torsdag 13. desember 2018

Jakttur og nytt liv på Solbakken!

Etter å ha lest på Facebook at det var observert mistenkelige jegere på Dønna, atter en gang, lo vi godt. Vi har selv blitt konfrontert med mistanke om at vi var tjuvjegere ved ett par anledninger, uten at vi på noen måte var det, så vi hev oss rundt og dro på en spontan jakttur på vår eiendom. Det ble intet jaktutbytte, men jeg fikk tatt nydelige bilder av Dønnamannen og De Syv Søstre. Som alltid er det fint å gå tur på eget land.

Jeg har vært spent på hvordan eggsalget skulle gå, men det har vist seg at alle overskuddsegg har blitt solgt uten problemer.

Forrommet i hønsehuset fungerer godt for pakking av eggene. Jeg trodde kjøleskapet ville bli drøyt stort, men det viser seg at det er drøyt lite.

Vi er stolte av rapporten etter besøket fra Mattilsynet. Den var veldig positiv. Litt komisk når hun var her og oppdaga "krystall"-lysekrona i taket. Den tok hun bilde av og sendte til kolleger; "Ny standard for belysning i hønsehus!" he, he

Snart skal vi søke Mattilsynet om tillatelse til å selge vaktelegg, for dere skjønner det at.....

I disse dager klekkes det Euro vaktel kyllinger hos oss. Før jeg dro på jobb i dag, var to klekket. Det vil si tre, men Buffy fikk tak i og slukte en til frokost, da var "barne-tv" over for hennes del. Hun får ikke komme i nærheten av verken rugemaskina eller buret flere ganger. Vel, sånn kan det gå. Lasse skal fortsette å være jordfar i helga. Det er ennå ett førtitalls egg som kan klekke. Spennende tider, atter en gang.

God helg, alle sammen!
Husk å ta julestria litt med ro. Nissen kommer garantert, selv om det er litt støv i krokene ;)

søndag 9. desember 2018

Aktivitet på småbruket!

Kompis har fått lov til å flytte sammen med jentene for noen dager siden, så nå tusler hele gjengen rundt på det store området.
De holder seg mest i nærheten av sauehuset, størst sjanse for godbiter der. Det er ingen tvil om at det er koselig å sitte i stua å se på dem.

Krumkaker er ferdig stekt, noe vi antar blir veldig populært når gutta kommer hjem til jul.

Ja, og siden det gikk sånn høvelig bra å lage krinalefse her om dagen, laga vi like godt vestlandslefse også. Jeg kjevla ut og la på takka, Lasse hev seg i smøringa og det ble mange porsjoner med knallgode lefser.

Så lenge det er dagslys holder vi på ute. Prosjekt; røykeri er i god gang. Siden vi har både kjøtt, laks, rogn og alskens greier som skulle vært røkt er det fint å få røykeriet opp og gå. Bilde kommer i neste episode.

Lasse fikk skutt en fin hare i går. Kjøttet henger til mørning og skinnet er kommet i salt. I påvente av at de to hvite hareskinnenen skal bli klare, slik at han får seg haretøfler, hev jeg meg på Vottelaugets adventsmysterium Julevotten 2018. Med selvprodusert garn av beste kvalitet, ser det lovende ut med første votten.

Vi storkoser oss her på småbruket. Selv om vi lever i rot og flytteesker, Det er stor jubel og glede hver gang en eske er tom, ett rom er ferdig og ikke minst var det jubel når rørleggerne var her. Vi har rennende vann både på kjøkkenet, badet og på grovkjøkkenet i kjelleren. Ren og skjær magi. Vi krysser fingrene for at elektrikerne holder ord og ordner strøm til oss. Det holder i massevis å ha vært uten strøm og vann siden i mars.

Ha en strålende søndag alle sammen 😊

søndag 2. desember 2018

Lefsebaking og lammerull!

Vinteren forsvant like raskt som den var kommet, heldigvis får jeg si, for jeg var slett ikke motivert for vinter.

Jeg hadde bestemt meg for å prøve å steke krinalefser, hvorfor ikke? Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert! (Pippi Langstrømpe)

Deig ble laget, omhyggelig kjevlet ut til passe størrelse (30 cm for å passe under lokket jeg hadde å klemme dem flate med), så ble de stekt på vår nyinnkjøpte takke.

Det tok tid, nesten hele dagen holdt jeg på. Pauser for å fóre sauene, se til høner og haner, flytte eggene i kjøleskapet (som omsider er på plass i forrommet i hønsehuset) tok jeg meg selvsagt tid til.

