lørdag 16. februar 2019

Stormen gjør stor skade!

Mens jeg er på Mo og stormen herjer på Helgeland, fikk jeg bilder hjemmefra. Stormen har resultert i at nok en av de store granene har veltet i natt.

Å gå rundt husveggen og bli møtt av dette synet er ikke så veldig gøy.

Denne gangen ett rotvelt. Heldigvis ett rotvelt, for hvis denne hadde knekt, slik de andre har gjort, da vile skadeomfanget vært vesentlig større.

Røttene er kolosale, likevel slipper de taket i bakken. Denne gangen var stormen fra ei vindrettning som vi vanligvis ikke merker noe særlig til.

Ei kappsag og fliskutteren har fått stygg medfart. Jeg håper at det ikke er så store skader at de er ubrukelige. Disse granene er enorme og vekten er betydelig.

Treet hadde landet på det store hønsehuset. Selve rotveltet hadde ikke gjort noen stor skade, men når det skulle fjernes ble det litt skade på taket og trappa.

Det sier seg selv at når disse 13-15 meter høye grantrærne velter, så kan skadene bli omfattende. Jeg er bare glad for at det ikke ble værre enn dette.

Godt at ingen av dyrene kom til skade. Om natta er de inne og har det trygt der, men hadde det skjedd om dagen hadde det vært skummelt, for da er de ute og går tur. Her ser dere hanen, Vivaldi, som koser seg sammen med to av damene sine.

Gamlehanen, Middag, han unngikk å bli middag, for vi fikk ikke tid til å ta han på lørdag. Søndag fikk han tilbud om å flytte til Herøy, så på tirsdag var Lasse ute og ba han pakke kofferten, nå skulle han reise. Det ryktes at han har fått nytt navn og ett godt liv med nye damer.

De 4 kyllingene i barnehagen i hønsehuset vokser og koser seg. Nå venter vi flere kyllinger over helga. Alt er klart til klekking av 19 egg i rugemaskinen og 8 under de to hønene som ruger i hønsehuset.

Hos sauene er det heldigvis ingen fæle grantrær igjen. Så de er fornøyde og ser bare frem til godbiter så snart vi nærmer oss. 3 av dem har omsider funnet ut at mariekjeks er veldig godt. Nr. 07 vil gjerne ha alle kjeksene og er ikke så veldig opptatt av å dele med de andre eller hårballene.

De siste dagene har det vært både furu og seljetre på menyen. Det er veldig populært og de gnager av all barken, så er det bare for oss å kappe opp til ferdigbarka ved.

Den siste tiden har jeg jobbet mye med å bli kvitt grantrærne ved huset. Jeg synes det er skummelt med alle som knekker, nå også rotveltet, i tillegg til at det ikke kommer lys til noen steder, at jeg vil ha dem vekk. Lasse hjelper meg når han er hjemme, men han vil gjerne beholde noen for å skjerme for innsynet til eiendommen, men jeg krysser fingrene for han innser at de fleste må tas vekk så vi er trygge ute.

Jeg håper alt er bra med alle sammen i uværet og at ingen blir skadet!

søndag 10. februar 2019

Tur til fyret på Engelsholmen!

Jeg våkna grytidlig lørdag morgen og fra kjøkkenvinduene hadde jeg utsikt mot en fargerik himmel. Det blir lyst tidligere og tidligere nå og dagene lengre. Det er godt, for mørketiden merkes mye mer her enn i byen.

Vi er ute hele dagen, men av og til må vi bare komme oss av eiendommen. Siden bilen står dønn fast i innkjørselen bestemte jeg meg for å legge turen til Engelsholmen fyrlykt. Etter å ha tatt av fra hovedveien gikk det ikke lang tid før jeg hang på slep etter to hårballer på rådyrjakt. Rådyret står oppå bakken der, i lysningen mellom trærne.

Jeg fikk etter hvert med meg hårballene videre. Vi kom oss tørrskodd over til holmen siden det var lavvann og på toppen av Engelsholmen står fyret. Derfra er det fantastisk utsikt, både mot Tomma (bildet over) og Lovund (bildet under). Jeg kjenner jeg gleder meg enormt til Sjølvelive er operativ igjen og vi kan dra på båttur her på denne delen av Helgelandskysten.

