lørdag 21. april 2018

Vi skoger og bygger hønsehus!

Vi har felt en masse store gran rundt eiendommen, men ennå gjenstår masse, både for å få utsikt og grønnsakshage. Området til hønsehus og hønsegård er stort sett ferdig hogget. Dagens første bilde viser utsikta fra stuevinduet. Ikke så ille dette. Prøvde meg på ett panorama bilde, så det ser litt snodig ut....

Rundt huset er det begynt å spire og gro. De første blomstrene er begynt å se dagens lys.

Jeg ble litt forferdet når jeg kom gående mot lyden av motorsaga, for Lasse stod inntil husveggen og beskjerte rosebusker. Med MOTORSAG! Jizzes! Beskjære rosebusker med motorsag!!! Så ble han sittende fast i buskaset... Han lærte (forhåpentligvis) at man slett ikke beskjærer rosebusker med motorsag....

Bygginga av hønsehus går fremover. Lasse har skoga og laga material i flere uker. Så nå er det ei høvelig ryddning i skogen og vi kunne begynne å sette opp byggverket.

Fundamentering. Vi tenkte å begynne å grave og støpe, men så fant vi ut at vi like greit kunne bruke fundamentene som allerede var der; stubbene fra trærne vi har saga ned. Stubber bruker tiår på å forsvinne og beskyttet av ett bygg vil det ta ennå mer tid før de blir ødelagte, så vi gikk for den løsninga. Hvorfor bruke energi på å lage fundament, når naturen allerede har laget den? En dag i forrige uke gikk vi i gang ved 14 tiden og kl 15:30 hadde vi fått opp stenderverket til 2 vegger. Det gikk raskt unna. Vi har litt tidspress, for det er ei uke igjen til klekking av eggene....

Det blir mye kvist av skoging, veldig mye kvist, så vi kan lage store bål hver kveld. Mens Lasse var på jobb i går la jeg ned en god del av trærne der jeg skal ha grønnsakshage. Rundt 20 gjenstår før det er nok lys der til å lage den, så jeg får fortsette å felle trær når regnet gir seg. Grønnsakshagen skal være i området mellom ved-stabel-huset og hønsehuset. Rimelig tett med gran ennå...

Mens jeg venter på at regnet skal gi seg, får jeg se å få planta noen frø. Jeg gikk litt berserk når jeg handla inn frøposer....

God helg, folkens! Her blir vi ikke arbeidsledig på ei stund ;)

fredag 13. april 2018

Nydelig vårvær!

Selv om det er mye snø på bakken føler jeg at våren kommer. Sola skinner fra skyfri himmel og temperaturene stiger. Det er blitt såpass varmt at mygga er tint frem....

Vi har fortsatt å skoge der hvor hønsehus og grønnsakshage skal være. Det er helt vanvittig mange trær på det lille området.

Noen av dem felles greit med ett kapp, men noen må ha flere fellinger. På bildet ser dere hvordan det var etter 5'te felling av dette treet. Toppen hang fremdeles fast i de andre trærne...

De fleste er 12-15 meter lange, noe som betyr at det blir både material og brendsel av dem.

I går ramla ei gran helt feil vei. I stedet for å lande på den åpne plassen, ramlet den over annekset.

Ingen krise, men litt kiiipt. Stokken var så stor at den kunne blitt prima material, men i stedet ble den kappet opp i passe kubber til ved. Umulig å få den flytta på skikkelig vis.

Ingen tvil om at annekset er stødig. Eneste merkene etter treet er noen kvister på taket og en liten bulk i takplata....

Voffsene koser seg når vi går tur. Mye løping på den snøkledde åkeren og i fjæra.

Alaska er glad hund. Ekstremt glad hund. Hele tiden. Ren lykke på fire føtter.


Buffy er også en lykkelig liten sak. Litt snodig til tider. Hvis riva ligger på bakken holder hun ett hurrans liv med den. Står den oppreist ett sted, da lar hun den være i fred. Kanskje hun prøver å få oss til å holde orden?