Dagen etter var det tid for krining, altså smøre "vaffelgugge" på den ustekte sia av lefsa. Jeg laga meg en sånn dings for å smøre det utover i mønster, og vet dere? Det gikk suverent. Mønsteret får jeg øve på neste gang.

Ny steking, i stekeovn denne gang. Det gikk raskt med hver enkelt, så jeg måtte passe på hele tiden. Stabelen vokste og jeg var riktig så fornøyd. Prøvesmakingen så langt lovet bra.

Jeg prøvesmurte bare en, siden jeg mangler det smøret jeg vil bruke. De ble knallgode!

Kjøttrulle er blitt sydd, kokt og pressa i en ledig morgenstund. Det er mange år siden jeg har gjort dette, men det gikk høvelig bra.

Før herligheten gikk i fryseren måtte jeg prøvesmake. Litt lite krydder, men ellers god.

Det er mulig jeg lager ei elgrulle en dag, men de neste dagene skal vi på tur og kose oss med å bare være ute.

Jeg håper så mange som mulig vil følge Solbakken Småbruk (link) sin side på FB.

Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god 1. søndag i advent!

tirsdag 27. november 2018

Det ble vinter på Solbakken!

I dag våknet vi til at bakken var dekket av ett hvitt teppe. Utrolig hvor lyst det ble ute.

Siden Lasse skal på jobb ei uke nå, bestemte vi oss for å være sikker på at sauene har nok fór med å åpne en rundball.

Så mens alle de 4-beinte spiste dagens dose kraftfór, hentet og åpnet vi en rundball til dem. Dere legger kanskje merke til at det er en litt underlig sau på bildet? Joda, kraftfór er nok gode saker, for det liker hårballene også. Alaska og Buffy spiser om kapp med sauene.

Vi var litt spent på om siloen falt i smak, så vi la litt i kraftfórkrybba. Det ble stor suksess.

Onsdag i forrige uke ble en av hønene borte, jeg oppdaget det om kvelden når jeg var inne i hønsehuset for å telle over at alle var i hus. Blondie var vekk! Jeg leta og leta. Hun har vært borte før, men da har hun campet i sauefjøset. Fint i høyet der. Men der var hun ikke. Sporløst forsvunnet. Torsdag fortsatte letingen, uten hell. Jeg måtte dra til Mo på jobb, men avløseren vår, leta jevnt og trutt hver dag. Ingen Blondie.

I dag spurte jeg Lasse om han kunne hjelpe meg å få ett kjøleskap fra kjelleren og opp til hønsehuset. Da dukket hun opp. Jeg fant henne under ei bøtte. Hun hadde nok fått den over seg når hun var på oppdagelsesferd i den rotete kjelleren, noe som er en populær aktivitet for Lohmann hønene. Hun var skitten og pjuskete, men i livet. Vi bar henne inn på badet. Ga henne mat, drikke og en dusj. Nå ligger hun på ett pledd under varmeplate, fremdeles i badekaret. Der får hun være til hun har kommet seg. Helt utrolig at hun har overlevd 6 døgn under ei velta bøtte.

I kveld er alle dyrene der de skal være, godt er det. Jeg er begynt å rydde i kjelleren, monterer hyller og pakker ut av esker. Jeg fant ut at kjelleren er høyrisikosone, så jeg får ta HMS på alvor og få ordna der før flere blir borte i rotet.... Men nå måtte jeg inn en tur for å varme meg, da passet det godt å skrive noen ord.

Håper dere får ei flott uke, alle sammen!

lørdag 17. november 2018

Et lite livstegn fra Solbakken!

Det er bare å innse at det blir lite tid til å oppdatere Villmarkshjerte. Tiden går så fort og vi jobber på spreng med å få ferdig listlegging m.m. slik at vi kan få rørlegger og elektriker i hus.

Likevel, forrige helg gikk med til Geocaching eventer her på Dønna. Vi hadde Spooky Night event i Snekkervika like nedenfor eiendommen vår. Her ble det heksebrenning på ett stort grankvistbål.

I flere dager har jeg og ei venninne laget ei heks, i full størrelse, som skulle få den ublide sjebenen å bli brent på bålet.

Oppkledd i ett nydelig antrekk fra ett loppemarked helga før, ble "The fallen madonna with the big boobies" plassert på bålet fredag kveld til stor jubel fra både store og små eventdeltagere.