Det blåste (som vanlig) litt, men det er alltid ly for vinden på en kant av fyret. Hårballene ble tilbydd godbit, som de ikke ville ha, for de ville på rådyrjakt.

Vi hadde en fin tur og alle var fornøyde når vi var hjemme igjen. Hmmm... hvor skal vi legge turen i dag?

mandag 4. februar 2019

Det er friskt å være ute!

Det er ingen tvil om at det er friskt å være ute. Vi har hatt den store blåsbortdagen flere dager på rad nå. Men vi må jo være ute, selv i nordavind fra alle kanter.

Sauene er inne og varmer seg innimellom, så går de ut, spiser maten sin og sover i snøen. Ikke at det er så mye snø her, men ett tynt hvitt teppe er det.

Vaktlene våre er begynt å legge egg, mange egg. I går kveld bestemte jeg meg for at det kunne vært godt med ett par speilegg. Ganske annerledes smak enn vanlige hønseegg. Dette er moro.

Nå er det ikke helt som speilegg disse små delikatessene bør nytes, men jeg måtte bare prøve.

Vi får egg i massevis som vi selger i 12 pk til 35,- Bare å si fra om det frister. Det er utrolig mye godt man kan lage.

To av Brahma hønene våre har lagt seg standhaftig ned for å ruge på egg. De har fått 4 hver, så får vi se hvordan det går. Kanskje like greit å ligge inne i uværet?

Nei, inne orker i alle fall ikke jeg å være. På med varmekjeledress og ut i frisk luft!

Ha en strålende dag alle sammen!

fredag 1. februar 2019

Vi lever godt!

I går ble vi sittende å snakke om hvor godt vi lever, for det gjør vi virkelig. Men før jeg utdyper det nærmere, så skal jeg fortelle om siste dagers hendelser.

I helga var jeg på jobb på Mo. Jeg føler meg privilegert som kan reise dit og jobbe på den (la meg si det som det er; ) utfordrende arbeidsplassen jeg har. Gudene skal vite at man aldri vet hva slags oppgaver man møter, det er en absolutt nødvendighet å holde seg oppdatert innen sykepleien. Jeg liker det, så absolutt.

I tillegg får jeg muligheten til å nyte fjellet, så Rauvatnet er ett flott sted å være når jeg har fri.

Mandag var det retur til Dønna og de 22 iskalde minusgradene ble forlatt, til fordel for knappe 3 minus hjemme.

Til tross for at avløserne våre hadde tatt godt vare på småbruket i helga og Lasse hadde hatt tilsynsrunde før han dro på mandag morgen, så møtte jeg det komplette kaos når jeg kom hjem, mandag kl 10...

Hos Vivaldi og elskerinnene hans var vannet frosset. Ikke at de brydde seg, for de var ute og venta på godsaker.

Men jeg fikk fiksa vannet og flytta det under varmelampa, slik at det ikke skulle fryse igjen.

Middag, den andre hanen, hadde på en eller annen måte havnet oppå nettingen til luftegården til Brahmastua. Jeg fikk han løs og ned til hønene. Joda, han heter Middag, det er det han skal bli, faktisk søndagsmiddag i helga.

Inne i for-rommet i Brahmastua hersket det komplette kaos av rot. Damene hadde tydeligvis hatt hjemme-alene fest.... Jeg orker ikke utdype, men jeg fikk ordna opp og samla sammen eggene som var lagt overalt bortsett fra der de skulle være....

Vaktelhanene sloss så blodet sprutet. Jeg henta to hundebur og fordelte dem mellom ungdomsavdelingen i Brahmastua og burene. Til liten nytte.

Det ble rask slakting av 11 stykker. Jeg hadde håpet på å beholde dem ett par uker til, for å få en slaktevekt på 200 gram, men 150 får duge, slik at de ikke dreper hverandre.

Ja, ja, ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Det ble vaktel til middag. 4 vaktler er en fin middag for 2 personer. Kortreist mat, sånn ca 30 meter.


