lørdag 16. mai 2020

Det føles som oktober selv om vi er midt i mai!

16. mai og det er full vinter hver morgen... Nesten hver morgen den siste uka har jeg stått opp til hvitt landskap. Det er ikke til å tro at vi er midt i mai.

De stakkars plantene mine som er planta ut i pallekarmene har heldigvis overlevd til nå, med plast over. Det blir nok en stund før jeg tør fortsette å plante ute.

Som dere kanskje legger merke til har vi saga ned de gamle kirsebærtrærne. Bare noen få ca meterhøye står igjen. Siden de gamle ga lite frukt, håper vi på at det blir bedre når de nye vokser til.

Jeg dro på en cachetur for noen dager siden. Det ble en fin tur i snøværet. Turen var en trail på 16 cacher som gikk til Ravnskardvatnet. Det var ett nydelig område. Bildene av vatnet ble så dårlige i snøsluddet, at de er helt ubrukelige. Ikke at det over her er noe bedre, men flott var det der i alle fall.

Jeg avslutta forrige inn innlegg på denne måten: "På mandag kveld ble jeg "tatt" for å sanke tjeld-egg! "Tatt" så det sang etter.... det skal dere få høre om i neste episode av "Galskapen-man-må-godta-når-man-bor-i-glisslendte-strøk"!"

Jo, nå skal dere høre. Buffy har fått 3 store sår, som er såpass at hun ikke kan ha seler på seg, så vi tok på henne halsbånd og håpet at det gikk bra. Så gikk vi langs veien og tok av og gikk strandlinja tilbake mot vår eiendom. Som vanlig hadde jeg ei korg for å plukke skjell og andre spennende ting i fjæra og en pose for plast. Det var kvelden 4. mai og høvelig fint vær.

Buffy var tydelig plaga av halsbåndet så hun ble frigjort fra det og gikk løs sammen med oss. Etter hvert ble søppelposen full og satt igjen på "oppsamlingsplassen" vår. Så gikk vi videre. Lasse og Alaska ble sittende på en bergknaus ved sjøen, mens jeg tusla videre på jakt etter skjell og rakved. 

Med ett hørte jeg noen rope, jeg reagte ikke, for jeg hørte det ikke var Lasse. Så ble det ropa igjen; "Ke du leitæ ætter?" Jeg så meg rundt og på en veranda stod en kar og ropte, tydeligvis til meg. Jeg orka ikke rope tilbake, så jeg gikk opp mot fyren. "Ke du luræ på dæ førr?" spurte jeg. "E spørr de!" sa den dritsure mannen. "Ke du leitæ ætter?" Nå kunne ikke jeg fatte og begripe hva han hadde med det å gjøre. Jeg kjente at jeg ikke hadde lyst til å svare, men han spurte igjen og igjen. Så jeg sa som sant var, at jeg leta etter skjell, rakved og fiskebein, plukka søppel og gikk tur.

Han så om mulig ennå mer dritsur ut og nesten glefsa: "Så du itje kjeldreire?" Jeg så overaska på han. "Neeei.... Dæ så e itje, e så ætte skjæl og sånn." og holdt opp korga så han kunne se. Lasse kom gående til oss. Fyren måtte på dette tidspunktet ha innsett at han hadde tatt feil, men ga seg ikke. "Hadde dåkker itje hatt hunnan laus, så ha e nok itje reagert!" Buffy var ikke i noe slag, så jeg bar henne i armene på dette tidspunktet. Alaska var i bånd, noe hun hadde vært hele tiden. "Nei!" sa jeg. "Du sku ta me førr å plokk ægg! Dæ jær e itje, som du ser! E har lomman full a søppel fra fjæræ neffør her, mæn e ska sjølsakt itje plokk meir!" Han sa han hadde vært der nede tidligere på dagen, jeg tenkte i mitt stille sinn at han hadde i alle fall ikke plukka med seg søppel, men holdt klokelig kjeft.