Lørdag var det GIFF-event på Bøteriet med egen Geocaching meny. Årets finalister i Geocaching Internationale Film Festival var vel ikke av det beste slaget, men det er alltid koselig når geocachere samles.

Jeg var så sliten at det ble ikke mer geocaching for min del, men Lasse og Buffy dro på CITO-event på Skartun.

Uten det helt store hellet har Lasse vært på harejakt noen morgener. Jeg og hårballene har gått litt rundt for å se om vi kunne få øye på noen fine pelsdotter, men uansett om vi har sett i alle rettninger så har det ikke blitt noen suksess.

Innimellom er det nydelige forhold, til tross for vind og regn. Det er godt å gå litt rundt langs sjøkanten, spesielt om morgenen.

I går var Mattilsynet på besøk og sjekket papirer, sau, høner og boliger til dem. Heldigvis var alt i orden. Sauene kommer løpende så snart vi viser oss med kraftfórbøtta. Alle vil ha først og mest.

Nå er alt i orden for at vi lovlig kan selge egg hvis vi vil, noe vi kommer til å gjøre i veldig liten skala. Vi har innlemmet hønene i gårdsdrifta, både i forhold til Mattilsynet og salg av egg. Enklest å gjøre det slik. Så etter hvert blir det mulig å få kjøpt egg fra Solbakkens totalt frittgående høner.

De er blitt ganske store nå, Brahma hønene også, så noen dager får vi 6 egg fra de 7 hønene, ei igjen som ikke legger egg. Av de 5 Lohman hønene får vi fremdeles bare 4 egg pr dag, så der må vi finne ut hvem som ikke legger egg og dermed må ende som hønsefrikasé.

Hanen på bildet skal bare være sammen med dem frem til jul, da skal han byttes ut med en som ikke er i slekt med hønene. 5 hanekyllinger bor i eget hus, det er en av disse som skal overta styringen over hønseflokken i 2019.

Joda, det er liv og røre her. Lasse har gravd opp en masse rundt huset, så vi bor i ett hav av gjørme. Inne er det stor fremgang. Stua har fått gul og listverk. Den ene yttergangen har fått vegger, gulv og tak. I dag får kjøkkenet og gangen listverk. Lasse har rigget til saga og skal gå i gang med dette prosjektet, mens jeg og hårballene skal ut å lage bål, snekre trapp, lage fórkrybbe til sauene og skifte spon hos hanekyllingene.

Ha ei flott helg alle sammen!

tirsdag 30. oktober 2018

Nå er alle sauene kommet til Solbakken!

I går ettermiddag kom de 12 søyene til småbruket. De er, som Kompis, bare lam som er født i år.

Livredde ble de båret fra hengeren de ble fraktet på og inn i sauefjøset. Kompis stod i sin avdeling og fulgte nøye med. Endelig kom det noen flere av hans type slik at han ikke er helt alene der.

Kompis er av rasen Gammelnorsk spælsau. Søyene er 2 Norsk Kvitsau og 10 Gammelnorsk sau.

Det var moro at de omsider kom. Vi gikk og venta og venta den siste timen. Rimelig spent på dem som skulle dukke opp.

Når vi kom ut til dem i dag tidlig virket det som om de hadde funnet seg litt til rette inne i sauefjøset. Vi skal ha dem inne der de første dagene slik at vi får dem litt tamme, for de har aldri vært inne før, bare gått og beitet sammen med mødrene sine ute på Vandve.

Det ene kvitsau lammet var kjempestort, det andre litt mindre. De gammelnorske er en del mindre, men de har så flott pels. Den skal det nok bli mye fint garn av. Med slik pels er de nok godt rustet for vinteren.

Den siste uka har Kompis vært ute sammen med oss. Kosa seg i sola, bålbrenning om kveldene og smått leka litt med hundene. De går godt overens.

Alaska og Buffy fikk være med å hilse på resten av gjengen i dag. De var veldig forskiktige og sauene var litt nyskjerrige på hundene. Alaska trodde øyeblikkelig at hun hadde fått en masse nye lekekamerater, men det blir vel ennå en stund før de orker å leke med henne.

Mens alle (både hunder og sauer) kappspiste litt kraftfor, saumfarte jeg og Lasse høyet. For noen dager siden fant vi ett egg oppi der og i dag var Blondie kommet dit før oss og hadde litt snodig oppførsel. Joda, vi fant ett nylagt egg i dag også....

