torsdag 25. august 2016

Helgelandskysten, med båt inn Storfjorden!

Etter å ha forlatt Lovund tøffet vi videre med båten langs kysten sørover til Velfjorden, målet var Sørfjorden. I fjor sommer gikk jeg over fjellene fra Vistenfjorden og ned hit (link). Det var gråvær, men det gjør ikke noe på tur.

Vel fremme ankret vi opp, pakket sekkene og rodde på land. Her er vi inne i Lomsdal-Visten Nasjonalpark med en gang vi setter føttene på land. Vi tok med oss en lett sekk og begynte å gå mot den gamle fjellgården Klausmarka, som jeg fortsatte til på turen min i fjor sommer (link). Turen er ca 3,5 km lang i greit terreng. En smule igjengrodd innimellom, som dere ser. Lasse hadde ikke vært her før, men det var helt tydelig at Mira og Una kjente seg igjen.

Etter en times tid var vi fremme. Vi gikk inn for å lese litt i hytteboka. Lasse var spent på om han ville finne ett notat etter farens besøk, men ei heller han fant det (jeg leta i fjor). Siden jeg ikke fant vann/brønn når jeg var her i fjor, gikk vi en tur rundt og lette, men fant ikke. Da antar jeg man må ned den bratte skråningen til elva. I fjor var det med tungt hjerte jeg forlot uten å vaske etter meg, men uten vann ble det bare rydding og tørking/kosting.

Det er så trist at denne fjellgården står og forfaller, men jeg håper virkelig at det er noen andre enn Brønnøy turlag som eventuelt får overta etter Skogselskapet, hvis de en gang skulle gi det fra seg. JA, så ærlig er jeg offentlig! Blir Klausmarka en gang ei DNT-hytte som blir forbudt for hund, ja, da synes jeg det er en tragedie! Dette sier jeg på grunn av den j***** irritasjonen jeg følte når vi kom til Strompdalskoia (link). Nå må jeg pressisere at jeg ALDRI har hørt snakk om at en slik overtagelse har vært diskutert/overveid eller nevnt på noen som helst slags måte!!!

Vel nede ved fjorden igjen laget vi bål, grillet pølser, fisket litt og fikk 6 små ørret. Gråvær og litt yr i luften, men vi kosa oss før vi rodde ombord i "Sjølvelive" igjen.

Dagen etter gikk vi opp til ett fjellvatn like i nærheten. Her fikk Lasse en stor fin ørret på første kastet, men etterpå var det ikke napp å få. Vi satte opp en liten gapahuk siden det var både sol og litt yr i luften, laga bål og grillet ørreten fra dagen før. Det er sørgelig, men siden ingen av oss hadde mobilen med ble det ikke ett eneste bilde herfra. På vei ned igjen plukket vi masse stor fin kantarell og spiste villbringebær. Har vi ikke helt fantastiske muligheter her i nord?

onsdag 17. august 2016

Tur i Lomsdals-Visten Nasjonalpark!

Etter noen fine dager litt rundt omkring på Helgelandskysten (kommer tilbake til det), bestemte vi oss for å dra til Storbørja og gå inn i Lomsdals-Visten Nasjonalpark. Dermed dro vi innom hos Lasse og hentet telt og soveposer.

Vel inne i Storbørja gikk vi på land. Grillet og koste oss i solnedgangen. Gapahuken til Brønnøy Jakt- og jeger forening er kjempefin. De har ei hytte like ved gapahuken, denne står åpen.

På formidddagen begynte vi å tusle innover landskapet. Innover den frodige Strompdalen bar det. Man går ikke så langt fra fjorden før man går inn i nasjonalparken.

Etter hvert dukket Strompdalskoia opp. Siden i fjor har den vært DNT hytte i Brønnøy turlag sitt eie. Flott hytte å komme til, MEN.....

Jeg lar meg sjeldent provosere, men her ble vi møtt av et skilt i yttergangen hvor det stod at Mira og Una ikke fikk bli med inn. Hva i h******???!? Her har fjellvandrere med hund kunne brukt hytta i årevis, men fra i 2015 må den være 100% allergivennlig.... så atter en gang viser samfunnet hvor allergiske man er blitt.... Kanskje man skulle tatt med en katt på tur i stedet for? De får jo være inne.....

Ett hundehus-hull ved uthusveggen var det hundene ble tilbudt. Mira og Una som alltid er sammen med oss?!?! Mira hadde frosset i hjel...