Vi har hengt opp mer torsk på fiskegjellet. Nå er det to rader med fisk rundt. Godt knytt fast slik at ikke ørna kan ta dem.

Jeg håper også turgåere lar dem henge i fred..... Uansett: jeg er storfornøyd med å ha fått gjellet opp og i drift.

Er det ikke flott her ute i havgapet?

søndag 8. april 2018

Historien om hvordan vi havnet på Solbakken på Dønna!

Egentlig starter denne historien allerede da jeg og Lasse dro på den første turen til Auslia i Visten. Vi er begge en type mennesker som kan tenke oss å leve enkelt og er glade i å leve i og av naturen.

Når vi dro på Finnmarksturen noen måneder senere, høsten 2015, satt vi utenfor lavoen og så utover det spektakulære landskapet. Da begynte vi igjen å snakke om dette med å flytte til en gård eller ett småbruk ett eller annet sted. Ingen av oss føler noen spesiell tilknyttning eller behov for å bo på ett spesielt sted, så hvorfor ikke flytte før man blir for gammel til å våge det?

Temaet var smått oppe i årene som gikk. Vi sjekka på finn.no med jevne mellomrom. Hele Norge ble vurdert, men det lå litt på is. Forholdet var ferskt og det er en stor avgjørelse å ta.

Sommeren 2017 bestemte vi oss for at Lasse skulle flytte til Mo permanent, for pendlinga mellom Forvik og Mo begynte å tære på oss og turlivet vi er så glade i. Tiden for at Kristian skulle flytte hjemmefra begynte å nærme seg og etter hvert ble det mer og mer snakk om dette småbruket.

Når vi så fikk Buffy og Alaska ble det for alvor viktig for oss å flytte til ett sted med mer uteplass. Bylivet med 4 hårballer er ikke noe særlig.

Kriteriene var enkle; vi ville ha en eiendom på over 150 mål, ett hus hvor vi kunne ha alle nødvendige rom på ett plan, jakt og turområder, mulighet for å ha høns og noen sauer. I tillegg hadde vi ett pristak på 2 millioner, siden vi ikke ønsker å ha gjeld.

Vi så på flere eiendommer, veldig mange ble vurdert. Jeg nevner bare noen av dem;

En virkelig fin eiendom ved Ågskaret, like sør for Ørnes, likte vi veldig godt. Men det viste seg å bare være en "luriumannonse", for der skulle noen slektninger overta...

Vi la inn bud på en stor eiendom i Utskarpen, like utenfor Mo, men den gikk 7-800 tusen over takst og huset var ei rønne. Uaktuelt å kaste seg videre inn i den budrunden.

Flere fine eiendommer i Hedemark ble vurdert, men forkastet på grunn av ulv. En stor eiendom og kjempeflott gård i Trøndelag så vi også på, men der var landbruksarealet leid bort i 10 år.

Så fant vi en perle i Brønnøysund, like under Torghatthullet, eiendom av grei størrelse, strandlinje, naust og fjøs. Huset hadde ligget ute for salg i ett år, dette så lovende ut. Men dagen før visning der ble det mye styr, det kom inn ett bud fra annet hold og advokatmegleren mente det ikke var noe poeng med visning hvis vi ikke kom til å by over. Hvordan i all verden skal man vite det uten å ha sett eiendommen?!?! Helt utrolig! Ingen visning og dermed intet kjøp.

Jakten fortsatte. Like før jul var vi på visning på Solbakken på Dønna. Da også etter mye styr for å i det hele tatt få til en visning. Huset var som dere vet, ei rønne, alle de andre byggningene var falleferdige/fallt sammen, men for en flott eiendom. Vi la inn ett bud, som ble avslått. Avslaget var forventet, men vi antok det ville komme ett motbud siden eiendommen hadde ligget ute for salg i flere år. Det kom ikke, noe som føltes så underlig at jeg tok en telefon til selger og en time senere møttes vi på halvveien mellom vårt bud og takst. 800.000,- Jeg aksepterte motbudet og sendte melding til Lasse; kjøpet av Solbakken var et faktum.