Heldigvis er vaktelhønene rolige fugler. De er, i en alder av 6 uker, begynt å legge små delikatesser; vaktelegg.

Dermed ble det hjemmebakt brød med hjemmelaga kaviar og kortreiste små delikatesser til frokost. Ikke hver dag man har 6 egg på brødskiva.

Så må jeg bare innrømme at jeg var drit lei av å se på det falleferdige vedskjulet. Så jeg tok motorsaga fatt mens Lasse var på butikken. Den turen til butikken er noe for seg selv.... Vi har ei høne som har lagt seg klukk... altså skal hun ruge på egg i stedet for å legge egg.... derfor;

Lasse tok med seg klukkguri på kjøretur til Stavseng på byggebutikken, i bur i baksetet. Forsøk på å få henne til å slutte å ligge klukk, null hell. Jeg hadde henne med inn og viste henne kyllingene som bor i en kommode i gangen, og forklarte hvor ille det kom til å bli, med smårollinger å passe på. Det ga hun blaffen i. Ja, ja. Jeg ga henne 4 egg og grei beskjed om å ligge der i 21 dager, ellers ble hun frikasé. Hun virka fornøyd med det.

Og så må vi tilbake til det stygge vedskjulet. For mens Lasse, Buffy og klukkguri var på butikken, så tok jeg og Alaska kål på byggverket. Utsikten ut av kjøkkenvinduet ble vesentlig bedre. Jeg er storfornøyd.

I dag har vi skoga mer, og vært på en laaaang sparktur med Buffy og Alaska som drahjelp. Nå, vel... hvem som dro hvem kan diskuteres... men uansett, en fin tur i vinden, med solnedgang og Dønnamannen i horisonten .

Vi lever godt. I vakkert landskap. Vi spiser vaktler, vaktelegg, harekjøtt, elgkjøtt, laks, tørrfisk og all slags annen fisk, just den dagen vi vil. Luksusmat for de fleste, lett tilgjengelig mat for oss. Når vi i tillegg kan ta en granskudds-likør eller rabarbralikør til maten, ja, da er det ingen tvil om at har kortreist og god mat. Nydelig utsikt og ikke minst en utrolig ro.

PS! Vi har omsider fått strøm. Dere vet sånn greie som gjør at man kan ha lys og varme helt uten å fyre i ovnen eller brenne stearinlys. Vi har sånn etter 11 måneder uten. Lykke!

tirsdag 22. januar 2019

Natt i naturen; januar!

For godt over ett år siden bestemte jeg meg for å ha minst en natt i naturen hver måned. I fjor ble det for mye styr med flytting til at det lot seg gjøre, men i år må det bli bedre.

På søndag pakket vi pulken med lavvo, liggeunderlag, soveposer, ved, diverse og mat. Så la vi i vei.

Jeg har funnet ett sted i den ene skogen vår hvor det er både skjermet, koselig og fin utsikt.

Det var fint vintervær og ca 30 cm snø. Inne i skogen var det knappe 5 cm.

Etter å ha fjerna en del tørrkvister fra trærne hadde vi god plass til lavvoen og satte den opp.

Så dro vi hjem igjen for å klargjøre til elektrikerne som hadde lovet å komme for å omsider ordne strøm til oss. Joda... det er en helt annen historie....

Utpå kvelden la vi i vei igjen. Fullmåne og flotte forhold. Jeg dro litt før Lasse og hårballene. Greit å få ordna litt før de dukka opp.

Det gikk fort å få det varmt. Lavvoovnen fungerer utmerket. Vi hadde tatt med en sekk med ved som var godt kløvet. Ei gammal vedkorg var kjekk å ha.

Så kom resten av gjengen. Dette ble hårballenes første natt i naturen. Det virka som de kosa seg på reinskinnet på feltsenga og på en dunge med soveposer og ei gammal dyne. Vi grilla pølser og kosa oss.

Rett utenfor lavvoåpninga hadde vi flott utsikt, til tross for mørket, siden månen lyste så godt opp.

Det er ikke mulig å ta skikkelig bilde ut av lavvoåpningen, men jeg gjorde ett forsøk.