Her snakker vi om ei hytte som er veldig utilgjengelig, man må ha båt for å komme til startstedet for vandringen 4,7 km innover dalen. Hytta har hatt 42 besøkende siden den ble åpnet som DNT-hytte.

Man må bare ta galgenhumor til bruk for å ikke bli rasende... sjekk bålplassen; i takt med økningen i allergien er sitteplassene rundt bålet flyttet en meter utover....

Jeg trenger vel ikke fortelle det, men vi spiste lunsj ute.

Vi fortsatte. Opp i høyden, ned i dalen. Over ei lang hengebro, forbi fossefall, stille elver, store elver og gjennom steinurer.

Etter litt over 8 km flatet terrenget ut. Lomtjønnvatnene begynte  å vise seg. Her er det fjellandskap med lite vegetasjon. Fantastisk utsikt i alle himmelretninger. Vi satte opp camp ved den største tjønna. Mira la seg til å sove ved sekken under ei furu.

Nå var vi nøyaktig 400 meter fra målet for turen; geocachen "Adventure cache" (GC356YV) som bare var funnet en gang siden den ble lagt ut i 2011. I loggboken viste det seg at den hadde to logger. En sommeren 2012 og en sommeren 2013. Nå har den vår signatur også. Veldig fornøyd med funnet av cachen gikk vi tilbake til camp.

Siden det var masse bringebær ved Stormdalskoia og vi hadde vaniljesaus i sekken (planen var blåbær og vaniljesaus), men i allefall ble det allergifrie bringebær med allergi-vaniljesaus til dessert etter bålstekte pølser med stekt kantarell i lomper. Vi har det fint :)

Noen bilder for å vise dere hvordan det var når vi tok kveld, hvordan det var om natta og ikke minst når vi våkna om morgenen. Det trengs vel egentlig ingen kommentar....

Etter kaffe og frokost pakket vi sammen. Tuslet litt innimellom tjønnene som virket til  å være helt fri for fisk (vi prøvde noen kast med stanga både på kvelden og rundt omkring her uten hell). Er det ikke vakkert?

Returen gjennom det spektakulære lanskapet var en fornøyelse for både sjelen og øya. Vi er så heldige som har slikt her på Helgeland! Så nært!

Med ett var vi ute av nasjonalparken og tilbake i Storbørja. Her fikk vi dagens latter; en "butikk" i ødemarka! Men ved nærmere ettertanke; for ett fantastisk tilbud. Tenk hvis du kommer ned fra fjellet, trøtt, sliten, våt, kald og tom for mat. Da må jo dette være helt fabelaktig!

Vi hadde en super tur. Nydelig vær, behagelig landskap å gå i - til og med sti - og ikke minst; unge Olsen har senka tempoet til mitt surre-nivå, så da fikk jeg masse tid til å ta bilder! Lurt, ikke sant?

Takk for turen!

onsdag 10. august 2016

Helgelandskysten!

Lørdag forlot vi Lovund. Kjøleskapet ombord har fått sin første magnet; lundefugl.

Været var fint når vi gikk mot Løkta. Der tusla vi på land, gikk 3,4 nm (sjømil) til fots, for å logge en EarthCache. Lasse syntes det var i overkant meningsløst å gå 6,3 km for å se og ta på ei myr. Jeg syntes det var absolutt nødvendig. Mira og Una trengte jo litt trim?!?!

Etterpå gikk vi til ei lita øy 1,5 nm utenfor Løkta, Finnkona, tuslet i land der for å logge en enslig cache... På denne øya finnes ingen bebyggelse, kun ett kai og ei natursti som er grodd igjen.

Først etter å ha dratt derfra bestemte vi oss for å dra mot Brønnøysund. Noe som gjorde at vi tok ei overnatting på Hjartøya, før vi fortsatte mot fyret Skjelva ett stykke sør for Tjøtta.

Fyret var bebodd for lenge, lenge siden, men nå er det bare tuftene etter husene som står igjen, selve fyret, restene etter kaia og en geocache. 

En geocache som har vært under oveervåkning i flere dager, siden ingen hadde logget den. Dermed ble vi de første til å finne den!

Høytidelig signering, før vi tusla rundt på den lille holmen. Holmen og fyret ser dere på det lille bildet nederst til venstre under blomstene. Hurtigruta gikk forbi, ikke så dumt å være turist på Helgeland i slikt vær.