Det blir spennende tider fremover. Kjempemoro er det i alle fall.

søndag 21. oktober 2018

Livet på Solbakken!

De siste dagene har jeg blandt annet brukt til å rydde på eiendommen. Jeg har som vanlig vært til offentlig beskuelse for alle som stopper eller glir sakte forbi på veien og glor. Spy. Men jeg koser meg ute og prøver iherdig å ignorere dem.

En halv dag gikk med til å fjerne grankvister og pinner fra inngjerdinga til Kompis.

Det syntes han var veldig interessant. Han skulle absolutt stå på riva, så det ble en tidkrevende prosess.

Men det bedret seg når Buffy og Alaska kom. Da ble det mer interessant å være sammen med dem, enn å se på hva jeg gjorde. Etter hvert fikk jeg bort det meste av kvist-kvast, lagt ut nytt halvtørt høy og nytt vann hos han.

Innimellom har jeg kappet, kløvet og pakket ved. Har rundt 50 stk 60 liters sekker med tørr ved ferdig pakket - og jeg er ca 1/3 ned i haugen som skal klyves og pakkes. Jeg tror ikke vi kommer til å fryse her til vinteren.

Nå er ikke den haugen med ved som skal klyves og pakkes det eneste vi har av ved, det ligger store stabler rundt omkring som skal kappes opp. Vi har sikkert ved for flere år fremover.

Inne hos hønene har jeg også ordna litt. Siden været var høvelig når jeg holdt på stod døra åpen. Da var det ei høne fra nabohønsehuset som måtte inn for å sjekke forholdene i fórrommet.

Inne hos de seks måneder gamle Brahma hønene kom det aller første egget i går. Det er moro. Vi må vel snart begynne å tenke på å selge noen egg. Når alle hønene begynner å legge egg, er vi oppe i rundt 50 egg i uka og det blir litt mye til vårt forbruk.

Jeg koser meg med lange dager ute. Vi går ikke inn før lyset begynner å forsvinne. Hårballene sovner tvert. De løper fritt innenfor gjerdene hele dagen og er slitne når utedagen er ferdig. Jeg blir sittende å føle på hytteturfølelsen hjemme. Stille og fredelig, enkelt og greit.

Jeg håper dere får en super søndag!

torsdag 18. oktober 2018

Den første sauen er kommet til Solbakken!

Fredag kom den første sauen hit til småbruket. En kjempefin kar på ca ett halvt år. Han var vettskremt de første dagene, men det endra seg fort. Han fikk raskt navnet Kompis, av en eller annen grunn. Han er av rasen gammelnorsk spælsau. De har så utrolig god ull.

I løpet av uka som har gått er han blitt ganske så fortrolig med Buffy og Alaska. Han kommer gående mot oss når vi går til sauehuset, og han kommer løpende når vi rasler med kraftfòr bøtta. Siden han ikke er så flink til å finne igjen kraftfòrbiter som faller i bakken, så er Buffy raskt på plass for å spise dem.

Det virker som om han liker å bli klådd, da bare står han der og skakker på hodet. Han synes tydeligvis det er godt å bli vasket også. Buffy er nøye med renholdet og det virker som om Kompis synes det er helt greit.

Til og med når han la seg ned for å slappe av var det greit at Buffy fortsatte den omhyggelige vaskingen. Alaska kan ikke komme seg gjennom stengslene slik som Buffy kan, så det er ikke like enkelt for henne å komme inn til Kompis, men de står ofte på hver sin side av gjerdet og lukter på hverandre.  Når vi er innenfor gjerdet sammen med han alle tre, så går det helt fint.

Jeg synes nå litt synd på han. Han er bare ett lam. Nettopp tatt fra mora og søsken. Kjørt i bil til ett helt fremmed sted. Nye lyder, nye mennesker, hunder, høner, haner og ukjente omgivelser. Helt alene i den store verden. Da er det kanskje ekstra godt at det er en liten firbeint venn som kommer og koser litt ekstra? Buffy viser stor omsorg, men har nok også litt respek for han.

Resten av sauene kommer i slutten av måneden, så vi går spennende tider i møte her på Solbakken!

onsdag 17. oktober 2018

Så slaktet jeg noen haner!

Ja, dere vet; Pippi Langstrømpe: "Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert!" Det viste seg å stemme, atter en gang.

Etter å ha lest både lovverk og X antall nettsider om slakting av fjærkre, samt sett noen youtube-videoer var det egentlig bare å gå i gang.

Hanene har i seks måneder tuslet rundt på gården, gjort som de har lystet og levd livets glade dager.