Jeg ga hoderistende opp og vi gikk hjem. Jeg fortalte Lasse om kjeldreiret. Kjeldreir 4. mai? Det hadde han aldri hørt om før, hadde det vært 4. juni, så hadde saken vært en annen. Men vi har ikke satt oss inn i når tjelden legger egg på Dønna, så det er mulig de er en måned tidligere her?

Men kjære bygdetroll; slutt for faan å mistenke alle som ferdes i fjæra for tjuvsanking av egg, slutt å mistenke alle som ferdes i skogen for tjuvjakt! Hvis dere nå sitter i vindusruta og følger med på alt som rører seg, så ring for helvete til politiet. Da blir både bygdetrollets navn registrert og mistanken notert - og i tillegg blir jeg registrert med navn for søppelplukking og sanking av skjell og rakvel, og eventuelt i skogen; turgåing!!!

Ja, sånn kan det gå. Denne kvelden kjente jeg at jeg var så himla lei av slik mistenksomhet at jeg bare hadde lyst til å flytte. Det føles ikke bra. Vi trives så godt her. Det er nydelige omgivelser, småbruket begynner å få driften i gang og det er så mye trivelige folk som stopper innom og slår av en prat når vi er ute. Vi storkoser oss her, men det er slitsomt med "overvåkninga" fra bygdetrollene.

Vel, vel... vi glemmer det og livet går videre. Sommerferien er under planlegging, i år skal vi klare å kjøre sørover til Sjåk. Vi øver med Alaska i bil. Kjører korte strekninger og går tur, sånn at hun kan forbinde bilen med noe positivt. Det er ingen fremgang, hun er livredd i bil... gode råd tas imot med takk. Åh, det glemte jeg nesten; Buffy sine sår er grodd og alt ser bra ut nå. Ikke så greit å være nyskjerrig liten hårball....

Jeg avslutter med ett bilde av hanekyllingene som har flytta inn i jordkjelleren. Der skal de bo ett par måneder til, før de blir mat. Vi gikk tom for kyllingkjøtt, så da må vi "dyrke" mer av det. De virker til å trives der. De har det varmt og godt inne, men kan gå inn og ut som de selv vil. Litt redde for hundene er de ennå, men det går seg nok til.

Jeg ønsker dere alle sammen en super 17. mai helg!

onsdag 6. mai 2020

Med båt og telt på Helgelandskysten!

I slutten av april dro vi på båt og telttur på Helgelandskysten. Turen startet på Herøy og så innom Brasøy før vi la kursen vestover ut i havgapet.

Blikkstille hav og holmer fulle av spennende rakgods. Jeg og hårballene gikk over holmene og båten fyltes fort med mange spennende ting.

Alaska og Buffy ble etter hvert slitene, det tar på kreftene å løpe alle holmene på kryss og tvers på jakt etter mus, von og mink.

Men vi fikk sanka mye fargerikt rakgods fra fjærene. Utrolig hvor fort det fylles opp til tross for at det hele tiden er folk som rydder holmene.

Båten ble etter hvert så full at vi måtte slutte av.

Joda, unge lovende Olsen har virkelig fått corona-sveisen-2020 ;)

Teltet ble satt opp på en av holmene hvor det ble litt ly for vinden som var meldt dagen etter. Vårkvelden var fin og vi kosa oss nesten glugg-i-hjel.

Trøtt og sliten måtte jeg etter hvert bare få av meg og krype i teltet. Holmene er små, men når man går rundt mange nok av dem blir det noen km og det kjentes.

Jeg og hårballene sovna raskt, mens Lasse ble sittende ute å kose seg en stund til.

Good morning! Mens Buffy ennå lå nederst inni soveposen, var vi og Alaska helt klar for en ny dag på tur.