Etter ei heller iskald natt kunne vi kle på oss varmekjeledress og lage kaffe og frokost. Brødskiver med hjemmelaga kaviar og ferske egg er utmerket.

Vi var skjønt enige om ett par ting; vi må ordne bedre varmeforhold på soveplassen og vi skal gjøre dette ofte.

Lavvoen blir stående. Vi har to, så denne har ingen fare i skogen. Hvis den og innholdet får være i fred, så har vi ett koselig sted å dra på spontan tur til.

Nå er det bare å glede seg til "Natt i naturen; februar!"

torsdag 17. januar 2019

Nytt liv på Solbakken og Buffy er "barnevakt"!

Den siste uka har det kommet nytt liv på Solbakken. Vi starta rugemaskina og har fått noen søte små kyllinger.

Helt utrolig at det gikk bra med så mange av dem, siden utfordringene stod i kø på slutten av rugeperioden.

Jeg har bygd om en gammel kommode til å ha kyllingene i den første tiden. 2 etasjer med kyllinger og nederst en skuff for mat og utstyr. Når de er ett par uker er de modne for å flytte barnehagen i Brahmastua.

Vel, denne gangen hadde vi en del trøbbel. "Snipp og snapp" (uvist kjønn, øverst til venstre på bildet....) kom til verden for ei ukes tid siden. De vokser og koser seg.

7 Brahma-egg og 10 mix-egg lå igjen i maskina. Så ble det strømbrudd, to/tre dager før klekking. Jeg fikk starta aggregatet og det dura og gikk, men i ca 8 timer uten annen strøm enn aggregatet.... Ikke så lurt like før klekking.

Så røk "kyllingmora", ei lita varmeplate kyllingene kan krype under. Krise. Det ble mye styr med brusflasker med varmtvann for å holde kyllingene varme. Så røk vifta i rugemaskina... 9 uklekka egg i maskinen. Krise.

4 hadde dødd i egget, 5 ble hjulpet ut. 3 av de 5 klarte seg fint med en gang, mens to fikk litt kuvøsehjelp. Bare den lyseste av de to overlevde, den mørke var for svak.

De er nå søte og utvilsomt sterke, de som har overlevd dette.

Buffy har slitsomme dager, hun passer på 2 etasjer med kyllinger. Det skal ikke stå på sikkerheten.... Brahmakyllingene er solgt til Mo, men på grunn av alle uhellene, så har vi bare 3 sikre renrasa Brahma. De andre skal vi beholde selv.

Jeg må si noe om Avem, butikken der jeg kjøpte rugemaskin og hønemor. Jeg ringte i går og fortalte om uhellene våre. Null problem, de sender nytt. Og pakken er fremme hos oss i morgen tidlig. To dager etter at jeg ringte. Fantastisk service. Slik burde man bli møtt overalt hvor det er noe feil med det man har kjøpt. Terningkast 6 til Avem.

12 søte små kyllinger koser seg her. Det funker faktisk med den ombygde kommoden.

Gøy på landet!

mandag 14. januar 2019

Tur til Falkhytten!

Det er utrolig hvor fort været skifter. Etter stormen på torsdag og fredag,  våknet vi til sol på lørdag. Nåja, sola kom litt utpå dagen, når den hadde fått tid til å klatre opp på himmelen.

Det er en fin geocaching trail som går til ett av turmålene i "Fjelltrimmen" på Dønna, Falkhytten.

På skiltet ved starten på stien stod det at det var 4 km til målet. Bakken hadde fått ett tynt hvitt teppe over seg og det var supert å gå.

Siden stien deler seg ett sted helt i begynnelsen, klarte jeg selvsagt å følge feil sti ett godt stykke. Det gikk bra likevel, bare å tusle over bakketoppen og myra så var jeg på rett sti igjen.

Jeg vet ikke om det er mulig å tro det, men det var faktisk nesten helt vindstille. Vi gikk fra varde til varde, fra geocache til geocache. Totalt var det 8 cacher langs stien. Jeg logget noen på vei opp og skulle ta resten på vei ned.