Så det at vi havnet på Dønna var egentlig ganske tilfeldig. Vi ville nok fått det fint hvor som helst, men det er nå noe spesiellt med Helgeland. Det er ingen tvil om at Helgeland er en av de mest naturskjønne stedene i verden.

Det er nå litt over en måned siden vi overtok eiendommen. Vi ligger godt ann med renoveringen. Stedet føles helt fantastisk for oss. Bare det å bli gjeldfri blir supert. Det blir gøy å få dyr. Selv om det er kostbart å drive med sau og høns, så håper vi det går i null.... Selve investeringen får vi nok aldri tjent inn, men vi har mulighet til å gjøre den, og det blir spennende med sau og høner.

Tenk, bare det å gå ut av ytterdøra og være rett i turområdet er helt fantastisk. Vi gleder oss til tiden fremover og storkoser med turer på egen eiendom.

torsdag 5. april 2018

Vi koser oss med tur og renovering!

Dagene i påsken gikk fort. Mange traktorlass med revet materiell ble kjørt ned til fjæra og laget bål av. Men vi gikk også ned for å lage pølsebål, til alles store fornøyelse. Ser dere de fine campingstolene? På 70-tallet laget de tydeligvis kvalitets klappstoler, for disse to er i god behold og vi skal ta godt vare på dem.

Det kom utrolig mye snø de siste påskedagene, så da fikk hårballene bare drive vill løping i området rundt huset.

Kveldene gikk med til stort bål. Ikke bare byggemateriell, men også to overfylte lass med grankvister fra felling av trærne. Jeg antar det ennå ligger igjen 10 lass fra det som er felt til nå....

På en av turene i fjæra oppdaget valpene at det var 3 kjell som satt litt lengre bort. Både skummelt og spennende. På bildet ser Alaska og Buffy ut til å være nesten like store, men bildet lyver veldig. Alaska er 4 ganger så stor som Buffy, minst.

Inne i huset har vi revet enorme mengder. Helt inn til tømringa. Det viser seg at den eldste delen av huset er maskinlafta tømmer. Lasse gikk løs med motorsag og fikk laget nye dørhull og saget ned vegger som skulle fjernes. På bildet har vi laget hull for de nye vinduene og satt på veggplater på en vegg.

Som dere ser, det ble mye rot før vi fikk kasta ut alt sammen. Og det så ganske så ille ut når vi hadde revet.

På dette bildet har vi revet en vegg mellom kjøkkenet og det ene soverommet. Dette soverommet blir litt mindre og vi flytter dørene til soverom og en av gangene dit.

Slik så det ut før jeg dro til Mo i går kveld. Dørhullene er klare og vi har fått kledd flere vegger. Før vi kledde rev vi av platene på veggene og isolerte mellom rommene. Vi har ikke funnet snev av isolasjon så langt. Huset er trekkfullt og vi snakker ofte om at vi synes synd i den gamle dama som bodde her. Hun måtte ha hatt det fryktelig kaldt.

Halve kjøkkenet har fått nytt gulv og vi er begynt å montere kjøkkeninnredninga. Alle hvitevarene er i hus, så når hele innredninga er på plass får vi montert dem også. Nytt røropplegg og strøm blir det ennå en stund før vi får på plass. Sikkert ikke før langt utpå sommeren når huset er ferdig utvendig.

Det ble stopp i arbeidet ute, for det kom, som nevnt, mye snø. Veldig mye snø. Heldigvis har Lasse saga det aller meste av stenderverket til hønsehuset, for rugeegg og rugemaskin er kommet frem. Jordmor Linn er klar til ruging. Om 5-6 uker må hønsehus og uteareal være klart. Det er litt krise, for tæla er steinhard i bakken ennå... vi venter på at den skal forsvinne, så håper vi huset står klart på ei uke. Tidspress.....