Er det noen som vet hvilken fugl som bygger slike reir? Det var flere slike, som satt godt fast i trærne. Skikkelig solide byggverk. Siden det ikke var egg i dem nå og vi ikke så fugl i nærheten av dem, antar vi at det må være fugler som hekker litt senere på sommeren.

Før vi la kursen hjemover igjen gikk vi over en av de store holmene alle sammen, da spiste vi lunsj til denne flotte utsikten.

Det er ikke så mange trær som overlever de harde forholdene her ute, men noen av dem klarer seg. Man ser tydelig hvilken vindretning denne bjørka er mest utsatt for.

Nå kunne vi nok vært på tur ett par dager til, men båten var full av vrakgods og vi venta besøk hjemme på Solbakken, så da var det bare å komme seg hjem igjen.

I skrivende stund er Lasse dratt for å få skifta vindusviskermotorer i Sjølvelive, slik at vi kan bruke den igjen. Det har ikke blitt så mange turer med den siden vi flytta, men noen få har det vært. Ett motorhavari på vei til Lovund for lenge siden er fiksa, men vindusviskermotorene må også ordnes slik at vi ikke drar på båttur med livet som innsats. Uvær er vel det været vi har mest av - og da bør både motor og vindusviskere fungere.

Jeg storgleder meg til turer med Sjølvelivet igjen. Helgelandskysten er jo så vakker!

Jeg håper dere får ei super uke videre, tar vare på hverandre og nyter naturen :)

Neste innlegg på Villmarkshjerte: På mandag kveld ble jeg "tatt" for å sanke tjeld-egg! "Tatt" så det sang etter.... det skal dere få høre om i neste episode av "Galskapen-man-må-godta-når-man-bor-i-glisslendte-strøk"!



søndag 3. mai 2020

Saueklipping!

Tiden går så fort og når jeg er ute hele dagen, så blir det lite tid til å oppdatere Villmarkshjerte. Det er så mye å holde på med og for noen dager siden var det klipping av søyene som snart skal i gang med lamminga.

Med hjemmelaga klippebukk og nyinnkjøpt klippemaskin gikk vi i gang. Det gikk vesentlig raskere med klippemaskin enn gammeldags sauesaks. Kompis var først ute, han så ikke ut når han var ferdig, men den enorme pelsen var fjerna. Det var som om han gjorde en "walk of shame" når han tusla tilbake til innhenginga si. Ikke så greit å være Cassanova når man er skamklippa.

Det er ikke sånn at søyene så veldig mye bedre ut når de var ferdige, men som dere ser av første bildet, virket det som om de syntes det var godt å få av ulla.

Buffy fulgte nøye med og syntes dette virka veldig snodig. Alaska brydde seg fint lite og lå bare i gresset og varma seg i sola.

Tuva var også på besøk og fulgte med på klippinga. Hun syntes ulla var veldig morro å leke med.


De er nå komiske disse dyra, hundene og sauene går så fint sammen, Buffy trøster ei som var litt redd klippinga. Vaska ører og holdt henne med selskap.

Lasse ble etter hvert veldig dreven med maskina, så det gikk unna. En etter en ble de ferdig klippa. Neida, det er ikke en sau som ligger på håndvogna ved siden av, det er all ulla vi klippa av Kompis. Nå må det bare bli Kompisgenser og Kompistøfler på Lasse.

Noen av søyene nærmer seg lamming med stormskritt. 3-4 av dem virker til å ha 2 lam, men de fleste ser ut til å få bare ett. Ei kasta lammene sine for noen uker siden, så hun får en rolig og barnefri sommer.

Vi har vært på båttur med teltovernatting, så jeg skal vise masse bilder fra den. Forhåpentligvis får jeg tid i morgen. Gu' som vi kosa oss på den turen.

søndag 5. april 2020

En annerledes påske!

Nå er snart første uka i april unnagjort. Påsken er så smått i gang. I år blir det ikke bare "stille uke", det blir nok mer "stille påske".