For ett landskap. Flatt og lettgått, samtidig som utsikten er helt magisk. Når sola atpåtil skinner, ja, da er det ubeskrivelig godt å være på tur.

Som nevnt var det 8 mulige cacher og på skiltet stod det 4 km å gå. Jeg brukte en time opp, inkl logging av 4 cacher. Da tviler jeg litt på at det er hele 4 km, for så fort går jeg aldri... på tilbaketuren brukte jeg 45 minutter inkl logging av 2 cacher ( jeg presterte å gå forbi 2) 4 km på 45 minutter? Nei, jeg tror vi slår av for en kjenning og sier 3 km...

Sola forsvant før vi var tilbake ved bilen. Jeg var strålende fornøyd med funn av 6 cacher og signering av turmål 1 av 9 i Fjelltrimmen 2019. Hårballene hadde kosa seg og var overlykkelige over fin-fin tur.

Håper dere får en superfin dag!

fredag 11. januar 2019

Det ble storm!

It was a stormy winter night....

Ja, for det ble en virkelig stormfull vinternatt. Jeg hørte at løse gjenstander ble tatt av vinden, men i uværet og nattemørket var det lite å gjøre med det. Jeg var glad for at jeg hadde sett at sauene var i hus før lyset slukka i sauehuset og at alle hønene hadde gått hjem. I husene sine er de trygge. Ikke så veldig gøy å høre at bølgeblikkplater blir slengt gjennom luften...

I grålysningen gikk jeg ut for å se til høner, vaktler og sau. Joda, alle så ut til å ha kommet seg trygt gjennom natta. Å gå mellom de to hønsehusene var blitt ei hinderløype. Nok ett grantre hadde knekt i uværet, heldigvis landa det på annekset/ullhuset og ikke på Brahmastua. I forrige uke var det ett annet som knakk, motsatt vei. Skumle trær.

Elektrikerne satt værfaste og kom seg ikke hit i dag, like greit, for den planlagte turen i dag frista lite. Jeg og hårballene var på tur i går, mens de la metervis med ledninger rundt i og under huset. Vi hadde en knallfin tur, som det ikke ble noen bilder fra pga været, innover det snøfrie vinterlandskapet her nord på Dønna.

Jeg holder meg ute av huset mens elektrikerene er her. Det første av 3 vaktelhus er satt opp. Jeg er riktig så fornøyd. Foreløpig har 9 av de 33 flytta dit. Hane vaktlene skal bli mat, så de blir sortert ut om ett par uker. Da blir det 5 beboere her. Neste hus blir litt annerledes form på, Vaktelveien 2 og 3 kan selvsagt ikke være lik Vaktelveien 1....

Hårballene storkoser seg på tur, selv bare på "hente-furu-kvist-tur". Vi gikk rundt hele det inngjerda området, med sauene på slep innafor gjerdet. Ja, snakker om veloppdragne sauer. I natt er fjerde gangen grinda mot jordet har blåst opp (må lage bedre lås), vel, de stikker ikke av selv om det står åpent. Det tryggeste er sikkert å holde seg der det er størst sjanse for godbiter.

I dag har vi hatt den store innedagen, for det har blåst mer enn friskt i dag også. Ikke noe som er så ille at det ikke er godt for noe. Jeg har rydda en hel masse. 

I tillegg har jeg gjort ferdig regnskapet til Solbakken Småbruk ANS. Til å få latterkrampe av. For det kan jeg love dere, at selv uten ei krone i lån, er det sjukt kostbart å drive småbruk i Norge i dag. Status for 2018 ble kr 148.678,01 ut og kr 515,98 inn. For å komme i null måtte vi ha solgt 49.559 egg til, eller 148 kg Helgelandsull til. Nei, det er umulig. 2019 innledes med å tilføre ny kapital fra egen lomme. I tillegg til å håpe at alle kjøper egg direkte fra alle Norges virkelige frittgående høner. De som bor på småbruk og vandrer fritt på tunet.

Nå håper jeg vinden har roet seg såpass at vi kan senke skuldrene og nyte helgefreden!

God helg, alle sammen!

fredag 4. januar 2019

Test av Osprey Eja 58!

Godt nytt år!