Vi trives godt i havgapet. Huset kommer til å bli kjempefint etter hvert. Og vindtett. Båtplass har vi også fått, bare en km eller to fra eiendommen. Jeg gleder meg masse til vi skal flytte Sjølvelive fra Forvik.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere hvordan vi havnet på Dønna, så det kommer i ett eget blogginnlegg om ikke alt for lenge.

God helg, alle sammen!

fredag 30. mars 2018

Fiskegjell og bålkos!

For noen kvelder siden gikk vi vår (etter hvert så) vanlige tur ned til sjøen. Kjelken var lastet med stokker, tau, sag, skruer og skrumaskin. Endelig skulle vi sette opp fiskegjellet mitt.

Vi satte den opp som en tipi og fikk på en runde med pinner rundt før det var tomt for stokker. Flere stokker må på, men de som er der holder til det vi har av fisk her nå.

Når alt kommer fra Forvik må den være betydelig utvidet.

Fisken ble hengt opp dagen etter. Så, dagen deretter brant vi bål i fjæra rett nedenfor gjellet. Lyset var så fint, så jeg og hårballene gikk opp for å ta bilde av gjellet. Når Lasse så bildet sa han; "En fisk er borte!" Det stemmer. To av torskene ble bare hengt over, ikke knytt med tau... nå var den ene forsvunnet! For å være ærlig håper jeg det er ørna og ikke en turgåer som har tatt den med seg.

I går kveld laga vi skikkelig bål i fjæra. Null vind, så da fikk vi brent opp halve vestveggen og noen ødelagte skap. Vi får kjøre ned det vi har revet av vegger på kjøkkenet, litt gammelt skrot fra annekset og litt sånn anna greier til Laaaangfredagfjærebålet. Og JA, alle fiskene er knytt godt fast i fiskegjellet!


Meget åpen løsning på kjøkkenet. Til vår store overrakelse var veggene i den orginale delen av huset maskinlaft. Solide vegger med andre ord.

Mye skal rives og da er det enklest med motorsag....

Men vi er mest ute. Lassa står med verdens største glis og sager material. Jeg kapper, klyver og stabler ved. Begynner å bli en høvelig stabel nå, både med material og ved.

Vi blir ikke tom for gran ennå på ei stund, som dere ser....

Fortsatt god påske alle sammen!

søndag 25. mars 2018

Vi skoger, stabler ved og river hus!

Det blir ikke mye til påskeferie når man river hus, skoger, stabler ved og tar vare på gammel material.

Heldigvis synes jeg det er koselig å være ute og holde på med ved. Den trengs sårt, for det er nesten tomt for tørr ved her. Siden denne veden ikke kan brukes ennå, fuktig som den er, ser det ut som vi må få kjøpt oss en dose tørr ved. Vi fyrer og fyrer for å holde huset varmt og få tørket det innvendig. Det begynner å bli tørt, men sniktrekk fra overalt gjør huset kaldt på kort tid.

Vi har fått revet den bordkledningen som er på veggen forbi kjøkkenet. Bordkledninga var så dårlig at den ikke er brukbar til gjenbruk, så den går på bålet. Ved å sette traktor og henger ved huset, fikk vi raskt rydda opp etter rivinga. Det fantes ikke antydning til isolasjon i veggene, så det er ikke så rart at huset er kaldt....

Restene etter teglsteinspipa tar vi vare på. Siden den gamle muringen er enkel å få fjernet fra steinene, skal de gjenbrukes til å mure inn innmaten fra en gammel vedovn for å lage røykeri. Den er faktisk så enkel å fjerne med en gammel malingsskrape at jeg tenkte jeg skulle prøve med høytrykkspyleren. Jeg antar det går ganske mye raskere da.