Nå er det ikke sånn at det bare er hytta som kan pyntes til påske. Det er ikke bare på hytta man kan sitte ute og grille i påskesola. I år både kan og må vi gjøre det trivelig hjemme.

Egentlig kan jeg ikke fatte at folk sitter hjemme og er irriterte over at de ikke kan dra på hytta, sånn er det i år, det norske folk har ikke lov. Da må det vel være bedre å bruke energien på å gjøre det trivelig hjemme?

Jeg må innrømme at jeg synes litt synd på dem som bor i blokkleilighet uten veranda, de som ikke kan sitte ute i påskesola. Dem er det mange av i storbyene. Det er ikke så greit for dem å dra på piknikk i parken heller, siden det der fort blir mye folk.

Hos oss er det helt annerledes. Her ser vi nesten ikke en sjel. Nå ja, bortsett fra dem som kjører sakte forbi for å se på oss. Jeg klarer ikke bli vant til det, men har innsett at det er sånn det er å bo her. Vi lager bål i hagen, i fjæra eller skogen. Det gjør vi flere dager i uka. Grankvister å brenne går vi ikke tom for. Jeg blir ikke lei av å lage bål, det er så koselig å sitte å se på flammene og kjenne varmen.

I dag glittrer snøen av sola som gløder fra skyfri himmel. Vi skal helt klart være ute og kose oss.

Ikke glem at selv om påsken i år blir annerledes på grunn av covid-19, så vil påsken til neste år være ved det normale igjen. I år tar vi kakao og kvikklunsj hjemme, til neste år tar vi det på hytta.

Jeg ønsker dere en strålende påske!

fredag 3. april 2020

Ut på tur!

Sølevær eller solskinn, eller begge deler på samme dag... skulle tro vi bodde i Bergen og ikke på Helgeland...

Dagen starta så fint, delvis skya men solgløtt innimellom. Da dro vi for å kviste litt granskog. Som vanlig ble det ett rimelig stort bål og bakken under trærne fikk sollys for første gang på mange år. Det er knallkoselig å være ute i slikt vær. Hårballene koser seg med å lete etter mus under grantrærne. Det ble ingen fangst, til tross for mye iherdig graving.

Men så blir det sølevær igjen. Å være inne er kjedelig, jeg er værre enn en 5-åring når jeg kjeder meg... så vi dro på cachetur til Herøy. Det ble ikke så mange funn, men vi hadde det fint i skogen.

Utrolig nok var det faktisk så mye snø at ett par av cachene måtte graves frem.

Hårballene leta etter mus, men det ble ingen fangst på denne turen heller.

Jeg håper dere alle sammem holder dere friske og fortsetter å følge restriksjonene vi har i disse tider!

onsdag 1. april 2020

Vi bygger benk ute i "hagen"!

En av dagene det var nydelig vintervær holdt vi på med veden som lå rundt huset. Stubbene fra to av de enorme grantrærne stod igjen, så hvorfor ikke lage en benk der?

I fjor høst saga Lasse til 8 tykke fjøler av ei av disse granene. To av dem har jeg allerede brukt til å lage benk ett annet sted, men de seks siste skulle vi bruke her.

Vi rydda vekk, dvs saga opp, alle vedstrengene som lå ved stubbene. Så gikk vi i gang.

Etter en times tid med saging og skruing hadde vi en prima hagebenk. Selv om det ennå er mye ved, nedsaga gran og generelt rot rundt huset, så begynner det å ta form og bli litt mer ryddig rundt huset.

Ha en super 1. april folkens!

søndag 29. mars 2020

Test av Osprey Archeon 30!

I begynnelsen av mars mottok jeg en av de helt nye sekkene fra Osprey. De har laget en serie sekker av resirkulerte materialer. Det synes jeg er helt fantastisk, spesielt siden jeg er veldig opptatt av gjenbruk.