Tirsdag ble siste dagen for 4 av de 9 hanene som bodde i vedskjulet.  De brukte dagen sammen med meg, spiste og fulgte med på vedklyving og pakking i sekker. Nå ja, de kosa seg nå litt med hønene også. Hanen Tore er den brune til høyre, han er den eneste av hanene som av en eller annen grunn fikk navn.

Etter en lang dag ute ble det kveld og de gikk hjem, satte seg på vagla og virket mette og rolige. En etter en ble de henta. Ett kakk i bakhodet, så var de avsvimt, ett hugg med øksa, så var de døde.

Jeg må innrømme at jeg ikke kan fatte og begripe hvorfor folk lager så mye drama av slakting. Når jeg hentet en hane, holdt jeg den tett inntill meg slik de er vant til, helt til jeg var ett stykke fra huset deres. Så snudde jeg den opp-ned, da blir de bare paralysert. Ett kakk i bakhodet med en kjepp, så var den avsvimt. Så tuslet jeg til hoggstabben og 30 sekunder etter var de døde. Enkelt og greit. Jeg kjente ingen steder at jeg ikke kom til å klare å gjøre det. Vi kan jo ikke fortsette å ha en masse haner til evig tid og nå virket de såpass store at de var blitt litt mat.

Lasse sine ødelagte armer kunne ikke brukes til annet enn å ta noen bilder og vakumpakke kjøttet. Slaktevekten på disse unghanene var på rundt 2 kg pr hane, så det blir mye god mat.

Vi har fremdeles 10 haner som skal slaktes, men våre 5 frysere er fulle, så vi kan ikke slakte dem før vi får den nye fryseren levert.

Nå er vi ganske selvberga her på småbruket. Det er lite matvarer som blir kjøpt på butikken. Egentlig tror jeg vi kunne levd godt, med mye god mat, i flere måneder uten å forlate eiendommen en eneste gang.

onsdag 10. oktober 2018

Selvprodusert garn, mårtøfler og mårvotter!

Innimellom renoveringen på gården har jeg laget litt garn av all ulla vi har fått. Jeg er rimelig fornøyd med resultatet, for jeg er absolutt nybegynner på dette. Pippi Langstrømpes filosofi med at; "Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert!" Ja, den viste seg å stemme. Ikke helt 100% gjevnt, men det gjør ikke noe.


En del av det naturhvite garnet er farget med sopp og planter jeg har funnet rundt omkring her. Jeg har følt meg som den gale professoren mens jeg har kokt heksesupper av plantene og på magisk vis fått farge på garnet. Jeg blir like fasinert hver gang jeg løfter garnet opp av gryta og ser hvordan fargene fester seg.

Omsider er mårtøflene til yngstemann ferdig. Til og med ullvottene til kjæresten hans fikk en kant med mårskinn. Siden garnet som er brukt i votter og tøfler er ufarget, er det mye lanolin igjen i dem, dermed er de litt vannavstøtende og inneholder denne naturlige fuktighetskremen. Jeg er riktig så fornøyd med resultatet. 100% hjemmelaget, av ull fra Vandve og selvpreparert mårskinn fra Aursletta. Jeg gleder meg til å høre hva de synes og se om de har passe størrelse.

Neste prosjekt av denne arten er haretøfler til Lasse. Nå ligger to skinn i salt i kjelleren, men det spørs om vi ikke skulle hatt ett par til for å være sikker på at det blir nok. Moro med slike prosjekter, ingen tvil om det!

tirsdag 9. oktober 2018

Gjesterommet er ferdig!

I helga gjorde jeg gjesterommet ferdig. Bare ett maleri (som fremdeles er lagret i Sandnessjøen) og ei gardinstang mangler. Dette blir det eneste rommet i huset med gardiner, siden de aller fleste vil dekke til vinduene når de sover.

Kanskje like greit med gardiner siden utsikten er rett mot annekset og at det fremdeles ser helt forferdelig ut.

Møbler som har vært stablet rundt i huset og annekset er kommet på plass. Også på gjesterommet har vi valgt å ha ett elgskinn på veggen. Vi må jo ta vare på disse flotte skinnene.

Rommet er lite, men lyst og trivelig. Jeg håper og tror at dette rommet vil falle i smak hos dem som skal overnatte her.

2 av husets 7 rom er altså helt ferdig innredet. Det går sakte med sikkert fremover her.

Få varsel ved kommentaroppdateringer!