Men så kom det snø og arbeidet med den gikk i stå. Det er egentlig ikke så farlig, muring av røykeri blir ikke gjort på ei god stund ennå.

Så fikk vi 5 sekker med ull fra gammelnorsk spælsau fra Alstenøya. Den har jeg hengt opp i annekset. Fabelaktig ull. Det er gammelnorsk spælsau vi håper å få tak i lam av til høsten.

Vi får enda noen sekker fra Alstenøya og har fått noen fra Hamnøya også, så jeg må ordne nye skikkelige snorer i det andre rommet, der ulla fra Vandve henger.

Hver morgen legger jeg en ullfell til bløt og vask i badekaret. Det tar en dag å få vasket den, så minst ett døgn med tørking. Men den blir helt suveren. Litt skogsgugg er igjen i ulla, men lanolinen er fremdeles i den. Jeg har hatt en del prøving og feiling for å finne riktig temperatur på vaskevannet for at ulla skulle bli ren, samtidig som lanolinen ikke skulle vaskes ut. I går kveld hadde jeg ennå ikke fått ulla ut av badekaret etter siste skylling når Lasse ville ta seg en dusj. Han hadde ikke lyst til å dusje sammen med ulla.... kan dere fatte og begripe hvorfor?

I dag skinner omsider sola, så jeg tenkte at jeg og hårballene skulle gå ned til sjøen og sette opp fiskegjeldet. Men så er det så mye vind at jeg tror jeg kommer til å slite med å gjøre det alene. Jeg får se det ann utover dagen.

Som dere leser; arbeidsledig blir vi ikke her på ei god stund ;)

tirsdag 20. mars 2018

Slik bor vi på Solbakken!

Vi har det vel ganske primitivt i nyhuset. Den ene stua har vi ordnet til, med kjøkkenkrok, sofa, spisegruppe og kontor. Lekeplass for hårballene er det også litt av.


Vi har kjøpt gulvet til stua og kjøkkenet, så det ligger også på stua og fungerer som hundeseng. Derfra har de god utsikt ut av stuevinduene, noe som det virker som de synes er veldig spennende.


Siden vi ikke har flyttet våre egne møbler hit ennå, har vi foreløpig beholdt noe av det som stod i huset. Det blir gitt bort når huset står ferdig og vi har fått flyttet vårt eget hit. Vi har prøvd å gjøre det så koselig som mulig med det vi har.

Rivingen av kjøkkenet er vi godt i gang med. Vi har valgt å ha vedfyringa der og siden pipa ramla ned, fikk vi krisehjelp og ny pipe etter 2-3 dager. Ny ovn kjøpte vi for en stund siden, så den stod klar.

Vinduene skal ut - nye skal inn helt annerledes enn det er, veggene skal kles med MDF plater, taket skal få plater, dørene flyttes og gulvet frem til ovnen skal legges. Dette håper vi å få gjort før påske, for 27.03 kommer det nye kjøkkenet. En limtredrager må opp i taket, så vi håper den kommer fort, slik at vi får ferdig resten av kjøkkenet. Vinduene skal vi bare lage hull for, så får vi hjelp av noen venner av Lasse når de får tid å komme. Vi har for lenge siden innsett at vi må få mye hjelp til alt utvendig og da er dugnad en veldig god ting.

Jeg skal prøve å holde dere oppdatert om fremdriften, både med kjøkken, hønsehus og turer i nærområdet.

mandag 19. mars 2018

Spennende tider på Solbakken!

Vi er godt i gang med en del av tingene som må gjøres på eiendommen på Dønna. Lasse har fått opp gårdssaga si og har felt en del gran, som er blitt til material og noe til ved. Det virker som om han storkoser seg med det første prosjektet; hønsehus i skogen.

Før vi avsluttet for helga hadde han saga til nesten alt som trengs til stenderverket.