Osprey Archeon er litt tyngre enn de andre sekkene Osprey har i samme størrelse. Stoffet er tykkere, glidelåsene grovere og hektene er av metall i stedet for plast. Dette med hekter av metall er faktisk veldig lurt, for de fryser ikke fast i kulden.

Sekken leveres med ett regntrekk, noe som er helt nødvendig når det regner. Regntrekket duger så absolutt, noe vi erfarte på siste båltur i plaskregnet.

Den har veldig gode utvendige sidelommer. Dyp nok til at ting ikke faller ut og fleksibel nok til å holde f.eks 2 drikkeflasker i hver side. Min sekk var søkklasta siste gangen jeg og hårballene var på tur i lavvoen. Det var masse greier som skulle være med ned dit. Men jeg merka ikke så mye til lasten, for sekken er veldig god å bære.

Denne sekken har justeringsmulighet i ryggen, så den kan tilpasses akkurat din rygg. Det er ikke vanlig på slike små sekker, men var veldig kjekt. Justeringen var enkel og sekken er en drøm å bruke på småturer.

Jeg må nevne at den har aqua-system, så for de som må bære med seg vann til fjells, er sekken laget for det også. Nå er ikke mangel på vann noe vi sliter med her i nord, men muligheten er nå der.

Og til slutt må jeg si noe om det jeg virkelig setter pris på med denne sekken, i tillegg til at den er av resirkulert stoff selvsagt, som er at den kan åpnes langs hele framsiden. Innholdet i sekken blir da tilgjengelig uten at jeg må grave ut alt for å få tak i det som er nederst.

I går var det Earth Hour, men i år ble ikke denne timen markert i like stor grad som tidligere. Ikke så rart, nå som de fleste er redde for å bli smittet av Covid-19, er ikke en time i mørket så veldig fristende.

Vi trenger farger og andre ting for å sette fokus på jorden. Resirkulering og gjenbruk kan vi alle sammen ha i fokus hele året. Så vil du ha en ny dagstursekk i år, en som er miljøvennlig, har de aller beste utvendige lommene, har det suverene glidelåset som gir god tilgang til alt du har med deg på tur, Ja! Da er det ingen tvil; Osprey Archeron er den sekken du bør velge.

Både Osprey Acheon og Arcane er sekker av resirkulert materiale. De finnes i mange forskjellige størrelser og til mange forskjellige bruksområder. Til og med pc-veske! Klikk på denne linken; Osprey Europe, og la deg friste av de gode tilbudene.

Ha en superfin dag alle sammen :)

torsdag 26. mars 2020

Potetlomper!

Vanlige trill runde potetlomper er noe herk. De må rulles 2 ganger rundt pølsa for å holde seg på plass. Dette måtte det da finnes en annen løsning på?

Unge lovende Olsen ble satt på prosjektet og laga en lompeutstikker som var oval, tilpassa vanlige grillpølser. Vi kokte poteter og gikk i gang.

Vi brukte ei oppskrift med poteter, salt, mel, sirup og rømme. Jeg kjevla ut deigen, trykte ut lomper og Lasse stekte. Utstikkeren fungerte utmerket.

Han laga den av noe patentbånd-lignende greier, laga håndtak og det hele.

Det ble massevis av lomper på ei lita kveldsstund. Disse ble frosset ned i pakkninger av 6, noe som pleier være det som går med for oss når vi drar på pølsebåltur. Noe vi gjorde på tirsdag kveld.

Nå er det ennå såpass med lys om kvelden, bildet er tatt ved 18-tiden, at det var så lyst som det kan bli inni granskogen. Siden det regna laga vi oss en gapahuk med ei presenning. Vi satt tørt og godt under den og det ble god fyr i bålet.

Halv åtte var det blitt rimelig mørkt, vi kosa oss med hvitvin og pølser. Det er lenge siden Lasse har vært med på bålbrenning i skogen, så det var veldig koselig. Ja, nå var han med på lavvotur for ei ukes tid siden, men da var det fyr i ovnen og ikke bål.

