten, for stor, for lav bakkeklaring, for langt unna.... Det er usansynlig mange biler til salgs....

Men så fant kjæresten en Suzuki Ignis på Finn.no som han sendte meg link til. Mini-SUV, 4-hjulsdrift, grei alder, lav km stand, EU-godkjent i ett år til, grei pris, liten, god bakkeklaring og som stod i Bodø. Så kjæresten snakka med mannen, fikk en kompis til å stikke innom å se over bilen, så ringte jeg og sa at jeg ville ha den.

I går tok jeg flyet nordover og bilen ble med hjem. Den er liten, men forbausende god å kjøre. Både bykjøring, langkjøring og geocachingkjøring ble testet på veien hjem. Ingen tvil om at dette er rett bil for meg. Jeg er så glad og fornøyd.

I dag blir den o'store bildagen.

Yngstemann fikk BMW i 18 års gave fra pappaen og meg, så der skal det ordnes med å få på plass alle greiene som er innkjøpt etter en runde på Biltema. Bl.a. nye setetrekk. Og så må vi se om det er noe annet han vil ha til den.

Alt av verdi i Vectra'n skal plukkes ut sånn at den er klar til skroting. Eldstemann og kompisene har allerede tatt ut stereoanlegget og noe sub-greier. Men vi skal nå gå nøye gjennom den og sjekke om det er noe annet som er verd å ta vare på.

I Suzukien ligger sommerdekkene, så de må jeg få ut og hengt på veggen. Bilen må klargjøres for hund på ett eller annet vis; det beste er kanskje å bare ha løse setetrekk over de som er der? Vi får se!

Jeg håper dere har det bra, alle sammen!
Nå skal jeg og ungdommen ut og pusle med bilene :)

lørdag 27. februar 2016

Liten geocachingtur!

Etter lang tid med bare småturer rundt om i sentrum, en voffse som har vært syk (skikkelig forkjøla) fant jeg ut at vi skulle ta en tur i skogen for å se om vi kunne finne en cache.

Det har vært sølevær, skikkelig kaldt eller snøvær om hverandre den siste tiden, så jeg var spent på hvordan mulighetene var for å komme frem til GZ (stedet der cachen er).

Det viste seg å være en godt brøytet skogsbilvei, så verken jeg, Mira eller turfølget hadde noen problemer med å tusle oppover.

Siden hun ikke er helt i form for tiden, var det ikke den vante loggrende voffsen som løp forran meg. Hun tuslet rolig oppover med oss på slep.

Utrolig godt å komme seg litt ut. Tenker med både skrekk og gru på at skiene ikke har vært på føttene en eneste gang denne sesongen....

Etter hvert måtte vi opp på den meterhøye snøkanten og bane oss vei inn i skogen. Jeg hadde snø til midt på knærne, Mira slet seg etter meg i den dype snøen.

Heldigvis var det ikke langt vi måtte gå i den dype snøen før cachen ble lokalisert. Vi var faktisk først til å finne den. Med iskalde fingre fikk både jeg og turfølget signert, og vi kunne snu og gå tilbake til veien igjen. Mira var straks gladere, mye enklere for henne å gå på veien.

Siden denne cachen er en mystery oppgave som må løses, vil jeg ikke avsløre hvor i Rana vi var. Brøyta skogsbilveier finnes det mange av og skog finnes det mer enn nok av, så jeg tror ikke bildene avslører for mye.

På det høyeste punktet på denne lille turen var utsikten flott.

Vi returnerte til bilen og tok farvel med turfølget vårt, før vi kjørte hjem igjen.

Vel hjemme var det bare å fyre i ovnen. Huset var iskaldt. Levende lys både på stua og kjøkkenet, ja, litt helgekos må man da ha. Jeg har til og med investert i en levende plante til å ha på kjøkkenbordet. Det er snart ett år siden sist jeg investerte i en blomst. Siden ingen er hjemme for å ta vare på dem, så er det liten vits i å ha dem....

Resten av lørdagskvelden skal brukes til å spise taco som ungdommen har laget i kveld og fortsette å løse mystery oppgaver i Nord-Trøndelag. Jeg har ikke så mange igjen nå av de ca 360 mystery-cache-oppgavene som finnes i dette fylket. Så nå gleder jeg meg virkelig til å gå i gang med å få logget dem. Hadde bare snøen kunne blitt borte, slik at jeg og Mira kan komme oss ut på tur.

Jeg ønsker dere alle en super helg videre!

torsdag 18. februar 2016

Fisketur i vinterland!

Snø og vinterkulde. Ikke min favorittårstid, men den er nå en del av "pakken" når man bor i nord, så da må jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det.

Sist helg var vi på fisketur. Helgelandskysten er så vidt dekket av ett hvitt teppe, bare noen få minusgrader, til og med sola tittet frem innimellom. Flott vær å være ute i.

Det er mange, mange år siden jeg var på fisketur på havet, så det var gøy. Vi fikk en og annen fisk, kan man si - og jeg fant ut at jeg skulle benytte sjansen til å gjøre som i reklamen; "Hold i torsken!" Jepp! Den fisken dro jeg selv opp av havet!



Jeg vet ikke helt hvor mange fisk som ble dratt opp i båten, men det var mange. Store torsk og noen store sei. Ikke bare de som er på bildet her, for det ble tatt bare en halv times tid etter at vi dro ut.

Mira løp rundt på dekket, men måtte smått inn i styrhuset for å varme seg, det er kaldt å være skipshund når man ikke er vant til det. Hun var ikke veldig opptatt av fisken der og da, men måtte likevel inspisere og passe på hva som skjedde, som vanlig...

Det ble ettermiddag før vi var på land igjen. Måsene kosa seg stort med avfallet fra fisken og "skråla" noe fryktelig, slik de gjør når de får servering.

Nå er jeg ikke noe overbegeistret for hvit fisk, men siden småfolket er det, så skar jeg filéer, stekebiter, suppebiter m.m. for å ta med hjem. Noe de ble veldig glade for her hjemme.

På bildet er noe av det jeg skar opp. Siden fiskene var store ble det mye mat. Mira og Una fikk en del sushi, det virket ikke som om det var så nøye om fisken var rå, stekt eller kokt, den gikk ned på høykant uansett. Festlige små frøkner.

Etter en lang dag på sjøen var det godt å komme seg i hus og få varmen i seg. Ferskfisk, lever og rogn ble det ikke til middag (på grunn av en uforutsett hendelse), så da gravde vi gjennom kjøleskap og fryser, der fant vi det som trengtes til å lage dagens middag; "Fish and chips". Om denne amerikanske vrien på fiskemat er helt i en nordlendings ånd, det vet jeg nå ikke helt, men det ble faktisk ganske god mat.

Vi fikk noen fine dager på kysten før vi la kursen hjemover igjen. Noen tusleturer langs fjæra og skogsbilveier. Det er vakkert ute i slike omgivelser.

Jeg gleder meg masse til å kunne dra på skikkelige turer igjen. Langturer i vinterland med Mira tror jeg blir vanskelig siden pelsen hennes absolutt ikke er laget for det. Hun fryser lett, snøen fester seg i klumper i pelsen, hun blir våt og bruker evigheter på å tørke. Det jeg ser for meg er at det kan bli bedre når skaren legger seg og hun blir gående oppå snøen.

Nå venter ei uke med jobb, så jeg vil ønske dere en riktig god helg, når den tid kommer :)

Få varsel ved kommentaroppdateringer!