Veldig greit med denne gårdssaga (Logosol), for den flytter han bare dit han har tenkt å sage ned gran og bygge noe. Ja, og eventuelt hvis jeg har tenkt at han skal bygge noe....

For hønsehuset er første prioritets byggeprosjekt. Så må selvsagt fjøsen og naustet gjenreises. Selvsagt må kalkunene få eget hus ved siden av hønsene. Annekset må ha ny bordkledning og innvendig villmarkspanel.

Når vi er inne på dette med naust, så er det sånn at naust tomta ligger adskilt fra hovedeiendommen, rett nedenfor gammelskola i Snekkervika. Stormen må ha tatt gammelnaustet en gang i tiden, men vi ser det tydelig på flybilder fra 2003. Utsikten fra tomta er ubeskrivelig.

Her nede er det supert å være hårball, for man kan finne mange spennende godbiter. Vi koser oss med å gå tur ned hit hjemme fra.

Hjem og hjem... Tja, vi har ordna oss til i den ene stua, siden den andre er revet. Litt påskestemning har vi laget. Litt koselig i alt kaoset og rotet. På bildet som henger på veggen ser dere hvordan gården så ut på midten av -60 tallet. Ganske annerledes enn i dag. Men det meste skal nok komme opp igjen med tid og stunder.

Vi har fått hengt opp første leveringa med ull fra gammelnorsk sau. Flott ull i fine farger henger midlertidig til tørk i annekset. Enda to forsendelser venter på henting. Dette kommer til å bli fabelaktig ullgarn etter hvert.

Og en ting er helt sikkert; ull er spennende greier for valpene. Den graves i, rives i fillebiter og spises.... Og som dere ser, den yngste valpen, Alaska, er blitt større enn Una.

Vi må kose oss med bålbrenninga. En av de gamle sofagruppene som ingen ville ha (jeg lurer på hvorfor?) er blitt prima bålmøblemang. Her er det standsmessig, med både gulvteppe, sofaputer, pledd og duk på bordet. Dumt å kaste, er helt suverent å ha til utebruk.

Og så er gårdens store stolthet (latterkrampe) kommet på fjøstomta; traktoren! Nå får jeg lære meg å kjøre den. Det blir garantert gøy! Og siden den ikke er så fin i lakken lengre, tenkte jeg å lakkere den lilla og sette glitter på en gang Lasse reiser på jobb ei uke. Da blir han nok fornøyd tenker jeg!

Den er nå fin i solnedgang i alle fall! Selv om den er gammel og slitt, så kommer den nok til å duge for oss noen år, så får vi se hvordan nytteverdien blir og om behovet for en annen melder seg.

Hjemme på Mo koser hårballene seg mer innendørs enn på Dønna. Her kan de ikke løpe fritt og være ute uten tilsyn, så da blir det mye innelek og kos foran ovnen. Mira koser seg sammen med dem. Smått legger hun seg ned tett inntil. Kanskje hun passer på dem? Hvem vet? Bildet er ikke arrangert, sånn ligger de bare smått.

Nå har jeg og Mira vært hjemme på Mo noen dager, mens Lasse og de tre andre har vært på Forvik. I dag reiser vi tilbake til Solbakken alle sammen. Nesten 3 uker skal vi være der. Kanskje kjøkkenet kommer på plass og skjelettet til hønsehuset blir reist?

Ha ei strålende uke alle sammen!

mandag 5. mars 2018

Første uka på Solbakken!

Det ble ei hektisk første uke på Dønna. Vi kom utover sent tirsdag kveld og installerte oss i Vinterhuset for å bo der i de månedene det vil ta å sette i stand huset på eiendommen.

Onsdag var det møte med landbrukssjefen for å få litt informasjon om hvordan vi skal gå frem videre. Det ble veldig hyggelig og vi følte at vi ble tatt i mot med åpne armer.