Om lompene med den ovale formen fungerte? Jo, selvsagt gjorde de det! Knallgode var de også. Vi var i kjellerbutikken vår og henta sylta rødløk og sylta agurk, nydelig tilbehør til pølser. Det blir nok laget mange flere slike lomper, for nå nærmer vi oss den delen av året hvor ingen vil gå inn for å lage middag og vi ender med pølsebål mange dager i uka...

Selv om det er coronatider og folk skal holde avstand til hverandre, så går det helt fint å dra på tur til steder hvor det ikke er andre mennesker. Spesielt her i våre trakter, hvor det er langt mellom husene. Vi trenger frisk luft alle sammen. Selv om påskehytteturen må utgå i år (noe som gjelder oss også), så er det fullt mulig å kose seg i skogen likevel!

Hvis du ikke er i karantene eller isolat, dra på tur om du har mulighet. Bare husk å dra til ett folketomt sted. Hvis du lager bål; slukk det godt før du forlater.

Fortsett å ta vare på hverandre og hjelp noen som trenger dagligvarer eller medisiner :)

lørdag 21. mars 2020

Coronatider!

God morgen, alle sammen 🤗

Jeg hadde egentlig tenkt at jeg ikke skulle engasjere meg i debatten omkring pandemien som herjer i verden, men i går kveld kjente jeg at det ble på tide å ta bladet fra munnen.

Jeg reiste fra vår trygge tilværelse på småbruket, hvor vi lever som før og ikke merker så mye til frykten og uvitenheten som råder.

Jeg kom til Mo, der jeg jobber, en levende by hvor det vanligvis er masse folk overalt. Men det var nesten ingen å se, nesten ikke trafikk og veldig få mennesker på butikken. En underlig stemning, så stille.

I helga er jeg på jobb, en jobb jeg aldri forteller noe om her på Villmarkshjerte. Jeg er sykepleier på ei avdeling som gjør seg klar til å ta imot coronapasienter. Hos oss står allerede 8 av 20 rom klare. 16 pasienter må bo på dobbeltrom som egentlig er enkeltrom. Dette er en krisesituasjon som vi aldri har opplevd før. Vi har pleiere i karantene hjemme, men heldigvis stiller alle andre opp. Det er fullstendig lukket avdeling. Ingen besøk, ingen blomster, duker, aviser eller annet som kan bli smittespredningskilder. Renholdet er på ett ekstremt høyt nivå. Vi er likevel godt rustet med oppdaterte kunnskaper, blir kurset på de nye retningslinjene og alle føler seg trygge på at dette klarer vi.

Men jeg blir både trist og frustrert over det norske folk. Selv om det  er få, er det alt for mange som gir fullstendig blaffen i forbud, påbud og anbefalinger. De skjønner ikke alvoret.

Lasse fikk denne meldinga fra kommunen han har hytte i. En hyggelig, men tydelig og bestemt melding. "Vi setter enormt stor pris på hyttefolket vårt, men...

Så leser jeg dette på Facebook og kjente at jeg blir trist. Både for "livredd mamma" og for ordlyden i det som blir skrevet. Hyttefolket er "ubudne gjester".

Enkelte av kommentarene videre var hårreisende. "Ikke velkommen"... En skrev også at han/hun hadde kjørt en tur for å se om det var folk på hyttene. Noe det var. (Jeg glemte å ta bilde av kommentaren og denne tråden er, heldigvis, nå slettet)

To ting; frekkheten i å kjøre rundt å sjekke... og idiotien i å gi blaffen i forbudet mot å dra på hytta. Det er ingen hytter på kysten som trenger å få måkt snø av taket og det er garantert noen i nærheten som kan sjekke at alt er bra med hytta hvis man blir i tvil.