Vi bestemte oss for å ta ei overnatting på Esøya også. Ikke noe poeng i å stresse når det er så fint vær. Vi gikk øya på langs, til toppen, hele 57 moh. Utsikten er formidabel utover kysten.

Jeg måtte saumfare alle inskripsjonene i klebersteinen, i håp om å finne runene, men nei, den eldste jeg fant var fra tidlig 17-hundre tall.

Bedre lykke neste gang.

Så fortsatte ferden mot Brønnøysund. Båten har omsider fått påmalt navnet på babord side, samt registreringsnummeret. Styrbord side får vi ta etter hvert.

I Brønnøysund var gjestehavna kjempefin. Midt i byen. Vi fikk handla mat og gikk litt rundt og så oss om. Etter ei natt her var planen å fortsette til ett eller annet sted, men så ble det sånn sølevær at vi bestemte oss for å bli ei natt til. Da ble det bacalao til middag i går kveld og blåbær med vaniljesaauss til dessert. Vi lever godt ombord alle fire.

Kjøleskapet ombord har fått en magnet til, Torghatten. Nå fortsetter ferden inn Velfjorden, til Storfjorden. I fjor på denne tiden gikk jeg og hårballene over fjellet fra Vistenfjorden til Storfjorden og Klausmarka. Blir spennende å gå inn fjorden nå.


lørdag 6. august 2016

Tur til vestsiden av Lovund i tåkehav!

Fredag ble det langt på dag før vi dro på tur. Det regnet og vi hadde ett par småting som skulle fikses ombord. Vi måtte også en tur innom butikken, som vi alle vet; ting tar tid....

Men etter hvert ble sekken pakket og vi la i vei.

Første punkt på programmet var Lundefuglura. Bratt opp gikk det, i og til steinura. Jeg hadde på noe vis hatt det for meg at lundefuglen hekket i en fjellskråning, men det er helt klart ei steinur...


Vi gikk ned igjen og fulgte Petter Dass stien mot en annen høyde, en multicache ledet vei (frustrerende sak) . Men likevel, vi nådde toppen og fant en masse små figurer som var festet til fjellveggen.

Etterpå fikk vi vite at det var dette stedet folk gikk til når det var "lunde-kommar-dager" i april. Herfra er utsikten mot ura formidabel.

(Joda, jeg fikk sett lundefugl... og ja, de er snodige skapninger...)


Det var ikke mulig å gå ned herfra, så vi måtte i retur, nesten til startpunkt, for å nå de cachene som var rett nedenfor oss. Stupbratte fjellsider som ikke fristet å prøve på.

En ting er sikkert, dagens 12 cacher kom ikke lett, vi trasket og gikk. I overkant av ei mil vil jeg tro.

En annen ting er hvor villt og vakkert landskapet er her på vestsiden av Lovund.

Bildene klarer ikke vise dere hva øyet egentlig ser, men jeg håper dere får ett lite inntrykk.

Ute på vestsiden står det også ei grillkøte. Her var det to svenske padlere som hadde fyra opp. De bodde i telt på stranda.

Træna dukker til stadighet opp i det fjerne når man går tur på Lovund. Øysamfundet Træna virker så nært, men det er laaaaangt ute i havgapet.

Utpå kvelden, når vi var tilbake i "MS Sjølvelive", kunne vi ta en skål for "mission completed"; alle de 33 cachene på Lovund (pr i dag) er logga :)

Etter en heller grå dag, dukket sola opp om kvelden. Det ble en lys natt med blå himmel og i dag stod vi atter en gang opp til strålende sol.

fredag 5. august 2016

Tur på Lovund i vakkert vær!

I det nydelige været pakket vi sekken og gikk på tur langs østsiden av Lovund.

Først gikk vi langs veien, men den går ikke så langt før den blir sti....

Vi gikk opp i terrenget og fikk bedre og bedre utsikt jo høyere vi kom.

Kjempestore blåbær var det masse av, så vi plukka med oss en liten pose mens vi gikk.

På østsiden av øya hadde vi 15 cacher som skulle letes opp, så ruta vi skulle gå var staket ut.

Det ble mye trim opp og ned i terrenget. Klyving i steinurer og gjennom granskog. Hvordan kunne vi vite at det gikk en prima sti, atpåtil T-merket, bare sånn ca. 30 meter nedenfor oss?

Den andre bilde collagen her viser Risneset, her hadde vi lunsj inni grillhytta før vi gikk tilbake langs sjøen.