Jeg innleder året med å fortelle om en av Ospreys nye sekker. For en drøm å bruke på tur. Vel, ikke la oss foregripe begivenhetenes gang...

I høst fikk jeg altså tilsendt en av Ospreys helt nye sekker, fra 2019 kolleksjonen, en Osprey Eja. Dette er en helt utrolig lett sekk i seg selv, ca 1 kg, og dermed også veldig lett å bære. Den kommer i 2 farger. Den jeg fikk tilsendt var blå, men den kommer også i en grå-beige farge med mintgrønne detaljer. 3 forskjellige størrelser er tilgjengelig; 38, 48 og 58 liter.

Osprey Eja er spesialdesignet for damer og har, som de fleste andre nye Osprey sekkene, en slik bæring som gjør at sekken ikke ligger klistret til ryggen. Da puster den og man slipper å bli klam på ryggen. Det er en super egenskap, etter min mening.

Etter å ha plundret litt med å få den justert riktig til min rygg, ble den kjempefin å ha på ryggen. Jeg må innrømme at jeg slet sånn med å få den tilpasset, at jeg begynte å tro at den overhodet ikke passet meg, men som så mange ganger før; det er bare å justere og justere, så passer den. Osprey sekkene er veldig greie i så måte. De kan justeres til alle rygger.

Jeg innså raskt at dette var en super sekk for de litt lange dagsturene, så den ble ett naturlig valg på disse. Det er så kjekt at jeg kan nå og sette på plass igjen drikkeflaska uten å ta av sekken. Det synes jeg er kjempeviktig. Osprey skriver i pressemeldingen at dette er en sekk for flere dager på tur, det er jeg enig i, men jeg har ikke funnet noen god måte å feste ett telt på. Men hvis man går fra hytte til hytte, da er den utvilsomt prima.

Siden jeg ikke har hatt spesielt tunge ting i den, max 10 kg, kan jeg ikke si noe om hvordan den føles å bære når den er veldig tung. På dagstur har jeg stort sett bare med ekstra klær, mat, en termos med varm drikke, sitteunderlag, drikkeflaske og andre slike ting som det ikke blir noe særlig vekt av. Siden soveposen og liggeunderlaget mitt også har ekstremt lav vekt, merkes det ikke så mye å ta med slike ting.

Nå pleier ikke jeg løpe eller bevege meg spesielt raskt på tur, men siden sekken skal være designet slik at den sitter godt hvis man løper eller beveger seg raskt, fant jeg ut at jeg måtte teste det. Så på en tur løp jeg ett stykke i ujevnt terreng i skogen, og jeg må si meg enig i at sekken sitter meget godt på ryggen.

Det er egentlig bare en ting som ikke er så bra med Osprey Eja. Det er at den ikke har regntrekk, for stoffet klarer ikke holder vannet ute i Nordnorsk vær. (Men hvilken sekk klarer vel det? he, he) Kuling og regn, noe vi har mer enn nok av her, gjør at man er avhengig av å kjøpe regntrekk til sekken. Hvis ikke blir alt innholdet søkk vått på ett øyeblikk, noe som slett ikke er noe gøy. Litt regn har den likevel vist seg å tåle, heldigvis.

Prisen på Osprey Eja 38 liter er kr. 1.500,- Den som er 48 liter koster 1.700,- og den største på 58 liter kr. 1.900,- Hvis du vil ha regntrekk til sekken må du ut med ca 350,- til.

Jeg har brukt sekken både på sopp- og bærturer, skogsturer, fjellturer og til og med grottetur. Grotteturen var vel ikke det smarteste å ha med en ny, fin sekk på, men det gikk veldig greit å vaske den etterpå. Heldigvis.

Da kan jeg oppsummere med at jeg er storfornøyd med Osprey Eja. Sekken som er 58 liter er en suveren sekk for de turene hvor jeg har med litt ekstra. Jeg mener denne sekken er ett veldig godt kjøp. Spesielt hvis man ønsker en virkelig lett, mellomstor sekk, som har god plass og mange nyttige funksjoner.

Les gjerne mer her; Osprey Eja 58

Få varsel ved kommentaroppdateringer!