Det er mange som er friske og gjerne stiller opp for de som er i karantene og de som er i risikogruppen og redde. De drar på butikken og handler for dem som trenger det. Butikker leverer på døra. Benytt deg av disse tilbudene. De som gjør dette er flotte mennesker som gjerne stiller opp for ukjente personer. De ønsker å hjelpe.

Mange kan bære smitte uten å være klar over det. De kan smitte noen som kan dø av det. "Jeg er ikke syk, jeg har ikke coronavirus!" Men er du sikker? Personen du klemte i går eller håndhilste på i dag, kunne vedkommende ha vært i kontakt med noen andre? Kunne viruset kommet på deg, du som er en av dem som ikke blir syk, men bare sprer det videre? Tenk over hvordan det vil føles å senere få vite at nettopp du var årsaken til at noen døde.

Kjære alle sammen, vær så snill; ikke forlat distriktet du bor i, ikke dra på hytta i de små kommunene som ikke har helsepersonell nok til å ta hånd om dere, ikke dra på besøk til hverandre, ikke reis unødvendig, ikke vær i nærkontakt med andre enn dem du lever sammen med, ikke undervurder situasjonen, og for guds skyld; ikke tål så indelig vel det som ikke rammer deg selv.

Kos dere hjemme, dra på tur i folketomme områder og legg planer for reiser og hytteturer når dette er over. Gled dere over livet og ta vare på hverandre.

Vi i helsevesenet skal fortsette å forberede oss på å ta hånd om dem som blir rammet. Folk som blir rammet fordi noen andre gir blaffen.

Ha en superfin dag og en oppfordring fra meg;
Hvis du kan; hjelp noen som trenger hjelp til å handle mat, medisiner eller har lyst på en flaske vin til lørdagskvelden. Vis nestekjærlighet ❤

torsdag 19. mars 2020

Hjemmelaga "lammeskinke"!

Vi har slakta de siste lammene og brukt kjøttet til å lage mange kg spekepølse. Siden elgspekepølsene ble kjempegode, laga vi både lammespekepølse og morrspekepølse. Nå henger de til modning og vi er veldig spent på resultatet.

Så var det alle lammelårene. Når vi slakta i høst laga vi fenalår av de fleste, så da bestemte vi oss for å prøve noe annet denne gangen. Hvorfor ikke lage "lammeskinke"?

Lårene ble delvis beinet ut, så ble hver av dem krydret med forskjellig krydder og litt gelatinpulver. Så ble de sydd sammen på samme måte som når man lager lammerull og lagt 3 døgn i grovsalt før de ble hengt opp til modning.

En ble krydret med "Salmorejo Canario", ett krydder vi kjøpte på kanariholmen.
En ble krydret med vårt eget "Solbakken krydder" og litt salt.
En ble krydret med "Mis Recetas Sanzonador Italia", som vi også kjøpte på kanariholmen.
En ble krydret med "Amerikansk" krydder og honning fra Lofoten.
En ble krydret med helt vanlig tacokrydder.
En ble krydret med "Milo Curry Powder", kjøpt på kanariholmen.

Nå skal de henge og modne noen måneder. Jeg er veldig spent på om dette blir like bra pålegg som fenalår og elgspekepølsa ble. I tillegg er jeg spent på om krydringa ble bra. Det blir litt  prøving og feiling, men nå har det heldigvis ikke vært så mye feiling frem til nå.

Det er utrolig gøy å være så godt selvberga som vi er. Vi lærer masse om å lage maten selv, fra slakting og sanking til ferdig produkt. I tillegg er det flott å lære at gamle lagringsmetoder fungerer godt.

Jeg ønsker dere en flott dag videre :)

lørdag 14. mars 2020

Vi har vært på mange fine turer de siste dagene!

Det veksler veldig mellom vår og vinter hos oss for tiden. Det går bare noen timer mellom masse snø og grønne åkre.

For ett par dager siden gikk vi flere km med strandlinje nord på Dønna.