Rett ved grillhytta var det en liten golfbane. I sjøen nedenfor lå ei gammel mære. På Lovund Rorbuhotell fikk man kjøpt golfballer som var laget av fiskefór. Fabelaktig opplegg. Vi traff noen søringer som var på vei dit for å prøve seg på noen slag. Hvordan det gikk vet vi ikke.

Det ble ganske sent på kvelden før vi var tilbake i båten igjen. Så da rota vi bare sammen en hjemmelaga pizza, stekt i en "steikovn" til bruk på stormkjøkken eller gass. Første gangen den ble prøvd, så vi var spente, men den fungerte utrolig bra.

Superfornøyd med dagen. Alle de 15 cachene som var planlagt ble funnet. 21 av øyas 33 er signert.

Fredag våkna vi til regn, men vestsia av øya må jo også besøkes :)


torsdag 4. august 2016

Vi har nådd Lovund!

Utpå tirsdag formidag la vi i vei mot Lovund. Det var gråvær, men verken regn eller vind når vi gikk gjennom sundet mellom Herøy og Dønna.

Lovund så vi i horisonten hele tiden. Etter en stund dukket også Træna opp langt der ute i havgapet.

Etter å ha gått 28 nm fra Hjartøyvågen la vi til gjestebrygga på Lovund ved tre tiden. Dvs. litt over 4 timers reisetid.

Sola begynte å titte frem ved seks tia og jeg kan love dere at det er vakkert her ute. Dette bildet er tatt i sundet der vi ligger i gjestehavnen til Lovund Rorbuhotell.

Det er flere gjestehavner her, men de var vanskelige å finne når vi kom til øya. En telefon til en av de ansvarlige i småbåthavna her leda oss til det flotte stedet vi er nå.

Vi har tusla ett par turer på land. Funnet 6 av 32 cacher her ute og vært på butikken. Dermed ble det taco til middag i går kveld. Som vi koser ombord i Sjølvelive.

På bildet i midten ovenfor her er Lasse på "fisketur". Det kom en kar inn som hadde fisket uer. Lasse ropa til han om han fikk kjøpe en, men han fikk en av den trivelige karen.

En ting bare må jeg si om folket her ute; absolutt alle vi har møtt smiler og hilser. Man føler seg rett og slett velkommen!

Sent på kvelden rodde vi en tur i sundet og fiska 3 torsk, så får Una torsk til middag i dag. Nå skal vi pakke hver vår sekk og gå en tur på øya. Vi befinner oss ca midt i bebyggelsen, så turen legges til veis ende, enten den ene, eller den andre veien ;)

tirsdag 2. august 2016

Båtferie på Helgelandskysten!

Omsider er ferien i gang, tre uker uten noe som skal gjøres, bare ting som kan gjøres.

Vi er på båtferie på Helgelandskysten, bådet målet og planen for ferien er enkel; Helgelandskysten...

Vi har vært en tur på Aursletta og henta ei duganes jolle... siden vi ikke har det travelt gir vi blaffen i om vi mister en halv knop på å ha ei skikkelig jolle på slep.... bedre å komme velberga på land med voffsene enn å plages med gummibåtene, som etter hvert fikk navnet "MS Sjølsøkk" og "MS Søkklækk"... he, he

I ettermiddag gikk vi innom Alstahaug kirke, Petter Dass museumet, for å finne en cache selvsagt ;)  Flotte omgivelser å tusle en tur på land i. Det er godt for alle fire å strekke litt på beina innimellom.

Vi har ei stor korg med kantarell med oss. Kantarellen er allerede blitt stor og fin, så vi plukka med oss litt så vi har til tilbehør til maten. I kveld stod soppstuing med fløte, løk, hvitløk, paprika, kantarell og piggsopp på menyen, som tilbehør til reinkarbonader og pasta med ost inni.

Vi overnatter i Hjartøyvågen i natt. Her er det 3 andre båter også (første bildet). Siden det er enklest for voffsene ligger vi ved flytebrygga, det fungerer fint. Mira og Una hopper inn og ut av båten som de selv føler for.

En liten regnskur har vi hatt, men ellers har det vært supert vær. Jeg har vasket jolla innvendig og rodd en tur for å prøve fiskelykken mens Lasse tok oppvasken. Det resulterte i at Mira og Una har fått torsk til kveldsmat, noe Una er veldig glad for.