Egentlig skulle vi ikke overta før torsdag morgen, men siden megler var opptatt da, fikk vi overta onsdag kveld. Vi laget oss middag og spiste ved stuevinduet til fantastisk utsikt.

Foreldrene mine var innom og fikk se eiendommen, de sa det vi allerede er helt klar over; "Dere har kjøpt dere mye arbeide!" Jo, takk! Det vet vi godt!

Vi gikk i gang med å bære møbler, ting og tang ut til ei av stuene, ett soverom og gangen. Plassen ute og annekset  ble også fylt til randen.

På bildet sitter Alaska i kaoset på stua. Hun liker den sofaen, så den skulle hun nok gjerne beholdt, men huset må tømmes, ergo må sofaen ut.


Torsdag morgen våknet vi i Vinterhuset. Jeg og hårballene var ikke modne for å stå opp like tidlig som Lasse, så jeg fikk kaffe på senga og vi lå og holdt varmen lenge før vi gikk ut i sola.

Lasse la seg i senga ute i hagen etter hvert....

Vi la ut bilder av alt på ei "gis bort" side på Facebook, med melding om at folk kunne komme og hente det de ville ha. Jeg liker ikke å kaste ting når de kanskje er brukbare for noen. I annonsen stod det at det var åpent hus på lørdag mellom 12-14, men folk dukket opp ganske raskt, både torsdag, fredag og lørdag.

Om kvelden laga vi bål ved ett av uthusene som var stappfullt av skrot. Vi gravde oss godt inn i det, men ennå gjenstår masse jern- og metall-"skrammel".

Det var så nydelig månelys når vi gikk mellom huset og bålplassen. Tenk så flott det vil bli når alle grantrærne blir hogget ned. Det er rimelig tett med enorme grantrær på eiendommen.

Etter at "gis-bort" loppemarkedet vårt var over var det veldig lite møbler og ting igjen. Vi må kaste resten, så det ble sortert i brennbart avfall og glass- og metall. Siden vi skal tømme våre 2 hus, totalt 250-300 kvadrat med møbler og greier, som skal skvises inn i det nye huset på 95 kvadrat, sier det seg selv at vi ikke kan ta vare på alt dette også.

Vi ble invitert på middag hos venner og hadde en koselig stund i ferskfisk-lag på Skartun. Jeg kan love dere det var godt å være sammen med folk som kjenner oss etter å ha blitt rundspurt og intervjua av ett 60 talls fremmede i flere dager. Vi skjønner at folk undres på hvem vi er og vil hilse på oss, noe som var koselig, men veldig slitsomt.
Søndag begynte vi å rive veggen mellom den ene stua og kjøkkenet. Dette rommet skal bli ett stort kjøkken. Rivinga fikk en brå stopp, for pipa var i så dårlig forfatting at den begynte å rase sammen. Teglstein ramlet ut og flere hull kom til syne. Planen om å bevare teglsteinspipa og sette ned ett nytt rør inni ble etter hvert tvilsomt. Heldigvis kommer det fagfolk på tirsdag som skal se på dette, så får de vurdere hva som er forsvarlig.

Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Vi gikk ut og rydda litt utenfor huset og gikk tur over åkeren og ned til stranda. Hårballene løp og kosa seg. Sola skinte og det var veldig fint til tross for vinden. På odden der borte, på bildet over, skal jeg sette opp fiskehjellet mitt i neste uke. Så skal jeg til Forvik for å hente fisken som henger midlertidig der. Det gleder jeg meg veldig til.

Nå er jeg tilbake på Mo for å jobbe noen dager, Lasse fylte bilen og kjørte i retur etter å ha vært hos fysioterroristen. Det er mulig han skal prøve seg på jobb igjen denne uka, men fysioterroristen var ikke helt enig i at det var lurt, så det er mulig han revurderer det. Kneet er langt fra bra, men det får han finne ut av selv.

Jeg ønsker dere alle en super uke videre!




Få varsel ved kommentaroppdateringer!