Etter uværet øynet jeg håp om å finne fin rakved og andre spennende ting i fjæra. Det ble en fin tur, selv om fangsten ikke ble den helt store.

I går hadde vi planlagt å gå tur langs foten av Dønnamannen, fra Breivika til Hagen, men når vi kom dit slo uværet til. Kraftig vind og snø som kom sidelengs. Det ble en kort tur langs fjæra. Kaffe og kjeks ble spist i bilen på vei hjem.

Vi stoppa for å logge en cache i skogen siden vi var like ved. En festlig sak som krevde litt hjernetrim før vi fikk åpna den og signert loggen.

Sola som har vært lovet er uteblitt og i morres våkna vi til masse snø. Masse søkk våt snø.

Nå sitter vi ikke bare inne, men vi må inn til tørk innimellom.

I disse corona-tider er det godt å bo langt borte fra hysteriet i byen. Vi har både dopapir, fulle frysere og evne til å bake brød selv.

Min yngste sønn sitter på Mo i hjemmekarantene etter en ferie i Berlin. Han er ikke syk, men forholder seg til karantenen. På jobb i helsevesenet kan han i alle fall ikke være.

I Oslo har min elste sønn hjemmekontor og samboeren må holde seg hjemme fra universitetet. Det blir kjedelig for dem fom er vant til å være aktive hele tiden, men det virker som de har det bra likevel.

Jeg ønsker dere alle en superfin dag og håper alle holder seg friske :)

lørdag 7. mars 2020

Det ble vår, men så ble det vinter igjen!

Det har vært rolige dager på Solbakken. Vi har gått tur flere ganger hver dag og har veldig lyst til ei natt i lavvoen, men uværet har foreløpig satt en stopper for det.

Da er det bare å pusle litt inne. Jeg har fremdeles mye å lære om regnskap, ting har endret seg siden jeg lærte det for nesten 30 år siden. Da fantes ikke internett og nå er det så mange nye regler. Siden Solbakken Småbruk ANS har fått en fast ansatt, har jeg måtte lære å føre lønn og rapportere til Skatteetaten. Vi har heldigvis en tålmodig ansatt.

Nå er det ikke så ille å sitte ved det lille hjemmekontoret mitt, utsikten er nydelig og to ganger i minuttet er det pause for å kaste ball til Buffy.

I stormen var jeg ute og saget noen biter av ei seljegrein, for å lage fotoramme til bryllupsbildet. Igjen fant jeg idéen på Pinterest og det var slett ikke så komplisert å få til. Spesielt, eller hva?

Jeg har også fått sådd en del av årets frø. Tomater, agurker, purre og lilla brokkoli er sådd. I løpet av helga håper jeg å få sådd rødkål og kålrot. Men nå i dag er været så fint at jeg vi kommer til å være ute hele dagen.

Sist helg var jeg på Mo, før jeg dro var det vår. Snøklokkene stakk opp og det var 7 grader i lufta. Til og med trærne våkner til liv.

Vi gikk tur langs fjæra og storkosa oss. Ikke bare påskestemning, men skikkelig vårstemning.

Så kom jeg hjem til vinter. Ikke at det er så mye snø, men uvær og hvitt på bakken. Ett par minusgrader og mye vind gjorde at det var iskaldt å være ute.
I går ble det bedre, fremdeles overskya, men solgløtt innimellom og ett par plussgrader.

Osprey Archeon 30
Da pakket jeg sekken og vi dro på tur i skogen. Der var vi lenge, hårballene løp og leta etter mus. Jeg satt med kaffen, ei bok og flott utsikt.

Når det begynte å snø pakket vi sammen og gikk hjem. Det var slitne hårballer som krøllet seg sammen i sofaen, mens jeg vasket noe av fjorårets ull. Nei, kjede meg gjør jeg ikke, for det er alltid noe å pusle med.

Jeg ønsker dere ei super helg!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!