Nå bare nyter vi solnedgangen. I morgen fortsetter vi utover mot havgapet.

søndag 31. juli 2016

Geocachingtur i solnedgangen!

Etter noen dager med jobbing i huset fant vi ut at vi trengte en tur ut, så utpå fredag kveld bestemte vi oss for å dra på cachetur.

Valget falt på en nypublisert trail langs E12, ganske drive-inn, men de 10 første hadde oppgaver som skulle løses for å finne den siste. Sånt liker vi jo så absolutt!

Siden klokka var blitt 21 før vi startet fikk vi cache i solnedgangen. Den varte lenge, siden vi beveget oss oppover fjellet, mot Umskaret.

Cachene fant vi som perler på en snor. Oppgavene ble løst mens vi kjørte fra cache til cache.

Ved den 6 ble det mye leting før vi kunne konstatere funn. Men omgivelsene var flotte, så det gjorde ikke noe å måtte lete litt ekstra. Til slutt (logisk nok) dukket den opp, med blank og fin logg... FTF!!! Knallmoro!

Ferden fortsatte og ved nr 10 ble vi også overasket av blank og fin logg. En enkel cache som lyste mot oss når vi gikk mot GZ ♧

Mens vi gikk over svarene på de 10 oppgavene kjørte vi til Umskartjønna. Siden vi var veldig usikre på oppgave 2, fikk vi 2 mulige koordinatsett. Det viste seg at det siste var korrekt. Kveldens 3 FTF kunne signeres kl 23:55 Jubel og glede!!! Moro at det kommer noen slike trailer i Rana også :)

onsdag 27. juli 2016

På vei nordover fra Oslo!

Lørdag formiddag startet vi på de 100 milene hjem til Helgeland. Bilen var lastet til randen med ny kjøkkeninnredning til Lasse, det var varmt og fint vær, kjøreruta ikke bestemt; veien ble til mens vi kjørte....

Vi besluttet å kjøre over Rondane. Nydelig landskap. Det er nesten ikke vegetasjon, bare reinlav og små, lave buskas. Utsikten er formidabel i alle himmelrettninger.

Vi så folk som beveget seg i fjellet flere steder og jeg skulle ønske vi hadde hatt mulighet til å gjøre det samme. Jeg virkelig savner å gå litt på tur....

På vei ned av fjellet stoppet vi på Schølbergs plass, på det stedet han angivelig stod når han malte "Vinternatt i Rondane". Nå var det vel egentlig ikke helt der han stod, men det var flott utsikt fra denne noe spesielle severdigheten.

Det var mange turister som stoppet for å se, både norske og utenlandske.

Selv tuslet vi noen meter til for å logge en cache og kom over ett annet spesielt sted, kanskje litt mer i vår "ånd"? En litt annerledes gapahuk inngjerdet etter gammelmetoden.

Vi fortsatte ferden over Dovrefjell. Også her hadde vi noen stopp.

Cacher som skulle logges, bilder som skulle tas... ja i alle fall helt til styrtregnet kom over oss....

Ser dere hva som står bak på den bobilen? Ikke? Vel, teksten var så bra at Lasse tok bilde av den;

"Hoy! I'm an old truck. I can't drive very fast, but I'm still alive to travel! Thank's for your understanding!"

En hjertestein kom jeg også over ett eller annet sted :)


Så stoppet vi ved en annen severdighet; Magalaupet.

Hadde det ikke vært for at det var en cache her hadde vi nok aldri i verden stoppet. Ett lite stykke fra E6 satte vi fra oss bilen og tuslet det siste stykket mot stedet.

Da skjønte vi navnet. Her var det sørgelig bratt og sørgelig langt ned til den frådende elva. Ett spektakulært skue som aldri vil kunne gjengis skikkelig på ett bilde.

Cachen var litt lengre opp, nærmere bilen, på litt tryggere grunn enn her ved stupbratte fjellsia.


Siste cachestopp på turen nordover var Trondheim. Siden det var blitt søndag morgen var det lite trafikk og lite folk i sentrum. Tanken var å få logget de to EarthCachene i sentrum, noe vi fikk gjort i tillegg til 3-4 vanlige.

Vel fremme på Forvik om kvelden ble kjøkkenet lastet ut av bilen før vi kollapset i sofaen :) Det er slitsomt å kjøre flyttelass, men gu' så godt det er å vite at Nikolai har ett fint sted å bo!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!